Veilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Veilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer"

Gro Gabrielsen
6 år siden
Visninger:

1 Veilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer Skolelederdagen, Siv Paus Brovold, Frogn vgs, Anne Kristin Dahl, ILS og Eli Lejonberg, ILS

2 Innhold Utvikling av veilederrollen Hva består veilederkompetansen i? Hvilke forventninger rettes mot veilederrollen? Eksempler fra virkeligheten Utfordringer og muligheter knyttet til utvikling av veilederrollen

3 Veilederrollen i utvikling Ulike forventninger fremkommer i Nasjonale styringsdokumenter Forskning Ulike skoler Utvidelser av funksjoner og ansvarsoppgaver knyttet til veilederrollen bidrar til at veiledere samhandler med skoleledere på nye måter. Endringer i veilederes funksjoner og ansvarsoppgaver påvirker relasjoner i skolen.

Dimensjoner ved veiledning Hvem bestemmer?

Veiledes Utfordre rolle karakteriseres ved andre oppgaver Støtte enn oppfølging av nye lærere.

Everyone needs a mentor: Fostering talent in your organisation. CIPD Publishing. Gnist (2010).

no/globalassets/upload/kd/vedlegg/uh/gnist/veilederutdanning_arbeidsgrupperapport.pdf Rambøll (2015).

4 Dimensjoner ved veiledning Hvem bestemmer? Prosjektleder/leder av utviklingsprosjekter Veileder dirigerer Kritisk venn Guide Hva er formålet? Veiledes Utfordre rolle karakteriseres ved andre oppgaver Støtte enn oppfølging av nye lærere. Leder av kollektive prosesser hvor Katalysator Lytter hele skolens kollegium inngår. Veisøker dirigerer Clutterbuck, D. (2004). Everyone needs a mentor: Fostering talent in your organisation. CIPD Publishing. Gnist (2010). Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen. Rambøll (2015). Evaluering av veiledningsordningen for nyutdannede pedagoger i barnehage og skole. eli.lejonberg@ils.uio.no Mathisen, P. (2008). Mentor: om mentoring i teori og praksis. Bergen, Fagbokforlaget.

5 Hva er det veiledere kan som gjør dem til attraktive prosjektledere? Veilederes profesjonskunnskap (Smith, 2016) Spesielt relevant i prosjektlederrollen Spesielt relevant i prosjektlederrollen Spesielt relevant i prosjektlederrollen Relevant i prosjektlederrollen? Spesielt relevant i prosjektlederrollen Spesielt relevant i prosjektlederrollen Spesielt relevant i prosjektlederrollen Spesiell relevant i prosjektlederrollen Kunne artikulere egen praksisteori Kunne gi gode tilbakemeldinger Kunne bygge bro mellom teori og praksis Kunne modellere god undervisning Kunne bidra til systematisk refleksjon Kunnskap om praksisorientert forskning Kunnskap om læringsfellesskap og praksisfellesskap Kunnskap om skolens struktur og ulike roller Smith, K. (2016). Mentorer skolebaserte lærerutdannere: ansvar og krav. Veiledningspraksiser i bevegelse. Skole, utdanning og kulturliv. A.-L. Østern and G. Engvik. Oslo, Fagbokforlaget.

6 Hvilke forventninger rettes mot veilederrollen? Styringsdokumenter Forskning Oppfølging av nye lærere Forventninger til veilederrollen Skoler

7 VEILEDERROLLEN SOM KARRIEREVEI?

8 SKOLE Frogn vgs Bjørnholt vgs Ullern vgs f21 - kombinert Hammer skole Ressurs avsatt 1 veiledningsspesialist (AFK) med formell kompetanse i 10 % 4 veiledere med formell kompetanse i 60 % 5 veiledere i 6 % 5 kollegaveiledere i 15 % 10 veiledere med formell kompetanse Totalt 10 % Totalt 240 % Totalt 30 % Totalt 75 % Ingen ressurs Relasjon, samarbeid Supplement til ledergruppa, orienterer under en avdelingsleder Supplement til ledergruppa, orienterer under en avdelingsleder Supplement til ledergruppa, orienterer under en avdelingsleder Samarbeider med avdelingslederne sine, orienterer under rektor Supplement til ledergruppa, orienterer under rektor Ansvarsområde Ansvar for veiledningsordning for nyansatte Ansvar for å veilede hele personalet, basert på frivillighet Ansvar for veiledning av nyutdannede Ansvar for veiledning av nyutdannede Ansvar for veiledning av studenter og nyutdannede i 2 år Prosjektleder for utarbeidelse av handlingsplan for skoleutvikling: a) Veiledningsordning for nyansatte b) LS c) Praksislærere Inviterer lærere inn i egen undervisning Ansvar for gjennomføring av LS i faggrupper På sikt fungere som kollegaveiledningsteam Ansvar for gjennomføring av LS hvert semester Ansvar for gjennomføring av annet skoleutviklings-arbeid i fellestid Ansvar for gjennomføring av skoleutviklingsarbeid (LS) kontinuerlig gjennom året Møtepunkter Ad-hoc møter ved behov Faste møter ukentlig, eget møterom, deler arbeidsrom Faste møter månedlig Faste møter ukentlig med rektor, faste møter med sine avdelingsledere, opprettet KV-kontor bemannet 45 min pr dag Faste møter annenhver uke med rektor og ass. rektor

9 Veilederrollen som karrierevei Helt avgjørende med forankring i ledelsen Krav til formell veiledningskompetanse En veileder kan påta seg oppgaver av praktisk og faglig art (delegert fra ledernivå) Viktig å lage en handlingsplan med klare rammer og ansvarsområder

10 En modell for profesjonelle karrierefaser (Smith, 2012, 2015) EKSPERTLÆRER: Veilederutdanning. Veileder nye lærere. Har rik og dyp profesjonskunnskap knyttet til egen praksisteori. Driver aksjonsforskning på egen og andres læring. Fremmer profesjonen 1. LÆRER: Formell videreutdanning m. oppdatert kunnskap. Utvikling og presentasjon av egen praksisteori. Aktiv i profesjonen utenfor egen skole. Fremmer profesjonen. Veileder studenter RESERTIFISERING: Utviklet, oppdatert kunnskap og ferdigheter. Økt profesjonell visdom. Økt ansvar på skolen SERTIFISERING: Dokumentert profesjonell utvikling og begynnende utvikling av profesjonell visdom NY LÆRER: grunnkunnskap Østern & Engvik (red.) (2016). Veiledningspraksiser i bevegelse. Fagbokforl. annekda@ils.uio.no

11 Skoleutvikling lærernes profesjonelle utvikling Arbeidsgruppe for lærervurdering (Udir). Rapport (2015): Kunnskapssenter for utdanning har bidratt til denne rapporten: Hva vet vi om hvilke former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet? Kunnskapssenteret: Fire forutsetninger for at skolen skal lykkes: 1 Metodekompetanse 2 Medvirkning, ansvar og tillit 3 Tydelighet og enkelhet 4 Ansvarsplassering, dialog og oppfølging annekda@ils.uio.no ( )

12 Eksempler: Nye stillinger og funksjoner 1 Akershus fylkeskommune: veiledningsspesialist 2 Oslo-skolen: veilederstillinger ved en skole annekda@ils.uio.no

13 Eksempel 1 Veiledningsspesialist Akershus fk: 10 stillinger à 10 % ( ) Utlysingstekst (utdrag) Veiledningsspesialist skal bidra til styrking av Den gode akershusskolen innenfor veiledningsfeltet, bidra til å utvikle skolen som en kollektiv lærende organisasjon, knyttet til elevenes læring og skolens behov, og til hva lærerne bidrar med i klasserommet bidra til at dyktige lærere blir i klasserommet/verkstedet ta utgangspunkt i skolens behov for kompetanse innenfor veiledningsfeltet og ut fra nasjonale og lokale mål og satsinger I tillegg til egen undervisning, skal veiledningsspesialisten innenfor veiledningsfeltet: være faglig oppdatert (skoleutvikling, forskning, veiledningsmetodikk) vurdere behovet for og ta initiativ til at det gjennomføres arbeidsplassbasert kompetanseheving og kollegaveiledning, vurdere behovet for, ta initiativ til og lede prosjekter knyttet til veiledning samarbeide med UH- sektoren i gjennomføringen av veiledningsprosjekter for å bidra til gjensidig kompetanseutvikling og kvalitet i prosjektene Kompetansekrav: min. 15 studiepoeng i veiledning I tillegg: bl. a. ha gjennomført faglige prosjekt innenfor veiledningsfeltet sammen med andre, for å utvikle skolens kollektive kultur i praksis ha vist vilje og evne til å inngå i en åpen delingskultur, støtte kolleger i deres arbeid og bidra til skoleutvikling

14 Fra utlysingsteksten: Arbeidsoppgaver: Eksempel 2 Bjørnholt vgs Veilederstillinger 2 (4) Veilede lærere til bedre klasse- og relasjonsledelse Utarbeide gode rutiner i forbindelse med veiledning av skolens ansatte Samarbeide med skolens egen veiledergruppe Stillingene vil være tett knyttet opp mot skolens ledergruppe Kvalifikasjoner (utdrag) - Veileder- og lederutdanning er ønskelig, men ikke et krav - Personlig egnethet tillegges stor vekt Informasjon fra rektor Else Birgitte Roscher-Nilsen, : Fokus på strategier og metoder vi kan benytte i læreres profesjonelle utvikling Være sammen som personale i en lærende og utviklende prosess Vi lærer og reflekterer sammen Det dreier seg om å tørre å gå inn i dette feltet sammen: ledere, veiledere, lærere annekda@ils.uio.no

15 Eksempel fra VEIL4020: Arbeidskrav 1 (studentsvar): Gi en oversikt over veileders ulike roller, oppgaver, funksjoner og ansvar Ta initiativ til prosjekter Bindeledd: Lærere ledelse Inn mot ledelsen annekda@ils.uio.no

16 Noen sluttpunkter Veilederne har en annen kompetanse enn lederne (?) De er lærere, ikke ledere (?) De er i klasserommet, er i fagene sine, i fagdidaktikken annekda@ils.uio.no

17 Til diskusjon Veilederrollen: Muligheter og begrensninger 1 Styringsperspektiv: Veilederrollen Veileder som styringsagent? Hvordan ivareta profesjonsperspektivet i prosjektlederrollen? Funksjoner og relasjoner: Ledelse veileder lærere? 2 Hvilke muligheter, utfordringer og dilemmaer ser vi? 3 Noen relevante erfaringer? annekda@ils.uio.no

Like dokumenter

Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg

Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved