E136 Gang- og sykkelveg Solsida - Bjorli. Sammendrag av merknader etter offentlig ettersyn av planforslaget

Transkript

1 E136 Gang- og sykkelveg Solsida - Bjorli Sammendrag av merknader etter offentlig ettersyn av planforslaget 1

2 Forord Statens vegvesen Region øst la den fram planforslag for gang- og sykkelveg langs E136 mellom Solsida og Bjorli. Det har kommet inn 12 merknader. Statens vegvesen har i samarbeid med Lesja kommune laget et sammendrag av merknadene, og kommentert hver merknad. Merknaden fra Riksantikvaren ble ikke oversendt Statens vegvesen før den 12.januar Statens vegvesen Region Øst Januar

3 Innhold Forord Merknader Fylkesmannen i Oppland Bane Nor NVE Oppland fylkeskommune, kulturarv Riksantikvaren Elisabeth Kjønsletten (gnr.4/5) Leif-Emil, Birthe, Eva og Bjørn Slettum, Ole og Kari Knudsen Karl Øygarden (gnr 4/3-6-8) Astrid Kvam Helset (gnr 5/2) Aud Einbu (gnr. 4/2) Gro Mølmen (gnr.6/1) og Dag Vidar Enebo (gnr.7/4) Thor Ingar Tholvsen (gnr.5/13) Konklusjon

4 1 Merknader 1.1 Fylkesmannen i Oppland Sammendrag av brev datert Bygging av gang- og sykkelveg er positivt tiltak for å sikre trygg ferdsel, folkehelse og tilgang til friluftsområder. Det er gjort avklaringer om tiltak for støyutsatte boliger, jf i reguleringsbestemmelsene, og hjemmelsgrunnlag og type tiltak er konkretisert. Det er også gjennomført tilleggs registreringer av naturmangfold langs traseen samt gode vurderinger etter naturmangfoldloven. Landskapsvirkning og aktuelle tiltak er vurdert og beskrevet i planbeskrivelsen. Fylkesmannen mener ut fra dette at planen følger godt opp og ivaretar aktuelle utfordringer på miljøvernområdet. Planen er utfordrende i forhold til jordvern da den legger beslag på forholdsvis mye dyrka jord. Stortinget vedtok en vesentlig innskjerping av jordvernet i desember 2015, og dette gjør at i all arealdisponering må hensyn til jordvern veie tungt. Det er oppgitt at reguleringsplanen medføre omdisponering av 9 daa fulldyrka jord og 3 daa innmarksbeite. I tillegg til dette medfører planen omlegging av atkomstveger som ikke er tatt inn i planen, og dette tar også dyrka jord. Ved profil , , 800, og 2120 er det i teknisk planhefte tegnet inn flytting av adkomstveger, men disse er ikke vist som vegformål i reguleringsplanen. Disse vegene må tas inn reguleringsplanen for hele strekningen hvor de skal flyttes for at en skal ha lovlig grunnlag for å flytte de. Flere av disse flyttingene medfører beslag av dyrka jord, og dette må da tas inn i en oppdatert arealoppgave. Planen har i stor grad funnet akseptable løsninger i forhold til omdisponering av dyrka jord, men løsningen forbi Kjønnsletten er ikke akseptabel. Dersom en flytter gang- sykkelvegen m lenger øst slik at den kommer utenom dyrka marka vil en kunne spare 1,5 2 daa fulldyrka jord. Gang- og sykkelvegen må da svinge vekk fra E136 ved ca. profil , gå gjennom kollen, krysser den smale tarmen med dyrka jord før den legger seg i overkant av dyrka jorda. Fylkesmannen ber om at traseen flyttes her. Atkomstvegene er regulert til vegformål nærmest E136 der vegene overlapper gang- og sykkelvegen. Atkomstvegene er regulert til LNF-formål der de går inn på hver enkelt eiendom. SVV mener det ikke er feil å regulere private atkomstveger til LNF-formål. LNFformål gir ikke ekspropriasjon-hjemmel, men det er uansett ikke aktuelt å ekspropriere 4

