Mellomledere arbeidsoppgaver og kunnskapsbehov
|
|
- Katrine Claussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mellomledere arbeidsoppgaver og kunnskapsbehov S Ø LV I L I L L E J O R D O G K R I S T I N B Ø R T E K U N N S K A P S S E N T E R F O R U T D A N N I N G LED O S L O 8 M A I
2 /
3 Hva er en systematisk kunnskapsoversikt? Systematiske kunnskapsoversikter samler og syntetiserer studier om et tema. De gjennomføres på en transparent måte, ved hjelp av et forskningsspørsmål, søkeord, systematiske søk og forhåndsbestemte kriterier for vurdering av kvalitet og relevans /
4 KS har spurt om KSU kan oppsummere forskning om mellomledere i skolen Hva kjennetegner mellomlederes arbeidssituasjon, og hva er deres kunnskapsbehov?
5 Flytdiagram for Mellomledere i skolen arbeidsoppgaver og opplæringsbehov
6 Hva sier forskningen om mellomlederes arbeidssituasjon i skolen? A: Nesten 50 år med forskning viser, entydig, at mellomledere i skolen har en ganske triviell jobbsituasjon som verken forbereder dem på en rektorstilling eller bygger deres kompetanse. B: I stedet, mener forskerne, bør de være pedagogiske ledere Observere lærernes undervisning Gi lærerne tilbakemeldinger på undervisningen Hjelpe lærerne med å implementere reformer C: Hvordan kan A kombineres med B (forslag fra forskningen) og hva blir implikasjonene når vi skal gi råd for utforming av program? /SØLVI LILLEJORD
7 1. Distribuert ledelse Begrep som brukes på ulike måter og til ulike formål I et analytisk perspektiv kan distribuert ledelse forstås som deltakende og samarbeidende avgjørelsesprosesser som involverer både ledere og de som blir ledet Rent praktisk kan det forstås som delegering - at lederens formelle autoritet i form av makt og myndighet overføres til andre i organisasjonen Noen forskere spør derfor hvor nyttig betegnelsen distribuert ledelse faktisk er og om det bidrar til å øke vår forståelse av skoleledelse. 6 artikler: Barnett & McCormick (2012); Devos, Tuytens & Hulpia (2014); Hammersley-Fletcher & Strain (2011); Kelly & Dikkers (2016); O'Donovan (2015); Petrides, Jimes & Karaglani (2014)
8 2. Læringsfellesskap, mentoring og coaching Læringsfellesskap er et uklart begrep som brukes på mange måter og med ulikt teorigrunnlag Samarbeid og interaksjoner, sosiokulturell læringsteori Kan støtte ledere moralsk, gi bekreftelse, praktiske tips og gode råd Kan være vanskelig å balansere en administrativ stilling med en stilling som pådriver for utvikling Veiledningsaktiviteter som mentoring og coaching viser at det å bygge nettverk i og mellom skoler fungerer som en ressurs Mellomledere liker å observere erfarne rektorer og ønsker seg en mentor 7 artikler: Bouchamma & Michaud (2011 & 2014); Friedman (2011); Marshall & Davidson (2016); Lochmiller & Karnopp (2016); Liang & Augustine-Shaw (2016); Service, Dalglic & Thornton (2016)
9 3. Mellomlederes arbeidsoppgaver og posisjon i skolen Skoleledelse preges generelt av administrative rutiner og byråkrati Det er enighet blant rektorer, mellomledere og lærere om at rektor er den egentlige lederen Mellomledere har helt ulike oppgaver og arbeidssituasjoner fordi jobben defineres av rektors preferanser Mange mellomledere mangler nødvendig støtte i organisasjonen Lærere ønsker ikke systemer for lærervurdering fordi de opplever at lederne ikke har den kompetansen som trengs 11 artikler: Abrahamsen (2017); Gurr & Grysdale (2013); Irvine & Brundrett (2016); Kaparou & Bush (2015); Koh m fl. (2011); Leithwood (2016); McCauley-Smith m fl. (2013); Mulholland, McKinley & Sproule (2017); Muños & Barber (2011); Ng (2015); Paranosic & Riveros (2017)
10 4. Mellomledernes opplæringsbehov Mellomledere utretter daglig mange nødvendige, praktiske arbeidsoppgaver. Mange er trivielle, og forskere spør om dette er god ressursutnyttelse. Noen forskere påpeker at mellomledere trenger et klarere definert arbeidsområde som de har ansvar for Mellomledere er svært avhengige av rektor, som de forventer støtte fra, men som ikke alltid gir dem den støtten de trenger Mellomledere ønsker seg en mentor som de kan spørre når de er usikre Artiklene konkluderer med at mellomledere heller bør være pedagogiske ledere 10 artikler: Abebe et al., (2010); Arar (2014); Barnett, Shoho & Oleszewski (2012); Gurley, Anast- May & Lee (2015); Ng & Chan (2014); Nicolaidou & Petridou (2011); Oleszewski, Shoho & Barnett (2012); Pirola (2015); Thorpe & Bennett-Powell (2014); Wilson & Xue (2013)
11 Dilemma når vi skal gi råd
12 Personlig jobbsituasjon Arbeidsoppgaver delegeres ad hoc, av rektor Mellomledere er ledere bare i relasjon til rektor Profesjoners jobbsituasjon Jobben handler om å følge standarder og arbeidsprosesser som profesjonen har utviklet, slutter seg til og kontinuerlig fornyer og forbedrer Personlig autoritet Profesjoners autoritet Autoritet er noe rektor gir og tar Autoritet kommer med utdanning, kvalifisering, spesialisering og kollektiv kontinuerlig forbedring Personlig kunnskap Profesjonskunnskap Kunnskap kommer fra egen og kollegaers erfaring Felles kunnskapsbase som vurderes og valideres i profesjonsfellesskapet Personlige relasjoner En mer erfaren kollega som fungerer som mentor er den foretrukne kunnskapskilden Profesjoners kunnskapsrelasjoner Profesjonskunnskapen har to sentrale kilder: Forskning og anerkjent god praksis Personlige læringsfellesskap Kunnskap utveksles (fra mentor til mellomleder) gjennom samtaler i trygge og uformelle omgivelser Profesjoners læringsfellesskap Kunnskap utvikles, presenteres, kritiseres og forbedres i profesjonsfellesskapet
13 Erfaring 27 av 34 artikler finner at erfaring er den viktigste (og eneste) kunnskapskilden for mellomledere Lang erfaring Praktisk erfaring Dele erfaring (med en mentor) Mangel på erfaring Studiene finner at mellomlederne mangler erfaring på disse områdene: Skoleutvikling; innovasjon; formativ tilbakemelding på lærernes arbeid; spesialundervisning; hvordan man kan analysere og bruke data; lede planleggingsprosesser, fagdidaktikk og pedagogisk ledelse.
14 Forskningslik arbeidsmåte krever faglig ledelse Felles kunnskapsbase fra erfaring og forskning (Knowing how) Handlingsstrategi basert på erfaring Resultat av handlinger (Knowing that) Enkeltkretslæring Dobbeltkretslæring Argyris & Schön 1978 SØLVI LILLEJORD KUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING 14
15 Teamledelse Distribuert ledelse Det bør tenkes nytt rundt organisering og ledelse i skolen, rektor må ta initiativ. Noen bør gjøre de nødvendige, praktiske arbeidsoppgavene som mellomledere (og noen rektorer) gjør i dag. Mellomledere bør ha et avgrenset og definert ansvarsområde. Læringsfellesskap PLC, Professional Learning Communities. Rektor må ta initiativ og lede læringsprosessen. Læringen må være konsentrert om de pedagogiske aktivitetene i skolen. Oppmerksomheten må rettes mot hva profesjonsfellesskapet betrakter som gode og mindre gode
16 Mellomledere trenger lederstøtte Hvordan kan rektor støtte mellomlederne? Mellomledere trenger øvelse i å gi og motta tilbakemeldinger, trene på teamledelse og kollektive ledelsesformer. Øvelse i hvordan de kan snakke med lærerne om deres undervisning og gi læringsfremmende tilbakemeldinger. Faglige kompetanser som må utvikles Metaperspektiv på undervisning og vurdering (ikke hva man skal gjøre, men hvorfor og hvordan) Hva er god undervisning - hvordan kan vi vite det? Er erfaring (alene) en god nok kunnskapskilde for å lede lærerprofesjonen?
Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse
Hva trenger norsk skole for å bli bedre konsekvenser for ledelse PROFESSOR OG DIREKTØR SØLVI LILLEJORD KUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING HELL 9 FEBRUAR 2018 Kunnskapssenteret ble åpnet i mai 2013 Bredt mandat
Detaljer«Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor»
«Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor» Noe er galt med måten vi prøver å få til endring i skolen på! Og vi vet ikke nok om ledelsens betydning for gjennomføring Mellomlederen er sentral brikke
DetaljerMELLOMLEDERE I SKOLEN: ARBEIDSOPPGAVER OG OPPLÆRINGSBEHOV
MELLOMLEDERE I SKOLEN: ARBEIDSOPPGAVER OG OPPLÆRINGSBEHOV en systematisk kunnskapsoversikt SØLVI LILLEJORD OG KRISTIN BØRTE KUNNSKAPSSENTER FOR UTDANNING BESØKSADRESSE: Drammensveien 288, 0283 Oslo POSTADRESSE:
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
DetaljerVurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring
Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Bergen 28.01.16 www.kunnskapssenter.no 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 2
DetaljerVurdering av profesjonsutøvelse
Vurdering av profesjonsutøvelse Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Hamar 10.03.15 Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret skal bidra til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning
DetaljerVeilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer
Veilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer Skolelederdagen, 13.10.17 Siv Paus Brovold, Frogn vgs, Anne Kristin Dahl, ILS og Eli Lejonberg, ILS Innhold Utvikling av veilederrollen
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerBasert på det du nå har hørt, hvilke tiltak bør vi iverksette for å forberede førstegangsledere slik at de skal lykkes i praktisk ledelse? Utvikle mentorordning (=lederstøtte) med fokus på psykologisk
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerKurs som forberedelse for videre utdanning
Kurs som forberedelse for videre utdanning Sølvi Lillejord Program for bedre gjennomføring Oslo, 27. april 2015 Tiltakskategorier med effekt College-oriented programming Supplemental academic services
DetaljerNye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg
Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved
DetaljerLærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen
Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute
DetaljerLedelse av lærernes digitale læring. Torill Røeggen, rektor Ullern vgs
Ledelse av lærernes digitale læring Torill Røeggen, rektor Ullern vgs Hva skal jeg snakke om Hvem er jeg og Ullern vgs? Hvordan jobbe for å få til et læringsfellesskap Kollektive arenaer for læring Balansen
DetaljerVeiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet
Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet Storteam 8. og 9. april 2015 Læringsmiljøsenteret, Hanne Jahnsen Oppdraget Veiledningsgruppene skal arbeide systemrettet mot utvalgte kommuner og skoleeiere.
DetaljerLæreprofesjonalitet. Sølvi Lillejord. Ringer i vann-konferansen Hotell 33
Læreprofesjonalitet Sølvi Lillejord Ringer i vann-konferansen 21.01.2013 Hotell 33 Ringer i vann. En bevegelse fra sentrum og utover som skyldes en forstyrrelse og skaper ringvirkninger. Ingen sirkel er
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerLederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås
Lederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås Ledelse av barnehager og skoler hva skjer? Lederoffensiven og Utdanningsforbundets lederpolitikk. Lærerrollerapporten Nemndskjennelse arbeidstid barnehage
DetaljerVurdering for profesjonslæring
Vurdering for profesjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning NORALF, Tromsø Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret bidrar til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning
DetaljerSkolelederes hverdag
Skolelederes hverdag - blir den forandret? 3 skoleledere ved, Bærum Kommune Hvordan endrer ny kunnskap, nye forventninger og nye karriereveier (roller) i skolen hverdagen for skoleledelsen? Bjørn Bolstad
DetaljerTALIS 2013 oppsummering av norske resultater
TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerUtvikling av profesjonsstandarder
Utvikling av profesjonsstandarder Mål: Delprosjektet har som mål å formulere krav og forventninger til barnehagelærerne, sett innenfra. Det vil si at det er barnehagelærernes egne faglige perspektiver
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
DetaljerVeiledning av nye lærere
Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de
DetaljerEndringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen
Endringsledelse Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringer.Hvor er ledelsen?? Internasjonal utdanningsforskning om ledelse og kvalitet Innholdet i begreper som kvalitet og ledelse varierer
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerEkspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016
Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2016 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerInnspill fra Kunnskapssenter for utdanning vedrørende organisering av oppgaver i Kunnskapssektoren
Notat Emne: Innspill fra Kunnskapssenter for utdanning vedrørende organisering av oppgaver i Kunnskapssektoren Til: Kunnskapsdepartementet Kopi: Fra: Kunnskapssenter for utdanning Saksbehandler: Vår referanse:
DetaljerInnhold. Forord Prolog Inspirasjonskilder Innledning... 21
5 Innhold Forord.... 9 Prolog... 13 Inspirasjonskilder.... 17 Innledning... 21 Kapittel 1 Et bakteppe for prestasjoner.... 27 1.1 Kvalitet... 28 Brukerfokus......................................... 28
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerSkoleledelse for fremtiden i Bergen
Bergen kommune Skoleledelse for fremtiden i Bergen Vedtatt i Bergen bystyre mandag 25 januar 2010 BAKGRUNN * Byrådet ønsker å styrke skoleledelsen * Bystyret har bestilt en sak om ledelse i skolen * Forskning
DetaljerIntegreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring
Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.
DetaljerTilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole
Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse
DetaljerOrganisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling
Organisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling Utdanningsdirektoratet: «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansa;e, deltar
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
DetaljerHvem er lærerutdanneren sett fra universitetet
Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Kunnskapsparlament, Oslo 12. mai 2017 Rachel Jakhelln & Siw Skrøvset, UiT Norges arktiske universitet og ProTEd Universitetet og lærerutdanninga Tradisjonelt
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerInnledning Elementer fra skolens historie
Innhold Innledning... 13 Lærernes handlingsrom Peder Haug Eksempler på sammenhenger... 14 Utøya 22. juli 2011... 14 Kristendomsfaget blir til religion, livssyn og etikk... 15 Svekket lærerautoritet...
DetaljerVurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerSkolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert
Detaljer«VESTFOLD-MODELLEN» Modell for nettstudier på Fagskolen i Vestfold
«VESTFOLD-MODELLEN» Modell for nettstudier på Fagskolen i Vestfold Innledning Fagskolen i Vestfold (FiV) ved styret og ledelsen, har valgt å satse strategisk på etablering av nettstudier. Det vil si studier,
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
Detaljer3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013
3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og
DetaljerRevidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen
Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerSkoleleder er leder og veiviser
Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende
DetaljerMellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk
Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk Blindern videregående skole Hvem er vi? 800 elever (ST, IB og MYP 4 & 5) 100 ansatte 70 lærere Gangavstand til UiO Universitetsskole Formell samarbeidsavtale
DetaljerUtdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15
DetaljerKvalitet i anerkjente skoler
Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet
DetaljerEU Prosjekt Samarbeid Sandnes Helsingborg om ledelse for bedring av elevresultater
EU Prosjekt Samarbeid Sandnes Helsingborg om ledelse for bedring av elevresultater Målet med EU-prosjektet Overordnet mål: Forbedre elevenes læringsutbytte og utjevne forskjeller i læringsresultater mellom
DetaljerStrategisk intelligent skoleeierskap Samarbeide, jobbe langsiktig og dyrke partnerskap
Strategisk intelligent skoleeierskap Samarbeide, jobbe langsiktig og dyrke partnerskap Jan Merok Paulsen 15. Mars 2017 (C) JAN MEROK PAULSEN Kjønn -Jente -Gutt - Det eksistensielle spørsmålet Enhetsskolens
DetaljerLedelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor
Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
DetaljerForskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen
Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerKultur for læring. Thomas Nordahl
Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre
DetaljerHvordan bygger vi kompetanse i organisasjonen?
Hvordan bygger vi kompetanse i organisasjonen? Det lages en plan for digitalisering uten en plan for kompetanseutvikling! Ja og nei Hovedområder i planen: God innbyggerdialog Effektive interne arbeidsprosesser
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerPLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE-SKOLE/SFO RYGGE KOMMUNE
PLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE-SKOLE/SFO RYGGE KOMMUNE «Gledet meg til å bli stor, til matte og til lekser» «Det var mye gøyere enn jeg trodde det skulle være» «Jeg gruet meg til begynne, men så var det
DetaljerEkspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017
Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2017 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene
DetaljerGFU-skolen 12. mars 2015
17. MARS 2015 GFU-skolen 12. mars 2015 Nanna Paaske og Lisbeth Elvebakk Kompetanse for mangfold Tre hovedpunkt i søknaden: Å lese og skrive på andrespråket med vekt på begrepslæring Interkulturell kompetanse
DetaljerDialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU
Dialogbasert ledelse Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU Profesjonelle Lærings Felleskap Felles visjoner og verdier fokusert mot elevens utvikling
DetaljerSkolelederkonferansen 2018 Ledelse og kvalitet i skolen
Skolelederkonferansen 2018 Ledelse og kvalitet i skolen Skolevandring - Ledelse for læreres læring Elin Johanne Hitchman Anne-Lise Gullsøy Carl Fredrik Dons En fenomenologisk studie av rektors mulighet
DetaljerSpørreskjema deltakere
Spørreskjema deltakere JA, VELDIG/LITT/ IKKE I DET HELE TATT/ Forberedelser til praksis 1. Var praksisplassen relevant for jobben du ønsker i Norge 2. Fikk du nok informasjon om praksisplassen før du begynte?
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerFra tribune til midtbane. Skolevandring
Fra tribune til midtbane Skolevandring Fra tribune til midtbane "Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl! Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!" Program
DetaljerDigital tidsalder også i skolen?
Digital tidsalder også i skolen? Vibeke Kløvstad, ITU 02.11.2004 www.itu.no 1 Klasserommets utvikling 1897 1997 2. november 2004 www.itu.no 2 2. november 2004 www.itu.no 3 Klasserommet i 2004 2. november
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling 2012-2017 Henning Fjørtoft NTNU Innhold Organisasjonslæring Ungdomstrinnsatsningen Mer variert, praktisk, relevant, motiverende og utfordrende undervisning 21 UH-institusjoner
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerARK-konferansen Eirik J. Irgens, Professor Educational Leadership
ARK-konferansen 2017 Eirik J. Irgens: Hvordan kan ARK bidra til at varig kunnskap om ivaretakelse av arbeidsmiljø utvikles? Fra data til resultater, eller fra vite at til vite hvordan. Interessert i ü
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle
Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen Kultur «Organisasjonskultur er de sett av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger
DetaljerImplementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15
Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering
DetaljerSkolelederdagen Lærerrollen - Sesjon D
Skolelederdagen 2017 - Lærerrollen - Sesjon D Maren Røse Snerlebakken, avdelingsleder, Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring Kristin Helstad og Ann Elisabeth Gunnulfsen, ILS Nye forventninger
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerUtviklingsarbeid på arbeidsplassen
Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og
DetaljerPer-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge
Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerRELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester
RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E Kjersti.e.holte@hiof.no Master i samordning av helse og velferdstjenester 17.10.20171 Vi må se relasjoner i et helhetlig perspektiv. Konflikter er verdifulle ressurser
DetaljerSkoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang
Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen
DetaljerLEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER
LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER Kurs for arbeidsplasstillitsvalgte UDF Akershus, 16 og 17. november 2015 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem Om å være tillitsvalgt Wikipedia : En person valgt
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerSpråkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper som lokal kompetanseutvikling Unni Fuglestad, Lesesenteret Formål med Språkløyper Styrka alle barn og elevar sin språk- og tekstkompetanse - og dermed også delar av deira faglege kompetanse
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
Detaljer