Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning

Transkript

1 Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning To forskningsundersøkelser om veiledning i lærerutdanning: Oppfatninger av kvalitet i barnehagelærerutdanning og utvikling av kvalitet ved bruk av nettbrett Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning Innledning: Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning En undersøkelse av studenters og veilederes perspektiv på kvalitet i praksisveiledning (barnehagelærerutdanning). En utprøving av nettbrett brukt i praksisveiledning (lærerutdanning) Cato R.P. Bjørndal ILP Universitetet i Tromsø cato.bjorndal@uit.no 1

2 1 Hva er kvalitet i veiledning Kvalitet fra lat. qualitas : hvordan sammensatt i betydning beskaffenhet, art eller egenskap Vanlig forståelse i dag: I hvilken grad en/noe betraktes å lykkes med å oppfylle en hensikt. 2

3 bevisstgjøring av avgjørende kvalitetskriterier Pris Kjørekomfort Bensinforbruk Akserelasjon Setenes utform. Instr.bor. Utform. Oversikt kvalitet

4 Veiledningsfeltets paradigmestyrke og paradigmeutvikling Paradigmeutvikling : graden av konsensus mellom praktikere om teorien eller paradigmet som underbygger praksis. Paradigmestyrke : Det vil si i hvilken grad teorien forklarer fenomenet, for eksempel hvorfor noe virker. (Light 1979) INTERVJUER: Hvordan vet du, som en student i ortopedisk kirurgi, hvordan vet du hvor bra du gjør det STUDENT I PRAKSIS: Vel, vi har, du vet, det er flere ting. Først av alt, har du har midlene alle leger har til sin disposisjon, og så er det hvor godt det går med tilfellene dine. (oversatt fra Burkett, 1974:70) 4

5 INTERVJUER: Hvis du tenker Hvordan vet du at veiledningen din har gått bra VEILEDER: Det er klart jeg har jo en viss magefølelse for om det har gått så rimelig bra, tror jeg sjelden er fullstendig på jordet, ehm, men det er jo altså over tid, både gjennom erfaring, og studie- og utviklingsarbeid, at jeg egentlig etter hvert ser at det der ikke er lett å svare på. Hvor bra det har gått det er jo for eksempel viktig at de (veisøkerne) er fornøyd. Men jeg kan jeg være 100 % sikker Det er å lure seg selv. Det er jo en ting men en annen ting er hva veiledningen egentlig fører til og hvilken påvirkning jeg egentlig har på resultatet og hva det egentlig der og da har jeg på det, det er vanskelig å vite og sortere ut. etter hvert som jeg har blitt mer erfaren har fått enkelte skudd for baugen i forhold til hva som er riktig fremgangsmåte eller ikke. Leser du en bok så står det noe og i en annen noe annet. Jeg ser jo også, spesielt etter at jeg begynte å gå meg selv mer i sømmene, gjennom videooptak og å ta meg mer tid til å tenke over og utfordre meg på hva jeg driver med, eh egentlig at det er jo, eh, sammensatt å si hva som bidrar til at det går bra. Og det er jo så forskjellig, de har jo noen gang helt forskjellige behov og personligheter, personlige trekk som spiller inn. Sterkt, utviklet paradigme Svakt, lite utviklet paradigme Ortopedisk kirurgi Psykiatri Veiledning 5

6 Gjennomgående funn i forskning på kvalitet i hjelperrelasjoner: Den grunnleggende betydningen av arbeidsallianse Arbeidsallianse 1 kontrakt om mål 2 kontrakt om partenes oppgaver 3 nødvendige relasjonelle bånd 6

7 Danne kontrakt om hva Kontrakt om for eksempel om veiledningens: MÅL: Hva er målene med veiledningsforløpet Hva er det mer spesifikke målet med en veiledningssamtale Hva opplever veisøker som viktig Forhandlingsrom Etc. ROLLER OG RELASJON: Hva forventes av veileder Hva forventes av veisøker Hvilket forhandlingsrom finnes Etc. INNHOLD: Hva skal veiledningen handle om Hva bestemmes av formelle rammer Hva bestemmer veileder Hva bestemmer veisøker Hvilket forhandlingsrom finnes FORM: Hvilken form skal veiledningen ha Arbeider veilederen ut fra bestemte strategier Praktiske rammer, tid/rom Har veisøkeren ønsker Forhandlingsrom MER ÅPNE SPØRSMÅL: Har vi en tilstrekkelig felles forståelse av veiledningen vi skal drive sammen Hva trenger vi å bli enig om Etc. Metakommunikasjon som redskap til å etablere og vedlikeholde kontrakt: Eksempler på metakommunikasjon om MÅL Jeg tenker at det er viktig at vi har en felles forståelse for hvordan veiledningene skal være. Vi må selvsagt forholde oss til noen overordnede føringer. Jeg kunne tenke meg at vi bruker litt tid på å sikre oss at vi forstår det vi skal gjøre sammen på noenlunde samme måte og hvis vi forstår det ulikt er det fint om får det opp på bordet nå. Noe av det viktigste er jo rett og slett å klargjøre hva målet med veiledningen skal være, hva skal vi få ut av disse samtalene sammen. Hvis du ser på målene i planen - hva tenker du om målene som er satt opp for praksisdelen din Hva håper du å få med deg fra denne samtalen i dag Hva er det viktigste som kan skje i løpet av samtalen i dag Hva ønsker du å få ut av denne perioden Dersom du ser fremover på samtalene vi skal ha sammen - hva vil være de tydeligste tegnene på at disse samtalene har vært nyttige for deg 7

8 Forskning på kvalitet i hjelperrelasjoner: Empati er den enkeltfaktor med størst betydning Flere tiårs forskning gir overveldende dokumentasjon på at empati er avgjørende for å kunne etablere en konstruktiv hjelperrelasjon og faktisk være til hjelp. Omfanget av funnene er intet mindre enn overveldende (Bentley 2007) Empati som treleddet prosess 1 VEILEDEREN FORSTÅR Den indre prosessen med empatisk lytting til en annen som uttrykker seg 2 VEILEDEREN UTTRYKKER SIN FORSTÅELSE Et forsøk på å formidle empatisk forståelse av den andres erfaring 3 VEISØKEREN OPPFATTER SEG FORSTÅTT Den andres faktiske oppfatning/bevissthet om hjelperens empatiske kommunikasjon (G. T. Barrett-lennard, 1981) 8

9 Kvalitet med fokus på muligheter for forbedring etter videoobservasjon Basert på gruppevurderinger av kvalitet i 60 øvingssamtaler. Videoseminarer i veilederutdanning. Blant annet fokus på hva veilederen konkret gjøre for å forbedre samtalen Rangerte anbefalinger (de 8 mest sentrale): Ut fra hvor mange grupper anbefalingen ytres i og graden av konsensus om anbefalingen. øvingsseminar 1. OPPTAK AV VEILEDNING 2. VIDEOOBSERVASJON 3. VURDERINGSSAMTALE V LED OBS 2 OBS 1 V LED OBS 1 OBS 2 V SØK F LÆR OBS 3 F LÆR V SØK OBS 3 9

10 Hvordan kan veiledningssamtalene forbedres Rangerte forslag til 60 veiledere fra grupper etter videoobservasjon: 1. Metakommunisere mer aktivt 2. Klargjøre mål 3. Sikre essensiell og flersidig perspektivbelysning 4. Styrke veisøker og understøtte realistisk håp 5. Stille mer hensiktsmessige og varierte spørsmål 6. Sikre hensiktsmessig struktur og fokus 7. Stille seg mer åpen for veisøkers fortelling 8. Kommunisere klarere (Bjørndal 2009: Hvordan forbedre veiledningssamtalen Ni empirisk funderte anbefalinger. I: Veiledningskvalitet. Universitetsforlaget) 10