5 grunn til flytting av avkjørsler. Det er utbygger av GS-vegen som må bekoste tilpasninger av avkjøringene. Flytting av avkjørsler som medfører beslag av dyrka mark vil bli tatt inn i arealregnskapet for planen. Angående Kjønsletten så er merknaden blitt imøtekommet ved at linja har blitt justert noe østover mot kollen, og at formålet Annen veggrunn er strammet inn for å minimere beslag av dyrka mark. 1.2 Bane Nor Sammendrag av brev datert : Det vises videre til samrådsmøte mellom Bane NOR og Statens vegvesen om overvannshåndtering og g/s-veg. Bane NOR har vurdert planforslaget. Vi viser til vår uttalelse ved planoppstart og samrådsmøte og har ingen ytterligere merknader. Merknaden medfører ikke behov for å justere planforslaget. 1.3 NVE Sammendrag av brev datert : I perioder med store saksmengder har NVE Region Øst ikke alltid ressurser til å behandle alle arealplaner som sendes oss på høring. Denne planen er en av disse. Vi ber om forståelse for at vi i perioder ikke har anledning til å vurdere alle planer som sendes oss på høring, men vi vil selvfølgelig hjelpe til i konkrete saker og gi veiledning pr telefon og e-post slik som i dag. Vedlagt er også ei sjekkliste knyttet til NVEs ansvarsområder som kan benyttes i forbindelse med planarbeid. Sjekklista er ment brukt som et generelt hjelpemiddel for å sikre tilfredsstillende dokumentasjon av relevante forhold knyttet til faren for flom, erosjon eller skred. 5

6 Merknaden medfører ikke behov for å justere planforslaget. 1.4 Oppland fylkeskommune, kulturarv Fylkeskommunen ba om utsatt høringsfrist i påvente av en uttalelse fra Riksantikvaren. Under et møte med OFK den ble det etterlyst bedre visualisering av tiltaket i hht løsningen med smal grøft og smal GSV (2,5 m asfalt) og torvmur forbi gravhaugen. OFK ba også om at hele kulturminnet må legges inn som verneområde i planen. OFK stilte også krav om at hensynssonen rundt gravhaugen må utvides slik at vi unngår unødvendig terrenginngrep i nærheten av gravhaugen Nye illustrasjoner av tiltaket ble oversendt OFK den Sammendrag av brev datert Fylkeskommunen oversendte til Riksantikvaren søknad om dispensasjon fra kulturminnelovens 8 fjerde ledd for gravhaug id og bautastein id Søknaden gjelder inngrep i sikringssone. Vi mener at etablering av en trafikksikker løsning for gående og syklende er et betydelig hensyn som må vektlegges i saken. Tiltaket medfører et begrenset inngrep i gravhaugens sikringssone og har ingen konsekvenser for bautasteinen slik som den står i dag. Både gravhaugen og bautasteinen skal sikres med gjerde i anleggsperioden. SVV stiller seg positive til skilting av kulturminnene som et avbøtende tiltak. Vi anbefaler av det gis dispensasjon for inngrep i sikringssonen til gravhaug id og for tiltak i nærheten av bautastein id Se kommentar til merknaden fra Riksantikvaren. 1.5 Riksantikvaren Sammendrag av brev datert Fylkeskommunen Kulturhistorisk museum bemerker at denne saken er et godt eksempel på et godt, pragmatisk samarbeid mellom den regionale 6

