Rapport Askim kommune Trafikkanalyse. Vestre del av Askim næringspark

Transkript

1 Rapport Askim kommune Trafikkanalyse Vestre del av Askim næringspark

2 Utgivelsesdato 1. desember 2016 Saksbehandler Anders Arild Kontrollert av Mariann Widerberg Godkjent av Anders Arild Signaturer Status Endelig Rapport nr. Rapport nr. 1 Oppdragsgiver Askim kommune 2 av 21

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 Innledning Planområdet Beskrivelse av dagens situasjon Arealbruk Eksisterende veinett Eksisterende gang- og sykkelveinett Parkering Kollektivtrafikk Trafikkulykker Aktuelle planer Kommuneplan og andre overordnede planer Gjeldende reguleringsplan Andre pågående planer Dagens trafikkvolum Planforslaget Trafikkanalysen Metode Arealbruk Trafikkmengde til og fra planområdet Trafikksikkerhet Konklusjon av 21

4 1 INNLEDNING Askim Næringspark AS ønsker å transformer/utvikle deler av området til tidligere Askim Gummivarefabrikk som ligger sentralt i Askim sentrum. Planområdet er i dag bebygd, men ønskes transformert fra industriarealer til sentrumsfunksjoner som blant annet kontor, forretning, tjenesteyting, hotell, boliger og parkering. Videre legges det til rette for utvidelse og oppgradering av tidligere regulerte torgarealer øst for eksisterende bebyggelse. Hjellnes Consult er engasjert av Askim Næringspark AS for å bistå med utarbeidelsen av en trafikkanalyse i forbindelse med utarbeidelsen av detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsatt planprogram legges til grunn for arbeidet med trafikkanalysen. Som grunnlag for trafikkberegningen tas det utgangspunkt i tidligere trafikkutredning, utført av Norconsult Planområdet Planområdet, vestre del av Askim næringspark, ligger sentralt i Askim og er på ca. 16,2 daa. Planområdet omfatter i hovedsak deler av eiendommen gnr/bnr 52/400 og er begrenset av Trøgstadveien mot vest, Askimtorget kjøpesenter mot sør og følger eiendomsgrensen mot kulturhuset og badeparken i øst. Mot øst og nord følger planavgrensningen fasaden på kontorbygningen i Henstad allé 1 hvor virksomheter som Europris og Jysk er etablert. For å få en helhetlig regulering av torgarealet er også en mindre del av eiendommen 52/673 og 52/47 tatt med i planområdet. Figur 1; Kartutsnitt over nærområdet. Kilde; Planprogram for vestre del av Askim næringspark. 4 av 21

5 Figur 2; Kartutsnitt over planområdet. Kilde; Planprogram for vestre del av Askim næringspark. 5 av 21

6 2 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON 2.1 Arealbruk Planområdet er bebygd med bebyggelse fra Askim Gummivarefabrikk. Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet benyttes i dag til ulike typer næring som kontor, forretning og tjenesteyting. Askim Storhandel som delvis ligger innenfor planområde fremstår mer som en handelspark med aktører som Europris, Jysk, Ekspert, Coop Extra, Euronics, G-Sport og Plantasjen m.fl. Etasjene over forretningene i dette området benyttes i hovedsak til kontorer. I høyblokka er det kontorer fra andre etasje og oppover. På bakkeplan er det en legevakt samt noe lagervirksomhet primært knyttet til handlesparken. Det er ingen aktivitet i det gamle fyrhuset til tidligere Askim Gummivarefabrikk. I teglsteinhuset nord for fyrhuset er det i dag kontorer. Rett syd for fyrhuset er det opparbeidet en lekeplass med grusdekke som dekker behovet til boligene i Rui-bygget. Sør for planområdet ligger Askimtorget kjøpesenter som er et tradisjonelt kjøpesenter med detaljhandel. Mot øst ligger Østfoldbadet og kulturhuset. Det er store parkeringsarealer på terreng i nærområdet til planområdet. Figur 3; Kartutsnitt over aktiviteter i og rundt planområdet. Kilde; Planprogram for vestre del av Askim næringspark. 6 av 21

7 2.2 Eksisterende veinett Askim sentrum ligger ca. 50 km sør/øst for Oslo og ca. 40 km vest for svenskegrensa. Overordnet har planområdet adkomst fra E18 i syd via Fv. 115 og fra E18 i vest via Fv. 128 Osloveien. I nord er adkomst fra Fv. 115 Trøgstadveien og fra øst Fv. 128 Eidsbergveien. Lokalt i sentrum har planområde adkomst fra Eidsbergveien i syd via P.M Røwdes vei, fra øst via Edwin Ruuds gate og Henstad allé. I vest fra Storgate, Kirkegata, Torget og Trøgstadveien og i nord via internveien Simen Hoels gate. Det er mulig med intern kjøring mellom de ulike adkomstene gjennom blant annet parkeringsplassen Askim storhandel og Askimtorget kjøpesenter. Alle veiene i sentrum er tofeltsveier. Eidsbergveien mellom Storgata og Fv. 115 har både toveis fortau og toveis G/S-vei. Det er skiltet parkering forbudt og det er etablert tosidig busslomme sentralt ved Askim torg. Strekningen er skiltet med 50 km/t. Strekningen Skolegata, Torget og Trøgstadveien har tosidig fortau frem til adkomsten til planområdet og det er skiltet parkering forbudt. Stekningen Edwin Ruuds gate har ensidig G/S-vei fra rundkjøringen i syd til Henstad allé samt delvis fortau på motsatt side. Det er skiltet med 50 km/t og vei er en forkjørsvei. Videre mot nord er det tosidig fortau. Henstad allé har tosidig fortau og er skiltet med 30 km/t. Veien kobler seg mot P.M Røwdes vei i vest hvor det kun er ett felt mellom parkerings-plassene til Askim storsenter og Askimtorget kjøpesenter, men strekningen er åpen for toveis trafikk. Det er parkering forbudt på strekningen. Bilde 1: Eidsbergveien sett mot vest med adkomst til parkeringen til Askimtorget kjøpesenter til høyre i bildet. Kilde Googlemap.no. 7 av 21

8 Bilde 2: Trøgstadveien sett mot syd. Adkomst til planområdet til venstre i bilde. Kilde Googlemaps.no. Bilde 3: Henstad allé sett mot vest. Adkomsten til planområdet til venstre i bilde. Kilde Googlemaps.no. Bilde 4: P.M Røwdes vei sett mot nord. Kilde Googlemaps.no. 8 av 21

9 2.3 Eksisterende gang- og sykkelveinett Askim kommune har et forholdsvis godt tilrettelagt gang- og sykkelveinett, men enkelte lenker mangler for at nettet skal være sammenhengende. Det ble i 2012 utarbeidet en plan for hovednett for sykkeltrafikk i Askim av Statens vegvesen i samarbeid med Askim kommune. Planen er en overordnet plan for utvikling av et framtidig hovednett for sykkeltrafikk i Askim. Som det fremgår av figur 4 mangler det ende lenker inn mot og igjennom sentrum. Figur 4: Kart over eksisterende og manglende g/s- veier. Kilde Hovednett for sykkeltrafikk i Askim av 21

10 2.4 Parkering Dagens parkeringsplasser til planområdet er på terreng og ligger i all hovedsak ut mot Trøgstadveien. I tillegg er det større parkeringsområder på terreng i umiddelbar nærhet til planområdet (nord og øst). Det antas at det er en del sambruk mellom parkeringsplassene i nærområdet. Figur 5: Kart over eksisterende- og nye parkeringsplasser ved utbygging i nord. Kilde Coop Norge Eiendom. 2.5 Kollektivtrafikk Tog: Det går tog (L22) fra Rakkestad/Mysen via Askim til Skøyen. Det er gjennomsnittlig en avgang i timen i hver retning. Toget bruker ca. 1 time fra Askim til Oslo. Togstasjon har atkomst til plattform fra sørsiden av stasjonen, og gående/syklende fra nord må i dag krysse jernbaneovergang i plan. Fra togstasjon til planområdet er det ca. 350 meter. Buss: Dagens busstasjon er på sydsiden av togstasjonen. Den betjenes av både pendleruter og terminerende ruter. Fra busstasjon til planområdet er det ca. 350 meter. Det er bussruter både i Trøgstadveien og Eidsbergveien med holdeplasser nære planområdet. Bybussene som kjører internt i Askim både starter og ender ved eller i nærheten av jernbanestasjonen. Bybussene i Askim nord har avganger omtrent hver time på hverdager. De øvrige bybussene har sporadiske avganger 3-4 ganger hver dag. 10 av 21

11 Figur 6: Kart eksisterende bussholdeplasser og Jernbanestasjon. Planområdet er merket med rød sirkel. Kilde Finnkart.no 2.6 Trafikkulykker Det er i 10-årsperioden fra registrert 12 politirapporterte ulykker på det omkringliggende veinettet til planområdet. To ulykker i Trøgstadveien, fem i Eidsbergveien, fire i Edwin Ruuds gate og en inne på parkeringsplassen til Askim storsenter. Hovedvekten av ulykkene er lette skadde. Figur 7: Politirapporterte ulykker merket med grønt. Kilde; Norsk vegdatabank. 11 av 21

12 3 AKTUELLE PLANER 3.1 Kommuneplan og andre overordnede planer Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt 18. juni 2015 har følgende mål og strategier: 1. Det er fortsatt befolkningsvekst i Askim. 2. I Askim bygges det varierte boligtyper og boligstørrelser i ulike boligområder. 3. I Askim er det enkelt for innbyggerne å reise kollektivt, sykle og gå. 4. Askim er en by det er godt å bo i. Figur 8: Gjeldende kommuneplan Kilde Askim kommune I kommuneplanens arealdel ( ) er planområdet avsatt til nåværende næringsområder. Den skråstilte skravuren viser hvilken del av området som defineres som sentrumsdelen av tettstedet. Innenfor sentrumsdelen skal det legges til rette for høyere tetthet enn 3 boliger per dekar og det tillates kjøpesentra og varehus med bruksareal over m². Konkrete forutsetninger skal fastsettes i detaljplan. Henstad Allé er vist som fremtidig miljøgate i kommuneplanens arealdel. Andre planer: Kommunedelplan for by- og sentrumsutvikling (sentrumsplan), vedtatt 2006 Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap ( ), vedtatt 2010 Hovedveinett for sykkeltrafikk i Askim, vedtatt 2012 Fagnotat Mobilitetsstrategi, juni av 21

13 3.2 Gjeldende reguleringsplan Planområdet er i dag regulert gjennom 5 reguleringsplaner Området mellom Henstad Plass og Edwin Ruuds Gate, PlanID Del av Askim Næringspark, PlanID Trøgstadveien 5 7, PlanID Et område mellom Henstad Alle og Trøgstadveien, PlanID Område mellom Trøgstadveien, Bakkegata og Løvstien, PlanID Figur 9: Gjeldende regulering. Kilde Askim kommune 3.3 Andre pågående planer Forslag til utbygging av ca. 170 boliger på vestsiden av Trøgstadveien Rett nord for planområdet ca m2 byggesak forretning Rett nord for planområdet ca m2 utvidelse av Byggmax Utvidelse av Østfoldbadet øst for planområdet 13 av 21

14 4 DAGENS TRAFIKKVOLUM Hovedatkomsten inn til sentrum er via Fv. 115 og Eidsbergveien i øst. Det er også mulig å komme til sentrum via Trøgstadveien i nord eller Fv. 128 og Jernbanegata fra sør. Her må imidlertid jernbanesporet krysses i plan. Figur 10: Dagens døgntrafikk ÅDT (kjt/d). Kilde Askim trafikale vurderinger, , Norconsult. For de kommunale veiene er det innhentet tall fra kommunen. Det ble gjort tellinger høsten 2012 i følgende gatesnitt: Dr. Randers gate krysset Storgata Trøgstadveien ved nr. 13 Skolegata ved nr. 7A Eidsbergveien ved nr av 21

15 5 PLANFORSLAGET Planen skal legge til rette for å transformere de tidligere industriarealene til sentrumsfunksjoner som kontor, forretning, tjenesteyting, hotell, boliger og parkering samt legge til rette for utvidelse og oppgradering av tidligere regulerte torgarealer øst for eksisterende bebyggelse. Det skal utredes 2 alternativer i tillegg til 0- alternativet: Alternativ 1 - Middels utnyttelse Alternativ 2 Høy utnyttelse Alternativ 0 Gjeldende regulering I tillegg til utviklingsalternativene skal planarbeidet også omfatte beskrivelse av et nullalternativ, det vil si en situasjon der foreslåtte utvikling ikke kommer til utførelse. Det er i dag oppført bygningsmasse med et gulvareal på ca m² innenfor planområdet. Alternativ 1 Middels utnyttelse Etablere ny bebyggelse for kontor, forretning, tjenesteyting, hotell og bolig med tilhørende parkering og utearealer. Byggehøyder begrenses til høyden på den nåværende «høyblokken» på området, det vil si kotehøyde 156 m.o.h for hovedgesims (158,4 for inntrukket etasje) og maksimal gesimshøyde 24 meter hvilket gir mulighet for maksimal 8 etasjer. Det vurderes å rive og bygge opp høyblokken på nytt for å få en bedre tilpasning til annen bruk. Totalt ser en for seg en utvidelse av bygningsmassen med ca m² slik at en ender opp med ca m². I dette alternativet kan det være det mulig at fyrhuset og/eller skorsteinen kan innlemmes i ny bebyggelse. Det kan også være mulig at den eksisterende «høyblokken» kan beholdes og ombygges. Alternativ 2 Høy utnyttelse Etablere bebyggelse for kontor, forretning, tjenesteyting, hotell og bolig med tilhørende parkering og utearealer. Rive «høyblokka» og erstatte denne med ny bebyggelse. Det kan være mulig å beholde eksisterende bygg (Askim Storhandel) som del av planen. Etablere ny bebyggelse med et podium i 3-4 etasjer og en slank lamell ovenpå dette, totalt begrenset til maksimalt 16 etasjer. Dette gir rom for en utvidelse av bygningsmassen med ca m² slik at en ender opp med rundt m². Alt Eks BRA m 2 Økn. BRA m 2 Høyde/ etg. Tot BRA m Adkomsten til planområdet vil bli som i dag fra Trøgstadveien i nord og vest, Henstad allé i øst og fra Eidsbergveien via P.M. Røwdes gate. Det legges opp til en gjennomgående g/-s veitrase gjennom planområdet i Henstad allé. Eksisterende kollektivtilbud og holdeplasser legges til grunn for planforsalget. Avstand til jernbanestasjon og busstasjon anses som akseptabel med ca. 350 meter og dette kan bygge opp om bruken av kollektivtrafikken. Parkering skal i hovedsak løses på terreng eller i parkeringskjeller innenfor planområdet, men det vil også være aktuelt med sambruk med omkringliggende parkeringsplasser både for ansatte, bosatte og besøkende. 15 av 21

16 6 TRAFIKKANALYSEN 6.1 Metode Det er tatt utgangspunkt i Statens vegvesens Håndbok V713, Trafikkberegninger. Trafikkanalysen er i tillegg gjennomført på grunnlag av erfaringsdata fra sammenhengen mellom arealbruk og trafikk og en vurdering av turproduksjon for arealbruksformål hotell med konferansesenter. Det er ikke utført trafikktellinger i/ved planområdet som del av dette planforslaget. Analysen baserer seg på vurderinger og antatt forutsetninger for trafikkøkning for de ulike arealbruksformålene og fordeling på veinettet. 6.2 Arealbruk Arealbruken innenfor planområdet foreslås økt fra dagens bruk. Det skal utredes to alternativer for ny arealbruk med totalt m 2 i alternativ 1 og m 2 i alternativ 2. Arealfordelingen for alternativene er utført i samarbeid med oppdragsgiver og er som følger; 20 % bolig, 30 % kontor og 50 % hotell med konferansesenter. Arealbruk Alternativ 1 BRA Alternativ 2 BRA Bolig Kontor Hotell/konferansesenter Totalt Trafikkmengde til og fra planområdet Bilhold og bilbruk er i vesentlig grad knyttet til lokalisering, kollektivtransporttilbud, sosioøkonomiske forhold og arealbruk. Andre faktorer kan også spille inn. Utformingen av området og hvorvidt funksjonene naturlig nås til fots eller med sykkel, vil ha vesentlig betydning for trafikken i et område og de bosattes valg av reisemønster. Planområdet ligger i Askim sentrum. Oppdragsgiver har opplyst at ca. 80 % av Askims befolkning bor innenfor en 3-4 km radius fra sentrum. Det er et relativ godt kollektivtilbud til fra Oslo, med det antas imidlertid at bilandelen vil være høy til planområdet i fremtiden for noen arealbruksformål. I forbindelse med trafikkprognoser for utbygging av bolig/næringsområde benyttes erfaringstall som sier noe om hvor mye trafikk man kan forvente at utbyggingen kan medføre per døgn. Statens vegvesens håndbok V713 legges til grunn. Turproduksjon bolig Det skal bygges ca m 2 BRA i alternativ 1 og m 2 BRA i alternativ 2. Det legges til grunn at hver bolig inkludert fellesareal er ca. 80 m 2. Dette medfører at det etableres ca. 25 boliger i alternativ 1 og ca. 50 boliger i alternativ 2 innenfor planområdet. 16 av 21

17 Prosjektet ligger sentralt i Askim sentrum. Variasjonsområdet for turproduksjon per bolig er 2,5 5. bilturer ut/inn. Det legges til grunn en turproduksjon på 3,5 per bolig. Det vil si at de nye boligene vil generere: Alternativ 1: 25*3,5 = 88 bilturer per dag (sum trafikk ut fra og inn til planområdet). Alternativ 2: 50*3,5 = 175 bilturer per dag (sum trafikk ut fra og inn til planområdet). Turproduksjon kontor Det skal bygges ca m 2 BRA i alternativ 1 og m 2 BRA i alternativ 2. Variasjonsområdet for turproduksjon per kontor er 1 4 bilturer ut/inn per 100 m 2. Det legges til grunn en turproduksjon på 3 per 100 m 2 kontor. Det vil si at de nye kontorarbeidsplassene vil generere: Alternativ 1: 2000/100 *3 = 60 bilturer per dag (sum trafikk ut fra og inn til planområdet). Alternativ 2: 4000/100*3 = 120 bilturer per dag (sum trafikk ut fra og inn til planområdet). Turproduksjon hotell med konferansesenter Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger har ikke oppgitt erfaringstall for turproduksjon for hotellvirksomhet. Generelt for hoteller i Norge foreligger det tall for belegg på hotellene, men ikke erfaringstall for trafikk og reisemiddelfordeling til og fra hotellene. På denne bakgrunn har vi gjort egne antakelser for turproduksjon og trafikkfordeling ut fra en generell erfaring fra trafikkanalyser og trafikkberegninger. Det er tatt utgangspunkt i at hotellet etableres med 50 m 2 per rom inkludert alle fellesarealer og konferansesenter. Dette medfører 100 rom i alternativ 1 og 200 i alternativ 2. For konferansesenteret settes det av 100 plasser i begge alternativene. Alternativ 1; Hotellet planlegges med ca. 100 rom. Det forutsettes et belegg på hotellet på 80 % og 1,5 person per rom i gjennomsnitt, samt gjennomsnittlig 3 turer per. døgn per. hotellgjest. Dette gir 100*0,8*1,5*3 = 360 gjesteturer per døgn. Det forutsettes en bilandel på 50 % for gjester til hotellet. Resterende antas komme med tog/buss. Dette fordi planområdet ligger sentralt med kort gangavstand til tog- og busstasjon. Bilandelen av turene er antatt ut fra hotellets/konferanseavdelingens beliggenhet og en vurdering av at en halvparten av besøkende kommer med tog eller med buss til hotellet. Dersom 50% av gjestene ankommer med privatbil og 50% ankommer med tog/buss vil antall kjøretøy med gjester til og fra hotellet i sum bli 360*0,5= 180 kjt/d. Alternativ 2; Hotellet planlegges med ca. 200 rom. Det forutsettes et belegg på hotellet på 80 % og 1,5 person per rom i gjennomsnitt, samt gjennomsnittlig 3 turer per døgn per hotellgjest. Dette gir 200*0,8*1,5*3 = 720 gjesteturer per døgn. Det forutsettes en bilandel på 50 % for gjester til hotellet. Resterende antas å komme med tog/buss. Bilandelen av turene er antatt ut fra hotellets/konferanseavdelingens beliggenhet og en vurdering av at en halvparten av besøkende kommer med tog eller med buss til hotellet. Dersom 50% av gjestene ankommer med privatbil og 50% ankommer med tog/buss vil antall kjøretøy med gjester til og fra hotellet i sum blir 720*0,5= 360 kjt/d. 17 av 21

18 Det antas at ca. 30 personer vil være ansatte på hotellet i begge alternativene, hvorav ca. 20 personer er på jobb samtidig (totalt 25 personer på jobb per dag). Dette medfører 50 turer i sum til og fra jobb for de ansatte per dag. Det forventes en bilandel på 80% for ansatte. Antall turer per døgn Bilandel Alt 1 Alt 2 Gjester hotell % Ansatte til/fra jobb % SUM Konferansesenter Som del av hotellet er det tenkt etablert et konferansesenter med plass til ca. 100 personer i begge alternativene. Statens vegvesens håndbok V713- Trafikkberegninger har ikke oppgitt erfaringstall for turproduksjon for konferansesenter. Det finnes heller ikke erfaringstall for trafikk og reisemiddelfordeling til og fra konferansesenter som vi er kjent med. Det er derfor gjort antakelser for turproduksjon og trafikkfordeling ut fra en generell erfaring fra trafikkanalyser og trafikkberegninger. For konferansesenteret antas den en kapasitetsutnyttelse på 50%. Dette gir 50 besøk per døgn, tilsvarende 100 besøksturer i sum til og fra. Det forutsettes en bilandel på 30% for gjester til konferansesenteret. Resterende besøkende antas å overnatte på hotellet. Med en reisemiddelfordelingen for gjester til konferansedelen på 30 % blir det 100*0,3= 30 kjt/d til og fra konferansesenteret. Totalt nyskapt ÅDT til/fra planområdet Planforslaget vil føre til en trafikkøkning på det omkringliggende veinettet. Økningen er som følger: Areal Alt 1 - Kjt/d Alt 2 - Kjt/d Bolig Kontor Hotell Konferansesenter Totalt Dette medfører en trafikkøkning ved full utbygging på ca. 360 kjt/d for alternativ 1 og ca. 685 kjt/d for alternativ 2. Det antas en trafikkfordeling med 80 % fra E18 sør og 20 % fra Trøgstadveien i nord til planområdet. Videre antas det at trafikken fra sør fordeler seg med 30 % på Eidsbergveien inn til området og 70% til Henstad allé. Fra nord vil 50% fordele seg i Trøgstadveien og 50% i Henstad allé. Dette vil medføre følgende trafikkfordeling på veinettet i alternativ og alternativ 2: Alternativ 1: Fra sør: Fv. 115 sør for rundkjøringen med Eidsbergveien 360*0,8= 290 kjt/d Eidsbergveien fra rundkjøringen til planområdet 290*0,3 = 90 kjt/d Henstad allé: 290*0,7 = 200 kjt/d 18 av 21

19 Fra nord: Trøgstadveien: 360*0,2*0,5 = 35 kjt/d Henstad allé: 360*0,2*0,5 = 35 kjt/d Alternativ 2: Fra sør: Fv. 115 sør for rundkjøringen med Eidsbergveien 685*0,8= 550 kjt/d Eidsbergveien fra rundkjøringen til planområdet 550*0,3 = 165 kjt/d Henstad allé: 550*0,7 = 385 kjt/d Fra nord: Trøgstadveien: 685*0,2*0,5 = 70 kjt/d Henstad allé: 360*0,2*0,5 = 70 kjt/d Basert på overnevnte beregninger vil trafikken på omkringliggende veinett få en liten økning. Økningen vil være størst i Henstad allé. Her vil trafikken øke fra 1900 kjt/d i dag til 2135 kjt/d i alternativ 1 og til 2355 kjt/d i alternativ Trafikksikkerhet Det har ikke skjedd ulykker innenfor planområdet i henhold til ulykkesdata i NVDB de siste 10 år. De har imidlertid vært noen ulykker, men i hovedsak lette skadde på veinettet i randsonen til planområdet. På bakgrunn av politirapporterte ulykker i NVDB, tyder ikke ulykkesdataene på at omkringliggende veinett er spesielt ulykkesutsatt. Planforslaget vil medføre en trafikkøkning fra både E18 i sør og Trøgstadveien i nord. I alternativ 1 medfører planforslaget en økt trafikkmengde til planområde på ca. 360 kjt/d og i alternativ 2 med ca. 685 kjt/d. Til/fra planområdet er det Henstad allé som vil få den største trafikkøkningen av de nærliggende veiene med henholdsvis 235 kjt/d i alternativ 1 og 455 kjt/d i alternativ 2. Henstad allé har fortau og skiltet lav hastighet. Dersom en antar at 15% av trafikken kommer i rushtiden så utgjør dette henholdsvis 35 kjt/t i alternativ 1 og 68 kjt/t i alternativ 2. Dette er totalt sett en beskjed trafikkøkning og det antas at trafikksikkerheten ikke blir nevneverdig redusert for myke trafikanter. 19 av 21

20 7 KONKLUSJON Trafikkvolum og trafikkavvikling Planområdet vil generere en totaltrafikk på ca. 360 kjt/d ved full utbygging i alternativ 1 og 685 kjt/d i alternativ 2. Dette medfører en liten trafikkøkning på omkringliggende veinett. Trafikkøkningen er størst i Henstad allé nærmest planområdet. Det forventes ikke vesentlige kapasitetsproblemer hverken på strekning eller krysset på det omkringliggende vei- og gatenettet. Trafikksikkerhet Gjennomføringen av planforslaget forventes å kunne medføre en liten negative endringer i trafikksikkerheten på tilførselsveiene inn til planområdet på grunn av økt noe økt trafikk. Parkering Parkeringen vil i fremtiden kunne løses på terreng og i parkeringskjeller innenfor planområdet avhengig av hvilke løsning en velger (bevare eller rive og bygge nytt). I tillegg kan det legges opp til sambruk med tilhørende parkeringsplasser i randsonen til planområdet. 20 av 21

21 Hjellnes Consult Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo