Kvalitet i karriereveiledning Hva mener vi egentlig med det?

Transkript

1 Kvalitet i karriereveiledning Hva mener vi egentlig med det? Voksenopplæringskonferansen 2018 Erik Hagaseth Haug Førsteamanuensis og studieleder Veiledning Høgskolen i Innlandet

2 Kvalitet i karriereveiledning høyt på agendaen

3 Innhold i et nasjonalt kvalitetsrammeverk

4 Plan for økta Kvalitet i karriereveiledning ut fra et forskningsperspektiv Mulig anvendelse av forskningen i praktisk kvalitetsarbeid

5 Definisjon karriereveiledning en rekke aktiviteter som setter mennesker i alle aldre og stadier i livet i stand til å bli kjent med sine styrker, kompetanser og interesser, gjøre meningsfulle valg knyttet til utdanning, opplæring og arbeid, og gjennom hele livsløpet håndtere læring, arbeid og andre situasjoner der styrker og kompetanser utvikles og brukes (ELGPN, 2012, side 17. Oversatt til norsk i NOU 2016:7)

6 Kvalitetsbegrepet Store norske leksikon skriver, med referanse til Norsk Standards definisjon, at kvalitet handler om i hvilken grad en samling av iboende egenskaper ved et fenomen oppfyller behov eller forventning som er angitt, vanligvis underforstått eller obligatorisk.

7 Overført til karriereveiledningsfeltet Kvalitetsutvikling er å fokusere på Strukturkvalitet Rammer og organisering for aktiviteten Ulike samarbeidsformer Prosesskvalitet Kvalitet i aktivitetene/«møtene» Resultatkvalitet Når vi målsetningene samling av iboende egenskaper ved et fenomen behov eller forventning som er angitt Buland m.fl. (2014); NOU 2016: 7; Kvalitetsutvalget (NOU 2002:10 og NOU 2003:16)

8 Prosesskvalitet

9 Cato Bjørndal (2009) Ni empirisk funderte anbefalinger for å forbedre veiledningssamtalen Basert på øvingssamtaler voksen voksen Samsvarer godt med mine og andres funn innen forskning på kvalitet i karriereveiledning Søker å komme med anbefalinger for å ivareta varheten for den enkelte innenfor systemene

10 Fire overordnede kvalitetsfokus a) relevans, b) tankerikdom c) Klarhet d) styrke og håp

11 Ni konkrete anbefalinger

12 Det er fint å være hos rådgiver, hun skjønner oss skjønner du» Fokusgruppeintervjuer Elever, UoY-rådgivere, skoleledere og kommunale skoleeiere La sentrale lokale aktører definere kvalitet Tre tema på tvers som må sees i sammenheng Haug, E.H. (2017) Det er fint å være hos rådgiver, hun skjønner oss skjønner du» En empirisk studie av tema som anses som kjennetegn på kvalitet i skolens karriereveiledning. Nordisk tidsskrift for veiledningspedagogikk.

13 Definerende tema 1: Hjelperens relasjonskompetanse «Det å være god til å prate med elever ligger i bunn. Hvem som helst kan sette seg inn i systemer for vgs og yrker Det går på kommunikasjonsevner i det å prate med ungdommer. Det er noe med troverdighet. «Et møte mellom elev og veileder der det er likevekt. Der eleven føler seg trygg. Der det gis åpne spørsmål mer enn faste svar og der eleven føler han er på ei reise som er positiv for seg sjøl. Der eleven etter hvert gløder». Det sterkest definerende temaet i undersøkelsen

14 Definerende tema 2 & 3: Tema2: fokus på det neste valget «Siden vi allerede har søkt, er det ikke noe vits i å ha faget Utdanningsvalg». «Hovedfokus er på å gjøre et godt og trygt valg av vgs. Da er rådgivningen effektiv». Tema 3: Varierte aktiviteter og aktører «Syns kombinasjonen av hospitering og arbeid med heftet (min framtid) fungerer bra. I arbeidet med heftet har vi skrevet hva vi er flinke til. Det har ikke vært noe spesielt fokus på hva vi skal bruke styrkene til. Å være ute en dag er fint for å lære mer om det».

15 Strukturkvalitet - Rammer og organisering av aktivitetene - Ulike samarbeidsformer

16 Wicked problems «Wicked problems krever et nivå av samordning som tradisjonelle byråkratier ikke har. De utfordrer offentlig sektor fordi de ikke kan løses innenfor de originale sektorene som alle velferdsstater er organisert etter. Vi har i dag en vertikal tradisjon som krever horisontal handling, og det innebærer blant annet uenighet om kunnskap, problemløsningsteknikker og metoder.» (Fimreite, Rykkja og Lægreid 2014). Krever ulike former for tverrgående samarbeidsformer og strukturer

17 Gjenstridige problemer krever samhandling Et gjenstridig problem, også kjent som «wicked problem» er karakterisert blant annet av at det er vanskelig eller umulig å løse på mange, sammensatte årsaker kunnskapen om årsak og virkning er usikker ulike tiltak vil ha ulike effekter avhengig av problemets lokale kontekst. Det viktige i vår sammenheng er, at begrepet peker på nødvendigheten av å møte utfordringen med sammensatte virkemidler, og en grunnleggende erkjennelse om at enkeltstående virkemidler alltid vil ha begrenset om noen effekt (Haug & Plant, 2015; Rittel & Webber, 1973).

18 Mål og handlingsplan Rogaland Overordnet målsetning «Gjennom samarbeidet ønskjer vi å utvikle gode og samordna satsingar og tiltak for å styrkje vaksenopplæringa slik at det blir gjort gode val både for den enkelte vaksne og for samfunnet».

19 «Våre informanter har beskrevet hvordan man tradisjonelt satt på hver sin tue, i hver sin verden, og utviklet til dels overlappene men også ulike prosedyrer for hvordan man arbeidet med de utfordringer man møtte» (s. 37) Mathiesen m.fl. (2017). Nettverksledelse for bedre samhandling i offentlig sektor. En studie av Mission Possible-nettverket på Sunnmøre

20 Også relevant i interne prosesser «Elevtjenesten er veldig bra for at vi skal kunne gjøre noe raskt med enkeltelever, men så er det veldig avhengig av kommunikasjon innad i gruppa for å få kvalitet. Funksjonene er der ikke sant, kompetansen er der, helt fantastisk, og plattforma for å samarbeide er også der,.. få evna å få det til.»

21 «Litt ironisk ser det ut til at det viktigste ved å ha etablert tydelige grenser og god forståelse av hverandres ansvar, er at det muliggjør for organisasjonene å tøye de samme grensene.» Samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen om å hindre frafall fra videregående skole Utfordringer og gode grep Ida Holth Mathiesen, Trond Buland Siri Mordal og Astrid Solberg RAPPORT 2017/026 (Mathiesen, m.fl. 2017, s. 20)

22 Samarbeidstaksonomien fra NOU 2016:7 Fire grader av samarbeid: Informere: Informere hverandre om veiledningsinnsatsen. Samarbeide: Arbeide sammen om spesifikke og tidsavgrensede prosjekter. Aktørene endrer ikke på egne rutiner. Samordne: Koordinere veiledningsinnsatsene for å utvikle synergieffekter, og arbeide i forlengelse av hverandre ut fra en felles forståelse for å unngå overlapp og tap av ressurser. Gjensidig organisatorisk læring. Integrere: Det er ikke lenger mulig å skjelne de enkelte veiledningsaktørenes spesifikke bidrag. Veiledning er et sammenhengende hele med et felles mål.

23 Hva som er god kvalitet kommer an på hvem du spør...

24 Resultatkvalitet: Hvem sine spørsmål skal besvares? Beslutningstakere: Hvorfor et samfunn skal investere i rådgivning og hva som er effekten. Praktikere: Spørsmål knyttet til hvordan man kan levere god kvalitet Elevene: Vil ønske seg den beste hjelpen de kan få, når de trenger det, i en form de kan akseptere og forstå. - En pågående maktkamp om hvem sine spørsmål som skal besvares. Plant 2012 s. 92

25 Mål og handlingsplan Rogaland «Vaksne skal få god karriererettleiing som fører til arbeid»

26 Ulik institusjonell logikk «De samfunnsmessige, konstruerte, historiske mønstrene av praksis, antakelser, verdier, oppfatninger og regler som gir mening til virksomheten i et felt. Mønstrene former aktørenes oppmerksomhet, deres tolkninger og vurderinger, og hvordan de reagerer på impulser fra omgivelsene» Andreassen, T. A., & Fossestøl, K. (2014). Utfordrende inkluderingspolitikk - Samstyring for omforming av institusjonell logikk i arbeidslivet, helsetjenesten og NAV. Tidsskrift for samfunnsforskning(02).

27 Viktig å gå under overflaten Skjeseth, 2014 De tre nivåene er til stede i en enhver virksomhet til enhver tid. Helheten kan framstilles som et isfjell, der det største volumet ligger under overflaten, dvs. at det ikke er direkte observerbart for andre. Det er viktig å være oppmerksom på helheten, sammenhengen og dynamikken mellom nivåene.

28 «Å legge et grunnlag for kvalitetsutvikling»

29 Oppmerksomhet på «de andres syn på saken»

30 Oppsummert praktisk utviklingsarbeid For å bygge videre på de flotte samarbeidsrelasjonene som allerede eksisterer, er min oppfordring at vi tar oss tid til å bli kjent med egne forståelser av kvalitet, forståelsen av kvalitet i rammer som er (blir) satt for karriereveiledning, og ikke minst tar oss tid til å bli kjent med hverandres forståelser i ulike lokale og regionale samarbeid

31 For den som vil lese mer Haug, E. H. (2016). Utdanningsvalg: Kompetanseutvikling for framtidens utdannings- og arbeidsliv, I Høsøien, U. & Lingås L.G. (Red.) Utdanningsvalg: Identitet og danning, Oslo: Gyldendal Akademisk. Haug, E.H. (2016). Can you hear the people sing? Quality-development in career guidance in Norwegian schools: a study on the importance of awareness of different voices. NICEC Journal, Issue 37, s Haug, E.H. (2017). Det er fint å være hos rådgiver, hun skjønner oss skjønner du - En empirisk studie av tema som anses som kjennetegn på kvalitet i skolens karriereveiledning. Nordic Journal of Educational Supervision. Haug, E.H. & Plant, P. (2015). The potential role of career guidance and career education in combating early school leaving, Nyelvtudományi Közlemények, (3), s Haug, E.H. & Plant, P. (2016). Research-based knowledge: researchers contribution to evidencebased practice and policy making in career guidance. International Journal for Educational and Vocational Guidance, 16 (1) DOI: /s Haug, E.H. (2017). Kvalitet i norske skolers karriereveiledning. I spennet mellom storsamfunnets behov og elevenes behov. Doktorgradsavhandling. Høgskolen i Innlandet, Lillehammer Fullstendig liste over publikasjoner:

32 Takk for oppmerksomheten! Ta gjerne kontakt på