7 kulturminneforvaltningen og Statens vegvesen. Det er søkt alternative løsninger og tatt grep for å redusere konfliktnivået. Den nære lokaliseringen til Romsdalvegen innebærer at kulturminnene allerede i dag et utilbørlig skjemmet, og at gang- og sykkelveien neppe vil redusere kulturminnenes opplevelses- og formidlingsverdi i vesentlig grad. Oppland fylkeskommune spør hvorvidt bautasteinen er å anse som fast eller løst kulturminne der den står i dag. Riksantikvaren mener steinen er å betrakte som et fast kulturminne, altså et automatisk fredet kulturminne. Steinen skal derfor markeres som hensynssone D i planen og hele eller tilstrekkelig del av grøntarealet i veilomma markeres som hensynssone C med bestemmelse som sikrer kulturminnet. Erfaringsmessig kan en bautastein lett bli skadet av brøyting eller kantslått. Vi har ikke innvendinger til det foreslåtte tiltaket i gravhaugens sikringssone med smal grøft på ca. to meter. Tiltaket slik det er illustrert vurderes å være svært begrenset. Riktignok er inngrep i sikringssonen til kulturminnene å betrakte som utilbørlig skjemmende, men Riksantikvaren aksepterer at dette skjer i dette tilfellet. Både gravhaugen og bautasteinen skal sikres med gjerde i anleggsperioden. Riksantikvaren finner at reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs E136 kan godkjennes under forutsetning av at bautasteinen i likhet med gravhaugen reguleres til hensynssone. Det tillates at tiltaket, som anses utilbørlig skjemmende for gravhaugen og bautasteinen, realiseres jf. vedlagte kart datert 3. januar Kulturminnene, id (#1) og (#2) skal merkes i plankartet som Bestemmelsesområder. Riksantikvaren foreslår at det i planbestemmelsene står: «Id (#1) og (#2) er automatisk fredete kulturminner. Ingen må sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme kulturminnene eller framkalle fare for at dette kan skje. Det tillates at det graves en grøft på ca. to meter langs gang- og sykkelveien som berører gravhaugens sikringssone. Kulturminnene skal sikres med avsperring i anleggsperioden.» Planforslaget har blitt justert i tråd med merknaden. 7

8 1.6 Elisabeth Kjønsletten (gnr.4/5) Sammendrag av brev datert Det bes om at SVV utreder et alternativ hvor E136 rettes ut fra øst for busslomme og gå rett fram ca 350m og komme inn på dagens E136 litt vest for innkjøringen til Kjønsletten, derfra kan GS-vegen gå på øversiden av E136 fram til den kommende avkjøring til Kjønsletten hyttefelt. Dette vil innebære at driftsbygningen på Kjønsletten må innløses, men det vil bli et helt annet trafikkbilde og bedre trafikksikkerhet. Man vil da bli kvitt en bakketopp, en sving, et gardstun og få en mer sikrere strekning. Man vil også få med eiendommen Løskam som pr i dag ikke er regnet med i SVV sitt forslag. Er det ikke så at alle fastboende i bygden bør ha mulighet til å kunne bruke en kommende GS-veg? Alternativ løsning vil medføre at hytteeiendommene i Kjønsletten hyttefelt vil få adgang til GS-vegen fra hoved-avkjørselen til hyttefeltet som blir helt vest i hytteplanen. Figur 1 Kart som er vedlagt merknaden til Elisabeth Kjønsletten. Kjønsletten påpeker at det er et paradoks at det på Grind skal innløses et bolighus som fungerer som fritidseiendom, mens fastboende skal bygges inn på alle kanter og kun få det mer tungvint. Kjønsletten påpeker videre at i hennes levetid har det så langt vært tre ulykker der store vogntog har kjørt av veien, hvorav to kjørte inn i bolighuset (1962 og 1982). I 2007 lå en Tollpost bil på høykant i hagen, 3m fra husveggen. 8

9 Kjønsletten stiller ikke grunn til disposisjon til GS-veg om det ikke kommer en bedre løsning for gnr 4/5 Kjønsletten. Denne løsningen må også gjelde gnr 4/15 Løskam. Det bes om at forslaget skal behandles seriøst og ser fram til en konstruktiv dialog med SVV og Lesja kommune angående saken. SVV er enig i at gnr 4/15 Løskam vil få mer nytte av gs-vegen hvis den føres langs E136 forbi Kjønsletten, og at det er en fordel for gnr 4/5 Kjønsletten at E136 legges lengre vekk fra bolighuset. Imidlertid mener vi at det totalt sett er bedre å koble gs-vegen på Kjønsletten hyttefelt grunnet følgende momenter: Økt nytte av GSV, da det er regulert/utbygd mange hytter i dette området. Utnytte eksisterende infrastruktur Unngår innløsning av bebyggelse ved Kjønsletten/omlegging av E136. Rimeligere løsning i forhold til å legge gs-vegen langs E136 forbi Kjønsletten. Det foreligger ikke riksvegmidler til bygging av gs-vegen. Prosjektet er ikke prioritert i høringsforslaget til handlingsprogram for riksveger Vi er derfor avhengig av å maksimere nytten og minimere kostnadene hvis prosjektet skal nå opp i konkurransen med andre gode GS-vegprosjekter langs riksvegene i Norge. SVV fraråder derfor å utvide planområdet og legge GS-vegen langs E136 forbi Kjønsletten, da dette både vil redusere nytten og øke kostnadene i prosjektet. 9

10 Figur 2 Kart som viser planforslaget opp mot tilgrensende reguleringsplan for Kjønsletten hyttefelt. SVV mener det ikke er et paradoks at det på Grind legges opp til innløsning av bolighus som fungerer som fritidseiendom, mens det ved Kjønsletten ikke legges opp til innløsning av driftsbygning. Valg av løsninger og avbøtende tiltak er avhengig av de ulike utfordringene langs strekningen. Planforslaget legger derfor opp til en rekke ulike avbøtende tiltak der det er spesielle utfordringer med nærføring til bebyggelse, kulturminner og dyrka mark. Utnytte eksisterende/regulert lokalvegsystem til gang- og sykkelvegforbindelse Flytte mindre bygg Gå ned på bredden av GSV helst ikke smalere enn 2.5 m + 0,25 m tosidig skulder. Etablere rekkverk på 1m bred skulder mellom GSV og E136 Innløse bebyggelse Flytte på E136 Valg av løsninger og avbøtende tiltak er basert på fastsatte effektmål for prosjektet, og ut ifra følgende kriterier: Trafikksikkerhet: reduserte ulykkeskostnader Kostnad: utbyggingskostnad og driftskostnader Landskap: tiltakets påvirkning på landskapsbildet Nærmiljø: nærføring/beslag av boligtomter, trafikkstøy, nærføring til friluftsområder. Naturmiljø og naturressurser: nærføring til naturarter og beslag av dyrka mark Kulturmiljø: nærføring til kulturminner i området. 10

11 SVV er innforstått med at det finnes løsninger som scorer bedre for enkelte av de ovennevnte kriteriene, men SVV mener planforslaget har kommet fram til gode løsninger og avbøtende tiltak som oppfyller de fastsatte effektmålene og som på en tilfredsstillende måte ivaretar vurderingskriteriene. Som det framgår av kommentaren til merknaden fra Fylkesmannen, så har linja for GS-vegen blitt justert noe østover mot kollen for å beslag av dyrka mark. Dette vil medføre at GSvegen vil bli liggende lengre vekk fra bebyggelsen på Kjønsletten. Vi har stor forståelse for at det er utfordrende å leve så tett på en trafikkert riksveg, spesielt å ha opplevd at tunge biler har kjørt inn i bolighuset i tiden før det ble satt opp forsterket rekkverk langs eiendommen. 1.7 Leif-Emil, Birthe, Eva og Bjørn Slettum, Ole og Kari Knudsen Sammendrag av brev datert De er uenig i at gs-vegen føres vekk fra riksvegen ved Kjønsletten og kobles på Kjønsletten hyttefelt. Dette vil medføre at gs-vegen ikke blir så lett tilgjengelig for gnr 4/15 Løskam. Det derfor om at reguleringsplanen endres ved at gs-vegen følger riksvegen forbi Kjønsletten. SVV er enig i at gnr 4/15 Løskam vil få mer nytte av gs-vegen hvis den føres langs E136 forbi Kjønsletten, men Løskam vil kunne få god nytte av gsvegen via atkomstvegen Kjønsletten hyttefelt se figur 2. Imidlertid mener vi at det totalt sett er bedre å koble gsvegen på Kjønsletten hyttefelt, jfr kommentar til merknaden fra Elisabeth Kjønsletten. Figur 2 Fra avkjøringen til Løskam vil det bli kort veg opp til internvegsystemet i Kjønsletten hyttefelt og gang-sykkelvegen. 1.8 Karl Øygarden (gnr 4/3-6-8) Utklipp av brev av

12 Steinmurene vil komme i konflikt med gs-vegen. Steinmurene må derfor gis en erstatning og inngå i grunnervervet opp mot Øygarden. Omlegging av E136 vil medføre at ny senterlinje vil ligge ca 7 meter lengre vekk fra våningshusene. For å unngå et uheldig høybrekk ut i fra kurvaturen og sikten, er det ikke mulig å senke ny E136 i dette området. Omlegging av E136 vil medføre at eksisterende landbruksavkjøring ned til dette jordet ikke kan opprettholdes. Det legges derfor opp til atkomst til rester av jordet og til dyrka mark på motsatt side av jernbanen fra avkjøringen som ligger 160 meter lengre vest. Våningshuset nærmest vegen ligger i rød støysone (over 65 dba), noe som utløser krav om støytiltak. SVV anbefaler fasadetiltak, da støyskjerm ikke vil gi ønsket effekt for 2.etg av våningshuset, samt at støyskjermer vil gi for dårlig sikt i avkjøringen inn på tunet. 12

13 Bygging av gs-vegen vil generere overskuddsmasser. Bruk av disse massene vil bli avklart i byggefasen i dialog med entreprenør og grunneiere. Uthus/smie må innløses som følge av omlegging av E Astrid Kvam Helset (gnr 5/2) Sammendrag av e-post av På det åpne møtet på Bjorli samlingshus snakket vi om flytting av avkjøring til denne eiendommen (Gnr 5 Bnr 2). Vi vil gjerne ha den enda lenger sør enn dere har tegnet inn på planforslaget. Omtrent midt mellom krysset dere har tegnet, og neste kryss til høyre på kartutsnittet nedenfor. Figur 3: Utsnitt fra teknisk plan. SVV er velkomne til å gjøre støymåling også her, trafikkstøyen slår svært godt opp i tunet selv om det er noe avstand til E136. Det er veldig merkbart. Så dersom overskuddsmasse skulle bli et problem fra andre områder, er en støyvoll hjertelig velkommen. Områdene rett til venstre er dyrka mark, men har som sagt på møtet ikke blitt brukt til dette på mange år på grunn av bratt helling akkurat her. Dersom dere skal sprenge i området, så håper vi dere vurderer bruk av rystelsesmåler. Planforslaget legger opp til at avkjøringen skal flyttes noe sørover (øst) for å få bedre stigning på avkjøringen. Dagens avkjøring er brattest inn mot tunet (ca 19%). Ombygd del av avkjøring vil få en stigning på 12,5%. Flytting av avkjøringen enda lengre sørover vil medføre mer beslag av dyrka mark og mer ombygging av dagens avkjøring. 13

14 Figur 4: Rød linje viser profil av justert avkjørsel sammenlignet med dagens terreng. Angående trafikkstøy, så er det foretatt beregninger av eksisterende veg og ny veg. Resultatene har blitt vurdert opp mot Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Alle støyverdier er beregnet for prognoseåret 2039, dvs. antatt året for anlegget er ferdig +20 år. Beregningene tar høyde for hvordan terrenget og høyder påvirker resultatene. Beregningene framgår i egen støyrapport. Bygging av GS-veg blir sett på som et miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Dette innebærer at vi planlegger å gjøre tiltak på eventuelle hus som får en økning på mer enn 3 db(a) i gul sone, db(a), eller ligger i rød sone, dvs. > 65 db(a). For fritidsboliger gjelder ovennevnte regler, men det gjøres ingen tiltak på fasade. Kun tiltak som lokal skjerm for uteplass vurderes. Langs dagens veg ligger det 6 boliger og 4 fritidsboliger i rød sone (over 65 dba). Eiendommen 5/2 ligger i gul støysone, jfr utklipp av tabell nedenfor. Bygging av GS-veg vil genere masseoverskudd, så det kan være aktuelt at eiendommen 5/2 kan motta overskuddsmasser. Dette må avklares i byggeplanfasen i samråd med entreprenør. 14

15 Figur 5 Utsnitt fra tabell i støyrapporten Aud Einbu (gnr. 4/2) Sammendrag av brev datert Vi er positive til prosjektet og håpar det ikkje tek fleire år før vi får ein trygg veg vi kan gå og sykle på. Vi vil gjera Lesja kommune merksam på at vi har ein bekk som renn nedover jordet der gang- og sykkelvegen skal krysse over. Bekken går i rør og ender i vegkrysset Einbusvegen-E136. Elles vil gangvegen ta ein del matjord hos oss. Vi ber om at matjorda blir frakta på andre sida av elva der vi har eit nydyrkingsfelt. Det stemmer at GS-vegen og tilpasning av atkomstvegen vil kreve beslag av dyrka mark. Det bør la seg gjøre å flytte beslaglagt matjord på andre siden av elva til et nydyrkningsfelt. Flytting av masser kan inngå som en del av grunnervervsoppgjøret. Dette vil bli fulgt opp i byggeplanen. Det er i bestemmelsene ( 1.8) stilt krav om at det i forbindelse med detaljplan 15

16 for anleggsvirksomheten skal utarbeide særskilt plan for flytting av matjord og avbøtende tiltak mot spredning av ugras. Figur 6 Kart som viser planforslaget ved Einbusvegen Gro Mølmen (gnr.6/1) og Dag Vidar Enebo (gnr.7/4) Sammendrag av brev datert Gnr 7/4: ønsker innkjøring via gnr 6/1 til redskapshus på oversiden av E136. Må da kjøre etter jordekanten og få på plass en god passering over bekken før redskapshuset. Se kart nedenfor. 16

17 Figur 7: Kart fra merknaden Gnr 6/1: ønsker å opprettholde dagens tverrveg ned til Lykkje Samdrift, da det også er full besetning i fjøset i Sy-Kvam. Flere ganger pr dag krysses E136 med rundball, til tider kjøretøy på ca 15 m (traktor med henger). Norturabil og Kraftforbil har ofte levering i begge fjøs samtidig. Hovedinnkjøring til gnr 6/1 har ikke god nok sikt i svingen sørover (øst) på E136. Spesielt vanskelig om vinteren med mye snø. Det tar også lang tid for tunglasta traktor å komme opp i fart. Kryssing ved tverrveg har vi god sikt i begge retninger. Gardsvegen til gnr 6/1 kan flyttes lengre bak/opp om nødvendig. Merknaden er imøtekommet ved at avkjøringen i P350 har blitt flyttet noe østover i forhold til planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn høsten 2017, samt at eksisterende avkjøring ved P20 har blitt tilpasset gs-vegen med tilfredsstillende stigningsforhold. Løsningen vil medføre at det da ikke blir behov for å etablere atkomst og bruksrett til redskapshuset østfra. Figur 8 Utsnitt fra teknisk plan som lå ute til offentlig ettersyn høsten

18 Figur 9 Utsnitt fra revidert teknisk plan, hvor endringene er markert Thor Ingar Tholvsen (gnr.5/13) Sammendrag av e-poster av Jeg har et spørsmål vedr nevnte reguleringsplan omtrent ved profil 700. Jeg benytter adkomstveg til hytta vår vist på vedlagte utklipp. Vegen tar av fra E136 på gnr 5/bnr2. Figur 10 Utklipp av merknaden Regner med at G/S veg over avkjøringen vil medføre at avkjørselen blir flatere og at adkomstvegen blir noe brattere i starten. Er dette tatt hensyn til, eller må jeg belage meg på vanskeligere tilkomst til hytta? 18

19 Det stemmer at g/s-vegen vil medføre at avkjørselen blir flatere ned mot E136. Vi må derfor bygge om avkjøringene slik at de ikke blir for bratte. Nedenfor er profilen av atkomstvegen som følge av planforslaget. Dagens stigning er på 18%, mens planforslaget ligger på 21%. Da 21% er en svært bratt stigning, har vi tegnet opp en justert løsning hvor atkomstvegen til gnr 5/13 får en bedre stigning. Vi må da legge den i en liten slyng nederst. Vi vil da få stigningen ned i 12,5% stigning og vi kobler oss på over den kneika der eksisterende veg er på sitt bratteste (18%), jfr utklipp fra 3D-modell nedenfor. 19

20 Figur 11 Utklipp fra 3D-modell Sammendrag av e-poster av Takk for nytt forslag som jeg er positiv til. Det som jeg ser er utfordrende er at i dagens løsning kan jeg på vanskelig vinterføre kjøre med god fart fra E136 opp bakken til hytta. Dette vil være mer utfordrende med skissert løsning da jeg får en ekstra, brå sving på vegen. Ber dere uansett legge til rette for best mulig bredde i svingene. Ber dere ta dette inn som merknad til planen. Atkomstvegen har 4,5 meter gjennomgående bredde nå, mens bredden ved koblinga mot den andre atkomstvegen er over 5,5m. Vi har kjørt sporing med liten lastebil som viser at klaringa er god. 2 Konklusjon Planforslaget har blitt justert i tråd med kommentarene til merknadene. SVV og kommunen vurderer at justeringene vil utløse krav om nytt offentlig ettersyn. 20