Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet

Transkript

1 Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Kunnskapsparlament, Oslo 12. mai 2017 Rachel Jakhelln & Siw Skrøvset, UiT Norges arktiske universitet og ProTEd

2 Universitetet og lærerutdanninga Tradisjonelt har universitetet «eid» ideer og visjoner, rammeplaner og studentene, for å få et reelt partnerskap trenger alle eierinteresser (Lillejord & Børte, 2014). Hvem bidrar til de kommende lærernes profesjonslæring? universitetslærere, ulike eksterne forelesere som gir faglige bidrag, administrativt ansatte ved universitetet, praksislærere, lærere i praksisskolene, skoleledere, medstudenter, elever

3 Profesjonalisering av læreryrket, og hva med lærerutdannerne? Lærerutdannere kan i liten grad sies å ha en felles kunnskapsbase (Grossman, 2013). Universitetslæreren i lærerutdanninga Variasjoner i utvalget Lærerutdanning + undervisnings- eller lederstilling i skolen Ett eller flere disiplinfag (m. sine tradisjoner) Forskerutdanning (ph.d.) + aktiv forsker Universitetspedagogisk seminar Veilederutdanning Lengre akademisk utdanning (Ph.d. eller tilsvarende) Mer enn fem år i lærerutdanningen 1 X 0 0 Mer enn fem år som lærer i skolen 2 0 X X 3 X X X 4 X X X Variasjoner i 13 masterveilederes bakgrunn fra utdanning og yrke ut fra tre typologier

4 Eksempel på lærerutdannerens utfordringer: Metode og masterutdanning for grunnskolelærere Universitetslærer Svein, samfunnsdidaktiker: Metodeemnet [fellesemne i masterutdanningen], det gir jo en del retning og signaliserer til studentene hva som er viktig Alle [både veilederne og studenten] følte vel at de [studentene] måtte ha en del metodekunnskap, til spørreundersøkelse, intervju og så videre, som kan brukes i skolen Det [masterarbeidet] er veldig ulikt de andre historiedidaktiske oppgavene jeg har veiledet på. Jeg tenker at metodeemnet og sammensetningen av det synes ikke jeg var helt heldig. Vi savnet ting som dokumentanalyse, hvordan leser du tekster som skal være kilder.

5 Læring og utvikling i yrket En sammensatt utdanning som lærerutdanningen, kan ikke utvikles bare gjennom individuelle innsatser. Den kollektive lærerutdanningskulturen har ikke et godt nok fundament (Haug, 2013). Har vi rom for profesjonelle læringsfellesskap? Har vi forutsetninger for å inngå i profesjonelle læringsfellesskap? Hvordan etablerer og utvikler vi profesjonelle læringsfellesskap?

6 Ulike kunnskapsformer i lærerutdanningen Det er samspillet mellom kunnskapsformene (praksis, pedagogikk, fag og fagdidaktikk) som skaper handlinger og det profesjonelle arbeidet (Ludvigsen, 2015) Å koble ulike kunnskapsformer og kunnskapslogikker er krevende for studenter, og en av lærerutdanningenes viktigste oppgaver i en forskningsbasert lærerutdanning på masternivå (Lund, Jakhelln & Rindal 2015). Fordrer en dristigere kobling mellom universitet og skole «a nonhierarchical interplay between academic, practitioner, and community expertise» (Zeichner, 2010, s. 89)

7 Hvordan bli en lærerutdanner? Gå igjennom en magisk dør! Lærer i grunn-/vg. skole! I ensom kunnskapstilegnelse! Nye studier (UPS)!

8 Grensekryssing og grensearbeid Grenser kan forstås som social constructions which define who is included and excluded from interactions and which knowledge or meaning system is considered relevant in those interactions (Edwards 2010, 43). socio-cultural differences leading to discontinuity in action and interaction (Akkerman & Bakker 2011, 133). fire potensielle læringsmekanismer: identifikasjon, koordinasjon, refleksjon og transformasjon

9 Ekspertgruppa om lærerrollen Leverte rapport august 2016

10 Hvorfor? Bakgrunn i lærerstreiken i Partene (lærerorganisasjonene og KS) så ikke ut til å kunne enes om en virkelighetsforståelse av hva det ville si å være lærer. En «floke» eller «knute» som ble dratt hardere og hardere Et mulig valg: et partssammensatt utvalg. Statsråden valgte i stedet et ekspertutvalg bestående av forskere på feltet som skulle få fram et kunnskapsgrunnlag som skulle kunne brukes som grunnlag for videre diskusjoner. Kritikk: Ingen lærere i gruppa.

11 Fra kapittel 2 Lærerrollen og lærerprofesjonen Noen sentrale begreper som rapporten bygger på Profesjonelt skjønn Utøvelse av skjønn er kjernen i profesjonelt arbeid. Delegering av skjønnsmyndighet er basert på tillit til at de som har denne myndigheten, lærerne, har evne og vilje til å utføre arbeidet sitt på en hensiktsmessig måte, og kan redegjøre om sine vurderinger og beslutninger. (Hvordan arbeider vi med dette i lærerutdanningen?) Profesjonsfellesskap Fellesskap med kollegaer om utvikling av skolen og profesjonen (Hvordan arbeider vi med studentenes kompetanse til å delta i profesjonsfellesskap? Hvordan arbeider vi selv i profesjonsfellesskap?) Profesjonalisering ovenfra og innenfra ovenfra: styrke lærerutdanningen, kvalitetssystemer osv Innenfra: Profesjonen selv, organisasjonene (eks profesjonsetisk plattform)

12 Anbefalingene (4) Lærerutdanningen Fortsette med masterutdanning Styrke partnerskapet mellom høyere utdanning og skoler om lærerutdanning Styrke samarbeidet om oppfølging av nyutdannede lærere Styrke samarbeidet om læreres kontinuerlige profesjonelle utvikling Styrke studentenes kompetanse og ferdigheter til å virke i et profesjonsfellesskap Delte stillinger på universitet/høyskole og skoler Gjennomgå nivå og omfang på nasjonal styring av lærerutdanningene (rammeplanene fases ut i sin nåværende detaljerte form) Sikre regional rekruttering til læreryrket.

13 Konsekvenser for UH-sektoren Vi utfordres særlig på to områder: 1. Samarbeidet mellom praksisfeltet og lærerutdanningen om: - skoleutvikling/skolebasert kompetanseutvikling - Utdanning av lærere

14 2. Profesjonsfellesskap Fellesskap med kollegaer om utvikling av skolen og profesjonen Hvordan arbeider vi med studentenes kompetanse til å delta i profesjonsfellesskap? Hvordan arbeider vi selv i profesjonsfellesskap?

15 Forskning betraktes som en sentral kunnskapskilde sammen med praksisfeltets erfaringskunnskap. Velfungerende partnerskap forutsetter symmetriske relasjoner. Samsvar mellom det kunnskaps- og læringssyn som anbefales og det som praktiseres.

16 Utviklingshjul for en lærerutdanning i bevegelse inspirert av Irgens, 2010, s.136 Kollektivt 3. Kollektiv drift 4. Kollektiv utvikling Drift Utvikling 1. Individuell drift 2. Individuell utvikling Individuelt

17 En lærerutdanning i bevegelse Kollektivt 3. Kollektiv drift 4. Kollektiv utvikling Drift Utvikling Undervisning 1. Individuell drift 2. Individuell utvikling Forskning Individuelt

18 En lærerutdanning i bevegelse Kollektivt Undervisning 3. Kollektiv drift 4. Kollektiv utvikling Forskning Drift Utvikling 1. Individuell drift 2. Individuell utvikling Individuelt