Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Transkript

1 Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

2 Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn videregående skole Det ga meg firere Lærerne tenkte det er Hildes problem Så ble jeg lærer Hva ser jeg fra kateteret Tydelig kjønnsforskjell Hvordan ser det ut utenfor skolen Veien fra «liker ikke å presentere for klassen» til «kvinnelige ledere er mer deprimerte enn mannlige» er kanskje ikke så lang Den politiske ledelsen i Norge har klare mål + Skolens læreplaner er tydelige = Jentene bør karriereveiledes

3

4

5 Min tankerekke bygger på forskning og eget hode: Skolen har i alle år belønnet frimodighet med karakterer (Tveit 2007) Horisontal kjønnssegregering i arbeidslivet; endres sakte (Teigen og Reisel 2014) Den politiske ledelsen i Norge definerer dette som et problem og ønsker endringer (Teigen 2003) I skolen prioriteres ikke likestillingsarbeid som viktig (Andreassen 2014) Gutter tar større plass i klasserommet enn jenter, sier både lærere og elever (Andreassen 2014)

6 Skolen kan øke elevenes handlingsrom for senere valg dersom oppmerksomhet på kjønnslikestilling endres (Andreassen 2014) Jenter spør om de kan få presentere for færre elever, ikke gutter Kvinner i lederstillinger har dårligere psykisk helse enn menn i lederstillinger (Dagens Næringsliv ) Jeg har tro på at situasjonen kan endres ved å oppøve (karrieremestrings-)ferdigheter. «Skolen kan derfor ikkje haldast berre for ein mellomstasjon i livet. Han er eit samfunn i miniatyr som må femne hovuddraga av samfunnet utanfor.» (KUF 1993, læreplanens generelle del)

7 «Skolen må derfor i heile si verksemd ha blikket vendt både mot neste trinn og å ruste elevane for meir og meir å ta del i vaksenverda, og mot dei føresetnadene den einskilde eleven kjem med.» «Eleven skal få den den hjelpa han/ ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.» Tidligere karriereteorier danner fortsatt grunnlag for praksis i karriereveiledningsfeltet (Haug 2006)

8 Karriere-teori og praksis Moderne karriereteorier Tidligere karriereteorier Sosialkonstruktivistiske (man betrakter menneskers virkelighetsforståelse som kontinuerlig formet av opplevelsene de har og situasjon de befinner seg i) Symbolsk interaksjonisme Kritisk teori Den språklige vendingen Tverrfaglig forståelse Karrierelæring skjer i samspillet individ samfunn; en prosess Matching-tenking Trekk ved personligheten Forhold i arbeidslivet Menneskesynet; «rasjonelle» Karrierelæring; en hendelse

9 Mulige konsekvenser av stillheten for den enkelte Føle seg underlegen og utvikle negativ identitet (Dahl 2013) Manglende følelse av mestring og mot Dårligere karakterer Kjedeligere skolegang Ikke-kommende-leder for samfunnet Går glipp av ledertalenter Kjønnssegregert arbeidsliv

10 Karrierevalg er livslangt (Vondracek 2001) Veiledningen må bli mer holistisk (Lovén 2003) Hensikten med karriereutdanning er å lære å forstå sammenhengene mellom individer og yrker, og å skape bestemmelsesstrategier som man skjønner er gode (Guichard 2001) CMS refererer til en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styre sin egen karriere på en strukturert måte (ELGPN) For å skape like muligheter for alle til å tilegne seg karrierekompetanser, kan karrierelæringsaktiviteter integreres i skolens læreplaner (Thomsen 2014)

11 Dynamikk mellom synet på karriereveiledning og samfunnsutviklingen (Savickas 2005) Økt kompleksitet i samfunnet, økt kompleksitet i karriereveiledning Valg av yrke henger sammen med andre livsvalg (Super 2007) Jeg ser dermed lys i en bred forståelse av karriereutvikling; livskompetanser karrierekompetanser Påvirkningsperspektiv eller nøytralitetsperspektiv? Jenters mot et kollektivt problem eller individuelt problem? Løsningen deretter

12 Jeg mener at systemisk tenkning vil føre oss raskere mot målet om flere kvinnelige ledere Økt karrierekompetanse hos jenter i vgs i form av mot/ frimodighet Utvikle noe av karrierekapitalen (Forrier m.fl. 2009) hos jentene Veien til god læring ligger i relasjonen (Stien-Leenderts 2015) Lærere i klasserommet har et stort effektivitetspotensiale når det gjelder karriereveiledning Lærere og rådgivere kan oppfatte slike endringsforslag som truende og slitsomme

13 Hvordan flette jente-mot-karriere-veiledning inn i undervisningen? 5 knagger: Karriereovermodenhet Livsrefleksjon Språkets makt Biografisk narrativ Integrert kjønnsperspektiv

14 Livsrefleksjon Identiteter er konstruert og påvirket av historie og kultur. Vi er tilbøyelige til å velge ut fra det vi tror om selv og våre muligheter (Højdal 2010) Troen på egen mestring (Lent 2005) og sosial identitet kan justeres ved at elevene blir bevisst mekanismene og reflekterer over dette Bevisstgjøring og refleksjon kan endre «jeg mestrer ikke muntlige presentasjoner» og «lederjobb er ikke noe for meg»

15 Språkets makt Språk opprettholder sosiale forskjeller, f.eks. kjønn (Blakar 2006) Analyse av språkbruk ved reverseringsteknikk; kan avsløre kjønnsstereotypier og gir større tekstforståelse Dekonstruktivisme; avdekker og kritiserer gyldigheten av utsagn om virkeligheten ved å utforske dens potensielle betingelser (Rannem 2005) Kritisk hermeneutikk; forsøke å frigjøre ved å avdekke makt (Alnæs )

16 Kildeliste Hvis du savner kildeliste, henviser jeg deg til hele eksamensteksten min. Den har en fyldig kildeliste.