Stillasene i Hvalsalen på plass

Transkript

1 Nr Infbrev til ansatte ved Bergen Museum nsdag 12. mai 2010 Ansv. J Høyer Stillasene i Hvalsalen på plass Stillasene i frbindelse med Hvalprsjektet er nå på plass. Første fase i arbeidet er å få en fullstendig dkumentasjn av status før selve renveringsarbeidet begynner. Det innebærer blant annet ftdkumentasjn g anatmisk vurdering av blant annet tilstand g m hvalskjellettene krrekt mntert med mer. Det utarbeides nå et pplegg fr infrmasjn g frmidling i tilknytning til prsjektet med å renvere hvalskjellettene. Dette har sm mål både å kmmunisere hva sm gjøres i selve delprsjektet g arbeidet med å frvalte g restaurere samlingeri et universitetsmuseum. Dette gir ss gså en gd anledning til å prfilere den unike samlingen i Hvalsalen g frmidler kunnskap m marine pattedyr. Flytting av kntrer til Realfagsbygget

2 Arbeidet med å klargjøre kntrer i Realfagsbygget er i full gang. Det er satt av kr til klargjøring av nye kntrer. Dette skal dekke kstnader i frbindelse med malingsarbeider, punktavsug, nøkkelsystem med mer. Innflytting starter i uke 21 g 22, dvs. fra 26. mai. Flyttingen vil fregå puljevis, g EIA er i dialg med brukerne m selve flytteprsessen. Befaring i nye magasin Den 10. mai var det befaring fr brukerne i nye magasinlkaler i Realfagsbygget. Magasinene i Realfagsbygget skal være ferdig 1. august, g arbeidet her er i rute g følger planen. Tilpassing g innkjøp av reler fregår disse dager. Innflyttingstart er satt til 1. september. Det er nå gså satt i gang med å få inn anbud på transprt g flytting av magasinene til Realfagsbygget. ( Bilder: Til venstre låssystemer diskuteres med brukergruppen, I midten: befaring i nye magasin med Tre Svane, Til høyre: Gunnar Langhelle skuer frnøyd inn i nye arbeidslkaler Klebersteinsløver på DNS - avslører spennende bygningshistrie

3 Fasadearbeidene har ført til spennende nyppdagelser av nen av løvehdene sm pryder hele fasaden, både på fløyer g midtpartiet. Det viser seg at løvehdene under hvert vindu i den midtre delen er laget i fltt kleberstein. På gamle bilder kan man se at løvehdene på denne delen av bygget er mørkere enn resten. At de er hgd ut i kleberstein km sm en uventet g gledelig nyhet. Løvehdene består hvedsakelig av kleberstein, men minst t av hdene er av serpentinitt, en hardere slektning av kleberstein. Nå skal klebersteinen undersøkes videre. Løvehdene på fløyene er i mtsetning støpt. Heldigvis virker det sm metden sm er brukt fr å fjerne malingen, med kjemisk malingsfjerner g høytrykkspyling med varmt vann, både har vært skånsm g effektiv. Ut i fra en freløpig vurdering, synes det i følge Øystein Jansen, at man kan frtsette med denne metden gså når det gjelder resten av løvehdene. Det er rimelig å anta at klebersteinsløvene pprinnelig ikke var vermalt, antakelig skjedde det etter tilbyggene st ferdig. Løvehdene av kleberstein er en viktig del av museets bygningshistrie. Det er nødvendig å fjerne malingen fra resten av løvehdene i museets frnt fr å slå fast m gså disse består av kleberstein. Dersm dette er tilfelle skal det være hugget 39 hder av kleberstein til det eldste bygget inkludert et kleberhde sm befinner seg i kjelleren. Hvert løvehde i kleberstein er unik g utfrmingen av dem er frskjellig, både manke, tanngard g uttrykk. Dette frteller ne m steinhuggerhistrien. Det må ha vært flere steinhuggere i arbeid, g de har alle satt sitt preg på sine løver. Mest sannsynlig stammer klebersteinen ra lkale brudd i Samnanger (Ådland/Kvernes), i følge Øystein Jansen. Fasaden på DNS g nrdfløyen avdekket

4 Onsdag 21. april ble stillaset ved nrdfløyen på Muséplass 3 tatt ned, g dermed ble den nye fargen avdekket. Den rehabiliterte fasaden har en gråfarge sm ligner på den sm bygningen hadde på slutten av 1890-talet. Fargevalget er utarbeidet av arkitekt Trine Neble i samråd med Riksantikvaren. Når stillas g presenning nå er tatt kmmer gså de nyrestaurerte vinduene med sine vakre glass fram. Ikke minst er det fltt å ppleve disse innenifra. Ser mer på museets hjemmeside: Fasadearbeidene er i rute i følge planen. Fra begynnelsen av juli vil det bli satt pp stillas på midtpartiet. Plan fr gjenåpning av DNS Etter å ha vært stengt midlertidig i 6 måneder skal De naturhistriske samlinger gjenåpnes i begynnelsen av ktber. Etter å ha vært stengt fr publikum g ute av markedet en stund er det viktig at bygget, museum g utstillinger framstår rdentlig Publikumsseksjnen ved Kari Kristffersen har nå utarbeidet en plan fr gjenåpning der museets målet er at museet skal framstå med sine utstillinger på nytt, rent g ryddig. En frutsetning er gså at kravene til sikkerhet fr publikum g sikring av utstillingene er tatt vare på. I frbindelse med utstillingstilbudet legges det pp til tre typer utstillinger. Det er fr det første utstillinger sm vil bli tilbakeført slik de std før vindusrenveringen. Dessuten legges det pp til nye enkle egenprduserte utstillinger g innlån av vandreutstillinger fra andre fr å fylle rm sm har vært tømt i frbindelse med rehabiliteringen av vinduene. I tillegg vil deler av utstillingen m btanisk systmatikk framstå frnyet g renvert. Målet fr arbeidet med gjenåpningen er både å gjenskape en gd del av de faste utstillingene g å etablere ne nytt. Gjenåpningen medfører ingen vesentlige endringer g ses gså i lys av de føringer sm Riksantikvaren har lagt. Styresak: rganisering, styring g ledelse

5 Styret fr museet behandlet saken m rganisering, styring g ledelse i møte tirsdag 27. april. Alel ansatte ved museet ble rientert m saken ved gjennm e- pst fra styreleder Henrik vn Achen. Vi gjengir fra versendelsesbrev til rektr g vedtaket sm ble gjrt av museumsstyret: Etter å ha lest innhentede uttalelser fra ansatte ved museet, g på bakgrunn av drøftelsene på styremøtet den 27. april 2010, avgir Bergen Museums styre enstemmig uttalelse angjeldende fremtidig rganisering, styring g ledelse ved Bergen Museum (sak 19/10). Styret understreker i den frbindelse at uttalelsen ikke rmmer kritikk mt nen ansatte ved museet, men reflekterer våre erfaringer mht rammebetingelser g vilkår fr virksmheten. Styret mener at enhver rganisering, styring g ledelse ved Bergen Museum må ta utgangspunkt i samlingene g frskningsaktivitetene knyttet til dem. Dersm ressursene sm tildeles Bergen Museum ikke økes i frhld til dagens nivå, vil det uansett rganisasjns- g ledelsesfrm, slik styret ser det, bli svært vanskelig å løse de ppgavene sm UiB, departementet g publikum med rette frventer løst. Styret ser det sm helt vesentlig at museets sentraladministrasjn dimensjneres adekvat i frhld til de funksjner sm frventes/kreves av et mderne museum g et aktivt frskningsmiljø ved et universitet. Styret ppfatter museets hetergenitet sm en åpenbar utfrdring, men finner det ikke hensiktsmessig å freslå en ppdeling av Bergen Museum i t parallelle museer fr henhldsvis kultur- g naturhistrie. Styret freslår at museet får en direktør sm er både faglig g administrativt ansvarlig. I den frbindelse finner styret det naturlig med ekstern styreleder. Styret ønsker at et nytt styre i frbindelse med mrganiseringen gis en sammensetning, sm sikrer at alle vesentlige deler av museumsvirksmheten er sikret representasjn. Styret ser det sm lite hensiktsmessig å behlde dagens instituttstruktur, hvr De naturhistriske samlinger g De kulturhistriske er enheter på instituttnivå med valgte instituttstyrere g instituttstyrer. På det nåværende tidspunkt, verken kan eller vil styret gå i detaljer m Bergen Museums fremtidige rganisasjnsfrm. Styret ser imidlertid fr seg at museet gså fremver har samlingsansvarlige knservatrer g fr øvrig rganiseres med de ulike samlinger sm basis inndelt i grupper eller avdelinger innen henhldsvis natur g kultur, g med sentrale felles funksjner plassert i staben rundt en ny direktør.