E136 Gang- og sykkelveg, Solsida - Bjorli

Transkript

1 FORSLAG TIL DETALJREGULERING PLANBESKRIVELSE E136 Gang- og sykkelveg, Solsida - Bjorli Lesja kommune Region øst Fagernes, traf Dato:

2 Forord Statens vegvesen Region øst legger med dette fram forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs E136 ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven og 3-7. Planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region øst i samarbeid med Lesja kommune. Denne planbeskrivelsen gjennomgår dagens forhold og forutsetninger for planarbeidet. Videre inneholder plandokumentet en beskrivelse av tiltaket som foreslås og beskrivelse av konsekvenser i forhold til aktuelle temaer. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 12 merknader til planforslaget. Det har vært behov for å justere planforslaget som følge av merknadene. Justert planforslag legges ut til nytt offentlig ettersyn. Omfanget av justeringene framgår av vedlagt merknadsrapport, hvor alle merknader har blitt vurdert og kommentert i samarbeid med Lesja kommune. Planforslaget består av følgende deler: Plankart og reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Merknadsrapport Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Tekniske tegninger Støyberegninger Statens vegvesen Region øst januar

3 Sammendrag Bakgrunn for planforslaget Generelt Kart over planområdet Mål for prosjektet Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Rammer og premisser for planarbeidet Standard Planavgrensning og sidevalg Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Eksisterende planstatus Landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Naturressurser Kulturmiljø og kulturminner Trafikk og ulykker Bebyggelse og bosetning Beskrivelse av forslag til reguleringsplan Avbøtende tiltak og kriterier for valg av løsning Planlagt arealbruk og arealregnskap Standard Avkjøringer fra E Strekningsvis beskrivelse fra Solsida (øst) mot Bjorli (vest) Tiltak for å minimere beslag av dyrka mark Tilrettelegging for kollektivtrafikk Overvannshåndtering Alternativer som har blitt vurdert Konsekvenser av planforslaget Trafikantnytte Trafikksikkerhet Støy Berørte eiendommer og bebyggelse Byggegrenser og anleggsbelter Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø og kulturminner

4 4.10 Naturressurser Massebalanse Skred og nedfall Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Gjennomføring av forslag til plan Framdrift og finansiering Trafikkavvikling i anleggsperioden Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen Sammendrag av forhåndsmerknader Fylkesmannen i Oppland NVE Oppland fylkeskommune Jernbaneverket Lesja kommune Vedlegg Forslag til plankart og bestemmelser Merknadsrapport fra 1.gangs offentlig ettersyn ROS-analyse Teknisk planhefte Støyrapport

5 Sammendrag Hovedmålsetting for prosjektet er å etablere en trafikksikker og kostnadseffektiv løsning for gående og syklende langs E136 mellom Solsida og Bjorli og sikre sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelse. Det har vært løpende dialog med berørte parter gjennom planprosessen. Merknader og innspill har ligget til grunn for planarbeidet. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tiden På bakgrunn av innkomne merknader har planforslaget blitt justert. Planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn i tiden Kort beskrivelse av planområdet og planforslaget Reguleringsplanen har tatt utgangspunkt i et tverrsnitt for ny gang- og sykkelveg på 2,75 m asfalt og 2x0,25m skulder, 3 m grøft mellom gang- og sykkelveg og E136. Figur 1: Skisse av tverrsnitt for ny gang- og sykkelveg Under oppstartsmøtet med kommunen ble det fastsatt at gang- og sykkelvegforbindelsen skal ligge på nordsiden av E136. Det er lite aktuelt å legge den på sørsiden pga tilkobling til eksisterende/planlagt gang-og sykkelvegnett og nærføring med jernbanen. Planområdet følger E136 fra Solsida i øst mot Bjorli i vest. Det er spredt bebyggelse langs strekningen, først og fremst knyttet til gardsbruk. E136 må legges om på en kortere strkning for å få plass til gang-sykkelveg. Enkelte mindre bygg er i planforslaget forutsatt flyttet, og det må innløses ett hus. Det er valgt en utforming av gang- og sykkelvegen for å minimere beslag av dyrka mark. Mot gravhaug id anlegges det torvmur på skulderen mot kulturminnet for å minimere terrenginngrepet ved kulturminnet. Kulturminnene med id og må også inngjerdes og evt. tildekkes under anleggsarbeidet. Reguleringsplanen legger opp til å opprettholde eksisterende busslommer. Foretatte grunnundersøkelser viser at grunnforholdene er godt egnet til infiltrasjon av overvann. Statens Vegvesen foreslår å benytte kontinuerlig infiltrasjon langs gang- og sykkelvegen for å håndtere avrenningen fra gang/sykkelvegen. Ved å plassere sandfang for hver 100m med dykket utløp til infiltrasjonsrør i en lengde på 24m vil alt vann fra gang- og sykkelvegen infiltreres. 4

6 Av landskapselementer/-områder langs strekningen har man i planarbeidet lagt særlig vekt på passering av gravhaug og bauta ved profil Konsekvenser av tiltakene Ved en gjennomføring av prosjektet vil vi få en trafikksikker løsning for gående og syklende, samtidig som det bidrar til en sammenhengende gang- og sykkelveg langs E136 i Lesja kommune. Det er på det rene at tiltaket vil bedre de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i tilstøtende uteområder. Parsellen er siste ledd i en sammenhengende gang- og sykkelforbindelse gjennom Lesja kommune og tilfører en etterlengtet forbindelse som ikke eksisterer i dag. Den langsgående forbindelsen knytter dessuten sammen flere ferdselslinjer på tvers av fallretningen og muliggjør på den måten et bredt spekter av friluftsmuligheter til fots. For de som bor langs strekningen og for det voksende antall hytteturister vil gangvegen være et svært kjærkomment tiltak. Langs dagens veg ligger det 6 boliger i rød sone (over 65 dba). SVV anbefaler innløsning av én av disse boligene, og fasadetiltak for de resterende 5 boligene. Langs dagens veg ligger det også 4 fritidsboliger i rød sone, og som eventuelt må tilbys lokal skjerming av uteplass. Vi kjenner ikke til at det finnes rødlistede arter, sårbare naturtyper eller andre spesielle naturverdier innenfor planområdet som vi vil påvirke negativt. Vi vurderer det dermed slik at bygging av gang og sykkelveg ikke skaper spesielle konsekvenser for truede sårbare arter, naturtyper, økologiske funksjonsområder eller verneområder. Prosjektet vil beslaglegge noe dyrka mark og innmarksbeite. Ca 9 daa fulldyrka jord blir permanent omregulert til veg, kjøreveg eller annen veggrunn. ca 3 daa innmarksbeite blir permanent omregulert til veg, kjøreveg eller annen veggrunn. Ca 16 daa dyrkamark og innmarksbeite blir midlertidei beslaglagt og blir tilbakeført til samme formål. Ny gang- og sykkelveg vil ligge utenfor aktsomhetskart for snøskred og steinsprang, og det er ikke rapportert om tidligere hendelser langs eksisterende veg. Når det gjelder jord- og flomskred ligger deler av planområdet innenfor kartlagt aktsomhetsområde. Det er imidlertid ikke rapportert om tidligere hendelser. Det er ellers ikke regnet med vesentlige utfordringer med skredfare langs strekningen, og det er regnes som sannsynlig at strekningsrisikoen for skred tilfredsstiller kravet på 1/50 per km per år. 5

7 1 Bakgrunn for planforslaget Forslag til detaljreguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Lesja kommune, og med hjemmel i Plan og bygningslovens 3 7. Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandlingen fram til oversendelse til kommunene til politisk vedtak. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 annonsert i avisa GD mai Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble sendt ut til offentlige instanser samt grunneiere og andre berørte. 1.1 Generelt Lesja kommune har i en årrekke jobbet for sammenhengende gang- og sykkelvegnett langs hovedvegen gjennom kommunen. De siste årene er det bygget bortimot sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Dombås og Lesjaskog. Gang- og sykkelvegen er bygget i etapper, med ulike varianter av når kommunen og Statens vegvesen har hatt ansvar for planlegging, bygging og finansiering. Bygging av gang- og sykkelveg mellom Lesjaskog (Lisser) og Solsida ble påbegynt i 2017, og kommunen har jobbet aktivt for at Statens vegvesen skal planlegge gang- og sykkelveg for den gjenværende strekningen mellom Solsida og Bjorli. Lesja kommune jobber aktivt for at prosjektet skal prioriteres i Nasjonal transportplan (NTP) - handlingsprogram for riksveger i perioden Kart over planområdet Figur 1 Oversiktskart hvor planområdet er innringet 6

8 1.3 Mål for prosjektet Hovedmålsetting for prosjektet er å etablere en trafikksikker og kostnadseffektiv løsning for gående og syklende langs E136 mellom Solsida og Bjorli og sikre sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelse. 1.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven trådte i kraft 1.januar Den gir utfyllende bestemmelser for plan- og bygningslovens krav om at reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal konsekvensutredes, jf. pbl kapittel 4. Forskriften skiller mellom planer som alltid skal konsekvensutredes, jf. 2, og planer som krever en nærmere vurdering om konsekvensutredning er nødvendig, jf. 3 og vedlegg III. Veiledningsnotat til forskriften, datert 14. januar 2016 presiserer at reguleringsplaner for utbedringstiltak langs eksisterende vei og etablering av gang- og sykkelveier langs eksisterende vei, omfattes av 3 og ikke av 2. Slike reguleringsplaner skal behandles etter forskriften bare dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. vedlegg III. Statens vegvesen har i samråd med planmyndighet (kommunen) vurdert tiltaket opp mot forskriftens 3 og vedlegg III, og har kommet fram til at bygging av gang- og sykkelvegen ikke vil medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Selv om planforslaget legger opp til noe beslag av dyrka mark og har nærføring til kulturminner, vurderer vi omfanget til å være så begrenset at det ikke omfattes av forskrift om konsekvensutdredninger. Konsekvenser for miljø og samfunn er uansett utredet og beskrevet i planbeskrivelsen for reguleringsplanen, herunder konsekvenser for flom-og rasfare, støy, kulturmiljø, naturmiljø, naturressurser, trafikksikkerhet, nærmiljø og friluftsliv. 1.5 Rammer og premisser for planarbeidet Plan- og bygningsloven (PBL) Loven skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet, i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Loven skal sikre samordning mellom annet lovverk, som kulturminneloven, naturmangfoldloven, vannressursloven, jordlova, skoglova, lakse- og innlandsfiskelova, vannforskriften m.fl. Den legger premissene for planprosess og konsekvensutredning. Relevante forskrifter og retningslinjer knyttet til PBL: - Forskrift om konsekvensutredning - Plan- og kartforskrift Rikspolitiske retningslinjer (RPR) og statlige planretningslinjer Følgende retningslinjer skal ligge til grunn for all arealplanlegging; - RPR for barn og unge - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 7

9 Statlige planretningslinjer (SPR) sier; Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det er nødvendig å ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet. I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. 1.6 Standard Anbefalt standardvalg Reguleringsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i kravende fra håndbok N100, noe som innebærer et tverrsnitt for ny gang- og sykkelveg på 2,75 m asfalt og 2x0,25m skulder, 3 m grøft mellom gang- og sykkelveg og E136. Dette er samme standard som gang- og sykkelvegen som er under bygging lenger øst (ved Solsida hyttefelt). Redusert standard? Grunnet utfordring med nærføring til bebyggelse, kulturminner og dyrka mark, og siden en gang- og sykkelveg ikke vil ha en funksjon som skoleveg, har Statens vegvesen sett på enklere løsninger som vil kreve fravik fra kravene i håndbok N100 og N101. Smalere veg vil medføre mindre arealbeslag, men vil samtidig fort føre til kantnedbrytning av vegen av både anleggsutstyr og drift- og vedlikeholdsutstyr. Endelig detaljering innenfor de rammer reguleringsplanen gir, vil bli utført når tiltaket byggeplanlegges. Statens vegvesen har også vurdert en mindre omfattende løsning med gjennomgående smal grøft og rekkverk. Statens vegvesen fraråder en slik løsning grunnet følgende forhold (flere av punktene framgår også av brev fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet av saksnr 2014/ ): 8

10 Biler som treffer rekkverket kan bli kastet tilbake i vegen og inn i en frontkollisjon. Snøopplag fra brøyting blir liggende på vegens skulder. Smeltevann renner inn i kjørebanen i kurver og skaper glatte partier når temperaturen synker. Rekkverk vil gjøre det vanskeligere å sette bilen ut av kjørebanen ved nødstopp. Rekkverk vil hindre sikt i avkjørsler og i kurver. Rekkverk er farlige for MC-førere, uansett urforming. Den korte avstanden mellom kjørebane og gang- og sykkelveg gir mer vindtrykk og sølesprut for fotgjengere og syklister. Det vil på en del av strekningen vil bli 2-sidig rekkverk som ikke er optimalt på en såpass smal veg, spesielt med stor andel tunge kjøretøy. 1.1 Planavgrensning og sidevalg Prosjektmålet om en sammenhengende, trafikksikker og kostnadseffektiv gang- og sykkelveg har vært førende for planavgrensningen. I vest har det vært vurdert to avgrensninger: 1. Legge gang- og sykkelvegen parallelt med E136 mot Bjorli 2. Koble gang- og sykkelvegen på regulert lokalveg i Kjønsletten hyttefelt. På bakgrunn av befaring og oppstartsmøte med kommunen mai 2016, ble det enighet om at planavgrensning fra øst er regulert gang- og sykkelveg i Solsida hyttefelt, og planavgrensning fra vest er regulert lokalveg i Kjønsletten hyttefelt. Figur 2: Kart som viser planavgrensningen opp mot nærliggende reguleringsplaner. Momenter for valget av vestlig avgrensning med kobling til Kjønsletten hyttefelt: Økt nytte av GSV, da det er regulert/utbygd mange hytter i dette området. Utnytte eksisterende infrastruktur Unngår konflikt med våtmarksområder Unngår innløsning av bebyggelse ved Kjønsletten/omlegging av E136. Under oppstartsmøtet med kommunen ble det fastsatt at reguleringsplanen skal ta utgangspunkt i at gang- og sykkelvegforbindelsen skal ligge på nordsiden av E136. Dette fordi det er lite aktuelt å legge den på sørsiden pga tilkobling til eksisterende/planlagt gang-og sykkelvegnett og nærføring med jernbanen. 9

11 2 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Nedenfor følger en beskrivelse av eksisterende situasjon. 2.1 Eksisterende planstatus I kommuneplanens arealdel for Lesja ligger det inne framtidig gang- og sykkelveg langs E136 på strekningen. I kommuneplanen ligger gang- og sykkelvegen parallelt med E136. Det er reguleringsplaner i tilknytning til eksisterende og framtidige hyttefelt i nærområdet. Ved parsellstart i øst finnes det en reguleringsplan (reguleringsplan for Solsida hyttefelt, vedtatt ) for framtidig gang- og sykkelveg langs E136. Denne vegen er under bygging. Figur 3: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 2.2 Landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv E136 følger foten av nordre dalside, hovedsakelig langs jordbruksland. Strekningen ligger rundt 600 meter over havet, noe både vegetasjon og jordbruk bærer preg av. Tilgrensende skog veksler typisk mellom bjørk- og furuskog. Fjellbygda har spredt bebyggelse, først og fremst knyttet til gardsbruk og langs veger og i teigdeler på tvers av fallretningen ligger lange steingjerder som identifiserende elementer på strekningen. Parsellens vestre del grenser til eksisterende og planlagte hytteområder på Bjorli med tilstøtende alpinanlegg, langrennsløyper og stisystem. 2.3 Naturmiljø Vurdering av naturverdier og miljøutfordringer tar utgangspunkt i gjennomgang av tilgjengelige nasjonale databaser som Naturbase, Artskart, Artsobservasjoner, Grunnforurensningsdatabasen og andre databaser. I tillegg har Statens vegvesen (SVV) kartlagt fremmede arter og artsrike vegkanter i området. Strekningen solsida til Bjorli ble befart av SVV i 2016 for å få mer oversikt over hvordan tiltaket vil påvirke naturmangfoldet i området. 10

12 Området er preget av landbruk med grasproduksjon samt noe beitemark på begge sider av vegen. Skogen er for det meste blandingsskog med stor andel løvskog samt at det er noe mer furuskog siste strekningen vestover mot Bjorli. Det er ikke registrert rødlistede arter, artsrike vegkanter eller viktige naturtyper som blir berørt av tiltaket. Ved Voll er det registret en naturbeitemark, men denne vil vi ikke berøre. Det er ikke registrert svartelistede plantearter på strekningen som vi må ta spesielt hensyn til. Det er heller ikke noe som tyder på at vi vil påvirke viltinteresser som elg, villrein og annet i særlig grad. Vassdrag Raumavassdraget som er et verna vassdrag går sør for vegen på strekningen, men vil ikke bli direkte påvirket av planlagt gang og sykkelveg. Det er bekker som passerer E136 på den aktuelle strekningen. Stikkrenner må dimensjoneres slik at de håndterer flomsituasjoner med styrtregn eller vårflom. Kantvegetasjon langs bekker bevares så godt som mulig for å opprettholde korridorer for fugler og vilt. På nordsiden av vegen ca. 1,5 km sørøst fra Bjorli er det våtmarks-/myrområdene helt inntil E136. Våtmark/myrområder med små tjern er viktige områder for mange dyre- og fuglearter. SVV har valgt å legge gang og sykkelvegen vekk fra dette området. 2.4 Naturressurser Omtalen av naturressurser i denne sammenheng omfatter landbruk med jord- og skogbruksområder og vannforsyning. Omtalen knytter seg til sjølve ressursgrunnlaget og ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursene. På store deler av strekningen finnes det jordbruksjord helt inntil E136. Jordbruket i Lesja er på relativt marginale områder med primært grasproduksjon. Kartet nedenfor viser jordkvalitet i området og det viser at det er god (orange farge) og svært god (rød farge) jordkvalitet på jorda på strekningen som skal reguleres. Figur 4: Kart over jordkvalitet, hvor rød farge er svært god kvalitet Kilde: Skog og landskap NIBIO 11

13 Grunnvann Ut fra det vi kjenner til finnes det kun et par grunnvannsbrønner i eller nært planområdet. Dette er brønner på nedsiden av vegen som forsyner enkelthusholdning eller gardsbruk med vann. Fullstendig kartlegging av private VA-løsninger vil bli foretatt i byggeplanfasen. 2.5 Kulturmiljø og kulturminner Vurderingen av kulturminner og kulturmiljø er basert på registrerte kulturminner i kulturminnedatabasen Askeladden samt registrerte bygninger i det landsomfattende SEFRAK-registeret. Oppland fylkeskommune gjennomførte arkeologisk registrering i området i De arkeologiske registreringene omfattet sjakting med gravemaskin i dyrka mark samt overflateregistrering av synlige kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Ved Solsida går E136 i tilknytning til et område der det skal ha ligget et gravfelt fra jernalderen med 24 graver. Gravfeltet er beskrevet av Gerhard Schøning som reiste gjennom Gudbrandsdalen på 1770-tallet. I dag er de eneste synlige sporene en gravhaug (id i Askeladden) samt en bautastein (id41144 i Askeladden). Gravfeltet skal ha bestått av steinlegninger i ulike størrelser. Gravfeltet skal antakelig ha ligget vest for id211724, der det i dag er veg og rasteplass. Gravhaugen id måler 21 meter i diameter og er 1,5 meter høy. Den består av steiner på ca cm, og det befinner seg en røys på toppen av graven. Det er en vegskjæring knappe tre meter fra haugens sikringssone, og det kan her se ut som om det har rast ut noe stein fra haugen. Dagens vegskjæringen er ikke utformet med tanke på bevaring av haugen. Den automatisk fredete sikringssonen ligger på det nærmeste ca. 3,7 meter fra vegskulderen. Ca.70 meter sørvest for id ligger bautasteinen id Steinen måler 2,75 meter i høyde. 9 meter øst for bautasteinen er en minnestein. På dens nordside står følgende innskrift i dyp relieff: «OLAV DEN HEILAGE OVERNATTA I EINBU I 1029.» Teksten er fylt med svart farge. H 1,85m, br (Ø-V) 1,2m, tykkelse 0,25m. 12

14 Figur 5. Gravhaug og bautastein ved Einbu. Gravhaug til høyre i bildet. Nyere tids kulturminner Det ligger flere gårdstun tett på E136. Ved Øygarden, gnr/bnr. 4/3, ligger et tun med to bygninger som er eldre enn 1850, samt et fjøs som er oppført i perioden Øygarden er sannsynligvis en plass der det har ligget en gård som ble nedlagt etter svartedauden i middelalderen (ødegård). Dagens bruk ble tatt opp som husmannsplass under Einbu i 1740-årene. Det ble drevet landhandel på stedet i perioden Landhandelen har antakelig ligget i tilknytning til våningshuset som ligger tett på E136. Bygningsmiljøet framstår som autentisk, og har lokal verneverdi som kulturmiljø. Fjøset og det ene våningshuset ligger svært tett E136. På det nærmeste ligger fjøset 2-3 meter fra vegskuldra. Tiltak som vil medføre rivning eller vesentlig endring av bygninger eldre enn 1850 er underlagt meldeplikt, jf. kulturminnelovens 25. Det foreligger ikke et formelt vern av våningshuset og/eller fjøset, men kommunen mener bebyggelsen er verneverdig, jfr kommunal tilbakemelding: «Å løyse inn eit våningshus, og rive delar av eit verneverdig fjos er å leggje for store byrder på grunneigaren når det finst gode alternative løysingar som vil vera betre for både dei vegfarande og eigaren av gardsbruket. Ei slik løysing vil heller ikkje gje vesentleg betre forhold når det gjeld støy og trafikkksikkerheit. Ulempene ved løysingane er så store at rådmannen meiner det kan forsvarast å leggje ekstra kostnader på vegprosjektet for å få ei meir optimal løysing som i alternativ 1.» 13

15 Figur 6. Øygarden, Grind og Voll. Øygarden ligger lengst vest. Figur 7. Tunet ved Øygarden. Kilde: Google Maps Gårdstunene ved Grind (gnr./bnr. 4/12) og Voll (gnr./bnr. 4/20) ligger også tett inntil E136 på nordsiden av vegen. Grind ble bygslet i 1903 som en husmannsplass under Ni-Einbu. Voll er et bureisingsbruk fra 1925, der jorda er fradelt Systuga Einbu. Flere steingjerder er også plassert inntil eller nært E136 på strekningen. Steingjerdene avgrenser dyrka mark eller beite, og utgjør et viktig element i kulturlandskapet. 2.6 Trafikk og ulykker ÅDT 2014 = ca 1800 Andel lange kjøretøy: 27 % Skiltet fartsgrense: 80 km/t Ulykker siste 10 år: 4 ulykker, 2 med alvorlig skade, 2 med lettere skade. 2.7 Bebyggelse og bosetning Det er boligbebyggelse og gårdsbruk tett inntil E136. Figur 8. Øygarden. 14

16 Figur 9: Beregninger viser at det innenfor planområdet er 6 boliger og 4 fritidsboliger som ligger i rød støysone, dvs. at støyen er > 65 db(a). 15

17 3 Beskrivelse av forslag til reguleringsplan Det har vært behov for å justere planforslaget som følge av merknadene fra det offentlige ettersynet høsten Omfanget av justeringene framgår av vedlagt merknadsrapport, hvor alle merknader har blitt vurdert og kommentert i samarbeid med Lesja kommune. 3.1 Avbøtende tiltak og kriterier for valg av løsning Planforslaget legger opp til en rekke avbøtende tiltak der det er spesielle utfordringer med nærføring til bebyggelse, kulturminner og dyrka mark. Utnytte eksisterende/regulert lokalvegsystem til gang- og sykkelvegforbindelse Flytte mindre bygg Gå ned på bredden av GSV helst ikke smalere enn 2.5 m + 0,25 m tosidig skulder. Etablere rekkverk på 1m bred skulder mellom GSV og E136 Innløse bebyggelse Flytte på E136 Valg av løsninger og avbøtende tiltak er basert på fastsatte effektmål for prosjektet, og ut i fra følgende kriterier: Trafikksikkerhet: reduserte ulykkeskostnader Kostnad: utbyggingskostnad og driftskostnader Landskap: tiltakets påvirkning på landskapsbildet Nærmiljø: nærføring/beslag av boligtomter, trafikkstøy, nærføring til friluftsområder. Naturmiljø og naturressurser: nærføring til naturarter og beslag av dyrka mark Kulturmiljø: nærføring til kulturminner i området. 3.2 Planlagt arealbruk og arealregnskap Arealene innenfor planområdet er foreslått regulert til følgende formål: Kjøreveg Gang- og sykkelveg Annen veggrunn grøntareal Landbruks- natur og friluftsområder Samlet areal til diverse vegformål er ca. 70 daa, hvorav 20,5 daa er eksisterende vegformål. Det er regulert inn et midlertidige anleggsbelte på ca. 32 daa for gjennomføring av prosjektet. Det vil i anleggsfasen bli lagt vekt på å redusere omfanget av anleggsbelte (midlertidig arealbeslag). Etter at anlegget er ferdig skal disse arealene istandsettes og å ha samme formål som i gjeldende planer, reguleringsplan eller kommuneplan. 16

18 Figur 10: Prosjektet vil beslaglegge ca 9 daa fulldyrka jord og ca 3 daa innmarksbeite til vegformål. 3.3 Standard Reguleringsplanen har tatt utgangspunkt i et tverrsnitt for ny gang- og sykkelveg på 2,75 m asfalt og 2x0,25m skulder, 3 m grøft mellom gang- og sykkelveg og E136. Figur 11: Skisse av tverrsnitt for ny gang- og sykkelveg 3.4 Avkjøringer fra E136 Avkjøringer som videreføres framgår av plankartet. GS-vegen medfører at flere avkjøringer må bygges om. Det legges også opp til å stenge enkelte avkjøringer, omtalt under kap Strekningsvis beskrivelse fra Solsida (øst) mot Bjorli (vest) Solsida, Svensrud (profil 0-750): Gang- og sykkelvegen starter ved regulert og påbegynt gangog sykkelveg ved Solsida og fortsetter parallelt med E136 på nordsiden av europavegen. Eksisterende avkjøringer ved P400 og P700 opprettholdes og tilpasses gang- og sykkelvegen. Det legges opp til å stenge eksisterende avkjøring ved P100, da denne ligger meget uheldig plassert med tanke på sikt. Etter merknad fra grunneier har avkjøringen i P350 blitt flyttet noe østover i forhold til planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn høsten 2017, samt at eksisterende avkjøring ved P20 har blitt tilpasset gs-vegen med tilfredsstillende stigningsforhold. Figur 12: Utsnitt fra teknisk plan 17

19 Figur 13: Reguleringsplanen legger opp til å stenge eksisterende avkjøring grunnet dårlige siktforhold og siden eiendommen har flere alternative atkomster fra E136. Einbu, Voll (profil ): Eksisterende avkjøringer ved P810 og P1080 opprettholdes og tilpasses gangog sykkelvegen. For å unngå konflikt med kulturminnet ved P1150, vil det her bli smal grøft og smal GSV (2,5 m asfalt) med rekkverk mot E136. For å unngå sikringssonen til kulturminnet må det anlegges en mur (ca 40 m2) opp mot kulturminnet. Det legges opp til at dette blir en torvmur som blir mellom 0,6 og 1 meter høy. Rekkverk vil måtte utstyres med ettergivende ender som vist på bildet til høyre, lengde totalt 50-60m. Østre innkjøring til rasteplassen som vist i bildet under vil måtte flyttes noe vestover for å få plass til rekkverksavslutning. Figur 14. Gravhaug id ved Einbu. Bautastein i bakgrunnen. Gravhaugen ligger tett på E136 øst for rasteplassen ved Einbu. På det nærmeste er det 4 meter mellom vegskulderen og gravhaugen. Gravhaugen er automatisk fredet etter 18

20 kulturminnelovens 4j. I tillegg er en sikringssone på fem meter rundt gravminnet automatisk fredet etter kulturminnelovens 6. En løsning med fullverdig grøft mellom E136 og gang- og sykkelvegen ville medført at store deler av sikringssonen, og mulig også deler av selve gravhaugen, ville ha blitt berørt. Kulturminnemyndighetene har vært tydelige på at det kun er akseptabelt med en minimumsløsning forbi gravhaugen. Figur 15. Illustrasjon viser løsning med rekkverk og torvmur på skulder. Topp mur følger eksisterende terreng. Kulturminnet er illustrert med gul ring som følger hhv. sikringssone (ytre ring) og avgrensning for selve kulturminnet (indre ring). Figur 16: Utsnitt fra teknisk plan Voll, Grind (profil ): Eksisterende avkjøringer ved P1450 (gården Voll) og P1700 (gården Grind) opprettholdes og tilpasses gang- og sykkelvegen. Figur 17: Utsnitt fra teknisk plan 19

21 Gården Voll Lafta, mindre uthus kommer i konflikt med gang- og sykkelvegen. Figur 18: Bilde fra mindre uthus som kommer i konflikt med gang- og sykkelvegen Da dette er et mindre bygg som egner seg til å flyttes, mener SVV at det ikke er en aktuelt med en minimumsløsning med smal grøft og smal gang- og sykkelveg tett på bygget. I dialog med grunneier er det kommet til enighet om at bygget flyttes for å gi plass til gang- og sykkelvegen. Bygget er derfor regulert som «bebyggelse som forutsettes fjernet», vist i plankartet med kryss over bygning. Figur 19: Utsnitt 3D-modellen 20

22 Gården Grind Ubebodd våningshus fra 1962 kommer i konflikt med gang- og sykkelvegen. Eiendommen er på ca 40 daa. Til gården følger det også en teig (4/14) på nedsiden av E136. Våningshuset ligger i rød støysone. Figur 20: Bilde fra ubebodd våningshus som kommer i konflikt med gang- og sykkelvegen Etter et møte med arvingene av gården ble det enighet om at prosjektet innløser og river våningsbygget i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. SVV mener fjerning av våningshuset er den beste løsningen på lang sikt. Det ville blitt behov for omfattende støytiltak dersom bygningen består i tillegg til driftsulemper. Løsningen innebærer at eierne av gården kan oppføre et nytt våningshus på gården lenger unna E136. Figur 21: Utsnitt 3D-modellen 21

23 Øygarden (profil ): Eksisterende avkjøring ved P1850 (gården Øygarden) opprettholdes og tilpasses gang- og sykkelvegen. Figur 22: Utsnitt fra teknisk plan Utfordringen her er at bebodd våningshus og fjøs (sau), ligger tett inntil E136. Fjøset ligger 2,9 meter fra asfaltkant, våningshus ligger noe lavere i terrenget og 3,9 m fra asfaltkant. Figur 23: Dagens situasjon ved Øygarden (4/8) Løsningen innebærer at E136 flyttes sørover med en omlegging på ca 370 m lengde. Gangog sykkelveg følger skulderkant på eksisterende E136, minimum 3,0 meter mellom E136 og gang- og sykkelveg. Det er kostbart å flytte riksvegen, men kostnadene med gang- og sykkelveg på strekningen vil bli marginale, da nordre halvdel av dagens E136 vil kunne brukes som gang- og sykkelveg. Omlegging av E136 vil medføre at fyllingsfot på ny E136 vil ligge 15 meter fra senterlinja for jernbanen. Omlegging av E136 vil medføre beslag av dyrka mark ned mot jernbanen, og at eksistrende landbruksavkjøring ned til dette jordet ikke kan opprettholdes. Det legges derfor opp til atkomst til rester av jordet og til dyrka mark på motsatt side av jernabanen fra avkjøringen som ligger 160 meter lengre vest. Ny E136 vil ikke kreve ombygging av avkjøringen fra E136 over jernbanelinja ved profil Alternative løsninger er beskrevet og vurdert i kap Figur 24: Avkjøringen ved P2100 blir ikke berørt av E136- omleggingen 22

24 Planforslaget legger opp til landbruksavkjøring fra tunet på Øygarden og ut på gs-vegen, men at ut/av-kjøring på E136 må skje fra gårdens avkjørsel i P1850. Figur 25: Utsnitt fra reguleringsplankartet Figur 26: Utsnitt 3D-modellen, som viser at uthus/smie må innløses som følge av justert trase for E136. Kjønsletten (profil ): Eksisterende avkjøring ved P2400 opprettholdes og tilpasses gang- og sykkelvegen. Gang- og sykkelvegen kobles på regulert veg i Kjønsletten hyttefelt. 23

25 Figur 27: Utsnitt fra teknisk plan og utsnitt fra reguleringsplanen til Kjønsletten hyttefelt 3.6 Tiltak for å minimere beslag av dyrka mark Reguleringsplanen viser skråningsutslag på 1:2 og 10 meter anleggsbelte. Vi er avhengig av anleggsbelter også ved dyrka mark for å kunne mellomlagre matjord. Under byggefasen vil SVV bestrebe å stramme opp skråningene og anleggsbeltet for å minimere beslag av dyrka mark. Gjennomføringen av prosjektet blir avklart i byggeplanfasen etter at entreprenør er på plass. 3.7 Tilrettelegging for kollektivtrafikk Reguleringsplanen legger opp til å opprettholde eksisterende busslommer. Busslommene må tilpasses ny gang- og sykkelveg. 3.8 Overvannshåndtering Foretatte grunnundersøkelser viser at grunnforholdene er godt egnet til infiltrasjon av overvann. Statens Vegvesen foreslår å benytte kontinuerlig infiltrasjon langs gang- og sykkelvegen for å håndtere avrenningen fra gang/sykkelvegen. Ved å plassere sandfang for hver 100m med dykket utløp til infiltrasjonsrør i en lengde på 24m vil alt vann fra gang- og sykkelvegen infiltreres. I praksis vil avrenning fra gang- og sykkelvegen og kjørevegen (E136) kunne variere fra side til side avhengig av horisontalkurvaturen. På rettstrekninger har E136 takfall som gir avrenning fra halve vegbanen til grøfta mellom gang- og sykkelvegen og riksvegen. Det legges derfor opp til å etablere hjelpesluk for hver 100m med utløp til tidligere sandfang. 3.9 Alternativer som har blitt vurdert Alternativer har blitt drøftet med kommunen, grunneiere og regionale myndigheter. 24

26 Nedenfor følger en beskrivelse og vurdering av alternative løsninger ved utfordrende punkter HP5 m4255 Kulturminne under 4 meter fra vegskulderen Figur 28: Bilde fra dagens situasjon SVV har sett på to aktuelle løsninger: 1. Smal grøft og smal GSV med rekkverk mot E136 (valgt alternativ) Figur 29: Illustrasjon viser løsning med rekkverk og torvmur på skulder. Vurdering av alternativet: Trafikksikkerhet: Akseptabel løsning, men uheldig med smal GSV og kort avstand til E136. Kostnad: 40 m2 torvmur er kosnadskrevende. Høyere driftskostnader med rekkverk og dårlig plass til snøopplag mellom GSV og E136. Østre avkjørsel til rasteplass må flyttes. Fordyrende. Landskap: Uheldig landskapstilpasning like ved kulturminnet ved at det blir en unaturlig knekk på GSV inn mot E136. Vegrekkverk med tilhørende støtabsorberende rekkverksender er skjemmende for gravhaugens omgivelser. Nærmiljø: ingen betydelige konsekvenser Naturmiljø og naturressurser: Ingen berøring til naturarter. Kulturmiljø: Positivt at vi unngår inngrep i sikringssonen. 2. Etablering av torvmur i sikringssonen til kulturminnet 25

27 Løsningen innebærer å etablere en ca 1 meter høy torvmur i sikringssonen til kulturminnet, noe som innebærer at vi må grave inntil 1.6 m fra selve kulturminnet. Bakkant mur vil da ligge opp til 1,9 meter inn i sikringssonen og 3,0 meter fra avgrensningen av selve kulturminnet. Graveskråning/midlertidig beslag vil ligge 1,0 meter inn fra bakkant mur. SVV var i august 2016 på befaring med kulturarvhenheten, som var skeptiske til en løsning hvor vi berørte sikringssonen. Figur 30: Illustrasjon viser foreslått løsning med 3,0 m grøft, 2,5 m asfalt+2x0,25 skulder og 0,6-1,0 m høy mur på skulder. Topp mur følger eksisterende terreng. Kulturminnet er illustrert med gul ring som følger hhv. sikringssone (ytre ring) og avgrensning for selve kulturminnet (indre ring). Vurdering av alternativet: Trafikksikkerhet: god løsning Kostnad: noe høyere murkostnad, men billigere driftkostnader sammenlignet med alternativ 1. Landskap: god landskapstilpasning. Nærmiljø: ingen betydelige konsekvenser Naturmiljø og naturressurser: Ingen berøring til naturarter. Kulturmiljø: inngrep i sikringssonen Kulturarvenheten skeptisk til en slik løsning Konklusjon Etter dialog med kommunen og kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune, ble det besluttet at alternativet med smal grøft og smal GSV (alt.1) skulle legges til grunn for forslag til reguleringsplan. Planforslaget har blitt ytterligere optimalisert etter 1.gangs offentlig ettersyn, med utvidelse av hensynssonen for kulturminnet og tydeligere bestemmelser HP5 m4833 Fraflyttet gårdsbruk (gården Grind) Ubebodd våningshus fra 1962 kommer i konflikt med gang- og sykkelvegen. Eiendommen er på ca 40 daa. Til gården følger det også en teig (4/14) på nedsiden av E136. Våningshuset ligger i rød støysone. 26

28 Figur 31: Bilde fra dagens situasjon SVV har sett på to alternative løsninger til den valgte løsningen om å innløse og rive våningsbygget: 1. Innløse og rive våningshuset (valgt alternativ) Løsningen åpner for at det kan bygges et nytt våningshus på eiendommen med bedre avstand fra E Innløse hele eiendommen Rive de to byggene og selge teigene til naboeiendommene. Det var et møte med representanter for eier av gården den Eier er negativ til en løsning med innløsning av hele eiendommen. 3. Rive innglassert veranda og legge GSV tett på vegglivet 3 m GSV inkl skulder, flytte avkjørsel østover til låve, beholder grøftbredde. Avstand fra skulder til sørøstre hushjørne blir da 80 cm. Ved å gå ned på Gang- og sykkelvegbredden kan avstanden økes til over 1 meter. Det er uheldig med rekkverk her (konflikt med avkjørsel) og løsningen krever fravik fra vegnormalene. Eier til eiendommen mener det er helt uakseptabelt å legge gang- og sykkelveg tett på husveggen. Konklusjon Etter dialog med kommunen og representanter for grunneier og og kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune, ble det besluttet at alternativ 1 skulle legges til grunn for forslag til reguleringsplan HP5 m5050 Gårdsbruk (g.nr 4, b.nr 8, Øygarden) SVV har sett på tre aktuelle løsninger: 1. Flytte E136 vekk fra bebyggelsen (valgt alternativ) Løsningen innebærer at E136 flyttes sørover med en omlegging på ca 370 m lengde. 27

29 Figur 32: Utsnitt fra 3D-modellen Vurdering av alternativet: Trafikksikkerhet: meget god løsning Kostnad: Høy utbyggingskostnad. Normale driftskostnader Landskap: god landskapstilpasning. Nærmiljø: Mindre nærføring til bebyggelse. Mindre trafikkstøy. Unngår innløsning av bolighus og fjøs. Berører ikke friluftsområder. Naturmiljø og naturressurser: Ingen berøring til naturarter. Noe beslag av dyrka mark som ligger inneklemt mellom E136 og jernbanen. Kulturmiljø: Ingen berøring med kulturminner i området. 2. Innløse våningshus og fjøs Denne løsningen innebærer at våningshuset innløses og rives, samt at fjøset blir ombygget slik at det ikke lenger kommer i konflikt med E136 og ny gang- og sykkelveg. Grunneier og kommune-administrasjonen er negativ til denne løsningen. Løsningen er kostbar, selv om kostnadene er antatt å være noe lavere enn alt.1. Vurdering av alternativet: Trafikksikkerhet: meget god løsning Kostnad: Løsningen er kostbar, selv om kostnadene er antatt å være noe lavere enn alt.1. Lave driftskostnader Landskap: Innløsing av gardsbruk som identifiserende historisk element vurderes til stor negativ påvirkning av landskapsbildet. Nærmiljø: Konflikt med bebyggelse ved at løsningen medfører innløsning av bolighus og fjøs. Uendret støyforhold til det andre våningshuset på eiendommen som ikke kommer i konflikt med prosjektet. Berører ikke friluftsområder. Naturmiljø og naturressurser: Ingen berøring til naturarter. Ingen beslag av dyrka mark. 28

30 Kulturmiljø: Våningshuset og driftsbygningen er registrert i det landsdekkende SEFRAK-registeret. Tunet framstår som et helhetlig og autentisk bygningsmiljø og har bevaringsverdig. Våningshuset kan være fra eldre enn Tiltak som vil medføre rivning eller vesentlig endring av bygninger eldre enn 1850 er underlagt meldeplikt, jf. kulturminnelovens Utvidet skulder på strekningen forbi gårdsbruket. Løsningen innebærer gang- og sykkelvegen erstattes av ensidig utvidet skulder på 1,5 m forbi gårdsbruket. Vurdering av alternativet: Trafikksikkerhet: dårlig løsning. Ikke sammenhengende gang- og sykkelveg. 80-sone, avkjørsel med dårlig siktforhold (rekkverk, snø), ingen fysisk barriere mellom syklister og kjøretøyer, samt ikke plass for å legge inn snø. Alt sammen gjør løsningen uheldig når det gjelder trafikksikkerhet. Liten sannsynlighet for at vi får innvilget en fraviksøknad for denne løsningen. Kostnad: lav utbyggingskostnad. Høyere driftskostnader sammenlignet med de andre alternativene, da alternativet ikke løser dagens utfordring med takras fra våningshus ut i vegbanen. Det er tidligere konkludert med at snøfangere på taket er uaktuelt, da dette vil skape en uheldig belastning for bygget. Landskap: god landskapstilpasning. Nærmiljø: nærføring til bebyggelse. Uendret forhold vedrørende trafikkstøy. Unngår innløsning av bolighus og fjøs. Berører ikke friluftsområder. Naturmiljø og naturressurser: Ingen berøring til naturarter. Ingen beslag av dyrka mark. Kulturmiljø: Ingen berøring med kulturminner i området. SVV mener en løsning med utvidet skulder forbi bygningene ikke vil bli særlig god, både i forhold til at det vil bli liten plass for syklister mellom trafikken og bygningene, og i forhold til siktkravene ved adkomsten. Et annet argument mot en slik løsning er at en da vil få en svært dårlig løsning som antakelig vil bli permanent i mange år framover. Løsningen vil ikke oppfylle fastsatt mål om en trafikksikker og sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelse mellom Solsida og Bjorli. Konklusjon Både alternativ 1 (flytting av E136) og alternativ 2 (innløsning) er varige løsninger. Kostnadsmessig er det ikke mye som skiller disse alternativene. Det knytter seg mest usikkerhet til kostnadene for innløsning-alternativet. Innløsning kan fort bli mer tidkrevende enn å flytte på E136. SVV vurderer at det i et lengre perspektiv kan være en fordel å skape rom til E136 ved å innløse/flytte bebyggelse framfor at E136 trekkes nærmere jernbanen, men at SVV etter anbefaling fra kommunen velger løsningen med å legge E136 utenom gården med vekt på følgende momenter: Kostnadsmessig omtrent likt som å innløse bebyggelsen Kommunen (planmyndighet) og grunneier har gitt tydelig tilbakemelding om at de vil motsette seg innløsning av bebyggelse ved Øygarden. Dette er en gård som er i full drift 29

31 Omlegging av E136 vil fortsatt åpne for en standard som inkluderer forsterket midtoppmerking HP5 m5700 Kobling opp til hyttefelt SVV har sett på to alternative løsninger til hvordan gang- og sykkelvegen kan kobles på regulert lokalveg i Kjønsletten hyttefelt. Figur 33: To alternative løsninger til hvordan gang- og sykkelvegen kan kobles på regulert lokalveg i Kjønsletten hyttefelt. 1. Gang- og sykkelveg langs vestre kant av dyrka mark Det er tegnet ut en linje som tangerer vestre avgrensning av jordbrukslandet øst for det nye hyttefeltet. Det er brukt minimumskurvatur Rh=40m for å minimere beslag av dyrket mark. Stigningsforhold tilfredsstiller krav til universell utforming med stigning inntil 4%. Linja strekker seg utenfor området som tidligere er befart og sjaktet av kulturarvenheten. Det er avklart med kulturarvenheten at det ikke er behov for supplerende sjakting. Linja bryter et stort og velholdt steingjerde som ligger øst for dyrka marka. Steingjerdet er fra nyere tid. Figur 34: Dagens situasjon ved Kjønsletten 30

32 Figur 35: Utsnitt fra 3D-modellen 2. Gang- og sykkelveg langs østre kant av dyrka mark (valgt alternativ) Etter et møte med grunneier og kommunen hvor det kom fram at grunneier ikke ønsker en gang- og sykkelveg tett på bebyggelsen, ble det utarbeidet en alternativ linje for GSV som ligger lengre vekk fra bebyggelsen ved Kjønsletten. Figur 36: rød strek markerer senterlinja for gang- og sykkelvegen Fordeler: Slakere geometri, bedre stigningsforhold, lengre unna bebyggelse Ulempe: deler jordet Konklusjon Etter dialog med kommunen og berørt grunneier ble det besluttet at alternativ 2 skulle legges til grunn for forslag til reguleringsplan. For å minimere beslag av dyrka mark og for å 31

33 legge gs-vegen enda lengre vekk fra våningshuset på Kjønsletten, har gs-vegen i P2570- P2700 blitt flyttet noen meter østover. 4 Konsekvenser av planforslaget 4.1 Trafikantnytte Ved å få på plass for sammenhengende gang- og sykkelvegnett langs hovedvegen gjennom kommunen, vil dette kunne generere en del nye gående og syklende langs strekningen. Det er mange fritidsboliger ved Bjorli og Solsida som vil få nytte gang- og sykkelvegen. Det er imidlertid ikke mange fastboende på strekningen mellom Solsida og Bjorli. Strekningen er heller ikke skoleveg. 4.2 Trafikksikkerhet Gående og syklende er i dag henvist til å benytte E136 på den aktuelle strekningen, og med en ÅDT på ca og en stor andel tungbiler (27%) er E136 lite egnet for myke trafikanter. Ved en gjennomføring av prosjektet vil en få en trafikksikker løsning for gående og syklende, samtidig som det bidrar til en sammenhengende Gang- og sykkelveg langs E136 i Lesja kommune. 4.3 Støy Som mål for vegtrafikkstøy benyttes Lden. Måleenheten for dette er desibel A, forkortet db(a). Lden er et uttrykk for gjennomsnittlig lydnivå for tre forskjellige perioder av døgnet: dag, kveld og natt, der kveld og natt gis et tillegg på henholdsvis 5 og 10 db. Lden beregnes som årsmiddelverdi (gjennomsnittlig støybelastning over et år). Støynivået langs en veg er avhengig av bl.a. trafikkbelastningen oppgitt i antall kjøretøyer lette og tunge (over 3,5 tonn) pr døgn, hastighetsnivå, stigningsforhold og hvordan vegen er plassert i terrenget i forhold til bygningene. En økning i støynivået på 8 10 db(a) oppfattes som en fordobling av nivået, mens endringer på mindre enn 3 db(a) er vanskelig å oppfatte. Det er foretatt støyberegninger for å klarlegge konsekvenser av trafikkstøy langs veganlegget. Det er foretatt beregninger av eksisterende veg og ny veg. Resultatene har blitt vurdert opp mot Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Denne reguleringsplanen er utarbeidet for å bidra til at en får en sammenhengende gang- og sykkelveg langs E136 i Lesja kommune. Det er minimal omlegging av E136. Denne planen blir derfor sett på som et miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Dette innebærer at vi planlegger å 32

34 gjøre tiltak på eventuelle hus som får en økning på mer enn 3 db(a) i gul sone, db(a), eller ligger i rød sone, dvs. > 65 db(a). For fritidsboliger gjelder ovennevnte regler, men det gjøres ingen tiltak på fasade. Kun tiltak som lokal skjerm for uteplass vurderes. Langs dagens veg ligger det 6 boliger i rød sone (over 65 dba). SVV anbefaler innløsning av én av disse boligene, og fasadetiltak for de resterende boligene. Langs dagens veg ligger det også 4 fritidsboliger i rød sone, og som eventuelt må tilbys lokal skjerming av uteplass. Alle støyverdier er beregnet for prognoseåret 2039, dvs. antatt året for anlegget er ferdig + 20 år. Beregningene framgår i egen støyrapport. 4.4 Berørte eiendommer og bebyggelse Berørte eiendommer Tabellen viser hvilke eiendommer som blir berørt av eiendomsinngrep. Berørte eiendommer er registrert på kart og informasjon om eier/fester er hentet fra offentlig tilgjengelig matrikkeldata. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil og mangler i registreringen Gnr Bnr Type eiendom Eier / Fester, per august 2017 Merknad 7 16 Grunneier Pål Mølmen 7 4 Grunneier Dag Vidar Enebo 6 3 Grunneier Dag Vidar Enebo 6 1, 2, 9 Grunneier Gro Irene Mølmen 6 1 Fester Lesja Fallskjermklubb 6 11 Grunneier Kristian Mølmen og Randi Marry Bø Mølmen 5 8 Grunneier Åge Jonny Kvam 5 5 Fester Lesja Fallskjermklubb 4 2 Fester Anne M Steons Nilsen 4 2 Fester Lesja Fallskjermklubb 4 2, 4, Grunneier Per Einbu Fester Lesja Fallskjermklubb 4 20, 23 Grunneier Dag Vidar Enebo Flytting av bygning 4 12, 14 Grunneier Kjell Einbu Innløsning av bygning 5 1 Grunneier Bjørn Slettum og Eva Slettum 5 1 Fester Leif Emil Slettum 5 2 Grunneier Nils Arild Helset og Anne Marit Kvam Helset 5 5 Grunneier Ola Kvam (d) v/anne Grete Slyngstad Kvam 33

35 4 3, 6, 8 Grunneier Karl Øygarden 4 12 Grunneier Kjell Einbu 4 16, 18, Grunneier Finn Møller Grunneier Elisabeth Kjønsletten 4 7, 9 Grunneier Stig Dahl Kolberg Jernbanen Foreslått løsning med kontinuerlig infiltrasjon langs gang- og sykkelvegen, vil håndtere avrenningen fra gang/sykkelvegen. Hjelpesluk fra grøfta mellom gang- og sykkelvegen og riksvegen vil medføre at vi eliminerer ikke bare avrenningen fra gang- og sykkelvegen, men at vi også reduserer avrenningen fra dagens riksveg. I beregningene har vi benyttet nedbørintensitet for 10 års gjentagelsesintervall fra målestasjonen Sogstad på Gjøvik. Til sammenligning vil det si vesentlig høyere intensiteter på nedbøren enn 200 år gjentagelses intervall til målestasjonen Bråtå i Skjåk angir. Det er benyttet klimafaktor 1,5 i beregningene. Ved Øygarden må E136 flyttes noe nærmere jernbanen for å få plass til gang- og sykkelvegen mellom bebyggelsen og europavegen. Omlegging av E136 vil medføre at vegskulder på ny E136 vil ligge 19 meter fra senterlinja for jernbanen. Dette er godt innenfor avstandskravene til BaneNOR. 4.5 Byggegrenser og anleggsbelter Planen viser med striperegulering det arealet som går med til den nye vegen samt nødvendige, midlertidige anleggsbelter for gjennomføringen av vegbyggingen. Anleggsbeltene kan bli brukt under arbeidet med vegen, som for eksempel til atkomster, lagerområder, deponier av masser som ikke skal brukes i vegbyggingen og til forskjellige riggområder. Disse midlertidige områdene vil tilbakeføres til omliggende formål etter at vegen er bygget og arealene istandsatt i henhold til framtidig bruk innen en frist angitt i reguleringsbestemmelene. Planavgrensningen er derfor satt ca 20 meter fra E136. Det er således ikke regulert ut til byggegrensene. Veglovens generelle bestemmelser om byggegrense på 50m fra riksveg, som står i 29 gjelder. 4.6 Landskapsbilde E136 ligger i sidebratt terreng på store deler av strekningen og en parallellført utvidelse av vegrommet fører med seg at skjæringsflatene øker i omfang. Høyde på skjæringer målt vertikalt fra vegflaten er opp til 5,0 meter på det høyeste, men for det meste i spennet 2-3 meter. Veldrenerende stedlige masser gjør at skråninger ser ut til å kunne revegeteres uten bruk av pukkstrenger og terrenggrøfter. Erfaringsmessig, som en del av et større vegrom, vil 34

36 gresskledte skråninger i denne størrelsesorden verken skjemme landskapsbilde eller reiseopplevelse i nevneverdig grad. Av landskapselementer/-områder langs strekningen har man i planarbeidet lagt særlig vekt på passering av gravhaug og bauta ved profil Løsningsalternativene er skissert tidligere i dette dokumentet, og løsningen som legges til grunn er altså minimalt snitt for å skåne mest mulig av sikringssonen rundt gravhaugen. I tillegg legges det opp til lukket grøft og lav torvmur for å holde permanent arealbeslag så lavt som mulig, samt gi sideterrenget et mest mulig stedlig preg. Se illustrasjon i kapittel I parsellens avslutning mot Bjorli er det lagt vekt på å følge terrengformene; inntil men ikke i overgangen mellom dyrket mark og kupert furuskog. 4.7 Nærmiljø og friluftsliv Det er på det rene at tiltaket vil bedre de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i tilstøtende uteområder. Parsellen er siste ledd i en sammenhengende gang- og sykkelforbindelse gjennom Lesja kommune og tilfører en etterlengtet gang- og sykkelforbindelse som ikke eksisterer i dag. Den langsgående forbindelsen knytter dessuten sammen flere ferdselslinjer på tvers av fallretningen og muliggjør på den måten et bredt spekter av friluftsmuligheter til fots. For de som bor langs strekningen og for det voksende antall hytteturister vil gangvegen være et svært kjærkomment tiltak. 4.8 Naturmiljø Tema naturmiljø omfatter fysiske omgivelser med vekt på naturgitte forhold. Temaer som inngår her er botanikk, dyre- fiske- og fugleliv, samt biologisk mangfold. Vi kjenner ikke til at det finnes rødlistede arter, sårbare naturtyper eller andre spesielle naturverdier innenfor planområdet som vi vil påvirke negativt. Vi vurderer det dermed slik at bygging av gang og sykkelveg ikke skaper spesielle konsekvenser for truede sårbare arter, naturtyper, økologiske funksjonsområder eller verneområder. Raumavassdraget sør for vegen vil ikke bli direkte påvirket av planlagt gang og sykkelveg. For mindre bekker som passerer vegen må stikkrenner dimensjoneres slik at de håndterer flomsituasjoner med styrtregn eller vårflom. Kantvegetasjon langs bekker bevares så godt som mulig for å opprettholde korridorer for fugler og vilt. Vegetasjon begrenser også utvaskig og forurensning ut i vassdraget. I anleggsperoden vil det bli satt strenge krav for å ungå uønskede hendelser som fururensning til jord og vann, jfr 1.4 og 1.9 i reguleringsbestemmelsene. Naturmangfoldloven

37 Naturmangfoldslovens kapittel II fastlegger prinsipper for grunnlag og gjennomføring av tiltak som kan berøre naturmangfoldet. Blant annet stiller 8 krav til kunnskapsgrunnlaget for tiltak, deriblant at beslutninger «så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger som berører naturmangfoldet». Tiltakene er vurdert etter prinsippene i Naturmangfoldlovens (NML) Kunnskapsgrunnlaget ( 8) om naturmangfold i området vurderer vi som bra med bakgrunn i at det blant annet er gjennomført kartlegging av naturtyper etter DN-håndbok 13 i området. Det er i tillegg registrert en del plantearter i Artskart.no. Artsrike vegkanter og svartelistede arter er kartlagt langs eksisterende veg av SVV de senere år. SVV befarte selv den nye traseen i 2016 uten å finne spesielt sårbare lokaliteter utover våtmarksområdet som vi ungår ved å legge gangvegen opp i hytteområdet mot Bjorli. Den supplerende kartleggingen gjorde at kunnskapsgrunnlaget økte ytterligere og vi kan treffe beslutninger basert på god kunnskap framfor føre-var-prinsippet 9 i NML. Vi ser ikke at gang og sykkelvegen vil øke den samlede belastningen på naturmangforldet i særlig grad jf. 10 i NML. SVV vil kreve at belastning på vassdrag i form av forurensning begrenses så langt det lar seg gjøre ved å sette krav til entreprenør i byggeperioden. 4.9 Kulturmiljø og kulturminner Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner, det vil si kulturminner fra før 1537, nyere tidskulturminner, samiske kulturminner, samt kulturmiljøer i planområdet. Kulturminner er knyttet både til bebyggelse og til automatisk fredete arealer og / eller objekter. Temaet tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Gravhaug id Forbi gravhaugen innebærer planforslaget bygging av en minimumsløsning med rekkverk på 1 meter asfaltert skulder, 0,25 meter skulder på gangveg, 2,5 meter asfaltert gangveg, 0,25 meter skulder med 1,0 meter høy mur på skulderen, se illustrasjon samt kap Gravhaugen og den automatisk fredete sikringssonen er foreslått regulert til LNFR-område med formål vern av kulturminne/kulturmiljø, jf. pbl 12-5, nr. 5. Områdene inntil kulturminnet i øst og vest er foreslått regulert til landbruksområde samt riggområde, jf. pbl

38 Figur 37. Illustrasjon viser løsning med rekkverk på 1,0 m asfaltert skulder, 2,5 m asfalt+2x0,25 skulder og 1,0 m høy torvmur på skulder. Topp mur holdes på jevn høyde til sikringssonen er passert. Figur 38. Målsatte tiltak med foto i bakgrunnen 37

39 Figur 39. GS-vegen og torvmuren med 3D-modellen i bakgrunnen sett fra øst Den sørlige delen av sikringssonen rundt gravhaugen vil bli berørt av mur på skulderen til gang- og sykkelvegen, se illustrasjon. Tiltaket vil kreve dispensasjon etter kulturminnelovens 8, 4. ledd pga. inngrepet i sikringssonen. Figur 40. Illustrasjon viser tiltakets forhold til kulturminnets sikringssone (stor ring) og avgrensningen av selve kulturminnet (liten ring). Bautastein id41144 ses i øvre venstre billedkant. 38

40 Figur 41. Planløsning ved gravhaug og bautastein ved Einbu. Bautastein id41144 Forbi bautasteinen vil gang- og sykkelvegen følge opparbeidet rasteplass. Tiltaket vil ikke ha konsekvenser for det automatisk fredete kulturminnet. Kulturminnet med sikringssone er foreslått regulert til LNFR-område med formål vern av kulturminne/kulturmiljø. Øygarden Våningshuset og driftsbygningen er registrert i det landsdekkende SEFRAK-registeret. Tunet framstår som et helhetlig og autentisk bygningsmiljø og har lokal verneverdi. Våningshuset kan være eldre enn Tiltak som vil medføre rivning eller vesentlig endring av bygninger eldre enn 1850 er underlagt meldeplikt, jf. kulturminnelovens 25. Det foreligger ikke et formelt vern av våningshuset og/eller fjøset, men kommunen mener bebyggelsen er verneverdig, jfr kommunal tilbakemelding: «Å løyse inn eit våningshus, og rive delar av eit verneverdig fjos er å leggje for store byrder på grunneigaren når det finst gode alternative løysingar som vil vera betre for både dei vegfarande og eigaren av gardsbruket. Ei slik løysing vil heller ikkje gje vesentleg betre forhold når det gjeld støy og trafikkksikkerheit. Ulempene ved løysingane er så store at rådmannen meiner det kan forsvarast å leggje ekstra kostnader på vegprosjektet for å få ei meir optimal løysing som i alternativ 1.» Planforslaget legger opp til omlegging av E136 forbi Øygarden. Gang- og sykkelveg etableres i tilknytning til dagens veg, mens selve E136 forskyves mot sør. Tiltaket vil ikke ha konsekvenser for gårdstunet. Avbøtende tiltak 39

41 Mot gravhaug id anlegges det mur på skulderen mot kulturminnet for å minimere terrenginngrepet ved kulturminnet. Kulturminnene ved id og må også inngjerdes og evt. tildekkes under anleggsarbeidet. Ved tunet på Øygarden vil det foretas besiktigelse av bygningene inntil vegen for å vurdere tilstand. Det bør vurderes om bygningene bør utstyres med vibrasjonsmålere under anleggsarbeidet. Bygningene vil også bli inngjerdet under arbeidet, jfr krav i planbestemmelsen. Steingjerder som blir revet som følge av anleggsarbeidet bør vurderes oppført som avgrensing mot dyrka mark og beite Naturressurser Konsekvenser for naturressurser i denne sammenheng omfatter landbruk med jord- og skogbruksområder men også vannforsyning er vurdert. Prosjektet vil beslaglegge noe dyrkamark og innmarksbeite. Ca 9 daa fulldyrka jord blir permanent omregulert til veg, kjøreveg eller annen veggrunn. ca 3 daa innmarksbeite blir permanent omregulert til veg, kjøreveg eller annen veggrunn. Ca 16 daa dyrkamark og innmarksbeite blir midlertidei beslaglagt og blir tilbakeført til samme formål. En del jorbruksarealer må vike for etableringen av gang og sykkelvegen. SVV har forsøkt å redusere inngrepet så godt som mulig uten at det skal gå utover trafikksikkerheten. Vi vurderer det som lite aktuelt å legge gang og sykkelvegen på andre siden av E136 da dagens gang og sykkelveg som vi skal koble oss på går på nordsiden. Det er derfor ikke ønskelig å bytte side med tanke på trafikksikkerhet samt at vi også vil påvirke jordbruksjord på sørsiden av vegen. Vi vil også kunne komme noe i konflikt med jernbanen. For å gjøre minst mulig permanente inngrep vil gang og sykkelvegen bli smal (2,75 m bred asfalt). Gang og sykkelvegen er samtidig gjenomgående hevet noe samt at vi har skarpe skjæringer for å reduserer inngrepet i jordbruksarealer. Ved å føre gang og sykkelvegen opp i regulert hytteområde mot Bjorli har vi primært spart våtmarksområder, men har også redusert beslag av dyrka mark noe. Ca 17 daa skog blir premanent omregulert. Ca 11 daa blir midlertidig omregulert. Skogen er hovedsaklig av lav bonitet. Vi vurderer lanbruksjorda til å ha høyere verdi enn skogen innenfor planområdet. Grunnvann Det er hovedsakelig to private brønner på nedsiden av vegen som potensielt kan bli påvirket av byggeaktiviteten. Sannsynligheten er derimot liten for at det skal bli problemer da all graving og bygging vil skje på motsatt side av E136 i forhold til brønnene. Vi må vurdere om det er behov for å ta vannprøver i disse brønnene før under og etter anleggsarbeidet for å kunne dokumentere at vannet ikke blir påvirket. 40

42 4.11 Massebalanse Det er videre generelt anslått et vegetasjonsdekke på 0.3m tykt utenfor eksisterende veger. Vegetasjonsdekket som graves bort, er ikke brukbare masser i vegkroppen. Disse må derfor deponeres på dertil egnede steder. I og med sidevalg og skrånende terreng vil det bli masseoverskudd på strekningen. For å bøte på dette er g/s-linja konsekvent lagt cm høyere enn E136, med unntak av ved passering av avkjørsler, hvor høydeforskjellen er 9 cm. Fjell i grunnen er antatt på grunnlag av kontrollboringer ned i fast fjell. Fjellmasser vil kunne brukes til plastring og frostsikring i linja mens et overskudd på ca 7500 m3 prosjekterte faste masser (pfm) vil måtte deponeres Skred og nedfall I følge Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på vei (NA-rundskriv 2014/08), er akseptabel strekningsrisiko for E136 1/50 per km per år. En strekningsrisiko på maksimum 1/20 per km per år kan imidlertid tolereres dersom det kreves omfattende og dyre løsninger for å tilfredsstille kriteriet på 1/50 per km per år. Ny gang- og sykkelveg vil ligge utenfor aktsomhetskart for snøskred og steinsprang, og det er ikke rapportert om tidligere hendelser langs eksisterende veg. Når det gjelder jord- og flomskred ligger deler av planområdet innenfor kartlagt aktsomhetsområde, se figur. Det er imidlertid ikke rapportert om tidligere hendelser. Det er ellers ikke regnet med vesentlige utfordringer med skredfare langs strekningen, og det er regnes som sannsynlig at strekningsrisikoen for skred tilfredsstiller kravet på 1/50 per km per år. Figur 42. Aktsomhetsområder for jord- og flomskred i brunt 41