NOTAT TRAFIKKUTREDNING PÅ NOTODDEN 1 INNLEDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver: Søndergaard Rickfelt AS Oppdrag: Trafikkutredning Nesøya og Jernverkstomta på Notodden Del: 1 av 1 revidert notat Dato: Skrevet av: Birgitte Halvorsen, Jenny Persson Kvalitetskontroll: Terje Simonsen TRAFIKKUTREDNING PÅ NOTODDEN 1 INNLEDNING Planprogram for Områderegulering for Jernverkstomta og Nesøya på Notodden (Teknisk utvalgs forslag ) er utarbeidet av Notodden kommune i samarbeid med Søndergaard og Rickfelt AS. Det vises til planprogrammet for informasjon om områdene og bakgrunn for prosjektene. Nesøya Jernverkstomta Figur 1: Nesøya og Jernverkstomta på Notodden I forbindelse med utarbeidelse av områdeplan for Nesøya og Jernverkstomta på Notodden er det startet opp et arbeid med en konsekvensvurdering av kommunikasjonsmønster og trafikksikkerhet. Bakgrunnen for denne vurderingen er at planforslaget på visse punkter er i konflikt med gjeldene kommuneplan og krever muligens en omlegging av vegsystemet. Asplan Viak AS - Tempeveien 22 - Postboks Trondheim - Tlf Faks asplanviak.no

2 Den foreløpige utredningen innenfor tema kommunikasjon og trafikksikkerhet gir en oversikt over situasjonen og danner grunnlag for en videre utredning. Asplan Viak bistår gjennom dette notatet med forsterket fagkompetanse innenfor trafikk og samferdsel som skal supplere den foreløpige utredningen innenfor tema kommunikasjon og trafikksikkerhet. Trafikkutredningen i dette notatet består av følgende deloppgaver og vurderinger: - Adkomst til Nesøya - Kjøremønster Jernverkstomta på østsiden av Tinnelva - Trafikksikkerhet i utviklingsområdene Løsninger er vurdert opp mot 0-alternativet, det vil si kommuneplanen. Ut fra forutsetninger gitt av oppdragsgiver på dagens og framtidig bruk av arealene på Nesøya er turproduksjonen til og fra Nesøya anslått. Den nye turproduksjonen er sett i sammenheng med eksisterende trafikk på E134 og omkringliggende vegnett. Det er ikke tatt hensyn til generell trafikkvekst og øvrige utbyggingsprosjekter i området som kan påvirke trafikken på E ADKOMST TIL NESØYA Oppdraget går ut på å konsekvensutrede endring av kjøremønster i nedre bydeler på Notodden med utgangspunkt i gjeldende kommuneplan som 0-alternativ. De alternativene som er utredet er: 1. Rundkjøring på E134 for all trafikk til og fra hele utviklingsområdet på Nesøya. 2. Ikke rundkjøring på E134, men eksisterende kryssløsning ut fra annen arealbruk som gir mindre trafikk enn i alternativ 1. Eventuelt skal behov for avbøtende tiltak i krysset vurderes. Biltrafikk over Fabrikkbrua lengst sør i Tinnelva er ikke et eget alternativ for vurdering av adkomst til Nesøya. Dette er en del av en helhetsvurdering for hele området der løsning med egen avkjøring til Nesøya og eget vegsystem for Jernverkstomta med gangbru, veies opp mot 0-alternativet (kommuneplanen). Vi har foretatt en helhetlig vurdering av trafikkfaglige forhold knyttet til trafikksikkerhet, trafikkavvikling, trafikksystem og tilpasning til omgivelsene. Målsetningen med arbeidet har vært å komme frem til en anbefalt kryssløsning/adkomst til de nye utviklingsområdene på Nesøya. Trafikkutredning på Notodden 2

3 Figur 2: Utsnitt Nesøya og Jernverkstomta fra Kommuneplanens arealdel Notodden kommune I vedlegg er det vist hele kartet med tegnforklaring for Kommuneplanens arealdel Notodden kommune Sentrum kart 1 hvor vedtatt bruk av arealene i kommunen kommer frem. Ut fra forutsetninger gitt av oppdragsgiver på dagens og fremtidig bruk av arealene på Nesøya er turproduksjonen til og fra Nesøya anslått. Kommuneplanens arealdel i Figur 2 viser at Nesøya i fremtiden er planlagt benyttet til Havneområde (grått), Park/turveg/friområde og Stevneplass (lys grønt) og Opplevelse/fritid (lys lilla). Videre foreligger det en skisse til formålsinndeling i planprogrammet, se Figur 3. Denne skissen bygger på kommuneplanen, men arealene er arrondert noe annerledes enn i kommuneplanen for å tilpasses en eventuell rundkjøringsløsning. Trafikkutredning på Notodden 3

4 Figur 3: Skisse på arealbruk fra planprogram Det er ikke et konkret prosjekt, opsjoner eller planer som grunnlag for regulering av byggområdene på Nesøya, hvor kommuneplanen har formål hotell, opplevelse og turisme og Dette er et åpent formål med store muligheter og lite konkretisering. Det som er mest sannsynlig er overnatting, som kan være alt fra hotell/motell til bobil-/campingløsning, restaurant, kafé, vegkro og fritidsaktiviteter, park og badestrand. Trafikkgrunnlaget er derfor veldig usikkert. Det kan bli mye trafikk i forbindelse med arrangementer på en eventuell stevneplass på gitte definerte tidspunkter. Trafikk til badeplass er begrenset, men er tatt høyde for. Vi har gjennomført beregningene ut fra maks belastning i høysesong på sommeren. Skissen i planprogrammet viser et forslag til fordeling av arealer på Nesøya: Trafikk (grå) - Parkering 3,8 daa Annet byggeområde (oransje) - Overnattingssted 10,7 daa Forretning (lys blå) - Vegkro 4,5 daa Park/turveg/friområde og Stevneplass (lys grønt) - Friområde i forbindelse med småbåthavn/gjestebrygge 1,7 daa - Bystrand/friområde 13 daa - Stevneplass 3,2 daa Trafikkutredning på Notodden 4

5 Parkeringsplasser Krav til areal pr. parkeringsplass når 100 plasser eller mer anlegges er m2 pr. plass (inkludert areal til inn- og utkjøring) 1. Med avsatt areal på 3,8 daa vil det kunne anlegges parkeringsplasser på denne tomten. Hver plass kan benyttes av flere biler hver dag. Regner vi 4 biler pr. plass pr. dag vil det bli inntil 1500 turer i sum til og fra denne parkeringsplassen. Det er viktig å presisere at fordelingen av parkeringsplasser mellom overnattingssted, vegkro og friområdet kun er ment som et regneeksempel. Sannsynligvis vil overnattingsstedet ha behov for et lavere antall plasser enn det som er beregnet som maks behov nedenfor. Dermed vil flere plasser kunne benyttes av besøkende til friområdet. Parkeringsplassene kan gjerne være åpne for alle, men med kun noen få reserverte plasser for overnattingsstedet. Overnattingssted Foreløpig er det ingen konkrete planer for hvordan arealet til overnattingsstedet skal utnyttes. Vi har derfor gjort en rekke antakelser for å illustrere hvor mye trafikk som vil genereres av et slikt anlegg. Samlet areal som er vist til tomten for overnattingssted er på 10,7 daa. Antar 70% utnyttelse av tomten, med bebyggelse på 2-4 etasjer, og dette gir m2 hvor vi antar m2 pr. rom inkludert resepsjon, spisesal, og andre fellesarealer. På overnattingsstedet er det med disse forutsetningene beregnet å bli vel 100 rom. Dersom alle rom er fullt belagt og alle kommer med bil, vil det ankomme 100 biler pr. dag om alle bor der ett døgn. Sannsynligvis vil mange bo der mer enn ett døgn, samtidig som de fleste vil kanskje kjøre en eller flere turer ut av området mens de bor der. I beregningene antar vi at hvert rom gir 2-4 bilturer pr. døgn i sum til og fra området, eller med andre ord at alle kjører 1-2 turer ut av området pr. døgn. Dette gir 300 bilturer pr. døgn (sum til og fra). I tillegg kommer turer som de ansatte foretar. De kjører til og fra arbeid, og det gjennomføres noen turer ut av området mens de er på jobb. I tillegg kommer vareleveranser til overnattingsstedet. Vi antar at det er ansatte på overnattingsstedet, hvorav ca. 15 ansatte er på jobb samtidig og at alle kjører bil til og fra jobb. Vi regner at 80% av de ansatte er på jobb hver dag, noe som samlet gir ca. 50 bilturer pr. dag (sum til og fra) for de ansatte til og fra jobb. Erfaringstall sier at ansatte innenfor denne typen næring 2 foretar 0,15 bilturer i arbeid pr. ansatt pr. døgn og at varelevering utgjør 1 ankomst/vareleveranse pr. 190 m2 gulvareal. Dette gir 5 bilturer i arbeid pr. døgn og 40 turer i sum til og fra med varer pr. døgn. Med de antatte forutsetningene er det beregnet at et overnattingssted på det gitte arealet på Nesøya vil kunne medføre ca. 400 bilturer pr. døgn i sum til og fra området (maks antall pr. døgn). Overnattingsstedet vil ha behov for 100 parkeringsplasser til overnattingsgjester, 15 1 Statens vegvesen (2008): Veg- og gateutforming, Normaler - Håndbok Kathrine Strømmen (2001): Rett virksomhet på rett sted om virkningers transportskapende egenskaper. Her brukt kateegori Service og kultur ellers. Trafikkutredning på Notodden 5

6 til ansatte og 1-2 oppstillingsplasser for varelevering, totalt nærmer 120 parkeringsplasser om de skal ha full dekning for at alle gjestene kommer med en bil pr. rom. Sannsynligvis vil behovet for parkeringsplasser være lavere enn dette fordi ikke alle ankommer med egen bil. Vegkro Det er foreslått å sette av 4,5 daa av arealene på Nesøya til vegkro. Vi antar at noe av arealene skal benyttes til parkering rett utenfor døra til vegkroa, og at det kanskje skal settes av noe areal til utendørs sittegrupper med bord og stoler, lek og opphold. Dersom vi antar 50 bord på vegkroa, at hvert bord blir besøkt av 3-4 grupper pr. dag, og at alle gjestene ankommer vegkroa med bil, vil dette gi inntil 400 bilturer i sum pr. dag til og fra vegkroa (maks antall pr. døgn inkludert de ansattes bilturer). Park/turveg/friområde/bystrand/småbåthavn/gjestebrygge og Stevneplass I planprogrammet er det foreslått ca. 18 daa til park, turveg, friområde, bystrand, gjestebrygge og stevneplass, fordelt på friområde i forbindelse med småbåthavn/gjestebrygge på 1,7 daa, bystrand/friområde på 13 daa og stevneplass på 3,2 daa. Biltrafikk til et slikt område vil variere veldig mye med årstider, tider på døgnet, arrangementer, værforhold osv. Å gjøre noen anslag på hvor stor trafikk dette området vil generere er derfor vanskelig. Videre i dette notatet omtales hele dette området som friområdet. Aktivitetene i dette området vil sannsynligvis være av en slik type at mange av de som besøker området vil være lokalbefolkning på Notodden, og at ikke alle dermed er avhengige av bil for å komme dit. Tilgang til parkeringsplasser er viktig i forhold til å regulere biltrafikken til området. Det er beregnet at det er plass til 190 biler på parkeringsplassen på Nesøya, hvorav hotellet på det meste vil kunne bruke inntil 120 av disse plassene. Vi antar at de fleste som besøker vegkroa vil parkere på vegkroas arealer. Det vil si at det er 70 parkeringsplasser igjen til disposisjon på den store parkeringsplassen. Hvorvidt det vil anlegges ytterligere parkeringsplasser i tilknytning til de øvrige aktivitetene på Nesøya er ikke klarlagt. Dersom vi antar at de 70 parkeringsplassene benyttes av minst 2 biler pr. dag og at det kommer noen parkeringsplasser på Nesøya i tillegg, vil det på dager med maksimal trafikk kanskje kunne bli bilturer i sum til og fra friområdet. Trafikkutredning på Notodden 6

7 Trafikktall Oppsummert turproduksjon for den planlagte bruken av arealene på Nesøya er anslått til 1200 kjøretøy pr. døgn. Dersom vi regner at 20% av denne trafikken kommer til eller drar fra Nesøya i makstimen 3 vil det bli 240 kjøretøy. Virksomhet Maks døgntrafikk (kjøretøy pr. døgn sum til og fra) Maks timestrafikk (kjøretøy pr. time sum til og fra) Overnattingssted Vegkro Friområde/stevne Sum Sannsynligvis vil makstimen inntreffe på ettermiddagen når mange forlater friområdet som har vært der på dagtid, andre som har vært på arbeid på dagen ankommer friområdet, vegkroa har mange besøkende i middagstiden og mange ankommer overnattingsstedet på ettermiddagen. Trafikken til og fra stevneområdet vil kunne variere veldig ut fra type arrangement og tidspunkt på arrangementer der. Retningsfordelingen på denne trafikken er ikke lett å anslå, men sannsynligvis vil flere dra fra Nesøya på ettermiddagen enn de som kommer til området på ettermiddagen på de dagene det er fint sommervær og stor aktivitet der. Dersom det antas at 75% av biltrafikken vil dra fra Nesøya i makstimen vil det si 180 kjøretøy pr. time eller 3 kjøretøy pr. minutt. Den nye turproduksjonen er sett i sammenheng med eksisterende trafikk på E134 og omkringliggende vegnett. Ut fra den type virksomhet som er planlagt på Nesøya med turistsatsning, kan det forventes at den største timestrafikken til og fra Nesøya ikke nødvendigvis faller sammen med de dagene det er størst trafikkbelastning i makstimen på ettermiddagen på E134. Maks timestrafikk på E134 i Notodden er sannsynligvis på hverdager på ettermiddager hvor mange skal fra jobb, og ikke dager i sommerhalvåret med stor turistaktivitet. Ved spesielle arrangementer i parkområdet, for eksempel ved konsert med mye publikum, kan trafikken toppe seg i forbindelse med start og slutt på arrangementet. Det er ikke nødvendig å dimensjonere krysset for dette, fordi køsituasjoner vil aksepteres veg slike arrangement. 3 Statens vegvesen, Håndbok 146, viser 16-22% av døgntrafikken i makstimen, men det er ikke noen direkte sammenlignbare virksomhetstyper som på Nesøya. Kiosk og bensinstasjon har for eksempel 17% av døgntrafikken i makstimen på ettermiddagen. Trafikkutredning på Notodden 7

8 Figur 4: Trafikktall ÅDT (årsdøgntrafikk) for Notodden (Kilde: Statens vegvesen, Nasjonal vegdatabank) Trafikktall for vegnettet på Notodden er hentet fra Statens vegvesen, Nasjonal vegdatabank. E134 gjennom Notodden har en ÅDT 4 på og Fv601 har ÅDT på 4700 ved Nesøya og E134. Det er gjennomført en kapasitetsberegning for krysset mellom E134 og Nesøya med følgende antakelser for makstimen på ettermiddagen: - 70% av trafikken fra Nesøya svinger til høyre mot Notodden sentrum og 30% til venstre og nordvestover på E % av døgntrafikken på E134 går i makstimen på ettermiddagen, dvs kjøretøy pr. time. I tillegg kommer den nye trafikken til og fra Nesøya. - Retningsfordelingen på E134 i makstimen på ettermiddagen i sommermånedene er 50% i hver retning (antar at på ettermiddagen drar like mange ut av Notodden på vei hjem fra jobb som inn til Notodden for å handle osv.) 4 ÅDT = Årsdøgntrafikk, det vil si gjennomsnittlig antall kjøretøy pr. døgn. Trafikkutredning på Notodden 8

9 Figur 5: Fartsgrenser (km/t) på Notodden (Kilde: Statens vegvesen, Nasjonal vegdatabank) Trafikktallene som er beregnet ut fra forutsetningene over og beskrivelse av kryssets geometri og fartsgrenser er lagt inn i dataprogrammet Sidra som beregner kapasitet i vegkryss. Krysset er lagt inn i programmet som et T-kryss med venstresvingefelt på E134 inn mot Nesøya for trafikk østfra. Fotgjengere er forutsatt å benytte undergang under E134 og ikke krysse vegen i plan, noe som ville redusert kapasiteten i krysset. Beregningene viser at det ikke vil være noen kapasitetsproblemer på E134 etter den nye utbyggingen på Nesøya. Med den trafikken som er beregnet for makstimen under de gitte forutsetningene er det beregnet gjennomsnittlig ett minutt forsinkelse på kjøretøyene ut fra Nesøya og en maks kølengde på ca. 60 meter eller ca. 10 kjøretøy i kø for å komme ut fra Nesøya og ut på E134. Dette er maks kølengde som kun vil inntreffe i noen tilfeller og over korte tidsperioder. På grunn av stor usikkerhet i grunnlagstallene og fordi det ovenfor er beregnet med maks trafikk i høysesong, er det gjennomført følsomhetsberegninger og kapasitetsberegninger Trafikkutredning på Notodden 9

10 dersom trafikken ut fra Nesøya vil bli 30 % lavere enn det som er beregnet ovenfor. Gjennomsnittlig forsinkelse reduseres da til et halvt minutt og kølengden reduseres til maks 5 biler i kø. Det er også gjennomført kapasitetsberegninger hvor trafikken ikke er redusert, men hvor det er lagt inn to kjørefelt ut fra Nesøya, ett til venstre og ett til høyre. Da blir også gjennomsnittlig forsinkelse redusert til et halvt minutt og kølengden redusert til maks 5 biler i kø. Det har vært et ønske om å beregne trafikkavviklingen med forutsetning at trafikken er likt fordelt (50/50) mellom E134 Notodden og E134 vest både inn og ut av adkomsten til Nesøya. Trafikken er ikke redusert og kun 1 felt ut fra Nesøya. Dette medfører mer trafikk som skal svinge venstre ut fra Nesøya, som vil bety økt behov for større tidsluker mellom trafikken på hovedvegen for å få god trafikkavvikling. Resultatet i SIDRA viser en gjennomsnittlig forsinkelse på nesten 5 minutter og ca 200 meter kø ut fra Nesøya. Dette er en økning med 4 minutter og en femdobling av forsinkelsen. Trafikken på E134 flyter uten forsinkelse med denne krysstypen og venstresvingefeltet på 25 meter ser ut å være tilstrekelig for å ikke hindre rettfremgående trafikk. Disse trafikkvurderingene er beregnet med dagens trafikk på E134. De fylkesvise trafikkprognosene i NTP beregner en trafikkøkning på hovedvegnettet i dette fylket med ca 10 % frem til år Utviklingen av virksomheter på Nesøya er en del av den veksten. Øvrig trafikkvekst som vil skje på E134 er fra annen utvikling på Notodden og ebdret gjennomgangstrafikk. Hvis trafikken på E134 øker, slik prognosen tilsier, vil forsinkelsen raskt bli større ut fra Nesøya. Trafikken på E134 ser ut å klare å avvikle også større gjennomgående trafikk i krysset så kryssløsning bør vurderes ut i fra trafikksikkerhet og hvor stor forsinkelse som er akseptabel for sidevegen. Løsningen med eksisterende vikepliktsregulerte T-kryss ved Nesøya vurderes opp mot etablering av rundkjøring. Dette er videre omtalt i kapittelet om trafikksikkerhet. I forhold til en fremtidig situasjon med økt aktivitet og utbygging i nærliggende områder, og dermed en økning av trafikken som ikke er forutsatt i våre beregninger, kan det være hensiktsmessig og sette av areal til en eventuell ombygging til rundkjøring i en situasjon langt frem i tid. Uansett er det riktig å prioritere hovedvegen, det vil si E134, fremfor adkomsten til Nesøya. Med rundkjøring vil adkomsten til Nesøya bli gitt like stor prioritet som E134. Konklusjon på adkomst til Nesøya Konklusjonen er basert på meget usikre forutsetninger, både med tanke på hva som skal bygges ut på Nesøya, og grunnlag for beregning av turproduksjon fra turistrettet virksomhet. Med vikepliktsregulert kryss med ett felt med vikeplikt ut fra Nesøya ut på E134, og den maksimale trafikken som er beregnet, er kapasiteten i krysset tilfredsstillende. Trafikkutredning på Notodden 10

11 De forutsetninger som er lagt inn for beregningen av trafikken i makstimen tar høyde for at veldig mye av trafikken til og fra Nesøya går med bil, at belegget på vegkroa og hotellet er fylt helt opp og at en stor andel av trafikken går i makstimen. På mer normale dager vil sannsynligvis trafikken bli betydelig lavere og kapasiteten i krysset med E134 tilstrekkelig uten ombygging av krysset. Det kan i korte perioder i høysesongen bli noe kødannelse i krysset bakover ut på Nesøya, beregnet til maks 10 kjøretøy. Kapasiteten kan bedres og køen reduseres ved å utvide utkjøringen fra Nesøya til to felt, ett felt til høyre og ett felt til venstre ut på E134. Ut fra hensynet til kapasitet er ser det ikke ut til å være behov for å bygge om til rundkjøring i dette krysset. Av hensynet til trafikksikkerhet (noen vil kanskje ta sjanser ved utkjøring på E134 hvis de har ventet så lenge som ett minutt) og bedre avvikling ved store arrangement, vil vi anbefale at det bygges to felt for trafikken ut fra Nesøya, ett felt til venstre og ett felt til høyre, med det samme som vegen bygges ut på Nesøya i forbindelse med etablering av ny virksomhet der. T- kryss med vikeplikt fra en mindre sideveg er meget følsom på hvordan trafikken fordeler seg inn og ut av krysset og hvor stor trafikken på hovedvegen er. Når vi øker andelen som skal svinge venstre ut fra sidevegen, og som har vikeplikt for to strømmer på hovedvegen, øker forsinkelsen og risikoen for trafikkuhell. Med slike usikre forutsetninger som vi har i denne trafikkvurderingen er det vanskelig å anbefale en viss krysstype. Den nåværende planlagte utbyggingen og med dagens trafikk på E134 tilsier at T-kryss med 2 felt ut fra Nesøya mest sannsynlig vil gi akseptabel trafikkavvikling og god trafikksikkerhet. Det kan være aktuelt på lengre sikt å se på alternative krysstyper, hvis trafikkbilde endrer seg i forhold til de forutsetninger og beregninger dette notatet omhandler. Alternativ krysstype, som vil økte forutsetningen for bedre trafikkflyt og god trafikksikkerhet, er rundkjøring. Dette anbefales først og fremst hvis det er mulig å knytte fire vegarmer sammen i et kryss. Grunnen til dette er at trafikkavviklingen i en rundkjøring er avhengig av hvordan trafikken fordeler seg inn og ut av armene. Det er større sjanse for god trafikkavvikling med fire armer enn tre i en rundkjøring. Noe som ikke er vurdert nærmere i denne jobben er signalregulering. Regulering med signal er effektivt for å få regulert hvordan trafikkstrømmer skal gis prioritet i forhold til hverandre og på en trafikksikker måte. Krysset trenger ikke å bygges om vesentlig ut i fra dagens geometri. Lysregulering kan også bidra til å forsterke et bymessig preg av vegen og området. 3 KJØREMØNSTER JERNVEKSTOMTA PÅ ØSTSIDEN AV TINNELVA Kjøremønsteret på Jernverkstomta på østsiden av Tinnelva er vurdert. Vegsystem og utbygging i vurderingene er basert på vinnerutkastet av en arkitektkonkurranse. Løsningene fra arkitektkonkurransen er sammenlignet med og vurdert opp mot 0-alternativet, det vil si kommuneplanen. Den skisserte løsningen er i strid med kommuneplanen, og det er allerede gjort noen vurderinger i Skisse på utredning. Kommunikasjon og trafikksikkerhet. Trafikkutredning på Notodden 11

12 Deloppgaven med kjøremønster på østsiden av Tinnleva har gått ut på å vurdere om det er behov for å tilføye argumentasjon eller tema for å belyse trafikksikkerheten ut over det som går frem av skisse til utredning. Det er gjort en helhetlig vurdering av hele trafikksituasjonen i området sør for E134 og øst for Tinnelva. I kommuneplanen er det lagt opp til at biltrafikk til og fra utviklingsområdene på Nesøya skal gå via Jernverkstomta og over brua lengst sør i Tinnelva. Med de beregningene som er lagt til grunn tidligere i dette notatet, er det konkludert med at trafikken til og fra Nesøya kan gå via eksisterende avkjørsel direkte fra Nesøya til E134. På Jernverkstomta er det planlagt boligbygging, og det er en fordel om trafikken til Nesøya ikke trenger gå gjennom dette området. Brua lengst sør i Tinnelva kan da forbeholdes gående og syklende. Vi anbefaler at all trafikk til/fra Nesøya skal gå via E134 og ikke gjennom boligområdet på Jernverkstomta. Figur 6: Samordna planforslag påført forslag til hovedtraséer for bil lokalt på Jernverkstomta (blå strek) Kartet på figuren over viser Samordna planforslag for Jernverkstomta, slik det foreligger etter arkitektkonkurransen. Kartet er påført linjer som viser vårt forslag til hovedtraséer for biltrafikk. Traséene er valgt ut fra ønsket om minst mulig gjennomgangstrafikk med bil gjennom området og frem til eksiterende rundkjøring på E134. Det er lagt vekk på finne tydelige traséer som retter seg mest mulig direkte mot E134, og minst mulig på tvers inne i området. I tillegg må det være adkomst til bygningene med bil fra det øvrige vegnettet på området, men her foreslås det at gjennomkjøring ikke skal være mulig. Trafikkutredning på Notodden 12

13 4 TRAFIKKSIKKERHET I UTVIKLINGSOMRÅDENE Vurdering av de gående og syklendes ferdsel i de nye utviklingsområdene på Nesøya og Jernverkstomta er basert på foreliggende situasjonsskisser og planer. Vi har vurdert trafikksikkerhet ut fra valg av kryssløsninger og tilgjenglighet til de nye områdene for fotgjengere og syklister. I kommuneplanens arealdel er adkomsten til Nesøya og Fv601 vist som to forskjøvne T- kryss, se Figur 2. Denne løsningen kan også skimtes under på Figur 3, hvor det er tegnet inn en ny firearmet rundkjøring som samler disse sidevegene til E134 til ett kryss. I følge trafikksikkerhetshåndboken 5 har rundkjøring generelt lavere ulykkesrisiko enn X-kryss og T- kryss. Forskjellen på ulykkesrisikoen på rundkjøring og vikepliktsregulert T-kryss med fartsgrense 60 eller 70 km/t er imidlertid liten når andel sidevegtrafikk er lav som i tilfellet ved Nesøya. Under de gitte forutsetningene her har rundkjøring med fire armer en ulykkesfrekvens 6 på 0,05 og T-kryss på 0,07. Dersom løsningen uten rundkjøring velges, bør sidevegene komme inn på E134 som to T- kryss fremfor å samles i ett X-kryss. To T-kryss er sikrere enn ett X-kryss, fordi X-kryss har flere konfliktpunkter mellom trafikkstrømmene som passerer krysset og stiller høyere krav til trafikantenes observasjoner og atferd enn kryss med tre vegarmer. Norske undersøkelser viser at X-kryss har dobbelt så høy ulykkesrisiko som T-kryss. Rundkjøring har generelt høyere kapasitet enn T-kryss, men våre anslag og beregninger viser at også T-kryss gir tilfredsstillende kapasitet for krysset med sidevegen til Nesøya. Ulempen med rundkjøring er at det krever større arealer enn T-kryss, og at det vil være større kostnader for bygging. Sidevegen til Nesøya eksisterer i dag som T-kryss, mens etablering av firearmet rundkjøring vil kreve kostnader for omlegging av vegen på Nesøya i tillegg til kostnadene ved bygging av rundkjøringen. En annen ulempe med rundkjøring sammenlignet med T-kryss er at det kan være vanskelig å finne gode løsninger for gående og syklende gjennom krysset. Med rundkjøring får spesielt fotgjengere lengre veg å gå, noe som kan føre til at de i stedet for sikre og tilrettelagte krysningssteder, velger trafikkfarlige snarveger. Det er her ikke tatt stilling til hva slags gang- og sykkelanlegg som bør bygges på Nesøya og Jernverkstomta. Sykkelhåndboka 7 gir føringer for hvor sykkelvegnettet kan bestå av veger med blandet trafikk, sykkelveger, gang- og sykkelveger, sykkelfelt, stier, parker og grøntdrag med mer. Som prinsipp sier håndboka at der det er mange gående og syklende, bør de skilles. Sykkelplanlegging krever kunnskap om lokale forhold, og for å gi råd om hvilken type anlegg som bør etableres må det gjennomføres befaring og kjennskap til området som ligger utenfor dette oppdraget. Det bør tas hensyn til hvordan gang-/sykkeltrafikken er ordnet i naboområdene, slik at det blir lett å oppfatte hvor man skal gå og sykle. 5 Transportøkonomisk institutt (2000), Trafikksikkerhetshåndboken (internettutgave) 6 Antall politirapporterte personskadeulykker pr. million innkommende kjøretøy 7 Statens vegvesen (2002), Sykkelhåndboka, Håndbok 233 Trafikkutredning på Notodden 13

14 Når ruter for gang- og sykkelveger skal etableres er det viktig å tenke på at skoleveger skal bli sikre og gi god tilgjengelighet til skolen. Gang- og sykkelvegene må legges der de gir korteste veg, hvis ikke vil de gående finne snarveger utenom som ofte kan bli trafikkfarlige. Figur 7: Samordna planforslag påført forslag til gang- og sykkelruter lokalt på Jernverkstomta (rød strek). Undergang for fotgjengere og syklister under E134 (gul strek). Kartet på figuren over viser Samordna planforslag for Jernverkstomta, slik det foreligger etter arkitektkonkurransen. Kartet er påført linjer som viser vårt forslag til traséer for gangog sykkeltrafikk. Traséene er valgt ut fra ønsket om kortest mulig veg for de gående og syklende gjennom området ut frem til eksisterende underganger under E134. I tillegg bør det legges godt til rette for å gå langs vannkanten over en lengre strekning. Trafikkutredning på Notodden 14