Planutkast. Næringsplan

Transkript

1 Planutkast Næringsplan

2 Innhold Kapittel 1 Forord... 2 Kapittel 2 Innledning... 3 Kapittel 3 Utviklingstrekk - Befolkning og arbeidsplassutvikling Trysils framtid... 7 Kapittel 4 Prosessen... 8 Kapittel 5 Visjon og Verdier... 8 Kapittel 6 Målgrupper og samarbeidspartnere for planen... 8 Samarbeidspartnere... 9 Kapittel 7 Overordna mål... 9 Kapittel 8 Avklaring av roller og ansvar... 9 Kapittel 9 Innsatsområder Kapittel 10 Mål, strategier og tiltak innen de ulike bransjer Reiseliv Jordbruk Skogbruk Industri Handel og service Entreprenørskap Kapittel 11 Gjennomføring og oppfølging Kapittel 12 Forholdet til regionale planer Kapittel 13 Kilder

3 Kapittel 1 Forord Med næringsplanen ønsker å løfte opp betydningen av å sikre og videreutvikle eksisterende virksomheter, i tillegg til å skape ny virksomhet. I prosessen har det vært bred involvering og deltakelse fra næringslivet og fra det offentlige. Det har skjedd via 3 samlinger (workshops), i møter med ulike bransjer og i møter med enkeltaktører. Prosessen har vært positiv med stort engasjement og deltakelse. En viktig lærdom er at tett kontakt og samarbeid mellom kommune og næringsliv er helt avgjørende for at vi skal lykkes i næringsutviklingsarbeidet. Det krever forståelse og respekt for hverandres roller og ansvar. Næringsplanen skal være et verktøy og en ledetråd i kommunens næringsarbeid. En annen faktor som også påvirker vekst og videreutvikling er holdningene våre. Skal vi lykkes ytterligere er det er viktig å skape et positivt omdømme for Trysil. Vi må «framsnakke» kommunen vår med raushet og entusiasme, og peke på muligheter og fortrinn på en bedre måte enn i dag. Et viktig stikkord da er positiv samhandling mellom næringsliv og kommune. Trysil februar 2015 Ole Martin Norderhaug Ordfører Kristian Trengereid Rådmann 2

4 Kapittel 2 Innledning I Kommuneplanens samfunnsdel, for perioden , finner vi følgende hovedmål: 1. Trysil skal bli Nordens ledende bærekraftige helårs reiselivsdestinasjon 2. skal bidra til å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i lokale ressurser 3. skal snu den negative befolkningsutviklingen og øke folketallet Næringsutvikling er et av innsatsområdene i planen og der finner vi følgende to delmål: 1. skal bidra til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv som bygger opp under Trysil som bærekraftig helårig reiselivsdestinasjon 2. skal gi næringslivet forutsigbare rammevilkår for å sikre vekst og utvikling. Som et av tiltakene ble det vedtatt å lage en næringsplan. Næringsplanen skal være et verktøy og en ledetråd i kommunens næringsarbeid. Skal planen fungere må den ha et innhold som kan brukes aktivt. Dette krever at planen er konkret, realistisk og godt forankret. Den må også være konsistent i forhold til regionale planer. Næringsplanen er utarbeidet med faglig prosesshjelp og underlagsanalyse fra Telemarksforskning. Telemarksforskning har utarbeidet en modell for attraktivitet. Den forklarer dynamikken i utviklingen på et sted og hvilke drivkrefter som påvirker utviklingen. Sentralt er begrepene arbeidsplassutvikling og befolkningsutvikling. I tråd med attraktivitetsmodellen utarbeidet Telemarksforskning i 2013 en næringsanalyse for Trysil, TF-notat nr 52/2013. Næringsanalysen er en del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med næringsplanen. Deler av analysen refereres i tekst og figurer i planen. Se vedlegg 2. Arbeidet med næringsplanen er en del av «Demografi prosjektet», som gjennomføres i regi av Grensekomiteen Hedmark og Dalarna. Prosjektet omfatter kommunene: Trysil, Rendalen, Vansbro, Säter og Smedjebacken. Hensikten med prosjektet er å teste ut bruken av modellen i ulike kommunale planprosesser, i norske og svenske kommuner med demografiske utfordringer. Demografiprosjektet har støttet arbeidet med næringsplanen, både finansielt og faglig. I 2012 ble det utarbeidet og vedtatt en egen strategi for reiselivet i Trysil for perioden fram til har sluttet seg til denne. Reiselivsstrategien beskriver overordna målsettinger, ledermodellen i Trysil, 10 strategiske hovedområder, tiltak og hvem som er hovedansvarlige for gjennomføring av tiltakene. Hvert år gjøres det en statusoppdatering og evaluering av tiltakene. 3

5 Kapittel 3 Utviklingstrekk - Befolkning og arbeidsplassutvikling Det er størrelsene arbeidsplassutvikling og befolkningsutvikling som definerer veksten i en kommune. Attraktivitetsmodellen beskriver hva som påvirker disse og hvordan disse størrelsene henger sammen. Modellen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå, og kategoriserer næringslivet på følgende måte: Basisnæringer, besøksnæringer, regionale næringer og lokale næringer. Basisnæringene er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra. Som eks kan nevnes primærnæringer, industri, IT, telecom og ingeniørtjenester. Besøksnæringene er de delene av næringslivet der kunden må være personlig til stede. Eksempel på besøksnæringer er butikkhandel (ikke netthandel), servering, overnatting, opplevelser og personlige tjenester. Regionale næringer omfatter bransjer som er knyttet til regionen. Kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Lokale næringer. Innen denne kategorien regnes tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, dvs virksomheter innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. I figurene nedenfor vises fordelingen på de ulike næringskategoriene i Trysil og på landsbasis. Figur 1 viser fordelingen i Trysil, mens figur 2 viser fordelingen på landsbasis. Kommune; 740; 27 % Fylke og stat; 149; 5 % Regionale næringer; 640; 23 % Lokal; 143; 5 % Besøksnæringer; 746; 27 % Basisnæringer; 372; 13 % Figur 1 Figur 2. 4

6 I Trysil er det flest arbeidsplasser i de kommunale tjenestene og i besøksnæringene, til sammen 54 %. Besøksnæringene står for en forholdsvis stor andel av arbeidsplassene, hele 27 % og dette er 13 % mer enn på landsbasis. Basisnæringene derimot utgjør 13 % av arbeidsplassene, og dette er 6 % lavere enn landsgjennomsnittet. Siden 2000 har basisnæringene hatt en reduksjon på 35 %, mens på landbasis har basisnæringene vokst. De regionale næringene står for 23 % av arbeidsplassene i Trysil, og dette er 10 % under landsgjennomsnittet Privat sektor Figur 3 viser utviklingen i antall arbeidsplasser i perioden 2000 til Fra 2008 har det vært nedgang i antall arbeidsplasser, og det er færre arbeidsplasser i Trysil i 2012 enn i 2000, men fler enn i 2001,2002 og

7 Norge Hedmark Trysil 114,4 107, , Figur 4 viser at mens det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i Trysil, har det vært framgang i Hedmark og landet for øvrig. I perioden har antall arbeidsplasser på landsbasis økt med 14.4 % siden Telemarksforskning konkluderer med følgende: Trysil framstår som en attraktiv kommune for besøk og bosetting. Trysil er en attraktiv kommune å bo i, og det har dempet utflyttingen fra kommunen. En stor del av næringslivet i Trysil er i besøksnæringene. Besøksnæringene har vokst ganske mye i Trysil hvis vi ser de ti siste årene i sammenheng. Mye av veksten skjedde imidlertid fra 2004 til Etter 2007 har ikke veksten vært så sterk. Besøksnæringene omfatter handel, overnatting, servering og aktiviteter. Trysils egen befolkning er også kunder til besøksnæringene i kommunen, og besøksnæringene utvikling har blitt redusert på grunn av befolkningsnedgang. Når det likevel har vært vekst i besøksnæringene, tyder det på at Trysil har økt sin attraktivitet som besøkssted. Kommunen har imidlertid vært lite attraktiv for andre næringer enn besøksnæringene. Nedgangen i basisnæringene har vært større enn veksten i besøksnæringene, slik at antall arbeidsplasser har gått ned, mens resten av landet har hatt sterk vekst de siste årene. Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i Trysil siden Nedgangen har skjedd i næringslivet i kommunen. Nedgangen har vært størst i basisnæringene i kommunen, hvor antall arbeidsplasser innen industri og landbruk har gått sterkt tilbake siden Antall arbeidsplasser i basisnæringene økte imidlertid i 2012, men på langt fra nok til å oppveie for flere år med nedgang. En del av nedgangen i basisnæringene har vært en følge av at næringslivet er konsentrert til bransjer med nedgang eller svak vekst. Det har imidlertid vært en sterkere nedgang enn bransjestrukturen tilsier, og Trysil har ikke vært attraktiv for denne 6

8 delen av næringslivet de siste ti årene. Utviklingen i enkeltåret 2012 var imidlertid god, tiden vil vise om det representerer et trendskifte. Næringslivets prestasjoner er også målt gjennom foretakenes lønnsomhet vekst og antall nyetableringer i NHOs Nærings NM. Trysil gjør det ganske dårlig på disse målingene. Det skyldes først og fremst at det er en lav andel av foretakene i Trysil som har overskudd og vekst. For nyetableringer er Trysil omtrent som middels av kommunene. Utdanningsnivået i næringslivet, målt som andelen av arbeidstakerne med minst tre års høgskole- eller universitetsutdanning er lavere enn middels av kommunene. Utdanningsnivået er også ganske lavt i forhold til bransjestrukturen i næringslivet. Dermed blir det også et lavt utdanningsnivå i befolkningen i Trysil. Arbeidsplassnedgangen i Trysil har gjort at kommunen har fått netto utflytting og befolkningsnedgang. Trysil har et ganske stort fødselsunderskudd, noe som også bidrar til befolkningsnedgangen. Utflyttingen er imidlertid lavere enn hva en skulle forvente, ut fra arbeidsplassutviklingen og Trysils strukturelle forutsetninger. Det tyder på at kommunen er attraktiv som bosted. 3.1 Trysils framtid 1. Trysil ligger an til å få nedgang i folketall de nærmeste årene, både i normalscenariet og med nåværende attraktivitet 2. Trysil må bli mer attraktiv for bosted, besøk og bedrifter for å stoppe nedgang i befolkningen 3. Bedre attraktivitet betyr «statistisk unormal» god vekst. Det betyr at Trysil må gjøre noe mer eller smartere enn: - Hva som har blitt gjort de siste årene - Hva andre kommuner i Norge gjør Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet. Hva som virker vil variere fra sted til sted. Det er summen av alle forhold som avgjør. Trysil må arbeide for å øke attraktiviteten for bosted, bedrift og besøk ved å sette fokus på areal og bygg, ameniteter (goder), identitet og stedlig kultur og omdømme. I tillegg må det utvikles nye samspillmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteten på steder og dermed attraktiviteten. Se figuren nedenfor som illustrerer dette. Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Omdømme Vekst i næringslivet Få flere til å besøke stedet Få flere til å flytte til stedet (Telemarksforskning, TF-notat nr 52/2013 og presentasjon i Trysil ) 7

9 Kapittel 4 Prosessen Formannskapet har vært styringsgruppe for prosessen, næringssjefen har vært prosjektleder med faglig støtte fra jord- og landbrukssjefen. Det har vært gjennomført 3 samlinger med deltakelse fra det lokale næringslivet, fra formannskapet og ledergruppa i. Disse samlingene har vært gjennomført med faglig - og prosessbistand fra Telemarksforskning. Til sammen 100 personer har deltatt på samlingene. I tillegg har det vært gjennomført møter med representanter fra industrien, fra jord- og skogbruksnæringa og handelsstanden. Det har også vært gjennomført møte med Ungdomsrådet. I Demografiprosjektet har det vært gjennomført to fellessamlinger med deltakere fra politisk og administrativ ledelse i de fem deltakerkommunene. Næringssjefen har deltatt i ei arbeidsgruppe som har møttes i for- og etterkant av samlingene. Kapittel 5 Visjon og Verdier s visjon: - Stavtaket foran- skal gi retning og inspirere kommunens næringsarbeid. har vedtatt et verdigrunnlag som synliggjør hvilke normer og verdier som skal ligge til grunn for kommunens virksomhet. Trysils viktigste ressurs er menneskene som bor her; deres kunnskaper, kultur og tradisjon. s virksomhet skal bygge på: - Respekt for enkelt mennesket - Likeverd mellom alle innbyggerne - Medvirkning i beslutningsprosessene - Åpenhet og vilje til endring Dette forplikter og innebærer at i næringsutviklingsarbeidet skal: - Gi rask respons på henvendelser og ha rom for fleksible løsninger - Være proaktiv og oppsøkende - Formidle kontakt mot rett instans - Etablere ett tverrsektorielt forum internt i administrasjon. Dette skal bidra til en mer smidig og raskere behandling av henvendelser og søknader - Ha en kompetent førstelinjetjeneste Kapittel 6 Målgrupper og samarbeidspartnere for planen Næringsplanen har følgende målgrupper: - Kommunens ulike sektorer - Eksisterende næringsliv og nettverk - Kommunale foretak - Etablerere 8

10 - Innbyggere - Hytteeiere - Tilflyttere - Lag og foreninger Samarbeidspartnere Foruten det lokale næringslivet er andre samarbeidspartnere listet opp nedenfor: - Trysil Industrihus AS - Kommuner, fylkeskommuner og stat - Svenske nabokommuner (Malung-Sälen og Älvdalen) - Næringsorganisasjoner - Innovasjon Norge - Lokale banker - FOU-miljøer - Regionrådet Kapittel 7 Overordna mål Innen 2020 skal det være en netto vekst i antall arbeidsplasser på 180, minimum 30 nye pr år. Kapittel 8 Avklaring av roller og ansvar Om vi skal lykkes i næringsutviklingsarbeidet må det være et aktivt og godt samspill mellom næringslivet og kommunen. Roller og ansvar må vært avklart og forstått, og det må legges til rette for møteplasser som sikrer god dialog. I tabellen nedenfor beskrives fordelingen av oppgaver mellom næringslivet og kommunen. Næringsliv Drift og utvikling Investeringer Markedsføring og salg Kommune Tilrettelegging: - Overordna planlegging - Behandling av oversikts og reguleringsplaner - Infrastruktur: vei, vann, avløp og bredbånd Kurs og kompetansehevende tiltak - Gi tillatelser og bevillinger Veilede og henvise: - Om økonomiske virkemidler - Koble til relevante utviklings- og fagmiljøer Forvalte lokale midler: - Landbruksfondet - Kraftfondet 9

11 Rekruttere Konkurransetilpasning - Næringsfondet - Rentemidler Investeringer (kun i spesielle tilfelle) Kontroll Utarbeidelse av nødvendige planer - Forretningsplaner - Reguleringsplaner Kapittel 9 Innsatsområder Vekst i arbeidsplasser skal skje ved å sikre og videreutvikle eksisterende næringsliv og etablering av nye virksomhet. Skal Trysil lykkes med dette må vi arbeide annerledes og smartere enn det vi har gjort til nå. Vi må satse bredere og tydeliggjøre satsingene innen de ulike næringene. Innsatsområdene vil være: 1. Tilrettelegging for vekst i eksisterende næringsliv a. Reiseliv b. Jord- og skogbruk c. Industri d. Handel og service 2. Tilrettelegge for gode arenaer for nyskaping og etableringer 3. Utvikle en samspillskultur Kapittel 10 Mål, strategier og tiltak innen de ulike bransjer Innenfor hver av bransjene er mål, strategier, tiltak og ansvarlige beskrevet på bakgrunn av innspillene som kom i samlingene, innkomne innspill underveis i prosessen og i møter med representanter fra de ulike bransjene. Beskrivelsen av de ulike tiltakene varierer, enkelte er konkrete mens andre er mer på et idestadium. Vi har likevel valgt å legge de inn i planen. 10

12 10.1 Reiseliv Reiselivsstrategien skal sikre at Trysil videreutvikles, og tar ytterligere stegfor å nå målet om å bli Nordens ledende reiselivs- og hyttedestinasjon. Strategien gjelder fram til Se vedlegg 1. Hvert år møtes de ansvarlige for gjennomføringen; Destinasjon Trysil, Skistar Norge avd Trysil, Radisson Blu Trysil Resort, Trysilfjell Utmarkslag og Trysilkommune, til en statusgjennomgang og evaluering av måloppnåelse og gjennomføring. I tillegg har vi lagt inn to forslag som framkom i samlingene. Mål Strategiske hovedområder Tiltak Ansvar Realisere reiselivsstrategien. (Hovedpunktene er referert nedenfor) kommersielle gjestedøgn hvorav kommersielle gjestedøgn er i perioden Fra november til april og kommersielle gjestedøgn i perioden fra mai til oktober. Tilgjengelighet og infrastruktur Vinteropplevelser Aktive konferanser Idrettsopplevelser Hyttekommunen Arrangementer og aktiviteter Markedsføring, salg og informasjon Service- og handelstilbud Vertskap og kompetanse Er beskrevet i reiselivsstrategien Fellesoppgaver Være den mest attraktive hyttebyggerkommunen i Norge, tuftet på kvalitet, lokal Verdiskaping og bærekraftig materialbruk Snu den negative befolkningsutviklingen og øke innbyggertallet til Er beskrevet i reiselivsstrategien Sikre flere helårsstillinger i kombinasjon med reiselivet Etablere et selskap som selger reiselivskompetanse Etablere samarbeid mellom ulike arbeidsgivere sommer og vinter, eksternt og lokalt, privat og offentlig Kommersialisere reiselivskompetansen som finnes i kommunen Arrangere ei jobbmesse for sesongansatte Arbeidsgivere, DT og TK 11

13 10.2 Jordbruk skal ha et lønnsomt jordbruk bygd på en bærekraftig utnytting av ressursene. Aktive og rasjonelle driftsenheter må utvikles videre. Ressursgrunnlaget må styrkes på aktive landbrukseiendommer ved at eiendomsstørrelsen økes. Rekruttering og kompetanse må sikres gjennom tilgjengelig lokal rådgivingstjeneste. Det store potensialet i lokal foredling og salg må utvikles videre. Mål Strategier hva Tiltak Ansvar Tid Flere helårs Utvikle samarbeidet Etablere system for Landbrukstjenester 2015 arbeidsplasser mellom reiseliv og formidling av Øst og arbeidsgivere Øke foredling og salg av lokale produkter Øke investeringene i det tradisjonelle jordbruket Etablere møteplasser mellom kommunal forvaltning og næring Opprettholde det landbruksfaglige miljøet landbruk Øke volumet av produkter og produktspekteret som leveres lokalt Bidra finansielt Opprettholde og videreutvikle bondekafeen som møteplass arbeidskraft Etablere et bedriftsnettverk for produsenter Få på plass fellesordninger for salg, distribusjon og utvikling Videreføre landbruksfondet Videreføre ordningen med tilskudd til kjøp av mjølkekvoter Planlegge og gjennomføre Videreføre ordningen med kontaktutvalget for jordbruket Sikre samlokalisering av landbrukskontoret, forsøksringen og landbrukstjenester Bidra med støtte til forsøksringen i reiselivet Trysil Bondelag og TINE, Forsøksringen, Landbrukstjenester Øst, Trysil Bondelag og Løpende Øke ressursgrunnlaget på den enkelte eiendom Nytte handlingsrommet i landbrukslovgivninga (jord og konsesjonslov) Sikre lokalt eierskap Aktiv veiledning Behandle enkelt saker ut fra denne målsetting Løpende 12

14 Økt sysselsetting i jordbruket Bruke ressursgrunnlaget til ny virksomhet Gårdsutsalg Aktiviteter og opplevelser Gardbrukere og faglagene i landbruket Besøksgård Mottak av bær Hyttebygging 13

15 10.3 Skogbruk har svært store skogressurser. Disse ressursene må utnyttes til bærekraftig verdiskaping til beste for lokalsamfunnet. For å oppnå det må ressursgrunnlaget være kjent gjennom skogbruksplaner, de langsiktige investeringene må holdes på et forsvarlig nivå, det offentlige og private vegnettet må vedlikeholdes og utvikles, det må tas hensyn til miljøet ved alle skogbrukstiltak, og ressursgrunnlaget må styrkes på aktive landbrukseiendommer ved at eiendomsstørrelsen økes. For å opprettholde bredden i næringslivet er det viktig å sikre arbeidsplassene i industrien og bevare den industrielle kompetansen vi har i kommunen. I flere av industribedriftene er det i dag et potensial for flere arbeidsplasser, enten ved å utvide dagens kapasitet eller ved spinoff / knoppskyting. Industrien ønsker å rekruttere mer lokal arbeidskraft. Den ønsker en aktiv dialog med, raskere og mer løsningsorientert saksbehandling og tilrettelegging. Mål Strategier Tiltak Ansvar Tid Rasjonalisere eiendomsstrukturen Utnytte handlingsrommet i jordlova og Aktiv veiledning Behandle enkeltsaker Løpende Vedlikeholde og utbedre vegnettet konsesjonslova Vedlikeholde og utbedre kommunale veger Fullføre oppdatering av kommunale veger til vogntoglengde 24 m, totalvekt 60 tonn og 10 tonn akseltrykk (Bk10) 2015 Sikre dialog mellom kommunen og næringa Opprettholde det høye investeringsnivået: - Skogkultur - Skogsveger Arbeide for å bedre fylkes- og riksveger Vedlikeholde og utbedre km private skogsbilveger Felles møteplass Dialog med skogeier ved bruk av skogfond Identifisere flaskehalser og sikre tilstrekkelig areal til snuplasser i enden av kommunale veger Bruke politiske kanaler Dialog med regionale og statlige myndigheter Aktiv veiledning Behandle enkeltsaker Sikre videreføring av VVF-organiseringa Nye serielåser og nøkler til alle skogsbilveier Sekretariat for Kontaktutvalget for Skogbruket Aktiv veiledning og Glommen Skog Trysilvassdraget Kontaktutvalget for Skogbruket Kontaktutvalget for Skogbruket Glommen Skog Trysilvassdraget Løpende Løpende Løpende Løpende 14

16 - skogbruksplaner Synliggjøre det lokale skogbruket Sikre skogfaglig kompetanse Flere nyetableringer Framsnakke næringa Synliggjøre kompetansen Styrke samarbeidet og kompetansen mot grunneiere og reiseliv Oppdatere Ressursoversikt for Skog i Trysil Synliggjøre ressursgrunnlag og klimagevinst Opprettholde skogfaglig kompetanse i den lokale landbruksforvaltningen Kartlegge den skogfaglige kompetansen som finnes i Trysil Samle den skogfaglige kompetansen i et felles kontormiljø Etablere et 3-årig samarbeidsprosjekt mellom grunneiere og reiseliv gjennom et bedriftsnettverk Utvikle elgfestivalen til å bli Norges største mat, vilt og naturbaserte festival Kontaktutvalget for skogbruket Glommen Skog Trysilvassdraget og Trysil kommune Glommen Skog Trysilvassdraget Glommen Skog Trysilvassdraget og Destinasjon Trysil Trysilvassdragets Skogeierlag Videreføres i

17 10.4 Industri For å opprettholde bredden i næringslivet er det viktig å sikre arbeidsplassene i industrien og bevare den industrielle kompetansen vi har i kommunen. I flere av industribedriftene er det i dag et potensial for flere arbeidsplasser, enten ved å utvide dagens kapasitet eller ved spinoff/knoppskyting. Industrien ønsker å rekruttere mer lokal arbeidskraft. Den ønsker en aktiv dialog med, raskere og mer løsningsorientert saksbehandling og tilrettelegging. Mål Strategier Tiltak Ansvar Tid Bedre kommunikasjon med og økt kunnskap om industri- og produksjonsbedriftene Aktiv dialog Ordfører og næringssjef skal gjennomføre en til to besøk pr bedrift pr år, etter en oppsatt halvårsplan Kvartal 2 i Nettverk for industri og produksjonsbedriftene Næringskafe gjennomføres en gang pr kvartal Kvartal 2 i Økt rekruttering av lokale ungdommer Styrke samarbeidet mellom skole og næring Flere lokale lærlingeplasser Bedriftene 2015 Synliggjøre arbeidsmuligheter i industrien og produksjonsbedriftene Næringslivets dag i skolen, industribedriftene og Trysil Videregående skole

18 10.5 Handel og service Fram til 2009 var det god vekst i handelen i Trysil. Etter 2009 har det vært stagnasjon. Utviklingen påvirkes av noen negative kjøpekraftsindikatorer som befolkningsutvikling, inntektsnivå og tidvis noe høy arbeidsledighet. Det er også en del handelslekkasje, spesielt til Elverum. Økende netthandel reduserer også den lokale omsetningen. Turistnæringen har stor betydning for omsetningen innen handelsnæringen og gir muligheter for vekst og utvikling. I forhold til sammenlignbare kommuner har Trysil god bredde innen de ulike bransjene, inklusive serveringsbransjen. ønsker å bidra til å videreutvikle dette. Næringa har, gjennom prosjektene «Go Fredag» og «Dæ lufter lørddan» viste evne og vilje til utvikling. Planene om ytterligere utbygging på Långflon og Scandinavian Mountain Airportcenter skaper usikkerhet og bekymring i bransjen. Mål Strategier Tiltak Ansvar Økonomi Tid Et variert og økt handelstilbud i kombinasjon med aktiviteter, som styrker Innbygda som tettsted Utvikle gode helhetsløsninger for handels- og senterutviklingen i Trysil Sentrumsforeningen, Mosanden Næringsforening, Områdegruppe Turistsenteret Områdegruppe Høgfjellsenteret Det søkes om regionale utviklingsmidler 2015 Offensiv markedsføring og profilering av Trysil som handelssentrum i kombinasjon med andre aktiviteter Å beskrive og finansiere opp ett 3-årig strategisk sentrumsutviklingsprosjekt som bidrar til: - Utvikling av Trysil som handelssentrum - Utvikling av et attraktivt sentrum med funksjonelle møteplasser og god tilgjengelighet - Bedre integrasjon med Trysilfjellet - En hensiktsmessig organisering av grunneiere, rettighetshavere og næringsaktører - Flere lærlingeplasser gjennom økt samarbeid mellom skole og handelsnæring 17

19 10.6 Entreprenørskap Antall nye bedrifter i perioden har variert fra 35 til 89. I 2013 ble det registrert 60 nye. Dessverre er det slik at mange av de foretak som registreres i Brønnøysundregistrene ikke oppnår noen lang levetid. Årsakene til dette kan være mange og det er et stort og komplekst mangfold av faktorer som bestemmer hvordan ting utvikler seg. Entreprenørens kompetanse og motivasjon, type prosjekt, timing av prosjektet, virkemiddelapparatets håndtering og generelle samfunnsforhold. trenger livskraftige bedrifter og vil styrke og synliggjøre nærings- og etablererservicen. Mål Strategier Tiltak Ansvar Økonomi Tid Flere levedyktige Trysil nyetableringer kommune Utvikle en kultur for entreprenørskap. Flere elev- og ungdomsbedrifter på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og flere elever som deltar i disse Etablere en arena /møteplass for innovasjon og næringsutvikling Kompetanseheving Legge til rette for entreprenørskap i opplæringa Økt samarbeid med lokalt næringsliv ved bruk av partnerskapsavtaler Etablere et for prosjekt med målsetting om å tilrettelegge bygningen Borgstad, som arena for innovasjon og næringsutvikling Etablere lokale fadderordninger for ny-etablerte virksomheter Synlige nyetableringer Videreutvikle Campus Trysil Gjennomføre etablererskole med tilpassa oppfølgingskurs og andre etterspurte kurs Heve kompetansen hos lærerne til å drive entreprenørskapsopplæring Ta i bruk varierte og nye arbeidsmetoder Trysil kommune Trysil kommune Trysil kommune Trysil kommune og Trysil Videregående skole Det avsettes fondsmidler til forprosjektering I løpet av 2015 Kvartal 3 i 2015 Løpende Høsten

20 Kapittel 11 Gjennomføring og oppfølging I motsetning til mange andre kommunale forvaltningsoppgaver er ikke næringsarbeidet lovpålagt. Gjeldende lover og regelverk førende for kommunens muligheter til å bidra med næringsstøtte. Finansiering av tiltak og arbeid som må gjøres for å nå målet om vekst i antall arbeidsplasser vil være i form av: - Kommunens ordinære driftsbudsjett - Særskilte fond og tilskuddsordninger som er til disposisjon for næringsutvikling. Disse er listet opp nedenfor: o s kraftfond, se o s næringsfond, o s landbruksfond, o Hedmark fylkeskommune regionale utviklingsmidler, se o Innovasjon Norge, se o Forskningsrådet, se o De ulike departementene, se Trysil Industrihus AS er et selskap som er heleid av og som er en viktig samarbeidspartner i næringsutviklingsarbeidet. Trysil Industrihus skaffer til veie lokaler og arealer for næringsvirksomhet, se Oppfølging. har ansvar for at det gjøres en årlig statusgjennomgang på tiltak, framdrift og økonomi. Dette samkjøres tidsmessig med budsjett og økonomiplanprosessen i n. Kapittel 12 Forholdet til regionale planer Framlagte planforslag er konsistent i forhold til følgende regionale planer: - Samarbeidsprogram for Hedmark - Regionalplan for opplevelsesnæringene i Hedmark, Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal regionråd Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland, Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark, Kapittel 13 Kilder Reiselivsstrategien for Trysil Telemarksforskning, TF-notat nr 52/2013 Referat fra samlingene , og Innkomne innspill Referat fra møtene med jord- og skogbruksnæringa, ungdomsrådet, industrien og handelsnæringa. Vedleggene følger i eget hefte 19