Anskaffelsesstrategi. for perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anskaffelsesstrategi. for perioden 2012-2015"

Transkript

1 Anskaffelsesstrategi fr periden

2 Innhld INNLEDNING Bakgrunn g hensikt med strategien Kmmunens anskaffelsesfunksjn Strategisk støttefunksjn Redskap fr samfunnshensyn Krevende balansering Regelverket fr ffentlige anskaffelser Lv m ffentlige anskaffelser Frskrift m ffentlige anskaffelser Klagerganet fr ffentlige anskaffelser Offentleglva Utfrdringer g risikfrhld Effektive anskaffelser Revisjn g kntrll Følger av regelbrudd Vanskelig fr ansatte Trender g utviklingstrekk Økende prfesjnalisering E-handel Frhldet til andre kmmunale styringsdkumenter Handlingsprgrammet Energi g klimaplan Sak m internkntrll Nåværende situasjn fr anskaffelsesfunksjnen Innkjøpsmønster Anskaffelsene utgjør stre verdier Mange bestillere Innkjøpssamarbeid Fragmentariske innkjøp g liten versikt Sentral anskaffelsesenhet Ledelsesmessig fkus gir økt frståelse Systemer g teknlgi IKT-infrastruktur

3 2.2.2 Ledelsessystemet AskerDialgen Øknmisystem Kntraktssystem Ønsket fremtidig utvikling Prsesser Færre leverandører Flere felles rammeavtaler Fagspesifikke avtaler Knkurranseutsetting av tjenester Organisering Enhetlig anskaffelsesfunksjn Økt brukerinvlvering i avtaler Samarbeid m innkjøp Rller Arbeidsdeling g spesialisering Bestillerrllen ppgraderes Innkjøpsrådgivere Avtaleeier Teknlgi Elektrnisk støtte i hele anskaffelsesprsessen Alle avtaler samles ett sted Mer bruk av efaktura Innføring av e-handelsløsning Maler g verktøy E-prtal fr kmmunens anskaffelser Kmpetanse g kapasitet Samfunnsansvar Deltagelse i samarbeid m miljø- g ssialt ansvar Standard fr samfunnsansvar Reserverte kntrakter Styring, ppfølging g internkntrll Lederansvar må måles Avtaleppfølging Internkntrll i flere nivåer Mål g Strategiske veivalg Overrdnede målsetninger

4 4.2 Strategiske delmål g mulige tiltak fr anskaffelsesfunksjnen Prsesser Organisering Rller Teknlgi Kmpetanse g kapasitet Samfunnsansvar Styring, ppfølging g kntrll Oppfølging av strategien Handlingsprgrammet Strategien inn i BMS Oppfølging Rapprtering

5 INNLEDNING Offentlige anskaffelser har utviklet seg til å bli mfattende, kmpetansekrevende g ressurskrevende prsesser. Årsaken til dette er innføring av nytt regelverk senere år. Regelverket har til hensikt både å føre til bedre ffentlige anskaffelser g sikre tillit til at ffentlige midler brukes på en samfunnsmessig gd måte. En rekke frhld sm er knyttet til markedet g utøvelse av samfunnsansvar skal samtidig ivaretas gjennm anskaffelsesprsessene. Tradisjnelle innkjøps- g knkurransefrmer tilfredsstiller fte ikke disse kravene. Innkjøpere møter derfr stadig ftere på tunge utfrdringer ved gjennmføring av selv små anskaffelser. Anskaffelser er ikke en direkte kjerneppgave fr kmmunal virksmhet, men er en frutsetning fr virksmhetens drift g en gd målppnåelse. Å tilrettelegge fr en gd ttal anskaffelsesfunksjn sm ivaretar alle fastlagte krav er derfr av str strategisk betydning fr hele kmmunen. Dette fører med seg behv fr nye tanker m hvrdan kmmunen utvikler sin anskaffelsesfunksjn. En prsjektgruppe ble nedsatt av rådmannen bestående av representanter fr alle virksmhetsmrådene. Gruppen har sm grunnlag fr utarbeidelse av frslag til anskaffelsesstrategi gått gjennm anskaffelsesfunksjnen både med hensyn til eksterne trusler g muligheter, g interne sterke g svake sider. Det freslås på bakgrunn av dette retningsgivende mål g mulige tiltak fr å utvikle en enhetlig anskaffelsesfunksjn g sikre en gd kultur fr anskaffelser i hele kmmunerganisasjnen. Mål g tiltak er drøftet g rdnet ut fra ulike erkjente aspekter ved anskaffelsesfunksjnen. Strategien mhandler derfr anskaffelsesfunksjnens Prsesser, Organisering, Rller, Teknlgi, Kmpetanse g kapasitet, Samfunnsansvar samt Styring, ppfølging g kntrll. Strategien kan ppsummeres med at det vil være hensiktsmessig at kmmunen utnytter sine strdriftsfrdeler i retning av å ha en mest mulig helhetlig anskaffelsesfunksjn. Dette nås blant annet ved å styrke den sentrale knsernfunksjnen fr anskaffelser. Den sentrale enheten skal tilrettelegge fr at rganisasjnen fretar krrekte g effektive anskaffelser. Dette skjer ved mer dekkende bruk av avtaler, utvikling av gde hjelpeverktøy fr innkjøp g en mer tydelig anskaffelsesfunksjn ttalt, der rller er mer definert g tilpasset pplæring pririteres høyt. Det skal være trygt g enkelt å freta innkjøp til virksmhetenes g kmmunens drift g investeringsfrmål. 5

6 1. BAKGRUNN OG HENSIKT MED STRATEGIEN 1.1 Kmmunens anskaffelsesfunksjn Anskaffelsene utgjør en meget str del av kmmunens ttale utgifter. Om lag en tredjedel av kmmunens samlede utgifter består av anskaffelser. En anskaffelse kan fr kmmunen defineres sm all ressursbruk sm ikke løses ved direkte lønnet arbeid, kmmunal tilskuddsyting eller ren frivillig innsats. Å iverksette kmmunens handlingsprgram/budsjett g å følge pp kmmunestyrets vedtak innebærer fte at det må iverksettes en eller flere anskaffelser. Kmmunens samlede anskaffelsesfunksjn består i helheten av de frhld sm påvirker anskaffelsene. Anskaffelsesfunksjnen kan derfr beskrives ved aspekter sm prsesser, rganisering, rller, teknlgi, kmpetanse g kapasitet. Til anskaffelsesfunksjnen er det gså knyttet eksterne aspekter ved samfunnsansvar g mdømme samt ledelsens styring g ppfølging Strategisk støttefunksjn Det er viktig å ha sm utgangspunkt at kmmunens anskaffelser først g fremst iverksettes fr å støtte arbeidsprsessene i kmmunens definerte kjernevirksmheter. Anskaffelsene har på lik linje med flere andre støttefunksjner ingen direkte verdi i seg selv sm en kmmunal ppgave. Leveransene sm følger av anskaffelser er likevel en kritisk faktr fr at tjenesteprduksjnen skal fungere sm frutsatt. Å gjøre gde anskaffelser g ha en gd anskaffelsesfunksjn ttalt sett blir derfr av str strategisk betydning fr kmmunens tjenesteprduksjn. Bevissthet rundt å ha en gd anskaffelseskultur er nødvendig fr å sikre virksmhetenes g kmmunens målppnåelse på en effektiv måte Redskap fr samfunnshensyn Innføring av nye lver g detaljert regelverk har i betydelig grad skjerpet eksterne krav til de ffentlige anskaffelsesprsessene de senere årene. Hensikten er å sikre at bruken av ffentlige midler skjer på en gd måte fr samfunnet. Anskaffelsene skal balansere mellm rganisasjnens indre krav til effektivitet g eksternt hensynet til ulike samfunnsansvar. Samfunnsansvaret mfatter blant annet krav m å gjennmføre knkurranse slik at markedet benyttes ptimalt g at leverandører blir likebehandlet i prsessene. Miljøaspektet med livssykluskstnader g miljømessige knsekvenser skal ivaretas g miljøkriterier fastsettes. At prdukter g løsninger har en universell utfrming skal gså påses. Prsesser knyttet til ffentlige anskaffelser skal gså være slik at de mtvirker mulighet fr krrupsjn g at ssialt ansvar g en gd etisk standard blir ivaretatt Krevende balansering Gjennmføring av ffentlige anskaffelser har derfr utviklet seg til å bli mfattende g krevende prsesser med økende krav til prfesjnalitet der utvikling av kmpetanse g mer definerte rller blir stadig viktigere fremver. Kravene til gd internkntrll g ppfølging av etiske retningslinjer fr å unngå misligheter i kmmunal virksmhet g administrasjn blir stadig mer aktuelt. Anskaffelsene er en arena sm har særlige utfrdringer i frhld til dette. 6

7 Å videreutvikle en gd g helhetlig anskaffelsesfunksjn fr hele rganisasjnen blir derfr et viktig bidrag til å møte fremtidige interne g eksterne utfrdringer. I dette arbeidet blir det viktig å sikre at leveransene er tilpasset å imøtekmme virksmhetenes behv med hensyn til å tilfredsstille deres ulike krav. Samtidig skal kmmunen sm knsern ivareta sine strdriftsfrdeler ved så langt det er mulig g hensiktsmessig å standardisere g rasjnalisere leveransene. Videre må kmmunens prfil sm en seriøs g attraktiv aktør g ppdragsgiver fr leverandørmarkedet ivaretas med det samfunnsansvaret sm påhviler. Hvedhensikten fr en strategi fr kmmunens anskaffelser blir derfr å sikre at kmmunens anskaffelser er lvlige, at kstnader reduseres g at det blir en enklere g mer effektiv hverdag fr ansatte i anskaffelsesfunksjnen. 1.2 Regelverket fr ffentlige anskaffelser Regelverket mfatter alle ffentlige varekjøp g tjenestekjøp samt avtaler m leie g leasing. Bygge- g anleggskntrakter g knsesjner mfattes gså. Regelverket regulerer hvrdan kmmunen skal frhlde seg til leverandørmarkedet fr slike leveranser. Avtaler m tjenesteyting mellm ffentlige ppdragsgivere kan derimt være unntatt fra regelverket Lv m ffentlige anskaffelser Lv m ffentlige anskaffelser (LOA) sier ne verrdnet m hvedhensyn g hensikt med regelverket. Frmålet med lven g frskrifter er å bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved ffentlige anskaffelser basert på frretningsmessighet g likebehandling. Regelverket skal gså bidra til at det ffentlige pptrer med str integritet, slik at allmennheten har tillit til at ffentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Grunnleggende krav til en ffentlig ppdragsgiver er å pptre i henhld til gd frretningsskikk g med høy frretningsetisk standard. Det skal sikres likebehandling av leverandører g at anskaffelser så langt sm mulig er basert på knkurranse. Anskaffelsesprsessene skal sikre at hensynet til frutsigbarhet, gjennmsiktighet g etterprøvbarhet blir ivaretatt. Utvelgelse av leverandører g tildeling av kntrakter skal baseres på grunnlag av bjektive g ikkediskriminerende kriterier. Det er frbud mt diskriminering av leverandører i frhld til nasjnalitet g lkal tilhørighet. Eksempelvis kan kmmunen ikke favrisere lkale bedrifter i frhld til å ppnå kmmunale ppdrag Frskrift m ffentlige anskaffelser Frskrift m ffentlige anskaffelser (FOA) gir grunnleggende krav til, g mer detaljerte prsedyreregler m hvrdan anskaffelsesprsesser skal gjennmføres i praksis. Prsessene srteres i hvedsak ut fra anskaffelsens øknmiske verdi g mdifiseres ut fra type anskaffelse. Generelt er det slik at høyere verdi gir mer mfattende prsedyrekrav. Det er definert regler fr bruk av ulike knkurransefrmer, med g uten frhandling, samt krav til dkumentasjn, 7

8 prtkll g klagebehandling. Det følger av regelverket at ffentlige anskaffelser må planlegges nøye g i gd tid. En anskaffelsesprsess vil fte ta frhldsvis lang tid å gjennmføre g vil kreve mfattende ressurser i frm av kmpetanse g kapasitet Klagerganet fr ffentlige anskaffelser Klagerganet fr ffentlige anskaffelser (KOFA) ble pprettet fr å behandle klager m brudd på regelverket fr ffentlige anskaffelser. Organet supplerer regelverket ved at det gjennm sine avgjørelser gså utarbeider en type presedens fr gdtatte fremgangsmåter. Det er en lav terskel fr leverandører til å ta pp saker i rganet. Fr rådgivningssaker der det er mistanke m brudd på regelverket kan tilbydere sm har deltatt i en knkurranse mt et lite gebyr g en enkel dkumentasjn innklage en ffentlig ppdragsgiver. Til å begynne med kunne KOFA kun behandle klager på feil i saksbehandlingen av gjennmførte knkurranser. KOFA kan nå gså ilegge gebyr fr ulvlige direkteanskaffelser på Inntil 15% av kntraktens verdi. En direkteanskaffelse er en kntrakt sm er inngått uten knkurranse. Fr denne typen saker kan alle g enhver inngi klage uten gebyr. Leverandører kan gså ta pp brudd på regelverket fr de vanlige dmstlene. Erstatningsspørsmål kan bli avgjrt her eller etter avtale mellm partene. Det er fr kmmunen sm regel ønskelig å unngå at klagesaker fremmes ettersm det fte er mfattet med et betydelig merarbeid å besvare klagene. I tillegg kan klagesakene ta lang tid å få behandlet ferdig i klagerganet. I påvente av behandling må fte prsjekter g leveranser utsettes. Dette kan gi betydelige ekstrakstnader g dårlig målppnåelse fr ppdragsgiver g fr leverandører Offentleglva Den nye Offentleglva sm gjelder fra januar 2009 åpner fr at det gså skal kunne gis innsyn i anskaffelsesprsessene g i tilbudene sm inngis i frbindelse med knkurransene. Frmålet med endringen er å sikre en reell klageadgang før kntrakter inngås. Tidligere var disse dkumentene generelt unntatt fra ffentlig innsyn. Frtsatt skal visse frretningsfrhld, persnlige pplysninger med mer unntas fra ffentlighet. Offentliggjøring av slike pplysninger kan være straffbart. Endringen i regelverket har ført til str økning i antall innsynsanmdninger g et betydelig merarbeid fr administrasjn g leverandører ved gjennmgang av alle dkumenter fr sladding av pplysninger sm skal unntas ffentlighet. 1.3 Utfrdringer g risikfrhld Effektive anskaffelser Effektive anskaffelser skal understøtte virksmheten. Dårlige anskaffelser gir dårlig øknmi. Det vil alltid være en utfrdring å få mest mulig ut av de vedtatte budsjettene. 8

9 Felles prsedyrer med enkle kstnadssparende løsninger tilrettelegges. Effektive leveranser er gså avhengig av at det avsettes tilstrekkelig med tid g ressurser hs ppdragsgiver til å planlegge anskaffelsene i detalj i frkant av knkurranseprsessene. Dette gjelder fr de innkjøpsfaglige sidene av anskaffelsen, men minst like viktig er dette fr å avklare detaljert alle behv g frutsetninger virksmheten eller prsjektet har i frhld til leveransen. Dersm dette ikke vektlegges nk vil det være en str risik fr at leveransen ikke blir ptimal g dermed mindre effektiv g gi en økt kstnad. Dette krever invlvering fra de sm skal leve med resultatet av en anskaffelsesprsess g vil heve kvaliteten på anskaffelsesfunksjnen. Innkjøperen må ha helhetlig versikt ver anskaffelsen ved grundig å kjenne sitt eget behv, sitt knkurransegrunnlag g regelverket. På samme tid må han ha kntrll på at alle detaljene blir fulgt pp ved gjennmføringen av anskaffelsesprsessen. Det er ikke rm fr mtrentlighet eller mbestemmelser underveis. Fragmenterte innkjøp uten krdinering g inngåtte avtaler gir lite effektive leveranser fr rganisasjnen ttalt sett. Dette gjelder både med hensyn til å ppnå gde priser, gde vilkår fr øvrig g effektiv ppfølging. Utad er kmmunen én innkjøper, selv m de frskjellige virksmhetene kan ha ne ulike behv. Det er en utfrdring fr anskaffelsesfunksjnen å sørge fr at den enkelte virksmhet får dekket sine behv på en best mulig måte samtidig sm anskaffelsene skal balanseres mt å utnytte de knsernvergripende strdriftsfrdelene så langt sm mulig. Det er derfr viktig at de faktiske behv blir sett g frsøkt imøtekmmet samtidig sm en gd anskaffelseskultur innebærer at rganisasjnen ser verdien av å gå tilstrekkelig i takt Revisjn g kntrll I tillegg til de eksterne rganene blir ffentlige anskaffelser fulgt pp av Riksrevisjnen g fr kmmunene av egne internrevisjner. Revisjnsarbeidet avdekker fte at det freligger regelbrudd ved ett eller flere av følgende frhld: Mangelfull knkurranse (ulvlige direkteanskaffelser) Manglende dkumentasjn g prtkllføring Kjøp av varer g tjenester gjøres uten gyldig avtale Manglende sprbarhet mellm avtaler g betalte fakturaer Feil bruk av inngåtte rammeavtaler Mangelfull internkntrll g ppfølging av anskaffelser Følger av regelbrudd Brudd på regelverket fr ffentlige anskaffelser kan innklages fr klagerganet KOFA uten særlig kstnad, kmpetanse eller arbeid. Dette gir et betydelig merarbeid fr ansatte sm gjennmfører anskaffelser sm del av sitt arbeid g fjerner fkus fra andre kjerneppgaver disse skal ivareta. Regelbrudd gir økt risik fr at kmmunen må betale erstatninger til tilbydere gjennm tilstått kntraktsinteresse eller gebyrer. Saksbehandlingen kan gså gi økte utgifter til bistand fra advkater. Regelbrudd kan gså føre med seg at hele anskaffelsesprsedyrer må gjøres m igjen. Dette gir igjen knsekvenser fr fremdrift av prsjekter g drift, samt økte følgekstnader g manglende målppnåelse. 9

10 Brudd på regelverket gir dårlig mdømme blant viktige interessentgrupper i pininen, innbyggere, plitikere, ansatte g ikke minst i leverandørmarkedet. Til sammen gir dette kstnader sm ttalt sett er fr dyrt fr rganisasjnen g fr samfunnet ellers. Det har vært relativt få slike saker i klageapparat g media til nå, men de sm kmmer pp får gjerne str ppmerksmhet. Antall saker g avdekkinger av kritikkverdige frhld er økende g vi må frvente en videre økning. Dette skyldes flere frhld, blant annet: Mer ppmerksmme, krevende g tøffere leverandører Mer kritisk mediebilde Innbyggere følger bedre med Ansatte varsler selv m kritikkverdige frhld Internkntrll g revisjner mer pptatt av anskaffelser Vanskelig fr ansatte Ansatte pplever de mange kravene til å gjøre anskaffelser sm krevende g til dels frustrerende. Det er frhldsvis mange sm gjennmfører anskaffelser, men med svært frskjellig frekvens. Dette betyr at mange skal frhlde seg til regelverk g prsedyrer de bruker sjelden. Det er hs alle et ønske m å gjøre gde g riktige anskaffelser, men usikkerhet g frykt fr å gjøre feil gjør at stadig flere trenger hjelp g rådgivning til sine prsesser. Dette fører med seg en økende etterspørsel etter tilgang til kapasiteten i sentral anskaffelsesenhet. Situasjnen fører til et strt behv fr tilpasset pplæring g kmpetanseheving av medarbeidere på anskaffelsesfeltet, men det synes ikke å være hensiktsmessig at det skal pparbeides tung innkjøpskmpetanse ved alle virksmhetene. Det er derfr gså behv fr å styrke kapasitet g kmpetanse ved den sentrale anskaffelsesenheten. 1.4 Trender g utviklingstrekk Økende prfesjnalisering Sm følge av de økte kravene til g den økte ppmerksmheten på ffentlige anskaffelser bygges det nå pp egen kmpetanse g kapasitet ved et strt antall statlige g kmmunale fretak g virksmheter. Dette gir fremvekst av en ny prfesjn av ffentlige innkjøpere sm er i sterk vekst ver hele landet g spesielt skjer dette i de større kmmunene. Behvet fr nyrekruttering g kmpetanseheving er generelt strt. Staten søker å imøtekmme dette ved etableringen g styrkingen av Direktratet fr frvaltning g IKT (Difi). Direktratet skal blant annet være en pådriver fr at ffentlige virksmheter følger regelverket fr anskaffelser g skal bidra til at ffentlige virksmheter gjør innkjøpene sine på en realistisk, ressurseffektiv g samfunnstjenlig måte g at miljøbelastningen blir minimalisert. Spesielle innsatsmråder er ledelsesfrankring g rganisering av anskaffelsesarbeidet, bedre innkjøpere i ffentlige virksmheter g bedre prsesser g støtteverktøy i anskaffelsesprsessen. 10

11 1.4.2 E-handel Difi er gså sentral i frbindelse med ppbygging av Den ffentlige Ehandelsplattfrmen. Når avtalene først er inngått skal Ehandelssystemene kunne gi bedre, sikrere g enklere innkjøp i praksis fr ffentlige virksmheter. Ehandel gjør det mulig å bestille varer fra en definert varekatalg direkte fra innkjøperens egen PC/arbeidsstasjn. Ehandel byr på ikke-manuell håndtering av dkumenter, tidsbesparelser vil i stedet kunne brukes sm mer tid på kntrll, ppfølging g tjenesterettet arbeid. Blant frdelene sm ppnås med bruk av e-handel kan nevnes: Lettere å finne frem til riktig leverandør g enklere bestillinger Større kntrll med avvik Større avtaleljalitet g sprbarhet Bedre infrmasjn m hva sm kjøpes ppnås ved bedret statistikk Mer nøyaktig infrmasjn m frbruk fører til bedre innkjøpsavtaler Færre avvik, purringer g feilknteringer reduserer arbeid g kstnader Helelektrnisk fakturaflyt sparer tid Dispsisjnsregnskap g bedre likviditetsstyring Innkjøp, fakturering g øknmi kan håndteres i ett system Per tid er det 134 ffentlige virksmheter sm er aktive på Ehandelsplattfrmen. Disse betjenes av 380 leverandører med utbygde varekatalger. Årlig msetning er nær 5 milliarder krner frdelt på i verkant av transaksjner. Beste kjøpende virksmhet (NTNU Trndheim) har ppnådd en msetning hvr ca. 75% av regningsgrunnlag fr mulige kategrier gjøres på ehandel. Beste kmmune per tid (Trndheim) har tilsvarende ca. 10%. Undersøkelser viser at fr å lykkes med ehandel så er suksesskriteriene at det freligger tilstrekkelig lederfrankring g ppfølging, klare mål g retningslinjer samt pplæring g tilstrekkelig kapasitet til å gjennmføre endring g vedlikehld. 1.5 Frhldet til andre kmmunale styringsdkumenter Handlingsprgrammet Handlingsprgrammet tar under verskriften øknmistyring pp at det skal legges til rette fr mer bruk av rammeavtaler g styrking av anskaffelsesfunksjnen, g at det vil bli fremlagt en egen sak m anskaffelsesstrategi. Elektrnisk handel nevnes sm et mulig tiltak fr mer ksteffektive anskaffelser Energi g klimaplan Energi g klimaplan fr Asker fastsetter i tiltak 26 at kmmunen skal ha en klimavennlig innkjøpsplitikk. Asker kmmune skal ha en innkjøpstrategi fr alle kmmunale innkjøp hvr bl.a. mål fr klima- g miljøkrav til varer g 11

12 tjenester innarbeides. Anbefalte miljø- g klimakrav til tjenester g prdukter skal brukes der slike finnes. Klimaplanen knkluderer med at fr å ppnå miljø- g klimamål er det trlig mest rasjnelt å styre anskaffelsesarbeidet fra sentralt hld i kmmunen g anbefaler videre at den sentrale anskaffelsesenheten må styrkes betydelig Sak m internkntrll Felles internkntrll fr kmmunen ivaretas sentralt. Virksmhetene skal i tillegg ha en egenkntrll basert på felles etablerte systemer. 12

13 2. NÅVÆRENDE SITUASJON FOR ANSKAFFELSESFUNKSJONEN 2.1 Innkjøpsmønster Anskaffelsene utgjør stre verdier Det fretas ffentlige anskaffelser i Nrge fr mer enn 330 milliarder krner årlig. Av dette kjøper nrske kmmuner varer g tjenester fr ver 100 milliarder. Asker kmmune kjøper varer g tjenester fr ca. 1 milliard krner årlig (ekskl. investeringer). Dette er betydelige beløp sm representerer en str markedsmakt. Hvrdan ffentlige anskaffelser håndteres får følgelig str betydning fr hvrdan leverandører kan perere g hvrdan marked g prduksjnsfrhld utvikles Mange bestillere Tradisjnelt har enhver ansatt i kmmunal sammenheng kunnet frplikte kmmunen til kjøp gjennm å ha mulighet fr å bestille varer g tjenester. Ved endring av reglementet fr attestasjn g anvisning i 2007 ble det fretatt justeringer på rutinene g det ble innført en rdning med bestillernummer g fullmakter i frbindelse med disse. Kmmunens generelle innkjøpsvilkår krever at leverandørene må påføre alle fakturaer bestillernummeret til den sm har bestilt varen. Dette gir bedre sprbarhet g kntrll med fakturaer i den elektrniske fakturaflyten i rganisasjnen. I dag er det rundt 1000 ansatte sm har slikt bestillernummer. Dette er frtsatt ca 1/3 av kmmunens ansatte Innkjøpssamarbeid Asker kmmune inngår fr alle mråder egne avtaler med leverandørmarkedet g handler ikke via stre sentrale innkjøpssentraler. Knkurranser m rammeavtaler gjennmføres på flere mråder i samarbeid med nabkmmuner g fylket der dette er hensiktsmessig. Det fregår et gjensidig bytte av prsjektledelse g kntraktsppfølging fr disse prsessene slik at gevinster ppnås fr alle. Eksempler på slike større avtalemråder er elektrisk kraft, fyringslje, frsikringer, telefni, møbler g ulike matvareavtaler. Kmmunen har fr de fleste prduktgrupper ingen felles innkjøpssentral internt. Fr innkjøp av datautstyr sm skal kbles pp i kmmunens nettverk er det innført en felles krdineringsfunksjn fr å sikre kmpatibilitet g redusere risik. Øvrige prdukter kjøpes inn av hver virksmhet fr seg ut fra eget behv. Der det freligger rammeavtaler er alle virksmheter bundet til å følge disse g til kun å handle hs avtaleleverandørene. Kmmunens anskaffelser er stre i ttalmfang, men spenner gså ver et svært strt mråde variasjnsmessig i frhld til vare- g tjenestekategrier. Visse av de tekniske virksmhetene i kmmunen har en lang tradisjn fr å gjennmføre egne enkeltanskaffelser av varer g tjenester. Også rammeavtaler m fr eksempel håndverkertjenester gjøres i disse virksmhetene. Miljøer med tradisjnelt anskaffelsesrettede miljøer er eksempelvis Kmmunalteknikk, Eiendmsfrvaltning g Prsjekt g utbygging. Det er imidlertid frhldsvis liten samrdning av disse aktivitetene. 13

14 2.1.4 Fragmentariske innkjøp g liten versikt Kmmunen har ikke felles elektrniske systemer fr å støtte pp m perative innkjøp. Bestillinger gjøres manuelt ved tradisjnelle metder sm besøk av eller hs selger, per telefn eller e-pst. Nen leverandører har egne netthandelsløsninger sm i en viss utstrekning benyttes. Dette fører til at kmmunen ikke har en fullstendig samlet sentral versikt g statistikk ver hva sm faktisk anskaffes eller i hvilke mengder det kjøpes inn. Øknmisystemet gir kun aggregert infrmasjn m hvilke budsjettpster sm berøres g ttalt kjøpsvlum pr. leverandør. Mer detaljert infrmasjn må innhentes hs leverandørene i ettertid. Dette fungerer fr så vidt greit med etablerte avtaleleverandører. Kmmunen har per tid rammeavtaler med ca. 100 leverandører fr definerte felles vare- g tjenestekategrier. I øknmisystemets leverandørreskntr er det samtidig mer enn aktive knter. Ved gjennmgang av enkelte kntarter finner vi at det kan være mer enn 50 leverandører på nen av de samme varetypene. Et slikt spredt g fragmentarisk innkjøpsmønster gir økte kstnader blant annet ved håndtering av mange leverandører, ulike vilkårssett, manglende rabatter g manglende standardisering. I tillegg mister rammeavtaleleverandører msetning de kanskje ellers skulle hatt, kmmunens statistikk- g kunnskapsgrunnlag fr å etterspørre g knfigurere avtaler blir vesentlig redusert. Dette gjelder fr eksisterende avtaler g det blir gså vanskelig å avdekke mråder der det er hensiktsmessig å inngå nye avtaler. I en slik situasjn blir det vanskelig å føre fullgd kntrll med at alle anskaffelser er i henhld til regelverket g i henhld til en gd etisk standard Sentral anskaffelsesenhet Kmmunens anskaffelser av felles rammeavtaler fr varer g tjenester gjennmføres g inngås i hvedsak av kmmunens sentrale anskaffelsesenhet Anskaffelser sm er en del av øknmiavdelingen. Enheten medvirker gså ved de fleste prsesser der kmmunale kjernetjenester knkurranseutsettes. Også ved enkelte større enkeltanskaffelser deltar enheten. I tillegg bedrives det en utstrakt råd- g veiledningsfunksjn fr kmmunens virksmheter innenfr anskaffelsesspørsmål. Avdelingen har ca. 3,75 årsverk fr anskaffelsesfrmål Ledelsesmessig fkus gir økt frståelse Kunnskap m g bevisstheten rundt en gd felles anskaffelseskultur har tradisjnelt vært generelt tynt frankret i rganisasjnen. Gjennm eksterne g interne prsesser er det satt et ledelsesmessig fkus på anskaffelsesmrådet senere år g kunnskapsnivået er økende. Det er frtsatt stre utfrdringer i frhld til å ppnå at avtaler fullt ut blir brukt riktig i rganisasjnen. Sm følge av større frståelse er det gså en fare fr at gde innkjøp kan frsvinne i frykt fr å gjøre prsessuelle g juridiske feil. Dette kan føre med seg ineffektive kjøp samtidig sm at vi likevel bryter regelverket. 14

15 2.2 Systemer g teknlgi IKT-infrastruktur Kmmunen har en grunnleggende gd IKT-infrastruktur sm sikrer at infrmasjn g hjelpemidler enkelt kan gjøres tilgjengelig fr ansatte g andre interessenter. Rutiner g felles ledelsessystem er tilgjengelig fr alle ansatte Ledelsessystemet I ledelssessystemet er det inntatt de mest sentrale retningslinjer, rutiner g bilag fr anskaffelser av enkeltkjøp, rammeavtaler, knkurranseutsetting g kntraktsppfølging AskerDialgen Avvik g frbedringsfrslag fremmes aktivt gjennm kmmunens nettbaserte system fr kntinuerlig frbedringsarbeid. Systemet kan brukes både internt i kmmunerganisasjnen g av eksterne parter. Den interne delen har egen kategri fr innkjøp Øknmisystem Kmmunen har et ppdatert g velfungerende øknmisystem med integrert fakturasystem g mulighet fr å ta i bruk egen innkjøpsmdul Kntraktssystem Fr anskaffelsesmrådet har kmmunen tidligere investert i det dedikerte fagsystemet Cntiki sm blant annet støtter arbeid med utfrming av knkurransegrunnlag, gjennmføring av knkurranseprsesser g kntraktsadministrasjn. Systemet er fleksibelt g kan håndtere stre g kmplekse rganisasjner. Systemet er nylig integrert med kmmunens sak- g arkivsystem ESA fr lagring g frberedt fr at leverandører i større grad kan inngi tilbud elektrnisk. I dag er systemet kun i bruk av den sentrale anskaffelsesenheten fr å støtte arbeid med avtaleprsessene. Leverandør- g avtaleversikter distribueres effektivt i integrasjn med kmmunens intranett. 15

16 3. ØNSKET FREMTIDIG UTVIKLING 3.1 Prsesser Færre leverandører Det vil være effektiviserende å redusere antallet leverandører til kmmunen. Samtidig bør antall leverandører sm har avtale med kmmunen økes Flere felles rammeavtaler Bruk av rammeavtaler er en effektiv måte fr anskaffelsesfunksjnen å innrette seg der liknende anskaffelser av et visst vlum skal gjentas ver tid. Regelverket frutsetter at slike anskaffelser blir sett i sammenheng g frdrer derfr ellers at bruk av tunge prsedyrer gjentas av den enkelte innkjøper. Rammeavtaler sikrer at anskaffelsen blir mer effektiv fr den enkelte innkjøperen g fr kmmunen sm helhet ved at - Regelverk fr anskaffelsesprsessen er fulgt pp - Leverandøren tilfredsstiller grunnleggende krav - Miljøkrav g andre samfunnshensyn er vurdert g inntatt - Kvalitativt gde prdukter livsløpsbetraktninger - Vlumfrdeler ppnås - Tilpasset servicenivå - Betalingsbetingelser g andre vilkår er fastsatt - Reduserer antall leverandører - Etiske krav g internkntrll er lettere å håndheve Innretning på avtaler bør derfr gå i retning av at det inngås enda flere knsernvergripende avtaler sentralt sm gir større dekning av behvet fr flere vare- g tjenestekategrier. Dette bør innrettes med eneleverandører så langt sm mulig. Fr enkelte kategrier må det allikevel suppleres med parallelle avtaler fr å sikre blant annet leveringsdyktighet. Hvrvidt det skal etterspørres stre leverandører med et bredt leveransespekter må vurderes fr hvert mråde. Å bruke mindre nisjeleverandører kan gså gi frdeler med hensyn til behvstilpasning, kmpetanse g betingelser. I tillegg bidrar slike avtaler til å sikre et mangfld g en fungerende knkurranse i markedet. Det må utvikles g etableres mer hensiktsmessige anskaffelseskategrier fr varer g tjenester fr enklere å avdekke behv g fr at bestillere lettere finner frem til riktige avtaler Fagspesifikke avtaler Det vil gså være behv fr flere fagspesifikke avtaler fr virksmhetsmrådene, særlig innenfr tjenestekategriene. Her må det i hvert tilfelle vurderes m disse hensiktsmessig skal være knsernvergripende eller eies g eventuelt inngås desentralt. Viktig aspekt her er å krdinere slike avtaler med øvrige både felles g lkalt inngåtte. Det er derfr en viktig ppgave å kartlegge behv g planlegge kmmunens ttale anskaffelser. 16

17 3.1.4 Knkurranseekspnering g knkurranseutsetting av tjenester Knkurranseekspnering benyttes fte sm en fellesbetegnelse på flere frhld: Knkurranseutsetting (anbud) Brukervalg Benchmarking Knkurranseekspnering er ett av flere mulige tiltak sm skal bidra til at en rganisasjn løser sine ppgaver på en effektiv, fleksibel g innvativ måte. De fleste bygge- g anleggsinvesteringer utføres gjennm kntrakter med private utførere. Likeledes har mange av de tekniske tjenestene alltid hatt et betydelig innslag av private utførere. Innenfr de øvrige tjenestemrådene helse- g msrg, ppvekst samt kultur, frivillighet g fritid er det de senere årene gså kmmet et større innslag av knkurranseutsatte tjenester g kntrakter med kmmersielle g andre aktører. Tjenesteprduksjn sm knkurranseutsettes må eies g frankres i det angjeldende faglige virksmhetsmrådet. Tilhørende anskaffelsesprsesser er fte krevende g bør gjennmføres med en grad av støtte eller ledelse fra sentral anskaffelsesenhet. Knkurranseekspnering frutsetter at kmmunen har tilstrekkelig faglig g administrativ bestillerkmpetanse fr å planlegge g gjennmføre knkurranser, g fr å følge pp knkurranseutsatte tjenester kvalitativt g kntraktsmessig. 3.2 Organisering Enhetlig anskaffelsesfunksjn Anskaffelsesfunksjnen bør være enhetlig g helhetlig g sikre at kmmunen pptrer mest mulig samlet sm knsern fr å sikre effektiv håndtering av ulike krav. Dette frdrer en sentral krdinering g servicefunksjn med verrdnet faglig ansvar fr anskaffelsesfunksjnen. Virksmhetene fretar selv perative innkjøp innenfr rammeavtaler g gjennmfører ved behv mindre enkeltanskaffelser under terskelverdier fr ffentlig utlysning. Sentral anskaffelsesenhet bistår ved enkeltanskaffelser ver terskelverdier fr ffentlig utlysning Økt brukerinvlvering i avtaler Samtidig er det ønskelig med økt invlvering fra brukerne av anskaffelsesavtalene sm igjen gir økt kvalitet på den ttale anskaffelsesfunksjnen. Faste kategriråd (brukerutvalg) pprettes fr flest mulig vare- g tjenestekategrier. Kategrirådene bistår sentral anskaffelsesenhet med å sikre at reelle anskaffelsesbehv blir ivaretatt gjennm avtaleprsesser g avtaleppfølging Samarbeid m innkjøp Det bør gjøres frsøk med felles perativt innkjøp fr utvalgte kategrier fr å se m dette kan gi gevinster ved nen av anskaffelsesfunksjnens aspekter. Anskaffelsessamarbeid med nabkmmuner kan være hensiktsmessig der det er strt samsvar mellm behv g spesifikasjner. Eksisterende samarbeid ppretthldes g videreutvikles i retning av mer frmaliserte g frutsigbare prsesser. 17

18 3.3 Rller Arbeidsdeling g spesialisering I en kmpleks kmmunal rganisasjn vil det ikke være frmålstjenlig at alle skal ha like gd kmpetanse på alle mråder g kunne utføre alle ppgaver like gdt. Det er derfr behv fr arbeidsdeling g utvikling av mer definerte rller innen anskaffelsesfunksjnen med tilhørende fullmaktsfrhld g kmpetansekrav Bestillerrllen ppgraderes Antall bestillere i virksmhetene bør i denne prsessen radikalt reduseres, samtidig sm bestillerrllen ppgraderes Innkjøpsrådgivere Sentrale innkjøpsrådgivere bør inneha tung anskaffelsesfaglig kmpetanse. Herunder hører prsessuell-, juridisk- g prsjektlederkmpetanse Avtaleeier Rllen sm avtaleeier må tydeliggjøres fr alle avtaler. Dette fr å sikre gd styring, utvikling g kntraktsppfølging i samsvar med kmmunens kjerneppgaver. Ansvar i anskaffelsesprsesser er knyttet til den enkeltes ledelsesmessige ansvar fr budsjett g handlingsprgram. Felles rammeavtaler inngås g eies av sentral anskaffelsesenhet. 3.4 Teknlgi Elektrnisk støtte i hele anskaffelsesprsessen Elektrnisk støtte fr håndtering av alle faser i anskaffelsesprsessene er mulig g vil være en visjn fr utviklingen Alle avtaler samles ett sted Alle avtaler m anskaffelser bør samles ett sted g administreres i eksisterende sentralt kntraktsadministrasjnssystem (Cntiki). Sentral anskaffelsesenhet er systemeier g hvedbruker av systemet. Det bør vurderes å utvide systembruken ved at flere brukergrupper inkluderes Mer bruk av efaktura Kmmunen har allerede etablert en gd intern elektrnisk fakturaflyt. Systemet kan ta i mt efaktura direkte fra leverandørene, men det er svært få leverandører sm er inne med dette. I de aller fleste tilfeller mttar kmmunen en papirbasert faktura sm skannes ved mttak. Overgang fra papirbaserte faktura til mer bruk 18

19 av efaktura er en ønsket utvikling g leverandørene må stimuleres til dette. Efaktura gir gevinster både med hensyn til miljø, kstnadseffektivitet g kntrll. Alle kmmuner skal kunne tilby efaktura fra Kmmunen må tilpasse sine systemer til den nye ffentlige efakturastandarden i Eurpa Innføring av e-handelsløsning E-handelsløsning innføres fr perative kjøp på egnede vare- g tjenestekategrier. Det velges en løsning sm er integrert med eksisterende øknmisystem. Det kreves en økning i dedikerte stillingsressurser til implementering g vedlikehld. Over tid vurderes økt bruk g økte ressurser dekket ved effektivisering i anskaffelsesfunksjnen. Systemkstnader inntas i ppfølging av IKT-strategien Maler g verktøy Beste praksis nedfelles i tilpassede bligatriske maler g hjelpeverktøy sm gjøres tilgjengelig fr innkjøpere gjennm intranettet. Spesielt er det behv fr frenklede maler fr mindre lkale anskaffelser sm kan utføres med integrert systemstøtte g autmatiserte veiledningsfunksjner. Sentral anskaffelsesenhet krdinerer dette E-prtal fr kmmunens anskaffelser Frutsigbarhet er en frutsetning fr at leverandørmarkedet skal kunne inngi gde tilbud g utvikle sine leveranser i retning av kmmunens behv. Mange bedrifter ønsker å bli leverandør til kmmunen g har spørsmål i frbindelse med hvrdan en ppnår avtale g når fremtidige tilbudsknkurranser legges ut. I tråd med et ønske m større grad av åpenhet bør det vurderes å etablere en ekstern elektrnisk prtal hvr slik infrmasjn freligger. 3.5 Kmpetanse g kapasitet Det er øknmisk lønnsmt å styrke anskaffelsesarbeidet i kmmunen. En styrking vil gså styrke gjennmføringsevnen ved alle aspekter ved anskaffelsesfunksjnen. Det er et definert behv fr økt kapasitet i den sentrale anskaffelsesenheten. Økte g mer sammensatte utfrdringer gir samtidig behv fr større spesialisering blant innkjøpsrådgiverne. Spesielt er det behv fr å styrke juridisk kapasitet g spisskmpetanse innen anskaffelsene. Større grad av spesialisering knyttet til anskaffelseskategriene synes gså hensiktsmessig. Det er videre strt kmpetansebehv g behv fr mer mfattende pplæring av alle sm har definerte rller innen anskaffelsesfunksjnen. Sentral anskaffelsesenhet har det verrdnede faglige ansvaret fr å utvikle g gjennmføre dette. 19

20 3.6 Samfunnsansvar Samfunnsansvar favner flere hensyn sm miljø, ssialt ansvar, etikk, universell utfrming g helsefrebygging. Gjennm anskaffelsene utøves både lvpålagt ansvar fr samfunnsansvarsaspektet g kmmunens egenpålagte ansvar gjennm fr eksempel energi- g klimaplan. Dette er mråder sm stadig er i endring g hvr leverandørenes evne til å tilpasse seg stadig utvikles. Markedet tilpasser seg til endrede krav ver tid. Derfr blir det mulig g nødvendig å utvikle stadig mer ffensive krav fr å ivareta samfunnsansvar Deltagelse i samarbeid m miljø- g ssialt ansvar Det er krevende å sette g følge pp krav til miljø- g ssialt ansvar. Det vurderes derfr frtløpende å delta i sammenslutninger g samarbeid med andre m slike tiltak. En frutsetning er at dette bidrar til å utvikle anskaffelsesfunksjnen til å leve pp til vedtatte sertifiseringsstandarder eller bidrar til indirekte utøvelse av samfunnsansvar gjennm andre. Kmmunen har fra 2007 status sm Fairtradekmmune. IEH - Initiativ fr etisk handel, Grønt punkt Nrge, Nrstart Nrsk elbilfrening er eksempler på andre aktuelle rganisasjner Standard fr samfunnsansvar Anskaffelsesfunksjnen er et av de mrådene sm vil bli tatt med i kmmunens implementering av ISO 26000, standarden fr samfunnsansvar Reserverte kntrakter Det er mulig å reservere enkelte kntrakter slik at det fr disse kun er arbeidsmarkedsbedrifter sm kan inngi tilbud. Flere slike bedrifter vil da kunne knkurrere m ppdragene seg i mellm. Kmmunen ønsker å gjøre mer bruk av reserverte kntrakter der dette ut fra en ttalvurdering synes hensiktsmessig. En frutsetning er at sentrale tjenestelige behv blir dekket. 3.7 Styring, ppfølging g internkntrll Lederansvar må måles Styring g ppfølging av anskaffelser er et lederansvar. Det blir derfr viktig at dette synliggjøres i styringssystemene. Det er behv fr å utvikle enkle universelle nøkkeltall fr anskaffelsesfunksjnen g implementere dette i øvrig rapprtering. Etablering av en frmalisert kntrll av ljalitet til inngåtte rammeavtaler kan være et slikt nøkkeltall Avtaleppfølging Det er ikke tilstrekkelig at det inngås gde avtaler. Gjennm gd g aktiv ppfølging sikres det at avtalte vilkår i rammeavtaler g andre leveranser følges pp g at gde avtalerelasjner kan bli enda bedre. 20

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Konkurransegrunnlag Bistand til kartlegging og analyse av arbeidsprosesser samt utvikling av funksjonell prototyp

Konkurransegrunnlag Bistand til kartlegging og analyse av arbeidsprosesser samt utvikling av funksjonell prototyp Knkurransegrunnlag Bistand til kartlegging g analyse av arbeidsprsesser samt utvikling av funksjnell prttyp Side 1 av 12 Innhldsfrtegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. OPPLYSNINGER OM ANSKAFFELSEN 3 1.1 OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Veiledning fr kntraktsutarbeidelse DEN NORSKE DATAFORENING Versjn : 2.10 Dat ppdatert : 105.11.201008 Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Side

Detaljer

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive

Detaljer

Samarbeid om systemløsning - kan vi, vil vi, tør vi?

Samarbeid om systemløsning - kan vi, vil vi, tør vi? Samarbeid m systemløsning - kan vi, vil vi, tør vi? v/prsjektleder Kari Mette Kallevig E-pst: kari.kallevig@baerum.kmmune.n 31.kt. 2012 NOKIOS 2012 Visjn BK: Åpenhet Respekt Mt Bærum kmmunes visjn: Åpenhet,

Detaljer

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 1 av 38 Rapprt fra rådgivningsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 5. februar 2007 Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Programmandat. Program: Virksomhetsstyring (VIS)

Programmandat. Program: Virksomhetsstyring (VIS) 1 / 14 Prgram: Virksmhetsstyring (VIS) Srt tekst = felles tekst fra mal pr 25.april 2013 Blå tekst = utkast prgramspesifikk tekst Versjn 0.9 GODKJENT AV: Navn / Organ Rlle Stilling Dat Frnyingsstyret Prsjekteier

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016 Reginal HR-handlingsplan fr Helse Midt-Nrge Fr periden 2015-2016 Gdkjent av HR-direktør ved Helse Midt-Nrge RHF, 2.3.2015 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Hvedmål g innsatsmråder... 3 3.1 Kmpetanse...

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2003/109 Innklaget virksmhet: Klager: Saksnummer: 2003/109 Saksbehandler: Vedtak: Avgjrt av: Saksdkument: Saken gjelder: Nemndas kmmentar: Dat saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning KS - Arkivgruppe Kmmunens utfrdringer knyttet til infrmasjnsfrvaltning Sjekkliste fr anskaffelse av sak-/arkivsystem Side 2 av 13 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakteppe... 3 3 Sjekkliste... 4 3.1 Behvsavklaring...

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 Rutiner fr ansvar g kntrll ifb. bidrags g ppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 (gjelder ikke prsjekter finansiert av EU prgrammer) Det vises til Instruks fr øknmifrvaltningen

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Inga Marie Lund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009 Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Programmandat. Sør-Øst

Programmandat. Sør-Øst Dat: 06.05.13 1 / 15 Prgram reginal RIS/PACS Helse Sør-Øst Lkalt prsjektnr/-id: Reginalt prsjektnr/-id: Prgrammandat Prgrammandat Prgram: Ett reginalt RIS/PACS Helse Sør-Øst Srt tekst = felles tekst fra

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Konkurransegrunnlag Bedriftshelsetjeneste for Riksrevisjonen

Konkurransegrunnlag Bedriftshelsetjeneste for Riksrevisjonen Knkurransegrunnlag Bedriftshelsetjeneste fr Riksrevisjnen Side 1 av 13 Innhldsfrtegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. OPPLYSNINGER OM ANSKAFFELSEN 3 1.1 OPPDRAGSGIVER 3 1.2 KUNNGJØRING 3 1.3 BESKRIVELSE AV

Detaljer

Etiske retningslinjer for TeliaSonerakonsernet

Etiske retningslinjer for TeliaSonerakonsernet 2015-03-16 1 (6) Relasin Etiske retningslinjer fr TeliaSneraknsernet TeliaSnera har vedtatt disse retningslinjene. Vi frventer at alle ansatte i TeliaSnera g datterselskaper følger retningslinjene i sitt

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

Bakgrunnsdokumentasjon om efaktura. Portwin og efaktura. Versjon: 0,8

Bakgrunnsdokumentasjon om efaktura. Portwin og efaktura. Versjon: 0,8 Bakgrunnsdkumentasjn m efaktura Prtwin g efaktura Frfatter: Aud Eva Haugrs g Olav Madland Versjn: 0,8 1 1. Bakgrunn Fra 01.07.2012 krever statlige g kmmunale fretak g mtta fakturaer i frm av efaktura.

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE Vedtatt administrasjnsutvalget 1. september 2010 RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING Reglene m varsling skal bidra til

Detaljer

Bakgrunnsdokumentasjon om efaktura. Portwin og efaktura. Versjon: 0,8

Bakgrunnsdokumentasjon om efaktura. Portwin og efaktura. Versjon: 0,8 Bakgrunnsdkumentasjn m efaktura Prtwin g efaktura Frfatter: Aud Eva Haugrs g Olav Madland Versjn: 0,8 1 1. Bakgrunn Fra 01.07.2012 krever statlige g kmmunale fretak g mtta fakturaer i frm av efaktura.

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN STATUS, UTFORDRINGER OG BEHOV Saksnummer i 360: Versjnsnummer: 0.1 pr 21.02.2014 Første utkast 0.2 pr 27.02.2014 Revidert etter

Detaljer

HM S -PERM oljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev. 3 2014

HM S -PERM oljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev. 3 2014 HMS-PERM ljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev. 3 2014 FORORD Vår viktigste målsetning er å gjennmføre all vår virksmhet på en sikker g frsvarlig måte uten skade på persnell, ytterligere

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Cde f Cnduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Innledning KVD Kvarndammen Gruppen AB (nedenfr kalt KVD) er en virksmhet sm mfatter auksjnering på Internett via markedsplassene kvd.se, kvdauctins.cm g kvdnrge.n

Detaljer

KARTLEGGING AV BESTE PRAKSIS FOR INTERNE HUSLEIEORDNINGER.

KARTLEGGING AV BESTE PRAKSIS FOR INTERNE HUSLEIEORDNINGER. KOMPETANSEHEVING INNEN EIENDOMSFORVALTNINGEN I NORSKE KOMMUNER Fra skippertak til systematisk vedlikehld av kmmunale bygninger. KARTLEGGING AV BESTE PRAKSIS FOR INTERNE HUSLEIEORDNINGER. Rapprt utarbeidet

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG INSTRUKS TIL TILBYDER FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV

KONKURRANSEGRUNNLAG INSTRUKS TIL TILBYDER FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV KONKURRANSEGRUNNLAG FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV XML-STRUKTUR FOR VEDLIKEHOLD OG VIDEREUTVIKLING AV BYGGSØK OG SYSTEM FOR SENTRAL GODKJENNING Instruks til tilbyder Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierfrum www.ks.n/eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk

Detaljer

D2-K Krav til kvalitetssystem

D2-K Krav til kvalitetssystem Filnavn: D2-K-Krav_til_kvalitetssystem-20100614 Henvisning: Kap. C3, pkt 8.1 g 8.2 Dat: 2010-06-14 Innhld Kvalitetssystem (kap. C3, pkt. 8.1) Ressurs- g rganisasjnsplan (kap. C3, pkt. 8.2) Side 1 av 5

Detaljer

ekommunestrategi og skisse til organisering av IKT- samarbeidet

ekommunestrategi og skisse til organisering av IKT- samarbeidet ekmmunestrategi g skisse til rganisering av IKT- samarbeidet Lkal digital agenda fr Det Digitale Vestre Agder Styringsgruppas innstilling til kmmunestyrene vedtatt 18.1.2013 Innhldsfrtegnelse: 1 Sammendrag...

Detaljer

Intern granskning av gjennomføringen av kjøp fra Byggmester Harald Langemyhr AS

Intern granskning av gjennomføringen av kjøp fra Byggmester Harald Langemyhr AS Intern granskning av gjennmføringen av kjøp fra På ppdrag fra Omsrgsbygg Osl KF, Osl kmmune Granskning av Omsrgsbyggs kjøp fra Innhld OPPSUMMERING, HOVEDKONKLUSJON OG ANBEFALINGER... 5 ANSKAFFELSE 1: SINSEN...

Detaljer

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierfrum www.ks.n/eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk

Detaljer

Advokatlovutvalget. Dato 7.4.2014 Docsnr. #176092 Advokatforeningens oppgaver. Kort om Advokatforeningen:

Advokatlovutvalget. Dato 7.4.2014 Docsnr. #176092 Advokatforeningens oppgaver. Kort om Advokatforeningen: Til Advkatlvutvalget Fra Advkatfreningen Dat 7.4.2014 Dcsnr. #176092 Emne Advkatfreningens ppgaver Krt m Advkatfreningen: Advkatfreningen har i dag ver 8000 medlemmer, hvrav ca. 6100 privatpraktiserende

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF. Versjn nr. 1.1 1 HENSIKT Hensikten med SOP-en (Standard Operating Prcedure/retningslinje) er å beskrive den verrdnede rlle, ansvar g ppgavefrdeling i kliniske legemiddelutprøvinger. Retningslinjen skal

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Konstituerende styremøte i Solbakken II Sameie.

Konstituerende styremøte i Solbakken II Sameie. Knstituerende styremøte i Slbakken II Sameie. Møtedat 16.03.2010 Møtetidspunkt Etter sameiermøtets avslutning Møtested Bjørndal skle Tilstede Cat Kvikstadhagen Kurt-Jarle Niltveit Jan-Øyvind Pallum Anne

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi De reginale helsefretakenes felles IKT-strategi Felles satsningsmråder g tiltak Nasjnal IKTs strategiplan fr 2013-2016 Versjn: 0.66 Dat: 14.09.12 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjnal satsning på

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

Kontaktpersoner: Advokat Christensen Advokat Løftingsmo Advokat Stenstrøm

Kontaktpersoner: Advokat Christensen Advokat Løftingsmo Advokat Stenstrøm Arbeidsrett Vårt firma representerer både arbeidsgiver g arbeidstaker. Vår samlede kmpetanse dekker alle mråder innen arbeidsretten. Mer detaljert mfatter vår bistand bl.a. følgende spørsmål g prblemstillinger:

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierfrum www.ks.n/eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk

Detaljer

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierfrum www.ks.n/eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk

Detaljer

Saksgang: Hedemarken tingrett THEDM 2010 178391 Eidsivating lagmannsrett LE 2011 50469 (11 050469ASD ELAG/ 11 138706ASK-ELAG/).

Saksgang: Hedemarken tingrett THEDM 2010 178391 Eidsivating lagmannsrett LE 2011 50469 (11 050469ASD ELAG/ 11 138706ASK-ELAG/). Eidsivating lagmannsrett Dm Avsagt: 012011 i sak LE-2011-50469 Saksgang: Hedemarken tingrett THEDM2010178391 Eidsivating lagmannsrett LE201150469 (11050469ASDELAG/ 11 138706ASK-ELAG/). Parter: Helse Sør-Øst

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Vår saksbehandler: Rnny Alver Gursli Direkte tlf: 23302781 E-pst: rnny.alver.gursli@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 24.03.2011 Deres dat: Vår referanse: 2010/3560 Deres referanse: Tyrifjrd videregående

Detaljer

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Aksjonærbrev nr. 2/2002 88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa Kmmunerefrmen «Ny kmmune N-Helgeland» Referat fra møte i utredningsgruppa (RG) bestående av rådmenn i kmmunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna g Rana - 12.03.2015 kl. 12.00 16.00 på Meyergården htell.

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen.

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen. Tlf: 69 87 87 17 pst@indrestfld.n www.indrestfld.n Representantskapets medlemmer Representantskapets varamedlemmer INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE Fredag den 24. ktber 2014 klkken 09.30 10.00 i Spydeberg,

Detaljer