Gang- og sykkelveg langs E136 Solsida - Bjorli. Regionalt planforum

Transkript

1 Gang- og sykkelveg langs E136 Solsida - Bjorli Regionalt planforum

2 Gang- og sykkelveg langs E136 Solsida - Bjorli Agenda Kort info om prosjektet (mål og bakgrunn) Drøfte løsninger Nærføring til kulturminne Konflikt med bebyggelse Beslag av dyrka mark Planprosessen, KU-forskriften

3 Gang- og sykkelveg langs E136 Solsida - Bjorli Mål for prosjektet Hovedmålsetting for prosjektet er å etablere en trafikksikker og kostnadseffektiv løsning for gående og syklende langs E136 mellom Solsida og Bjorli og sikre sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelse.

4 Gang- og sykkelveg langs E136 Solsida - Bjorli Bakgrunn De siste årene er det bygget bortimot sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Dombås og Lesjaskog. Gang- og sykkelvegen er bygget i etapper, med ulike varianter av når kommunen og Statens vegvesen har hatt ansvar for planlegging, bygging og finansiering. Bygging av g/s-veg mellom Solsida og Bjorli medfører utfordringer med tanke på nærføring til kulturminner, bebyggelse og dyrka mark. Trafikk og ulykker ÅDT 2014 = ca 1800 Andel lange kjøretøy: 28 % Skiltet fartsgrense: 80 km/t Ulykker siste 10 år: 4 ulykker, 2 med alvorlig skade, 2 med lettere skade.

5 Gang- og sykkelveg langs E136 Solsida - Bjorli Redusert standard? Grunnet utfordring med nærføring til bebyggelse, kulturminner og dyrka mark, og siden en g/s-veg ikke vil fungere som skoleveg, har SVV sett på enklere løsninger som vil kreve fravik fra kravene i håndbok N100 og N101. Smal g/s-veg (2,5m) vil fort føre til kantnedbrytning av vegen av både anleggsutstyr og drift- og vedlikeholdsutstyr. Vurdert ut fra vegens levetid og hensyn til drift- og vedlikehold anbefales det derfor ikke å bygge så smale g/sveger. SVV fraråder en løsning med gjennomgående smal grøft og rekkverk grunnet følgende forhold: Biler som treffer rekkverket kan bli kastet tilbake i vegen og inn i en frontkollisjon. Snøopplag fra brøyting blir liggende på vegens skulder. Smeltevann renner inn i kjørebanen i kurver og skaper glatte partier når temperaturen synker. Rekkverk vil gjøre det vanskeligere å sette bilen ut av kjørebanen ved nødstopp. Rekkverk vil hindre sikt i avkjørsler og i kurver. Rekkverk er farlige for MC-førere, uansett urforming. Den korte avstanden mellom kjørebane og g/s-veg gir mer vindtrykk og sølesprut for fotgjengere og syklister. Det vil på en del av strekningen vil bli 2-sidig rekkverk som ikke er optimalt på en såpass smal veg, spesielt med stor andel tunge.

6 Gang- og sykkelveg langs E136 Solsida - Bjorli Anbefalt standardvalg Prosjektet bør i utgangspunktet planlegges i tråd med kravende i håndbok N100, noe som innebærer et tverrsnitt for ny g/s-veg på 2,75 m asfalt og 2x0,25m skulder, 3 m grøft mellom g/s-veg og E136.

7 Gang- og sykkelveg langs E136 Solsida - Bjorli Tiltaksliste og kriterier for valg av løsninger På bakgrunn av fastsatte effektmål for prosjektet, er det satt opp følgende prioritert tiltaksliste der vi har utfordring med nærføring til bebyggelse, kulturminner og dyrka mark: 1. Flytte mindre bygg 2. Gå ned på bredden av GSV helst ikke smalere enn 2.5 m + 0,25 m tosidig skulder. 3. Etablere rekkverk på 1m bred skulder mellom GSV og E Innløse bebyggelse 5. Justere linja for E136 Øvrige kriterier for valg av løsninger: Trafikksikkerhet: reduserte ulykkeskostnader Kostnad: utbyggingskostnad og driftskostnader Landskap: tiltakets påvirkning på landskapsbildet Nærmiljø: nærføring/beslag av boligtomter, trafikkstøy, nærføring til friluftsområder. Naturmiljø og naturressurser: nærføring til naturarter og beslag av dyrka mark Kulturmiljø: nærføring til kulturminner i området.

8 Prosjektutfordringer Kulturminne under 4 meter fra vegskulderen Ved Solsida går E136 i tilknytning til et område der det tidligere skal ha ligget et gravfelt fra jernalderen med 24 graver. I dag er de eneste synlige sporene etter gravfeltet en gravhaug (id i Askeladden) samt en bautastein (id41144 i Askeladden). Gravfeltet skal ha bestått av steinlegninger i ulike størrelser.

9 Kulturminne: Alternative løsninger Smal grøft og smal GSV med rekkverk mot E136 Beskrivelse av løsning: Vi unngår sikringssonen til kulturminnet ved å trekke GSV nærmere E136 forbi selve kulturminnet, men da med bruk av rekkverk mellom E136 og GSV, samt mur (ca 40 m2) opp mot kulturminnet. Rekkverk vil måtte utstyres med ettergivende ender, lengde totalt 50-60m. Østre innkjøring til rasteplassen som vist i bildet over vil måtte flyttes vestover for å få plass til rekkverksavslutning.

10 Kulturminne: Alternative løsninger Smal grøft og smal GSV med rekkverk mot E136 Vurdering av løsning: Trafikksikkerhet: Akseptabel løsning, men uheldig med smal GSV og kort avstand til E136. Kostnad: 40 m2 natursteinsmur vil koste ca Høyere driftskostnader med rekkverk og dårlig plass til snøopplag mellom GSV og E136. Østre avkjørsel til rasteplass må flyttes. Fordyrende. Landskap: Uheldig landskapstilpasning ved at det blir en unaturlig knekk på GSV inn mot E136. Vegrekkverk med tilhørende støtabsorberende rekkverksender er skjemmende for gravhaugens omgivelser. Nærmiljø: ingen betydelige konsekvenser Naturmiljø og naturressurser: Ingen berøring til naturarter. Kulturmiljø: Unngår inngrep i sikringssonen.

11 Kulturminne: Alternative løsninger Natursteinsmur i sikringssonen til kulturminnet Beskrivelse av løsning: Løsningen innebærer å etablere en natursteinsmur på 35 m2 i sikringssonen til kulturminnet, noe som innebærer at vi må grave inntil 1.6 m fra selve kulturminnet. Bakkant mur vil da ligge opp til 1,9 meter inn i sikringssonen og 3,0 meter fra avgrensningen av selve kulturminnet. Graveskråning/midlertidig beslag vil ligge 1,0 meter inn fra bakkant mur.

12 Kulturminne: Alternative løsninger Natursteinsmur i sikringssonen til kulturminnet Vurdering av løsning: Trafikksikkerhet: god løsning Kostnad: noe høyere murkostnad (5 m2 x 4000 kr/m2 = kr), men billigere driftkostnader sammenlignet med alternativ 1. Landskap: god landskapstilpasning. Nærmiljø: ingen betydelige konsekvenser Naturmiljø og naturressurser: Ingen berøring til naturarter. Kulturmiljø: inngrep i sikringssonen mulig innsigelse SVV anbefaler denne løsningen, da den kommer best ut for kriteriene trafikksikkerhet og landskap. Ulempen med løsningen er at den berører sikringssonen for kulturminnet.

13 Prosjektutfordringer Bebyggelse og bosetning Bebodd våningshus og fjøs (sau), ligger tett inntil E136. Vi har sett på tre aktuelle løsninger:

14 Gårdsbruk: Alternative løsninger Flytte E136 vekk fra bebyggelsen Beskrivelse av løsning: Løsningen innebærer at E136 flyttes sørover med en omlegging på ca 370 m lengde. G/S-veg følger skulderkant på eksisterende E136, minimum 3,0 meter mellom E136 og g/s-veg. Ut i fra erfaringspriser, er det anslått at en omlegging av riksvegen vil koste omtrent kr. pr. m. Kostnadene med g/s-veg på strekningen vil bli marginale, da nordre halvdel av dagens E136 vil kunne brukes som g/s-veg. Omlegging av E136 vil medføre at fyllingsfot på ny E136 vil ligge 15 meter fra senterlinja for jernbanen.

15 Gårdsbruk: Alternative løsninger Flytte E136 vekk fra bebyggelsen Vurdering av løsning: Trafikksikkerhet: meget god løsning Kostnad: utbyggingskostnad på ca 5,6 MNOK. Lave driftskostnader Landskap: god landskapstilpasning. Nærmiljø: Mindre nærføring til bebyggelse. Mindre trafikkstøy. Unngår innløsning av bolighus og fjøs. Berører ikke friluftsområder. Naturmiljø og naturressurser: Ingen berøring til naturarter. Noe beslag av dyrka mark som ligger inneklemt mellom E136 og jernbanen. Kulturmiljø: Ingen berøring med kulturminner i området.

16 Gårdsbruk: Alternative løsninger Utvidet skulder forbi gårdsbruket Beskrivelse av løsning: Løsningen innebærer g/s-vegen erstattes av utvidet skulder på 1,5 m forbi gårdsbruket.

17 Gårdsbruk: Alternative løsninger Utvidet skulder forbi gårdsbruket Vurdering av løsning: Trafikksikkerhet: dårlig løsning. Ikke sammenhengende g/s-veg. 80- sone, avkjørsel med dårlig siktforhold (rekkverk, snø), ingen fysisk barriere mellom syklister og kjøretøyer, samt ikke plass for å legge inn snø. Alt sammen gjør løsningen veldig kritisk når det gjelder trafikksikkerhet. Liten sannsynlighet for at vi får innvilget en fraviksøknad for denne løsningen. Kostnad: lav utbyggingskostnad. Høyere driftskostnader sammenlignet med de andre alternativene, da alternativet ikke løser dagens utfordring med takras fra våningshus ut i vegbanen. Det er tidligere konkludert med at snøfangere på taket er uaktuelt, da dette vil skape en uheldig belastning for bygget. Landskap: god landskapstilpasning. Nærmiljø: nærføring til bebyggelse. Uendret forhold vedrørende trafikkstøy. Unngår innløsning av bolighus og fjøs. Berører ikke friluftsområder. Naturmiljø og naturressurser: Ingen berøring til naturarter. Ingen beslag av dyrka mark. Kulturmiljø: Ingen berøring med kulturminner i området.

18 Gårdsbruk: Alternative løsninger Innløse våningshus og fjøs Beskrivelse av løsning: Denne løsningen innebærer at våningshuset innløses og rives, samt at fjøset blir ombygget slik at det ikke lenger kommer i konflikt med E136 og ny g/s-veg.

19 Gårdsbruk: Alternative løsninger Innløse våningshus og fjøs Vurdering av løsning: Trafikksikkerhet: meget god løsning Kostnad: Estimert kostnad for å innløse og rive våningshus, samt ombygge fjøs: ca 3 mill. kr. Kostnadene har blitt nedjustert etter innhenting av opplysninger om driften på gården. Lave driftskostnader Landskap: Innløsing av gardsbruk som identifiserende historisk element vurderes til stor negativ påvirkning av landskapsbildet. Nærmiljø: Konflikt med bebyggelse ved at løsningen medfører innløsning av bolighus og fjøs. Uendret støyforhold til det andre våningshuset på eiendommen som ikke kommer i konflikt med prosjektet. Berører ikke friluftsområder. Naturmiljø og naturressurser: Ingen berøring til naturarter. Ingen beslag av dyrka mark. Kulturmiljø: Våningshuset og driftsbygningen er registrert i det landsdekkende SEFRAK-registeret. Tunet framstår som et helhetlig og autentisk bygningsmiljø og har bevaringsverdig. Våningshuset kan være fra eldre enn Tiltak som vil medføre rivning eller vesentlig endring av bygninger eldre enn 1850 er underlagt meldeplikt, jf. kulturminnelovens 25.

20 Gårdsbruk Anbefalt løsning Både alternativ 1 (flytting av E136) og alternativ 2 (innløsning) er varige løsninger. Oppdatert kostnadsoverslag etter innhenting av opplysninger om gårdsdriften, anslår at det er betydelig dyrere å flytte E136 framfor å innløse våningshus og bygge om fjøs. Det knytter seg mest usikkerhet til kostnadene for innløsningalternativet. Innløsning kan fort bli mer tidkrevende enn å flytte på E136. Grunneier og kommunen er negative til innløsning. I et lengre perspektiv kan det være en fordel å skape rom til E136 ved å innløse/flytte bebyggelse framfor at E136 trekkes nærmere jernbanen. SVV anbefaler løsningen med å innløse våningshuset og bygge om fjøset slik at GS-veg kan legges parallelt med E136.

21 Prosjektutfordringer Beslag av dyrka mark Det legges opp til skråningsutslag på 1:1,5 for å minimere inngrep på dyrka mark. Ikke behov for anleggsbelte (midlertidig erverv) på dyrka mark.

22 Planprosess Omfattes prosjektet av KU-forskriften? Fylkesmannen i Oppland, sammendrag av brev av Det er avklart at gang- og sykkelveg langs eksisterende veg skal vurderes etter konsekvensutredningsforskriften 3, og i følge 4 skal både tiltakshaver og ikke minst ansvarlig myndighet foreta en begrunnet vurdering av om planen omfattes av krav til konsekvensutredning eller ikke. Fylkesmannen mener at denne planen skal vurderes etter konsekvensutredningsforskriften 3 bokstav b), da den innebærer endring av kommuneplanen. Dette innebærer at en må vurdere om den faller inn under oppfangingskriteriene i vedlegg III for vurdering av vesentlig virkninger for miljø og samfunn. Fylkesmannen mener at planen kan få vesentlig virkning miljø og samfunn ut fra oppfangingskriterium i Vedlegg III bokstav h) større omdisponering av landbruks-,natur- og friluftsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet.