Referat møte i MUSITs faggruppe Feltdokumentasjon

Transkript

1 Referat møte i MUSITs faggruppe Feltdkumentasjn Sted: MUSITs lkaler i Frskningsparken, Blindern, Universitetet i Osl Tid: Tirsdag 1. September 2009 kl Tilstede: Jhan Eilertsen Arntzen (Trmsø Museum), Jel Baz, bservatør (Riksantikvaren) Wenche Brun (Arkelgisk Museum, Universitetet i Stavanger) Søren Diinhff (Bergen Museum), Lars Gustavsen, bservatør (NIKU), Steinar Kristensen, leder, (Kulturhistrisk museum, Universitetet i Osl), Espen Uleberg (KHM, MUSITs krdineringsgruppe), Øyvind Ødegaard (Vitenskapsmuseet, NTNU) Faggruppen feltdkumentasjn plukker pp tråden fra UHR-Ms gruppe fr standardisering av feltdkumentasjn. Møtets deltakere gdkjente møteinnkallingen g dagsrden. Etter en presentasjnsrunde infrmerte Espen Uleberg m MUSIT g m rganisasjnens arbeid. 1. Løsninger fr innsamling av digitale kartdata g innmålinger Dagens situasjn vedrørende digital dkumentasjn g bruken av GIS ved hvert museum er ppsummert bakerst i referatet. Mål med faggruppens arbeid: MUSITs mål er en felles løsning fr den digitale dkumentasjnen ved arkelgiske undersøkelser. Det er ønskelig at faggruppen i løpet av høsten 2009 kan kmme med en anbefaling vedrørende verktøy g frmater. Det er ønskelig at en slik anbefaling kan kmme i tide før man legger handlingsplan fr 2010 (Uleberg, krdineringsgruppen). 2. Felles prgramvare/frmater: Det var delte meninger i gruppen m hvrvidt man burde satse på et felles arkelgisk feltverktøy eller en løsning hvr man står fritt til å velge det verktøyet (prgramvare) sm de finner best egnet fr den aktuelle utgravningen så lenge utvekslingsfrmatene er kmpatible med MUSITs øvrige prgrammer (Gjenstandsbase, ftbase). Dette er tilnærmet den samme situasjnen sm i dag men ville være mer samkjørt hva frmater g kmpatibilitet angår. En av frdelene med et felles system er å kmme vekk fra dagens situasjn hvr systemene ved museene i fr str grad er persnavhengig (Steinar). Datafangst er ikke statisk, g dkumentasjnsmetden derfr bør kunne endres til ulike typer feltarbeid. En verrdnet prblemstilling ved et felles feltverktøy må være hva systemet egentlig skal gjøre. Det handler m innsamling, systematisering, behandling, presentasjn g bevaring av data. Standarder fr arkivering av dkumentasjnsdata vil gså være viktig fr å sikre innsamlede data. MUSIT ønsker fleksibilitet g med det et felles system sm ville øke

2 dataflyten g øke verdien av de dataene vi samler inn. MUSIT er pptatt av levende databaser g data bør i fremtiden samles ett sted. Et felles system vil gså være gunstig når det gjelder frflytning av arbeidskraften mellm museene. Om man da skal gå fr et felles dkumentasjnssystem blir prblemstillingen hvrvidt man skal kjøpe eller utvikle det selv. Om MUSIT skal utviklet et eget feltdkumentasjnsverktøy vil dette ta tid. Et tidsperspektiv på minst 3 5 år er realistisk. Gjennm diskusjnen kmmer gruppen fram til at å egenutvikle et feltverktøy ved MUSIT sannsynlig ikke lar seg gjøre i den nærmeste fremtid samtidig at det ble gitt uttrykk fr at det ville være det samme sm å finne pp hjulet en gang til. Det vil gså bli meget kstbart. Gruppen finner det derfr naturlig å sjekke ut mulighetene fr å kjøpe et dkumentasjnssystem sm dekker de behv sm universitets museene har ved arkelgisk feltarbeid i fremtiden. Et kjøpt system må kunne tilpasses nrske frhld. Det er pr i dag få fullskala, rene arkelgiske feltverktøy. Det mest kjente er det svenske Intrasis, sm er utviklet ved Riksantikvarieämbetet, arkelgiska uppdragsverksamheten (UV) i samarbeid med Landfcus. Det ble en del diskusjn mkring Intrasis, sm både Wenche (AM) g Steinar (KHM) har erfaringer med. Intrasis er mer eksprtvennlig nå enn tidligere ne sm gjør systemet mer interessant. Gruppen ville ha et bedre grunnlag fr å vurdere Intrasis. Det ble derfr bestemt at gruppen skal besøk Arkelgisk museum, UiS fr en demnstrasjn av Intrasis g presentasjn av Arkelgisk museum sine erfaringer med bruken av systemet siden de tk det i bruk i Skulle man gå fr innkjøp av et system ville det vært ønskelig med en anbefaling fra faggruppen feltdkumentasjn før budsjettene fr 2010 fattes. Skulle MUSIT gå fr innkjøp av et etablert system ville felles innkjøp kunne være aktuelt. Midler: Det er viktig at institusjnene g persnell er klar ver implikasjnene ved innføring av en nasjnal standard gså de øknmiske. Det er nødvendig med ressurser til ppfølging av systemene ved hvert museum, slik det pprinnelig er frutsatt i MUSIT. Møtet ble avsluttet med en frståelse av at MUSIT ønsker en snarlig anbefaling, helst denne høsten. Steinar Kristensen, Osl Under følger status fr digitaldkumentasjn ved de ulike museene.

3 Presentasjn av GIS/feltdkumentasjnsstatusen ved de ulike institusjnene: Arkelgisk museum, Universitetet i Stavanger v/ Wenche Brun Benyttet Intrasis siden All dkumentasjn lagres på hvedserver. Avsluttet Intrasis-backup legges i ephrte digitalarkiv. Prgramvare: Intrasis, Adbeprdukter, ArcGis (1 lisens). Arkelgisk museum har ingen avtaler/rutiner fr innsamling g bruk av bakgrunnskart. RA ved Jel Baz kmmenterte at RA dekker Nrge Digitalt fr institusjnene g at det skulle rdnes. Generell GIS/digital dkumentasjn: Prsjektledere skeptiske generasjnskløft. Intrasis benyttes kun på flateavdekninger. Har frsøkt å digitalisere gamle utgravninger sm Frsandmen. Mål: alle prsjekter skal dkumenteres digitalt. Vitenskapsmuseet, NTNU v/ Øyvind Ødegård: 1 GIS-ansvarlig i 50 % -stilling. Årlig kurs fr ansatte (Gedata/ Gegrafi undervisning ved NTNU). GIS-ansvarlig underviser 4 dbbeltimer GIS/arkelgi på Mastergradsnivå. Planlagt satsning på GIS i undervisningen. 2 fast ansatte bruker GIS daglig, 3-4 bruker det spradisk. Midlertidige ansatte har generelt str kmpetanse, men er vanskelig å hlde på. Ønsker å utvide kmpetanse på Gefysikk/laserskanning. Har 3 Leica GPS500, 1 TPS, 3 PDA. Funndatabasen fra Ormen Lange prsjektet (FileMaker) brukes g de fleste utgravningene dkumenteres digitalt, men dette er avhengig av utgravningsleders kmpetanse/frståelse. Ingen standard database fr flateavdekking/helleristninger. Marinarkelgisk: 3 snarer, ekkldd, ROW.

4 Prgramvare (site-lisens): ArcGis (egner seg dårlig fr undervannsarkelgi/gis), Adbeprdukter, Surfer, Filemaker, Grass GIS, Rhin. Frmater: SHP / DBF. Nrmale backup-rutiner Arkiverer rådata. Mappestruktur ikke gedatabaser. Mål: kartbaser etc. Bergen museum v/ Søren Diinhff GIS i rganisasjnen? NEI! Ingen plitikk fr digital dkumentasjn ved BM eller UiB. Kun Søren sm behersker/bruker GIS fullt ut ved Seksjnen fr ytre kulturminner. Vurderte Intrasis fr nen år siden, men ønsket mer fleksibelt system. Prgramvare: ArcGis, AutCad, Adbeprdukter. Teknisk: 3 TPS, 2 GPS, laptp etc. Har ressurser til innkjøp av utstyr, men ikke til pplæring! Ingen IT-persn. Ønsker å vente g se, spesielt hva Osl velger. Ønsker kurssamarbeid mellm institusjnene! Bruken av innmåling på utgravning er persnavhengig. Ingen plitikk fr ppbevaring av data. Data ppbevares på midlertidig ansattes hjemmemråder sm slettes etter at de har sluttet. Str fare fr tap av data! Ingen felles frmening m hva sm skal lagres. Ft: digitale ftgrafering gir altfr mange bilder få sm sletter de unødvendige. Avventer nasjnal standard sm gir et press sm gir løsning.

5 NIKU v/lars Gustavsen (bservatør): Generasjnskløft gså hs NIKU. 2 heltid GIS-stillinger (GIS ansvarlig + feltdkumentasjn). Teknisk: 1 Leica leie. Prgramvare: ArcGis, Adbe prd, AutCAD, MS Access. Utvikler feltdatabase i MS Access (flat struktur). Ønsker å gå heldigitalt. Lagrer data i prsjektmapper. Bruker WMS Nrge Digitalt. Kulturhistrisk museum, Universitetet i Osl v/ Steinar Kristensen Alle utgravninger skal dkumenteres digitalt. Har 2 faste stillinger knyttet til GIS g feltdkumentasjn, samt 1 knyttet til databaser. Større prsjekt har egne GIS-stillinger. 2 midlertidige innmålingspersnell (10 mnd engasjement). Har 7 egne maskiner (Leica 11- g 1200 series + innleide). Alle feltledere (7 stk på 10 mnd engasjement) er utstyrt med bærbare pc i felt. Har innmålingsrutiner g rutiner fr lagring av data. Lagres sm Shp g SOSI, samt i Gedatabase. Prgramvare: Leica Ge Office, ArcGis, MS Access, Adbe prd. KHM bruker en MS Access strukturbase sm er utviklet ver tid siden E6-prsjektet i Den blir endret etter behv g bærer preg av dette. Mange feltledere har gd GIS-kunnskap. Varierende kunnskapsnivå fr prsjektledere generasjnskløft. KHM ønsker nå å samle all GIS-data i vårt mråde på et sted slik at det kan øke tilgjengeligheten. En løsning fr internt bruk først vil bli testet. Testmråde Sandefjrd g Larvik kmmuner. KHM ønsker å øke frståelsen fr nytteverdien av GIS både i felt g i etterarbeidsfasen, senere frskning g frmidling.

6 Trmsø Museum v/jhan Eilertsen Arntzen Ingen GIS i rganisasjnen. Ved Trmsø Museum er det kun en fast arkelgistilling knyttet til frvaltning. Prsjektstillinger (større prsjekter) utlyses med krav m GIS-kmpetanse, men institusjnen har ingen strategi fr hva dette skal innebære. Bruken av GIS på utgravning avhenger derfr helt av prsjektleder/prsjektansatte. Mindre prsjekter nyttegjør sm regel ikke digital dkumentasjn. Har erfaring med GIS siden Melkøya, g større prsjekt har egne GIS-/ppmålingsstillinger. Da dette er midlertidige stillinger frsvinner kmpetansen etter at prsjektene tar slutt, g hvert nye prsjekt må finne pp hjulet på nytt. Alle feltledere utstyres med bærbar PC i felt. Teknisk: Eier t TPS (en eldre g en Leica 1200) samt leier TPS fra Leica ved behv. Prgramvare: Leica Ge Office, ArcGis, Filemaker (integrert ft), bruker ftmsaikk, AutCad, Adbe prd. Ingen vedtatte rutiner, men digital data lagres sedvanlig i SHP, Gedatabase eller sm illustrasjner i illustratrfrmat (*.ai). Digital utgravningsdata lagres i prsjektmapper på felles server, men det eksisterer ikke retningslinjer. Alle frvaltningsprsjekter har gått ver til digitalft. Disse arkiveres sentralt ved hjelp av prgramvaren FtStatin. Alle prsjekter er pålagt å sørge fr at digitalft arkiveres med all relevant metadata innenfr dette systemet. Har ingen standard hva gjelder attributtdata.