Bostedsattraktivitet. Næringsplanprosessen 3.samling Hva gjorde vi?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bostedsattraktivitet. Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi?"

Albert Simonsen
8 år siden
Visninger:

1 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Næringsplanprosessen 3.samling Hva gjorde vi?

2 K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K Befolkningsutvikling i Trysil

2012K1 2013K1 2014K1 6 500 2000K1 2012K1 2013K1 2014K1 6556 Befolkningsutvikling

3 Oppsummering: Trysil har hatt nedgang i både befolkning og arbeidsplasser. Hovedårsaken ligger i de strukturelle forholdene: En stor andel eldre gir fødselsunderskudd. En lite gunstig næringsstruktur med få bedrifter i vekstnæringer. Lav vekst i offentlige arbeidsplasser Trysil har vært attraktiv, både for besøk og bosetting Trysil har ikke vært attraktiv for øvrig næringsliv

En lite gunstig næringsstruktur med få bedrifter i vekstnæringer.

4 Statlige og fylkeskommunale institusjoner Fødselsbalanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Næringsliv Regionale næringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling Fokus på kommunens attraktivitet for den kan påvirkes!

Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet

5 Framtiden Hva skal til for å få befolkningsvekst i Trysil?

6 Trysil framtid: 1. Ligger an til å få nedgang i folketall de nærmeste årene. 2. Må bli mer attraktiv for næringsliv, dvs fortsatt være attraktiv for besøksnæringer, og samtidig bli attraktiv for basisnæringer og regionale næringer. 3. Bedre attraktivitet betyr «statistisk unormal» god vekst. Det betyr at Trysil må gjøre noe mer eller smartere enn: Hva som har blitt gjort de siste årene Hva som andre kommuner i Norge gjør

attraktiv for basisnæringer og regionale næringer. 3.

7 Hvordan skape attraktivitet for næringsliv?

8 Innovativ skog Grunneiersamarbeid Adoptere et tre Elgfestivalen Differensiert arealbruk Digitalisere arealbruk Arrangere/felles plattform for forskingsmiljøer Reiseliv Bygge 50 hytter pr år Skape opplevelser i handelssentrum Trysil sport arena Sykkelinfrastruktur Engasjere Trysilsamfunnet Kompetanse Forskningssenter innen skog og bioteknikk Idrett og mat Reiseliv: Deltidsbachelor Fagbrev Vertskap Trysilvekkuka Fadderordninger Entreprenørskap Samspill Næringsutviklingskafe Treffpunkt/arenaer Næringssjef/ordfører lunsj Næringsshow priser 8

Engasjere Trysilsamfunnet Kompetanse Forskningssenter innen skog og bioteknikk Idrett og mat Reiseliv: Deltidsbachelor Fagbrev Vertskap

9 Hva skal gjøres? Av hvem? Når? Finansiering? Hva er det umiddelbare resultatet? Hvilken effekt får dette på arbeidsplassutvikling?

10 Reiseliv Konkretisert Resultat Effekt Størst effekt lettest å gjennomføre Videre jobbing med reiselivsstrategien. Kostnad 300 mill kr nye kommersielle gjestedøgn 250 Nye årsverk Helårsarbeidsplasser Sykkelsatsing Tilflytting videreføre tilflytterprosjektet Utvikle Trysil som handelssentrum Gjøre det enklere for sesongansatte å registrere seg før 1. januar 50 % økning fra dagens nivå 20 nye tryslinger. 1 mill kr i bidrag til kommunen mill vil kunne gi arbeidsplasser Utarbeide en strategi for handelsopplevelser Utnytte grensehandel, besøksnæring og svensker som handler på svensk side av grensa Iverksette offensiv markedsføring og profilering av Trysil som handelssentrum i kombinasjon med aktiviteter Ansvar: Områdegruppene Kostnad: Tidsrom: Første halvår

registrere seg før 1. januar 50 % økning fra dagens nivå 20 nye tryslinger.

11 Reiseliv Entreprenørskap Konkretisert Resultat Effekt Størst effekt lettest å gjennomføre Sikre helårsstillinger gjennom kombinasjon av stillinger sommer og vinter mellom ulike arbeidsgivere lokalt og eksternt. Gjennomføre en jobbmulighetsmesse for sesongarbeidere. Ansvar: Trysil kommune og tilflytterprosjektet Etablere et Innovasjonsforum Lokal fadderordning for gründere Hvordan etablerer nye bedrifter gründerkultur Synliggjøre nye etableringer på kommunens hjemmeside Involvere skole og barnehage i gründerskap Flere vil ha Trysil som bostedsadresse Et Innovasjonsforum Inntekter til kommunen og flere arbeidsplasser 5 nye arbeidsplasser Ansvar: Trysil kommune Bedriftsnettverk for lokalmat Ansvar: Trysil kommune og bedriftsnettverket Flere lokale produsenter som leverer produkter. 2 nye arbeidsplasser

Ansvar: Trysil kommune og tilflytterprosjektet Etablere et Innovasjonsforum Lokal fadderordning for gründere Hvordan etablerer nye bedrifter gründerkultur Synliggjøre nye etableringer på kommunens

12 Cluster Cluster Kompetanse Konkretisert Resultat Effekt Størst effekt lettest å gjennomføre Etablere samarbeid innen grønne næringer lokalt, i regionen og til forskingsmiljøer Kommersialisere reiselivskompetansen som finnes i kommunen Gjennomføre et 3 årig prosjekt for å etablere et forskningssenter innen skog og bioteknikk Ansvar: Trysil kommune Etablere et 3 årig prosjekt for å utvikle Trysil til å bli Norges mest attraktive idretts og matbygd. Ansvar: Trysil kommune, Trysilfjell Utmarkslag, Skistar, Trysil Videregående og Lia Terapi Cluster for grønne næringer Etablering av selskap som selger reiselivskompetanse Forskningssenter skog og bioenergi Norges mest attraktive idretts og matbygd 2 arbeidsplasser pr år i et 10 års perspektiv 2 nye arbeidsplasser pr år i et 10 års perspektiv 7 arbeidsplasser Sikre eksisterende arbeidsplasser og bidra til 5 10 nye arbeidsplasser

Trysil til å bli Norges mest attraktive idretts og matbygd.

13 Samspill Konkretisert Resultat Effekt Størst effekt lettest å gjennomføre DT skal utvikles til å være naturlig attraktivt for alle næringer. Næringssjefen tar initiativ til et felles møte innen 1. april for å se på struktur, arbeidsoppgaver og mulighetene for å etablere en fysisk møteplass. Et nytt næringsnettverk med egen møteplass Vekst og trygging av eksisterende arbeidsplasser. Flere ny etableringer i Etablere en fysisk møteplass som er attraktiv for deler av næringslivet i Trysil. Leder i sentrumsforeningen får i oppdrag å finne lokale med så mange rettigheter som mulig. Landbrukssjefen tar kontakt med eiere og drivere i forkant av generasjonsskifter En attraktiv møteplass for etablerte bedrifter og nyetableringer, Bedre prosesser som sikrer videre drift og arbeidsplasser Identitetsskaping og omdømmebygging

Flere ny etableringer i 2016. Etablere en fysisk møteplass som er attraktiv for deler av næringslivet i Trysil.

14 Innovativ skog Konkretisert Resultat Effekt Størst effekt lettest å gjennomføre 3 årig prosjekt mellom de store grunneierne og annet næringsliv. Ansvar: Trysilvassdragets skogeierforening Styrket samarbeid og kompetanse mot grunneierne og annet næringsliv. Dette vil resultere i nye produkter som er skogbruks og utmarks relatert. Nyetableringer og trygging av eksisterende arbeidsplasser. Katalysator for nye gründere Elgfestivalen videreføres. Forankres som tiltak i reiselivsstrategien Styrke samarbeidet mellom reiselivet og grunneierorganisasjonene. Ansvar: Trysilvassdragets skogeierlag. Elgfestivalen skal bli Norges største mat, vilt og naturbaserte festival. Vekst og trygging av eksisterende bedrifter, og etablering av nye lokale bedrifter innen lokalmat og opplevelser. Trysil som helårig reisemål styrkes

Nyetableringer og trygging av eksisterende arbeidsplasser. Katalysator for nye gründere Elgfestivalen videreføres.

15 Veien videre: I januar gjennomføres møter med Ungdomsrådet, landbruksnæringa, industrien og handelsnæringa Felles møte i Sälen for deltakerne i Demografiprosjektet Planutkastet legges fram til 1. gangs behandling i formannskapet 3. februar

Sälen for deltakerne i Demografiprosjektet Planutkastet legges

Like dokumenter

Attraktivitetsmodellen:

Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst