Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Transkript

1 side 1 av 10 Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. (Oppl.l. 1 2 og LK06 generell del) Læringsstrategier Den strategiske leser Blant forskere ser det ut til å være enighet om at en god leser er en strategisk leser (Andreassen og Strømsø 2009). Strategier kan beskrives som bevisste handlinger leseren gjør for å fremme leseforståelsen, mens ferdigheter er mer eller mindre automatiserte handlinger (Hellekjær 2008; Koda 2004; Roe 2008). Basert på denne definisjonen, vil en lesers valg om å hoppe over ukjente ord i en tekst eller å ta notater fra en tekst, være bevisste handlinger, dvs. strategier. Lærer som modell Læreren må modellere hvordan strategier kan brukes. Elevene må lære å planlegge og kontrollere egen strategibruk. Først når elevene tar i bruk strategiene, har de opparbeidet evnen til kritisk tenkning og kan utvikle og nyttegjøre seg egne strategier (Brevik, 2010:61-108). Lesing Elevene lærer å velge blant lesestrategier (skimming, scanning, close reading), avhengig av hensikten med lesingen og hvor de er i leseprosessen. De aktiverer forkunnskaper før en tekst leses (førlesing). De vurderer hvordan teksten bør leses og hvordan de kan ta notater underveis (underveis). Etter lesingen lærer elevene å tenke igjennom teksten, de ser over notatene, gjør oppgaver til tekstens innhold, vurderer hvor godt de har forstått teksten og om de eventuelt bør lese teksten på nytt eller ta flere notater (etterlesing). For mer informasjon om lesestrategier anbefales Fremmedspråksenterets informasjon om lesing på engelsk (bl.a. Melby 2009). Memorere, utdype, organisere eller overvåke? Bruk av for eksempel tankekart kan være en strategi. En elev kan ha ulike hensikter med å bruke et tankekart; for å huske ord eller innhold i en tekst (memorere), for å knytte det til forkunnskaper om emnet (utdype), for å skape en oversikt over tekstinnholdet og finne sammenhenger (organisere), eller for å kontrollere forståelsen av et tema (overvåke). Det er viktig at elevene vet hvorfor de bruker ulike læringsstrategier. Ulike typer aktiviteter er nødvendige. Elevene må få en forståelse av at de ikke trenger å forstå hvert eneste ord i en muntlig eller skriftlig tekst. Nedenfor beskrives bruk av diagrammer som læringsstrategi.

2 side 2 av 10 Diagrammer Diagrammer er en måte å bruke læringsstrategier på til å forstå. De kan brukes fra 1. trinn til vg1/vg2. Noen passer bedre på ett trinn enn andre. Her presenteres Mind Map, Timeline, Venndiagram, Storyboard, Word Wall og KWL Table. Innføring av nye diagrammer Når et nytt diagram skal introduseres, kan det henges opp en plansje i rommet en uke eller to på forhånd. Etter innføringen er det viktig at alle elevene "må" bruke diagrammet noen ganger. De trenger erfaring med det, slik at de kan finne ut om diagrammet passer for dem. Tankekart (mind map) Et tankekart brukes til å sette ned ideer på et ark, få overblikk over et emne eller en tekst, organisere stikkord eller vise sammenhenger mellom ideer. Temaet skrives i en sirkel, deretter tegnes streker ut fra midten til nye stikkord. Dette kan gjøres felles på tavlen eller individuelt. Flere programmer genererer digitale tankekart. Elevene kan ta notater i et tankekart om det de leser eller hører. De skriver stikkord og viser hvordan stikkordene henger sammen. Dette kan øke forståelsen. Ordforråd Elevene kan samle ord og uttrykk i et tankekart. Da får de overblikk over ord som passer til et tema, og hvordan ordene henger sammen med andre ord. Elevene kan planlegge en presentasjon i et tankekart. De bruker tankekartet som manus for å huske det de skal si. De kan også vise tankekartet som et bilde i presentasjonen. Elevene kan planlegge en tekst i et tankekart. De skriver ned ideer som stikkord og organiserer ideene (disposisjon) før de skriver første utkast. Eksempel Her er et tankekart om London. Dette er laget i Word: Big Ben London Zoo London Eye London The Thame s Hyde Park Tower Bridge Her er noen undervisningsopplegg hvor elevene får trene på å bruke tankekart; skriving trinn (phrases), skriving trinn (biography), skriving trinn (autobiography, review, letter to the editor), skriving trinn (article, review, formal letter), skriving vg1 (analysis, article 1, article 2), lesing trinn (main content, tables and charts), ordlæring vg1 SF (news) og lesing vg1 YF og SP.

3 side 3 av 10 Tidslinje (timeline) En tidslinje brukes til å vise hendelser i kronologisk rekkefølge, og til å vise relasjoner mellom hendelser. En tidslinje kan være vannrett eller loddrett. Linjen markeres med korte streker der opplysninger settes inn. Det kan være årstall (historiske hendelser, biografiske opplysninger, osv.) eller hendelser fra tekster, bøker og filmer. Elevene kan ta notater i en tidslinje om det de leser eller hører. De skriver stikkord som viser i hvilken rekkefølge hendelsene skjer. Dette kan øke lese- eller lytteforståelsen. Elevene kan planlegge en presentasjon i en tidslinje. De bruker tidslinjen som manus for å huske hva de skal si, og i hvilken rekkefølge. De kan også vise tidslinjen som et bilde i presentasjonen. Elevene kan planlegge en tekst i en tidslinje. De skriver stikkord om hva de vil ha med i begynnelsen, hoveddelen og avslutningen av teksten. Dette bidrar til å strukturere teksten. Eksempel Her er et eksempel der elever på 8. trinn har laget en tidslinje om den amerikanske revolusjonen. De har brukt ulike kilder og trukket ut det de opplever som den mest relevante informasjonen (de viktigste hendelsene). Denne tidslinjen ble laget i PowerPoint-presentasjon og brukt til å holde en kort, muntlig presentasjon om temaet. Tidslinjen kunne også ha vært brukt som utgangspunkt for å skrive en tekst om temaet Mayflower The Boston Massacre Boston Tea Party Battles of Lexington and Concord Declaration of Independence France joined Peace Her er noen undervisningsopplegg hvor elevene får trene på å bruke tidslinje; skriving trinn (autobiography, review, letter to the editor), skriving trinn (article, review, formal letter) og lesing trinn (tables and charts).

4 side 4 av 10 Venn-diagram (Venn diagram) Et Venn-diagram brukes til å sammenligne hendelser, ting eller personer. Det består av to sirkler som overlapper hverandre. Eksempel (4. trinn) Her er et elevlaget eksempel på ordlæring. Elevene fikk en del engelske navn på dyr og ble bedt om å plassere ordene under henholdsvis tamme og ville dyr (i de ytre feltene). I midten plasserte elevene de dyrene de mente kan være både tamme og ville: Wild animals Tame animals KANGAROO WOLF MOOSE BEAR HORSE RAT MOUSE RABBIT DOG CAT CHICKEN HAMSTER COW SHEEP Eksempel (10. trinn) Her er et elevlaget eksempel hvor de sammenlignet to situasjoner i forbindelse med temaet Northern Ireland; The Troubles og Today. De har fylt inn stikkord for å vise hva som er felles (i midten), og hva som er ulikt (i de ytre feltene): Northern Ireland The Troubles Today Hate Both Inherited hate Bombs Conflicts More violent Intolerance Catholics Protestants Memories Teenagers Less violent

5 side 5 av 10 Eksempel (10. trinn/vg1) Her er et elevlaget eksempel hvor de sammenlignet Martin Luther King og Barack Obama i forbindelse med temaet human rights. De har fylt inn stikkord for å vise hva som er felles for de to mennene (i midten), og hva som er ulikt (i de ytre feltene): From King to Obama 1950s 1960s Coloured Communication Speeches, sit-ins, demonstrations Nobel Peace Prize Speeches, meetings Father of the Civil Rights Movement Freedom of speech First coloured president, 2009 Elevene kan ta notater i et Venn-diagram om det de leser eller hører. De skriver ned stikkord for å kunne sammenligne to personer, ting eller hendelser. Dette er gjerne klargjørende for forståelsen av forskjeller og likheter. Elevene kan planlegge en presentasjon i et Venn-diagram. De bruker det som manus for å huske hva de skal si når de sammenligner. De kan også vise det som et bilde i presentasjonen. Elevene kan planlegge en tekst i et Venn-diagram hvis de skal sammenligne noe i teksten sin. Teksten kan deles inn i to deler (likheter og forskjeller) eller i tre deler (likheter, egenskaper ved det ene, egenskaper ved det andre). De tre delene kan også representere tre avsnitt. Her er noen undervisningsopplegg hvor elevene får trene på å bruke Venn-diagram; skriving trinn (article, review), skriving vg1(analysis) og lesing trinn (tables and charts).

6 side 6 av 10 Ordbank (word wall/word cloud) Et alternativ til gloseboka er at elevene samler ord og uttrykk i en ordbank. Elevene kan lage sin egen ordbank. Klassen kan også lage felles ordbanker på plakater. Heng opp en plakat i begynnelsen av arbeidet med et tema og la elevene skrive på ord og uttrykk de allerede kan, som de synes passer til temaet. Deretter kan de velge ut de av ordene/uttrykkene de ønsker å samle på og lage sin egen personlige ordbank. Elevene kan lage en ordbank per tema, situasjon, ordklasse, osv. Eksempel (10. trinn) Her er en word wall med ord til temaet Cold War. Den består av ord, uttrykk og begreper og ble laget i fellesskap med alle elevene i en klasse: atom bomb Americanism Berlin wall Cold War Berlin Blockade ( ) capitalism communism conflict crisis Korean War ( ) double agent espionage fear iron curtain Vietnam War ( ) Marshall plan NATO nuclear Cuban Missile propaganda arms race Crisis (1962) satellite space race superpower Truman U2 Doctrine Her er den samme ordbanken laget som en digital ordsky:

7 side 7 av 10 Eksempel (10. trinn/vg1) Her er en elevlaget ordsky til temaet Shakespeare. De har selv valgt ut ord de opplever som viktige for deres opplevelse av temaet (til og med boring ). Elevene kan ta notater i en ordbank om det de leser eller hører. Det er viktig at ordene staves riktig. Elevene kan planlegge en presentasjon i en ordbank. De kan skrive ned ord og uttrykk, evt. synonymer, for å ha et variert ordforråd om temaet. De kan også vise ordbanken/ordskyen som et bilde i presentasjonen. Elevene kan planlegge en tekst i en ordbank. De skriver ned nyttige ord og uttrykk til bruk i testen, og eventuelle synonymer for å variere ordforrådet. Her er noen undervisningsopplegg hvor elevene får trene på å bruke ordbank; lesing trinn (short texts), ordlæring trinn (day-to-day life), ordlæring trinn (various topics), ordlæring vg1 (terminology YF, wide vocabulary YF/SF).

8 side 8 av 10 Dreiebok (storyboard) Et storyboard ligner en tidslinje, men med illustrerte ruter (for eksempel seks åtte ruter). I den første ruten illustreres begynnelsen, i den siste ruten illustreres slutten. Hoveddelen illustreres i de midterste rutene. Elevene kan planlegge en tekst de skal skrive, oppsummere hendelser fra en bok eller film, eller gjenfortelle historiske hendelser. Eksempel Elevene kan få utdelt et slikt skjema, evt. med færre ruter til main part. De kan skrive stikkord i hver rute, tegne en illustrasjon i hver rute eller begge deler. Beginning: Main part: Main part: Main part: Main part: Main part: Main part: Ending: Elevene kan illustrere det de leser eller hører. De viser rekkefølgen på hendelser og hvilke personer som er involvert. De kan gjerne notere stikkord til illustrasjonene. Elevene kan planlegge en presentasjon i et storyboard. De bruker det som manus for å huske hva de skal si og i hvilken rekkefølge. De kan også vise det som et bilde i presentasjonen. Elevene kan planlegge en tekst i et storyboard. De skriver stikkord om hva de vil ha med i begynnelsen, hoveddelen og avslutningen av teksten. Når elevene bruker storyboard til å planlegge en tekst, kan hver rute representere et avsnitt. Hvis de bruker storyboard til å planlegge en artikkel (5-paragraph article, trinn / Vg1) bruker de fem ruter; nummer en til introduksjonen, nr. to, tre og fire til hoveddelen og nr. fem til konklusjonen. Her er noen undervisningsopplegg hvor elevene får trene på å bruke dreiebok/storyboard; skriving trinn (article, review, formal letter) og ordlæring vg1 (terminology YF).

9 side 9 av 10 VØL-skjema (KWL Table) Et VØL-skjema brukes av elevene til å tenke igjennom hvilke forkunnskaper de har om et tema og hva de ønsker å lære mer om, før de søker etter informasjon. Elevene lærer da å bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte (KL-06). VØL-skjemaet består av tre kolonner hvor elevene (1) skriver ned hva de vet om temaet, (2) hva de ønsker å vite før de søker i kilder, og (3) hva de har lært etter å ha funnet informasjon på Internett og i andre kilder. Dette kan gjøres felles på tavlen eller individuelt, blant annet som egenvurdering. Elevene kan ta notater i et VØL-skjema om det de allerede vet om et tema (før lesing). Så skriver de ned det de ønsker å lære om temaet (mens de leser eller lytter). Til slutt skriver de ned det de har lært om temaet (etter lesing). Elevene kan planlegge en presentasjon i et VØL-skjema. De bruker VØL-skjemaet som manus for å huske det de skal si. Elevene kan planlegge en tekst i et VØL-skjema. De ser på det de kunne fra før, og det de har lært, for å få en oversikt over temaet før de begynner å skrive. K (know) W (want to learn) L (have learnt) Se flere eksempler på VØL-skjemaer på norsk og engelsk. Her er noen undervisningsopplegg hvor elevene får trene på å bruke VØL-skjema; skriving trinn (article, review, formal letter), skriving vg1 (analysis, article 1, article 2).

10 side 10 av 10 Forslag til videre lesning: Andreassen, R. og Strømsø, H. (2009): Lesestrategier i undervisningen i Bedre Skole nr. 2, 2009, s Brevik, L.M. (2010): Hvordan leser elever? Utvikling av kartleggingsprøve i engelsk lesing på 10. trinn. I Fokus på Språk, s Halden: Fremmedspråksenteret ( 3cbc67000f4e08a81702d0532). Hellekjær, G.O. (2008): A Case for Improved Reading Instruction for Academic English Reading Proficiency. Acta Didactica Norge, Vol. 2 Nr. 1 Art. 3, s Koda, K. (2005): Insights into second language reading. Cambridge, England: Cambridge University Press. Melby, S. (2009): Lesestrategier og leseforståelse. Halden: Fremmedspråksenteret ( Roe, A. (2008): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget.