Handlingsprogram Vedlegg budsjett Kommunestyrets vedtak

Transkript

1 Handlingsprogram Vedlegg budsjett 2014 Kommunestyrets vedtak 1

2 1. Driftsbudsjett , tall i 1000 kr, faste 2014 priser Investeringsbudsjett , tall i 1000 kr, faste 2013 priser Detaljert oversikt - Prioriteringer enhetenes rammer Pleie og omsorg i institusjon Hjemmebaserte tjenester Rehabilitering NAV Skoler Barn, unge og familier Kultur Teknisk drift og forvaltning Vann, avløp og renovasjon Samfunnsutvikling Personal og politiske tjenester Økonomi IKT Rådmannsgruppa Veiledende rekkefølge bolig og planoversikt KOSTRA analyse Tiltaksplan for trafikksikkerhet Tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø (IFN) Gebyrregulativ tjenester Barnehage Skolefritidsordning Kulturskole og kino Hjemmebaserte tjenester Dagtilbud Korttidsopphold i institusjon Trygghetsalarm Vann Avløp Renovasjon

3 Slamtømming Feiing og tilsyn Andre gebyrer Plan-, bygge- og delingssaker Plan-, bygge- og delesaker Oppmåling Private avløpsanlegg Obligatoriske oversikter i vedtatt handlingsprogram Budsjettvedlegg 3 - Økonomisk oversikt Drift Budsjettvedlegg 4 - Økonomisk oversikt - Investering Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett på Enhet Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett fordelt på Prosjekt

4 Dette vedlegget til handlingsprogram for Frogn kommune er vedtatt av kommunestyret. Endringer fra rådmannens forslag er markert med gul skravering 4

5 1. Driftsbudsjett , tall i 1000 kr, faste 2014 priser R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Utgift Inntekt Rådmannsgruppa Utgift Inntekt IKT Utgift Inntekt Økonomi Utgift Inntekt POP Utgift Inntekt Samfunnsutvikling Utgift Inntekt Barnehager Skoler - Utgift Skoler - Inntekt Skoler - Skoler Utgift Inntekt Pleie og omsorg i institusjon Utgift Inntekt Hjemmebaserte tjenester Utgift Inntekt Rehabilitering Utgift Inntekt Enhet for barn, unge og familier Utgift Inntekt Kultur og fritid

6 R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Utgift Inntekt Teknisk, drift og forvaltning Utgift Inntekt VAR Utgift Inntekt NAV Utgift Inntekt Generelle inntekter og utgifter Sum utgifter enhetene Sum inntekter enhetene Netto utgifter Kompensasjonstilskudd Refusjon fra andre kommuner u/mva Mva og andre refusjoner Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Frie inntekter Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteutgifter på lån til videre utlån Avdragsutgifter Utlån Finansutgifter Renteinntekter Renteinntekter på lån til videre utlån Mottatte avdrag på lån Finansinntekter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Kommentarer Tabellen viser regnskap 2012, budsjett 2013 og rådmannens forslag til budsjett for perioden Tallene per enhet inneholder ikke bruk av- og avsetninger til fond. Utgiftsrammen for enhet Generelle inntekter og utgifter viser for 2012 nettotall for premieavvik pensjon og avskrivninger. Tilsvarende gjelder også for perioden

7 2. Investeringsbudsjett , tall i 1000 kr, faste 2013 priser Prosjekt Anslag ubrukt 2013 Nye midler 2014 Sum budsjett Helsebygg alternativ C Grande, matheis, bad, utstyr og inventar Svømme/badeanlegg Frognhallen, oppgradering 0 5 Frognhallen, ombygging 0 6 Varmepumpeanlegg (inkl energibrønner) Transformator Sportshall (kommunal andel) Seiersten stadion, oppgradering Infrastrukturtiltak Seierstenområdet Tiltaksplan, idrett, friluftsliv og nærmiljø Badeparken, oppgradering Tinglysning av arealer Kommunale veier Trafikksikkerhetstiltak Gang og sykkelsti Dalsbakkene Glennekrysset Vestbyveien regulering Maskinpark TDF Brygger og havner 0 20 Investeringer i boliger Startlån Flerbrukshus Minnelund Frogn kirke, musikkanlegg og tårn Akvariet, oppgradering Biblioteket, digitalisering Dal skole, ventilasjon gymsal Uteleker, skoler og barnehager Heer skole, SD anlegg Dyrløkkeåsen skole SD anlegg Blått hus på Dal, rivning 0 32 Kommunale formålsbygg, inkl Gropa lager/garasje Gropa, adm.bygg 0 34 Utskifting av oljefyringsanlegg innen Rådhuset, kontorer og ventilasjon 0 36 Brannvarsling Rådhusveien 8, rivning/parkering 0 Ny Branntomter, opprydding etter brannøvelser Fraunar, nytt gulv Risiko og sårbarhet IKT investering IKT investering skole Agresso Follo Elektronisk arkiv Barnevernet, elektronisk arkiv Hovedplan vann og avløp Ny Grunnlovsjubileet Ny Egenkapitalinnskudd KLP

8 Sum ekskl. startlån

9 Brutto investeringer med finansiering Tall i 1000 kroner Brutto finansieringsbehov Tilskudd og momskompensasjon Bruk av disposisjonsfond Salg av eiendom Bruk av lån Sum finansiering

10 3. Detaljert oversikt - Prioriteringer enhetenes rammer Pleie og omsorg i institusjon Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Overført underskudd fra 2012 til Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 2 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 5 Åpning av 6 plasser Grande Beredskap PLO Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 7 Økt vederlagsinntekt og oppholdsbetaling Prisøkninger vederlag, salg kjøkken, korttidsplasser etc Fradrag for boutgifter redusert til 1 mnd Selvkostjustering jf. tak på vederlag Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Underskudd fra 2012 blir etter planen nedbetalt i 2014, rammen korrigeres ned som følge av dette. B. Lønns- og prisvekst 2. Lønnsvekst 2013 overheng Lønnsoppgjøret Endret pensjon fra 12 til 17 prosent C. Strategier for måloppnåelse 5. Behovet er påtrengende. Fremskyndet oppstart 2014 jf. vedtatt HP Beredskapsmidler for å håndtere mottak av utskrivningsklare pasienter ved beredskapssituasjoner da må alle UK-klare pasienter umiddelbart tilbakeføres til kommunen. Kan også være behov for beredskapsmidler ved andre individuelle, spesielle forhold rundt mottak av UK-klare pasienter. D. Effektivisering og omprioriteringer E. Inntekter 7. Økt vederlagsinntekt grunnet flere sykehjemsplasser 8. Prisøkninger vederlag, salg kjøkken, korttidsplasser etc. 9. Fradrag i vederlagspris for boutgifter reduseres fra tre til to måneder. 10. Justering av vederlag i henhold til ny selvkostberegning. Endring fra 2014, selv om beregnet økt inntekt først antas å komme i Ny makssats er ikke beregnet pr oktober

11 Hjemmebaserte tjenester Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Psykolog, kommunal del Kreftkoordinator, kommunal del HPH-prosjektet, kommunal del Hegre omsorgshus helårsdrift Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 5 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 8 Økt antall brukere, demografi og befolkningsvekst Kjøp av plasser Innovasjon H5 Omorganisering Hjemmerehabilitering Ressurskrevende brukere netto Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 13 Redusere hjemmesykepleie Automatisere logistikk Redusere ekstravaktbudsjett Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 16 Økte brukerbetalinger praktisk bistand Psykologtilskudd over tre år Økt brukerbetaling dagsenter Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E)

12 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Statlige prosjektmidler, 4-års prosjekt modellpsykolog i psykisk helsetjeneste, kommunal del. Oppjustering fra allerede budsjetterte kostnader på kr, totalt kr i brutto kostnad. 2. Prosjekt i samarbeid med Kreftforeningen, kreftkoordinator, Bortfall av budsjettert tilskudd 3. Samarbeidsprosjekt i Follo «Helhetlig pasientforløp», Frogn kommunes del 4. Helårsvirkning lønnsbudsjett Hegre omsorgshus B. Lønns- og prisvekst 5. Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer 7. Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 C. Strategier for måloppnåelse 8. Økt antall brukere/økt behov 9. Kjøp av plasser, dette tilsvarer 1 plass i et halvt år. 10. Hjemmerehabilitering, etablere etter Fredericiamodellen, reorganisere arbeidsoppgaver, ressursallokering innad i enheten 11. Omorganisering jf. styringsindikator H5 innovasjon 12. Ressurskrevende brukere jf. rådmannens notat nr. 3 og endringer i rådmannens forslag nr 31. D. Effektivisering og omprioriteringer 13. Redusere tildeling av hjemmesykepleie, i utgangspunktet til brukere som er innvilget- og har behov for andre typer tjenester 14. Automatisere logistikk av pasientlistene til hjemmesykepleien 15. Redusere bemanningsfaktor i praktisk bistand E. Inntekter 16. Økt brukerbetaling praktisk bistand. Redusert med fra rådmannens forslag på 1mill. 17. Tilskudd til psykologstilling 18. Brukerbetaling for middag og opphold på dagsenteret indeksreguleres. 12

13 Rehabilitering Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 2 nye brukere Haukåsen omsorgsbolig Utgifter til omsorgslønn Ny multifunksjonshemmet bruker Bruker med negativ adferd Økt bruk av BPA Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 6 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 9 Redusere avlastningstjenester barn og unge Redusert BPA Redusere støttekontakt med 15 % Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 12 Frisklivskoordinator Økt tilskudd resurskrevende brukere Tilskudd resurskrevende bruker Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E)

14 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Samlet punkt 1 og 2. Tre brukere med nedsatt funksjonsevne flyttet hjemmefra til omsorgsbolig, 2. Utgifter til omsorgslønn utover budsjetterte rammer 3. Ny multifunksjonshemmet bruker 4. Utvidet personalfaktor grunnet negativ adferd hos en bruker fra 1/ 1 til 2/ 1. Vurderes kontinuerlig Tiltak er satt for å endre atferd. 5. Vedtatt 333 BPA timer pr uke/ fordelt på 11 brukere. 6,36 stillinger ansatt i kommune kr. 2,8 mill, 95 timer pr uke kjøpes av private. Kr. 370 pr time hvilket utgjør kr. 1,8 mill, Totalt 4,6 mill. Rammen i 2013 var på 1,6 mill, Differansen 3,0 mill. En bruker er ny timer pr uke, startet høsten I denne utregningen er opprinnelige vedtak redusert / avsluttet med 37 timer pr uke. Det arbeides fortsatt for å redusere vedtakene ytterligere. B. Lønns- og prisvekst 6. Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetens rammer 7. Endret pensjonsprosent fra 12 til Lønnsvekst overheng 2014 C. Strategier for måloppnåelse D. Effektivisering / omprioriteringer 9. Det gjennomføres en gjennomgang av alle vedtak for om mulig øke terskelen for tjenestene innenfor et forsvarlig nivå. Dette inkluderer avlastningstjenester barn og unge. 10. Redusere bruk av brukerstyrt personlig assistanse, til gjennomsnittlig nivå i Follo. 11. Gjennomgang av alle støttekontaktvedtakene for om mulig øke terskelen for tjenestene innenfor forsvarlig nivå. Kommunestyret reduserte kutt fra 30 til 15 % E. Inntekter 12. Viderefører allerede politisk vedtak av ansettelse av frisklivskoordinator 13. Økt tilskudd ressurskrevende brukere vedtatt statsbudsjett. 14. Tilskudd ny resurskrevende bruker 14

15 NAV Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Overføring til kultur-enheten Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 2 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Prisendring Follo Kvalifiseringssenter IKS Prisøkning Follo krise og incestsenter IKS Sum lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 7 Bo- og oppfølgingstjenesten (BOOT) Økonomisk sosialhjelp Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 9 Redusert bruk av engasjementer Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 10 Økt integreringstilskudd Rus, øremerket tilskudd jf. beløp tatt ut av rammetilskudd Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Kostnader for pensjonist-nytt B. Lønns- og prisvekst 2. Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetens ramme 4. Endret pensjonsprosent fra 12 til Prisendring Follo Kvalifiseringssenter IKS 6. Prisøkning Follo krise og incestsenter IKS C. Strategier for måloppnåelse 7. Behovet er stort for ambulante miljøarbeidertjenester til personer med rusmiddelavhengighet 8. Redusert noe jf. Vedtatt HP tall i H-K D. Effektivisering og omprioriteringer 9. Redusert bruk av engasjementer/vikarer ved sykefravær E. Inntekter 10. Økt integreringstilskudd 15

16 Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Saldering 1. tertial 2013 videreføres Underskudd 2012 inndekket i Sum budsjettekniske justeringer Barnehager B Lønns- og prisvekst: 3 Økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 7 Redusert bemanning Elleflaten (halvårseffekt) Redusert innleie av vikarer ved sykdom og annet fravær Reduserte driftsutgifter Strukturendring barnehage Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 11 Økt brukerbetaling Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Salderingen som er foretatt i forbindelse med 1. tertial er videreført. 2. Underskudd fra 2012 er planlagt nedbetalt i 2013, rammen korrigeres ned som følge av dette. B. Lønns- og prisvekst 3. Økte kostnader til tilskudd til private barnehager på grunn av aktivitetsvekst er lagt inn i rammen. 4. Lønnsoppgjøret for 2012 legges inn i enhetens ramme. 5. Lønnsvekst 2013, inkludert overheng til 2014 legges inn i enhetens ramme. 6. Midler til økt pensjonsavsetning legges inn i enhetens ramme. C. Strategier for måloppnåelse D. Effektivisering og omprioritering 7. Et antall plasser ved Elleflaten barnehage er redusert i barnehageåret 2013/14 på grunn av redusert etterspørsel. Disse forventes tatt i bruk igjen fra 2014/15 med forbehold om etterspørsel. 8. De kommunale barnehagene vil få redusert rammen for bruk av vikarer ved sykdom eller annet fravær. Med utgangspunkt i det økende antall små barn i barnehagene vil dette være en faktor som vil kreve tett oppfølging. 9. De kommunale barnehagene vil få et redusert driftsbudsjett. Dette vil bl.a. få konsekvenser for aktiviteter for barna og opplæringstiltak for ansatte. Matserveringen vil ikke bli berørt, da denne følger prinsippene om selvkost. 10. Rådmannen vil vurdere strukturelle endringer på barnehageområdet i handlingsprogramperioden. E. Inntekter 11. Økt brukerbetaling i henhold til føringer for makspris i vedtatt statsbudsjett. 16

17 Skoler Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Dal skole, firedeling Ubalanse skole-/sfo-modell vs. Agresso Voksenopplæringen Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 4 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 7 Timeutvidelse valgfag på U-trinnet Timeutvidelse valgfag på U-trinnet Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 9 Effektiviseringskrav skole fra HP Skolestruktur Frukt og grønt avsluttes Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Konsekvens av lovbestemt inndeling av klasser/grupper på Dal skole (4-deling). 2. Korreksjon av budsjettering for skole / SFO jf. 1. tertial Økt antall elever på Voksenopplæringen. B. Lønns- og prisvekst 4. Lønnsoppgjøret 2012 legges inn i enhetens ramme. 5. Lønnsvekst 2013, inkludert overheng til 2014 legges inn i enhetens ramme. 6. Midler til økt pensjonsavsetning legges inn i enhetens ramme. C. Strategier for måloppnåelse 7. Økt timeantall på 9.trinnet som konsekvens av innføring av valgfag 8. Økt timeantall på 10.trinnet som konsekvens av innføring av valgfag. D. Effektivisering og omprioritering 9. Effektiviseringskrav fra HP Fra høsten 2015 kan effekten av en strukturendring på ungdomstrinnet redusere skolerammene uten å redusere kvaliteten i undervisningen. 11. Frukt og grønt avsluttes. Avrunding øvrig kutt på 9 tusen lagt til denne posten jf. kommunestyre vedtak nr 21. E. Inntekter 17

18 Barn, unge og familier Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Barnevernvakt Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 2 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 % Barnevern - statsbudsjett - diverse Barnevernvakten Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 7 Økte plasseringer i barnevernet Økt fosterhjemsgodtgjørelse Statsbudsjettet - satsing på helsestasjon og skolehelsestasjon Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 10 Økt refusjon enslige mindreårige Regelendring statlig refusjon enslige mindreårige Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Gjelder kommunens andel av kostnader forbundet med utvidelse av Follo barnevernvakt. B. Lønns- og prisvekst 2. Lønnsoppgjøret 2012 legges inn i enhetens ramme. 3. Lønnsvekst 2013, inkludert overheng til 2014 legges inn i enhetens ramme. 4. Midler til økt pensjonsavsetning legges inn i enhetens ramme. 5. Barnevern - statsbudsjett - diverse 6. Barnevernvakten, videreføring av vedtatt budsjett C. Strategier for måloppnåelse 7. Økte utgifter til institusjonsopphold/avlønning av fosterhjem som følge av økning i plasserte barn. Beløpet er lavere enn det anslåtte behovet. 8. Økning i utgiftsdekning til fosterforeldre, som følge av økning i plasserte barn. 9. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten folkehelse, i tråd med statsbudsjettet. D. Effektivisering og omprioritering E. Inntekter 10. Økt refusjon enslige mindreårige 11. Regelendring statlig refusjon enslige mindreårige 18

19 Kultur Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Kulturskolen, helårseffekt av én gratis time Overføring pensjonistnytt DFI skigruppa, ny løypemaskin - engangstiltak Administrativ rettelse turistsjef Oscarsborg kulturelle fyrtårn Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 6 Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Pris- og lønnsvekst kirken Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 10 Grunnlovsjubileet 100 Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 11 Ikke lovpålagt kulturskole Oscarsborg kulturelle fyrtårn Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 13 Kulturskolen Kino Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E)

20 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Kulturskolen, helårseffekt av én gratis time 2. Pensjonistnytt overført fra NAV 3. Engangstiltak fra HP tas ut av enhetens ramme. 4. Administrativ korreksjon flytting av midler fra rådmannsgruppa 5. Administrativ korreksjon flytting av midler fra rådmannsgruppa B. Lønns- og prisvekst 6. Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetens ramme. 7. Lønnsvekst overheng til 2014 legges inn i enhetens ramme. 8. Midler til økt pensjonsavsetning legges inn i enhetens ramme. 9. Pris- og lønnsvekst kirken, i henhold til søknad fra Kirkelig Fellesråd C. Strategier for måloppnåelse 10. Grunnlovsjubileet D. Effektivisering og omprioritering 11. Ikke lovpålagt kulturskole, fjernet i statsbudsjettet 12. Oscarsborg kulturelle fyrtårn E. Inntekter 13. Kulturskolen 14. Kino 20

21 Teknisk drift og forvaltning Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Restfuging Drøbak sentrum, avsluttes Økte lisenser til kabelanlegg Husleie i næring (Hestehagen 5 og foreninger i Grenåveien) Drift av idrettsanlegg. Strøm og veilys, brøyting vei til kunstgress Kontraktsforpliktelse bistand DFI 50 timer Renhold av garderober på Frogn Arena i henhold til avtale Sjøtorget: overtakelse av ansvar for arealer og strømabb Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 8 Økt frekvens på renhold av 2. etg Grande Brannvesenet Feiervesenet Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Økning i festeavgifter på innleid areal Økte priser på strøm Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 16 Flerbrukshus Rive blå huset på Dal Rådhusveien Støykartlegging Drift tilbygg Frognhallen Torkildstranda: Utvidelser veiarealer Holt park antatt beløp Etablering av eiendomsforetak Drift nytt sykehjem Ullerud netto økning i forhold til drift Grande Flytting fra Grande til Ullerud Sum strategier for måloppnåelse

22 D Effektiviseringer/omprioriteringer 26 Økt parkeringsgebyrer og på flere områder i Drøbak syd 27 Parkering på Bankløkka FDV - andel strukturendring skole Drist av kunstis gjestehavna Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 30 Redusert inntekt fra Hegrevien 3 pga. færre beboere Leie av kommunal grunn i sentrum, restaurantdrift Gebyr for annen bruk av kommunal grunn (containere) Gravegebyr Havneavgifter Leieinntekter balanse i boliginvesteringene Indeksjustering husleie Prisjustering øvrige inntekter eksklusive parkering Rentekompensasjon 30 mill i lån til svømmehall Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E)

23 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Engangstiltak Økte utgifter til TV-kabelanlegg i utleieboliger 3. Husleie nye arealer i Hesthagen og Grenåveien. 4. Driftsmidler kunstgressbane 5. Utgifter i henhold til revidert avtale med DFI, inngått årsskifte 2012/ Frogn Arena i henhold til avtale med DFI 7. Overtatt ansvar for lokaler sjøtorget, egen politis sak B. Lønns- og prisvekst 8. Det åpnes flere sykehjemsplasser om krever mer renhold 9. I henhold til vedtak i representantskapet 10. I henhold til vedtak i representantskapet 11. Lønnsvekst 2013 og overheng av dette i Lønnsvekst 2012 som ikke ble lagt i opprinnelig ramme Arbeidsgivers andel økt fra 12 prosent til 17 prosent, flytting av midler fra rådmannsgruppa 14. Økte festeavgifter i henhold til kontrakter 15. Vår megler har beregnet behov for ca 1mill kroner til økte energikostnader i henhold til forventede priser. Dette er ikke lagt inn i rammen. Strømprisene er usikre. C. Strategier for måloppnåelse 16. Det er lagt inn driftsutgifter med utgangspunkt i ferdigstillelse andre halvår i Reduserte driftsutgifter etter rivning. 18. Reduserte driftsutgifter etter rivning. 19. Engangstiltak tas ut 20. Økte driftsutgifter knyttet til tilbygg. 21. Økte driftsutgifter nytt anlegg. 22. Økte veiarealer som skal vedlikeholdes og brøytes 23. Antatte utgifter til etablering av eiendomsforetak 24. Drift av nytt sykehjem netto økt kostnad vs drift på Grande på 5mill 25. Kostnader til flytting og dobbel drift ved flytting fra Grande til Ullerud. Engangskostnad i 2017 D. Effektivisering og omprioritering 26. Økt parkeringsgebyrer og på flere områder i Drøbak syd. Ikke lagt inn beløp her 27. Parkering på Bankløkka fortsatt 2 timer gratis. Redusert fra 1 time i rådmannens forslag. 28. Strukturendringer på skole antas å redusere behovet for areal 29. Kutter drift kunstis gjestehavna E. Inntekter 30. Reduserte inntekt fra Hegrevien 3 pga. færre beboere 31. Det er grunnlag for betaling der kommunen leier ut grunn til restaurantdrift (i dag vederlagsfritt) 32. Det er grunnlag for betaling der kommunen leier ut grunn containere (i dag vederlagsfritt) 33. Ny gebyrtype fra Havneavgifter oppjusteres 35. Boliginvesteringene skal etter planen ikke gi belastning på kommunens inntekter, men være selvfinansierende. Det er her lagt inn inntekter som dekker rente og avdragsutgifter. 36. Husleiene er indeksjustert 37. Øvrige inntekter på enheten er indeksjustert 38. Rentekompensasjon svømmehall lagt til enheten i kommunestyrets vedtak er ført på finans 23

24 Vann, avløp og renovasjon Endring fra 2013 i kr 2014* 2015* 2016* 2017* A Budsjettekniske justeringer: 1 Økt volum vann og avløp Innkjøp av vannmålere Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 3 Prisvekst 4 % årlig Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Follo Ren Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 8 Merkantil Én rørlegger Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 10 Avvikle kvistmottak Ottarsrud 400 Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 11 Reduserte inntekter grunnet overskudd selvkost Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) *Fordelingen av beløp mellom enkelte av linjene er ikke bearbeidet grundig. Det er lagt vekt på at netto rammen er riktig i forhold til opparbeidet overskudd selvkost og at planlagt driftsnivå gir balanse i selvkostregnskapet. 24

25 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Flere abonnenter. 2. Flere abonnenter. A. Lønns- og prisvekst 3. Prisøkning driftsutgifter 4. Lønnsvekst 2013 og overheng av denne i Lønnsoppgjør 2012 ble ikke lagt i opprinnelig ramme Arbeidsgivers andel økt fra 12 til 17 prosent, midler flyttet fra rådmannsgruppa i henhold til vedtak i representantskapet B. Strategier for måloppnåelse 8. Helårsvirkning av stilling opprettet i Helårsvirkning av stilling opprettet i 2013 C. Effektivisering og omprioritering 10. Kvistmottaket på Ottarsrud avvikles D. Inntekter 11. Inntektene reduseres for å oppnå selvkost og nedbetale overskudd 25

26 Samfunnsutvikling A Budsjettekniske justeringer: Endring fra 2013 i kr Kulturminneprosjekt Flyttet til inntekter nr. 21. fra rådmannens forslag Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 3. Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 6. Utredning hurtigbåtforbindelse Oslofjorden Tatt ut ny kommunalsjef vedtak nr Trykking kommuneplan - kortversjon Sykkelplan - i samarbeid med SVV Miljøsertifisering rådhuset og to barnehager Verneplan antikvarisk spesialområde Prosjekt etterslep byggesak Kulturminneprosjekt - kvalitetssikring SEFRAK Kommunedelplan Nordre Frogn Områdeplanlegging Kartdata - ortofoto Skråfoto GPS-utstyr Felles GEO dataavtale Follo kommunene Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 20. Fritak gebyrer ideelle organisasjoner, ksak 35/ Selvkostområder drives ikke med full inntjening Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) På bakgrunn av politisk drøftingsnotat om verneplan for gamle Drøbak ble det signalisert ønske om lokal, detaljert registrering av kulturminner i vernesonen. Det er ikke prioritert i dette Handlingsprogrammet. Avhengig av hvordan registreringen gjennomføres, anslås kostnaden til 0,6mill kroner 1,5mill kroner. 26

27 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Prosjektet avsluttes i Det er vedtatt selvkost for byggesak, reguleringsplaner og oppmåling. Det har ikke vært mulig å oppnå dette selv om prisene er økt til Follo nivå. Inntektene er derfor redusert med 3mill kroner. Beløpet er i utarbeidelsen av vedtatt HP flyttet til inntekter, som redusert inntekt. B. Lønns- og prisvekst 3. Lønnsvekst 2013 og overheng av dette i Lønnsoppgjøret for 2012 ble ikke lagt inn i opprinnelig ramme for enheten. 5. Arbeidsgivers andel økes fra 12 prosent til 17 prosent. Strengt tatt en budsjetteknisk endring, kun omfordeling mellom rådmannsgruppa og enhetene. C. Strategier for måloppnåelse 6. Utredning hurtigbåtforbindelse i henhold til vedtak, midlene overføres fra 2013 til Tatt ut jf. ny kommunalsjef vedtak nr Engangsbeløp for trykking av vedtatt kommuneplan Engangsbeløp til sykkelplan, vedtatt ikke utarbeidet. 10. Engangstiltak 2013, det er ikke gjennomført sertifisering som planlagt. 11. Engangstiltak 2013, arbeidet avsluttes i Utgifter til opprydding i gamle uavsluttede saker. 13. Gjelder registrering av kulturminner i hele Frogn kommune til bruk i plan- og byggesaksbehandling. 14. Utgifter til informasjonsmateriell i forbindelse med utarbeidelse av plan, eget kommunestyrevedtak. 15. Områdeplanlegging Seiersten, Ullerud, Dyrløkke og Holter, egenandel til utredninger. 16. Dette er regelmessige utgifter til oppdatering av kartverk. 17. Regelmessige utgifter til oppdatering av kartverk. 18. GPS utstyr må skiftes/oppgraderes. 19. Felles avtale godkjent av rådmannskollegiet i Follo. D. Effektivisering og omprioriteringer E. Inntekter 20. Det vises til egen sak i kommunestyret 21. Punkt 2. Redusert inntekt byggesak er flyttet fra budsjettekniske justeringer til inntekter. 27

28 Personal og politiske tjenester Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Overformynderiet blir statlig Kutt støtteenhetene Ramme 2013 korreksjon Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 4 Follo legevakt IKS Follo distriktsrevisjon/fiks Basistilskudd leger Kjøp fra staten(helfo) helsetjenester EØS Kommunens andel av pasientskadeforsikring Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 12 Opplæring folkevalgte etter valgår - engangstiltak Ferdigstillelse avleveringsprosjekt, arkiv Valg Krav til kompetanseøkning stilling arkiv Organisasjonsutvikling Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 17 Reduserte lønnsutgifter BHT(redusere stilling til 60 %) Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 18 Reduserte inntekter BHT grunnet færre dialogmøter Økte inntekter leie bedriftshytte til pensjonister i ukedager Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E)

29 Kommentarer A. Budsjettekniske justeringer 1. Overformynderiet er ikke kommunal oppgave fra Dette gjelder reduserte rammer administrasjon 2013 som opprinnelig teknisk ble lagt på rådmannsgruppa, her fordelt på enhetene som ble ansvarlig for reduksjon. 3. Rammen for enheten har i 2013 vist seg å være for høy og denne reduseres derfor med 0,5mill kroner. B. Lønns- og prisvekst 4. I henhold til vedtak i representantskapet. 5. I henhold til vedtak i styret og anbefalt av Kontrollutvalget. 6. Årlig prisøkning basert på erfaringstall. 7. Økning basert på erfaringstall. 8. Økningen er varslet, beløpet har variert mye de siste årene. 9. Lønnsoppgjøret 2013 og overheng av dette i Lønnsoppgjør 2012 som ikke ble lagt i opprinnelig ramme Arbeidsgivers andel endret fra prosent, strengt tatt en budsjetteknisk korreksjon. C. Strategier for måloppnåelse 12. Det legges som vanlig opp til større aktivitet på opplæring i forbindelse med valg av nytt kommunestyre. 13. Avleveringsprosjektet avsluttes i 2014, gjelder blant annet flytting av arkiv til fra rådhuset til Kolben i Oppegård kommune. 14. Utgifter til valg annethvert år. 15. Det er behov for økt kompetanse knyttet til arkivet. 16. Organisasjonsutvikling ble redusert i gjeldende Handlingsprogram, det er behov for å øke dette i slutten av perioden. D. Effektivisering og omprioriteringer 17. Stillingen knyttet til HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) og BHT (Bedriftshelsetjeneste) reduseres fra 100% - 60%, lønnsnivå blir også redusert. E. Inntekter 18. I rammen for 2013 ble denne inntekten økt. Det har vist seg at dette er urealistisk. 19. Det legges opp til økt leie av bedriftshytta fra

30 Økonomi Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Kutt støtteenhetene Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 2 Kemnerkontoret i Follo Innkjøpsordning i Vestby 4 Lønnsoppgjøret 2013+overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 7 2 nye stillinger felles innkjøpskontor Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer A. Budsjettekniske justeringer 1. Dette gjelder reduserte rammer administrasjon 2013 som teknisk ble lagt på rådmannsgruppa i opprinnelig budsjett, her fordelt på enhetene som ble ansvarlig for reduksjon. B. Lønns- og prisvekst 2. Kommunen deltar i samarbeidet felles kemnerkontor i Follo. Budsjett, økonomiplan for 2014 er vedtatt av representantskapet. 3. Kommunen deltar i innkjøpssamarbeid med Ås, Vestby og Nesodden kommune. Dette medfører lønnsvekst for de ansatte i samarbeidet. Økte utgifter er ikke tatt med på grunn av beløpets størrelse. 4. Lønnsvekst 2013 og overheng av dette i Lønnsoppgjøret 2012 som ikke ble lagt i opprinnelig ramme for enhetene Arbeidsgivers andel endret fra prosent, strengt tatt budsjetteknisk korreksjon. C. Strategier for måloppnåelse 7. Kommunen har innkjøpssamarbeid med kommunene Ås, Nesodden og Vestby. Vestby er vertskommune. Kontoret er bemannet med 2 årsverk og dette er vesentlig lavere enn det de andre Follokommunene. Det vedtas derfor å doble bemanningen, antall årsverk vil selv etter bemanningen ligge lavere enn i Oppegård, Ski og Enebakk. D. Effektivisering og omprioritering E. Inntekter 30

31 IKT Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer 1 Kutt støtteenhetene Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst 2 Skole: Office lisenser lærere og elever, samt servere og klienter Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 inn i enhetenes rammer Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 6 Agresso Follo/Frogn: nye moduler og avtaler Rådhuset: sikring og innføring av adgangskort IKT drift: Fullelektronisk arkiv og integrasjoner IKT drift: Rekrutteringsystem med integrasjoner Selvbetjeningsystem for veiledere, kurs, brukeropplæring IKT drift: Endret driftsform IST SATS skole etter oppgradering Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 12 Fiber til Drøbak sentrum + Holter Sum effektiviseringer/omprioriteringer Sum endring utgifter E Inntekter Sum inntekter Sum endring inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E) Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Dette gjelder reduserte rammer administrasjon 2013 som teknisk ble lagt på rådmannsgruppa i opprinnelig budsjett, her fordelt på enhetene som ble ansvarlig for reduksjon. B. Lønns- og prisvekst 2. Prisjustering i henhold til endringer kontrakt med Microsoft 3. Lønnsvekst 2013 og overheng av dette i Lønnsoppgjøret 2012 som ikke ble lagt i opprinnelig ramme for enhetene Arbeidsgivers andel endret fra prosent, strengt tatt budsjetteknisk korreksjon C. Strategier for måloppnåelse 6. Nye moduler i Agresso gir økte utgifter vedlikeholdsutgifter til leverandør. 7. Sikring av rådhuset gjennomføres november 2013 og gir økte utgifter. 8. Økte driftskostnader knyttet til nytte sak og arkivsystem som er implementert i Økte driftskostnader knyttet til nytt rekrutteringssystem. 10. Etablering av system for veiledere, kurs og brukeropplæring 11. Hoved oppgradering av skole administrativt system. Overgang til skytjeneste. D. Effektivisering og omprioritering 12. Redusert behov for linjeleie. E. Inntekter 31

32 Rådmannsgruppa Endring fra 2013 i kr A Budsjettekniske justeringer: 1 Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 % Lønnsoppgjøret 2013 inn i enhetenes rammer Avsatt lønn grunnskole Redusert ramme støtteenhetene Redusert ramme støtteenhetene Resterende midler avsatt til lønnsoppgjør 2012 og Ramme rådmannen - korreksjon bl.a. turisme Oscarsborg som kulturelt fyrtårn (flyttes til Kultur) Lønns- og driftsmidler til Turistkontoret (flyttes til Kultur) Sum budsjettekniske justeringer B Lønns- og prisvekst: 11 Økt pensjon Lønnsvekst overheng Lønnsoppgjøret 2012 inn i enhetenes rammer Endret pensjonsprosent fra 12 til 17 % Lønnsoppgjøret Medfinansiering HF Sum Lønns og prisvekst C Strategier for måloppnåelse 17 Næringsutvikling Drøbak Administrasjon fritt brukervalg Vederlagsordning barnevernsbarn til og med Sum strategier for måloppnåelse D Effektiviseringer/omprioriteringer 20 Strukturendringer FSK dialog med adm Effektivisering av administrasjonen Seniorordning avvikles Sum effektiviseringer/omprioriteringer E Inntekter: 23 Inntekter alltid høyere enn budsjettert Sum inntekter Netto endring i rammen (A+B+C+D+E)

33 Kommentarer til tiltakene A. Budsjettekniske justeringer 1. Fordelt til enhetene. 2. Fordelt til enhetene. 3. Fordelt til enhetene. 4. Fordelt til enhetene. 5. Vedtatt reduksjonen ble i opprinnelig budsjett lagt på rådmannsgruppa. I ettertid er denne fordelt på støtteenhetene og rådmannsgruppa. 6. Rådmannsgruppa sin andel av kroner, jf. punkt 5 over. 7. Avsatte til lønnsoppgjør 2012/2013 som ikke er fordelt. 8. Ramme avsatt til turisme 2013 som ikke er benyttet. 9. Oscarsborg som kulturelt fyrtårn 10. Lønns- og driftsmidler til Turistkontoret B. Lønns- og prisvekst 11. Dette gjelder pensjon utover ordinær lønnsvekst. Ut fra oppgaver fra pensjonsleverandørene er behovet beregnet til 3mill kroner. Det er stor usikkerhet knyttet til anslaget. Det er lagt inn økning på 2mill kroner for hvert av de neste årene. Det vises til orienteringsnotat til kommunestyremøte 7. oktober der årlig beløp ble anslått med 2-7mill kroner. 12. Lønnsvekst rådmannsgruppa og søknadskontoret for 2013 og overheng av dette i Lønnsoppgjør 2012 som ikke ble lagt i opprinnelig ramme. 14. Arbeidsgivers andel økes fra prosent. 15. Lønnsveksten er anslått til 3,5 prosent i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Overhenget på 0,4 prosent er fordelt på enhetene. Det resterende på 3,1 prosent legges her. 16. Prisjustering med finansiering helseforetakene med 3 prosent er foreløpig lagt på rådmannsgruppa, kostnadene føres på enhet for hjemmetjenester. C. Strategier for måloppnåelse 17. Det vil være naturlig å på nytt vurdere ambisjonsnivået for kommunens engasjement i næringsutviklingen i Drøbak. 18. Det er behov for ekstra ressurser i søknadskontoret for å administrere fritt brukervalg av hjemmebaserte tjenester. 19. Vederlagsordning barnevernsbarn til og med 2013 kostnadsbortfall D. Effektivisering og omprioritering 20. Strukturendringer. Effekt av tiltak foreslått av dialogmøtene mellom formannskap/adm 21. Dette beløpet ble vedtatt som del av HP med helårsvirkning av vedtatt effektivisering Seniortiltaket «Redusert arbeidstid med bibehold av lønn» vedtas avviklet. Bakgrunnen for dette forslaget er en vurdering av kost/nytte for tiltaket. Kost/ nytte er som følger: Tiltaket redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon opp mot målet om redusert AFP-uttak: Utgiftene til ordningen utgjør i 2013 ca 3mill kroner Opplysninger fra DNB-liv (en av våre pensjonsleverandører) viser at Frogn kommunes AFP-uttak er marginalt lavere enn gjennomsnittet. Anslått gevinst utgjør i underkant av 1mill kroner. Negativ kost/nytte med 2mill kroner E. Inntekter 23. Regnskapet har i flere år vist betydelig merinntekter enn budsjett i tillegg øker de fleste gebyrer. Rådmannen gis fullmakt til å fordele økte inntekter på enhetene. 33

34 4. Veiledende rekkefølge bolig og planoversikt Kommuneplan for Frogn setter følgende mål for befolkningsutvikling og boligutvikling: Mål En jevn og balansert befolkningsutvikling med en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,5 % årlig i planperioden Boligstrukturen er mangfoldig og variert. 80 % av nye boliger som bygges i løpet av planperioden er leiligheter og rekkehus Et styrket befolkningsgrunnlag ved Dal-Brevik For å nå målene i kommuneplanen og følge opp kommunestyremeldingen om boligutvikling vedtatt i 2012, er det avgjørende at det lages områdeplaner med et betydelig antall leiligheter og rekkehus. I kommuneplanen heter det at områdeplanene bør sikre: tilgjengelige (universelt utformet) og lettstelte boliger med praktisk og god utforming boliger med tilgjengelighet til daglige gjøremål og aktiviteter uten å måtte være avhengig av transport boliger med nærhet til offentlig kommunikasjon boliger med tilgang til fellesarealer for sosialt samvær og trivsel Ved prioritering av reguleringsplaner med boliger skal det legges vekt på følgende: Tilstrekkelig sosial infrastruktur (som bl.a. skoler, barnehager og omsorgstilbud) skal være sikret eller sikres ved vedtak av reguleringsplan, inkludert evt. behov for avsetting av nye arealer til formålene. Boligtyper fastsettes ut fra innbyggergruppers/kommunens behov og ut fra hva som egner seg i utbyggingsområdet. Veiledende rekkefølge for boligbygging, også kalt boligprogram, skal inneholde en oversikt over vedtatte, igangsatte og kjente planlagte reguleringsplaner for boliger i de ulike områdene av kommunen. Boligprogrammet har følgende funksjoner: Det viser vedtatte/igangsatte planer for boligutvikling og gir et bilde av forventet boligbygging de neste fire årene Det brukes som grunnlag for boligforutsetninger i befolkningsprognoser. Kommuneplan En målsetting om en befolkningsvekst på 1,5 % og boligbygging på ca. 100 boliger i gjennomsnitt per år, innebærer planlegging av 400 boliger i løpet av handlingsprogramperioden. De første fire til fem år er det arealmessig potensiale for å bygge boliger i kommunen som følge av allerede vedtatte reguleringsplaner samt noen varslede reguleringsplaner. De fleste reguleringsplaner blir realisert, selv om dette ofte tar lengre tid enn utbyggere/grunneiere og kommunen forventer. Det knytter seg derfor alltid noe usikkerhet til tallene i boligprogrammet. 34

35 I kommuneplanen ligger det inne arealer til boligformål sør i kommunen tilsvarende ca 700 boliger. Områdene Kolstad, Klommestein skog, og Nordre Elle kan imidlertid ikke utvikles før en nordre tverrvei fra Åsveien til Vestbyveien er etablert. Utbygging her er ikke lagt inn i boligprogrammet for kommende fireårsperiode. Områderegulering med videreutvikling av Seiersten, Ullerud og Dyrløkke-Holter forventes også på sikt å gi muligheter for boligutvikling og et variert boligtilbud sentralt i kommunen. Det er heller ikke for disse områdene lagt inn boliger i kommende fireårsperiode. Boligprogram Tabellen nedenfor viser områder avsatt til boligformål, regulert eller er under regulering. Prosjekter vedtatt ved kommunestyrets behandling av boligmeldingen i september 2012 er lagt inn med foreløpig anslag for boligtall. Veiledende rekkefølge for boligbygging Område Planstatus Boligtype Drøbak S/ Sogsti N Tverkjegla Øst Regulert og fradelingssøknad Enebolig 5 5 Blokk, leiegård e.l. 35 Nordre Sogsti, Eikaparken, Sogstikroken Sogstiveien 70 Regulert Rekkehus Regulert Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 4 3 Badehusgata Bebyggelsesplan Enebolig 1 Lehmannsbrygga Regulert Leiligheter 12 Niels Carlsensgate 7 Regulert Enebolig 1 Niels Carlsensgate 43 Varslet oppstart Enebolig 1 Sogstiveien 111 Regulert Enebolig 2 2 Gulliksbakken 13 4 Rest Enebolig Drøbak Nord Gylteveien Regulert Enebolig Batteriveien 21 Regulert Tomannsbolig 2 Batteriveien 10/Slyngveien 4 Regulert Hus i kjede, rekkehus/terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig Enebolig 1 Vannverksveien Regulert Enebolig

36 Veiledende rekkefølge for boligbygging Område Planstatus Boligtype Rest Enebolig Dyrløkkeåsen/Dyrløkke Oreveien Regulert Enebolig Holterteigen Omreguleres Enebolig Dyrløkke/Portalen Regulert Blokk, leiegård e.l. 10 Rest Enebolig Sogsti Syd Skogvn, nordre del Regulert Enebolig 1 Elle Vest Regulert Enebolig Enebolig 1 2 Sogsti div Regulert Hus i kjede, rekkehus/terassehus, vertikaldelt tomannsbolig 6 Haveråsen Regulert i 2012 Enebolig Røisepytten- Øierudbråten Regulert i 2012 Enebolig Sydveien Regulert Enebolig 1 2 Vestbyveien flere adr Regulert Leiligheter Rest Enebolig Billit/Heer Syd Holter Nord/syd Regulert Enebolig Rekkehus, tomannsbolig 6 3 Rest 0304 mfl Enebolig Bilitt/Heer Nord Hagen, Høilundvn (Inkl. Bekkenstenlia) Ottarsrud Gård 63/1, Ottarsrudgrenda Regulert Enebolig Regulert Hus i kjede, rekkehus/terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig 6 6 Skjellerud Regulert Enebolig Sørbråten Regulert Enebolig 1 1 Hus i kjede, rekkehus/terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig Gloslibråten Regulert Enebolig Folkvang Regulert Enebolig 1 2 Osloveien 263 Nordre Frogn K-plan Dispensasjon for deling Enebolig

37 Veiledende rekkefølge for boligbygging Område Planstatus Boligtype Nesoddveien Dal Vestre - Brevikveien Regulert Rammetillatelse utgått, ny byggesøknad påkrevd Hus i kjede, rekkehus/terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Mellomdal/Svenneløkka Under regulering Enebolig 2 Nordre Lindebråthen Regulert Enebolig Bergerhøgda, Berger terrasse Regulert Enebolig Glenne Spredt boligbygging Enebolig (5) Bøler Berger K-plan Enebolig (5) 1 1 Regulert Kornveien Enebolig Vedtak påklagd Slottet/Kai (54/56, 57), Slottetveien. Slottet 54/3 og 55/4 Vestgårdsveien (N.Hallangen) Regulert Hus i kjede, rekkehus/terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig Enebolig Regulert Enebolig Prosjekter fra boligmelding 2012 inkluderer også omsorgsboliger Belsjø terrasse Omreguleres Leiligheter 30 Ekesvingen 18 Regulert Boligbygg med mindre enn 3 etasjer 4 Vestbyveien 103/105 Under regulering Leiligheter Løktabakken Under regulering Leiligheter Skogveien Under regulering Leiligheter 50 Sum Drøbak og Nordre Frogn øvre anslag Tallene tar utgangspunkt i antall boenheter, dvs. en tomannsbolig medfører to boenheter, i blokkbebyggelse regnes hver leilighet som en boenhet osv. Sekundærleiligheter i eneboliger regnes ikke med som egne boenheter i dette programmet. Det er vanskelig å angi hvorvidt fremtidige reguleringer åpner for sekundærleiligheter og hvor mange utbyggere som faktisk ønsker å legge til rette for dette. I de kommunale prosjektene er det inkludert et antall omsorgsboliger som per i dag er endelig tallfestet. Nærmere beskrivelse status og forventet utbygging Drøbak nord I Drøbak Nord er det noen mindre reguleringsplaner som forventes realisert. I tillegg er det utskilt noen boligtomter som følge av regulering i områdene Gylteveien og Vannverksveien. Gylteåsen for øvrig er i ny kommuneplan lagt som område for fritidsformål. Området er ikke vurdert som «modent» som konvertering ennå, men utgjør likevel en viktig framtidig boligressurs. Drøbak sentrum, sør og Sogsti nord 37

38 En rekke større boligprosjekter i området Tverrkjegla, Nordre Sogsti, Eikaparken og Sogstikroken er ferdigstilt i perioden I boligprogramperioden er det ikke forventet utbygging av nye større prosjekter i dette området, men noen mindre reguleringsplaner er vedtatt eller igangsatt. Prosjekter som er en oppfølging av boligmeldingen er omtalt i eget avsnitt. Dyrløkke I Åsveien 2-4 (Dyrløkke/Portalen) ferdigstilles 10 leiligheter i Sogsti-syd Vedtatt reguleringsplan for området Nye Sogsti Skole inkluderer gamle Sogsti skole, hvor 31 blokkleiligheter er oppført. Det er også flere mindre planer innenfor området Sogsti syd. Noen enkelttomter gjenstår i områdene Skogveien, Rosenvarde, Vårstigen, Sydveien. Prosjekt i Skogveien som oppfølging av boligmeldingen er omtalt i eget avsnitt. Flere regulerte, ubebygde tomter i Vestbyveien forventes realisert i fireårsperioden. Reguleringsplaner for Røisepytten/Øierudbråten ble sluttbehandlet i Regulering av konverteringsområdet Haveråsen ble sluttbehandlet i Planen består av 26 eksisterende hytter som en regner med vil konverteres til boliger og 11 fradelinger av tomter til nye eneboliger. Billit/Heer På Haneborgenga har reguleringsplan vært under arbeid en tid og det legges opp til bygging av ca 60 boliger, i form av eneboliger i rekke, rekkehus og leiligheter. Planen har ligget i bero i påvente av omlegging av FV 152 Gislerud-Måna. Boligprosjektet vil først kunne forventes å bli realisert utenfor skisse til boligprogram for kommende fireårsperiode. Reguleringsplan for Ottarsrudgrenda (Gnr 63 Bnr 1), mellom Steensletta og Videregående skole tilsier at 12 av de 18 boligene vil bli ferdigstilt innenfor programperioden. Boligområdet er for øvrig avhengig av atkomst til Holtbråtveien og utbedring av krysset FV 152/Ytre Hallangen. Området Gloslibråten på Heer er regulert i boliger i rekke ventes ferdigstilt i Nordre Frogn I Dal skolekrets har byggeaktiviteten har vært lav, men flere reguleringsplaner er behandlet eller er under behandling. Videre boligutvikling i Nordre Frogn vil bli tatt inn i det kommende arbeidet med en kommunedelplan. Prosjekter med henvisning til boligmelding 2012 Belsjø terrasse19 og 21 Belsjø terrasse 19 og 21 består av to tomter (gnr/bnr 67/30 og gnr/bnr 67/29) med et areal på til sammen ca. 4,5 dekar og eies av Frogn kommune. Det er varslet oppstart av reguleringsarbeid med mål om 38

39 utvikling av inntil 30 omsorgsboliger. Antallet boliger er ikke fastsatt, men er satt noe høyere enn i boligmeldingen på bakgrunn av en foreløpig vurdering tidlig i planprosessen av disse omsorgsboligene planlegges som et bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Planforslag fremmes for første gangs behandling i løpet av første halvår Kopås Et område på ca. 6 dekar er i kommuneplanen satt av et framtidig boligområde. Foreløpig er det ikke igangsatt noen avhending og regulering og boligene er ikke lagt inn i boligprogrammet for de neste fire år. Eiendommen er vurdert som et mulig utviklingsprosjekt i kommunestyremelding for boligutvikling. Trekanttomta Det er varslet oppstart av reguleringsarbeid. Prosjektet ligger inne i boligmeldingen med boliger, men endelig antall avklares gjennom planprosessen. Tomten har et areal på ca. 8,7 dekar. Planforslag fremmes for første gangs behandling i løpet av første halvår Boligene forventes ikke ferdigstilt i boligprogramperioden. Skogveien Frogn kommunes tomter i Skogveien (gnr./bnr. 71/17, 169, 244, 245, 247) har et areal på til sammen ca.5,7 dekar. Det pågår reguleringsarbeid med mål om utvikling av inntil 50 boliger. Planforslag fremmes for første gangs behandling i løpet av første kvartal Ekesvingen 18 Tomten (gnr/bnr 71/558) er eid av Frogn kommune, har et areal på ca. 1.0 dekar og er regulert til boligformål. Det pågår prosjektering der det legges til rette for utbygging av fire omsorgsboliger for eldre. Prosjektet søkes ferdigstilt i løpet av første kvartal Vestbyveien Vestbyveien består av to tomter (gnr/bnr 1/84 og gnr/bnr 1/94) med et areal på til sammen ca. 4,3 dekar og eies av Frogn kommune. Det er varslet oppstart av reguleringsarbeid med mål om utvikling av inntil 40 boliger. Planforslag fremmes for første gangs behandling i løpet av første halvår Boligmeldingen omfattet et annet prosjekt i Vestbyveien som ikke realiseres i kommunal regi. Løktabakken Dette prosjektet omfatter en boligutvikling av Frogn kommunes tomter i Løktabakken (gnr/bnr 86/346 og 73/6) med et areal på til sammen ca. 2,0 dekar. Det pågår reguleringsarbeid med mål om utvikling av inntil 20 boliger. Planforslag fremmes for første gangs behandling i løpet av første halvår Planoversikt 39

40 Planoversikten er et internt styringsverktøy som er knyttet til gjeldende handlingsprogram og kommuneplan for Frogn, og viser hvilke planer som er prioritert for administrativ og politisk behandling i perioden. Oversikten er ikke juridisk bindende. Planoversikten viser allerede oppstartede planer, samt fremtidige forventede planer i henhold til gjeldende kommuneplan, veiledende rekkefølge for boligbygging og andre politiske vedtak i Frogn kommune. Følgende prioritering er gjeldende: 1. Planer fremmet av offentlige myndigheter for å sikre etablering av offentlig infrastruktur 2. Planer som har kommet langt i prosessen prioriteres = lagt ut til offentlig ettersyn 3. Planer for næringsområder prioriteres foran planer for boligområder 4. Dato for innkommet forespørsel om oppstart av reguleringsarbeid. Offentlige områdeplaner, samt detaljplaner for konverteringsområder hytte til bolig og offentlig infrastruktur, gis høy prioritet og kan behandles uavhengig av planoversikten. Saksbehandling av private detaljplaner bør starte ved at planspørsmålet legges frem for politisk behandling i utvalg for miljø, plan- og byggesaker, jf. plan- og bygningslovens 12-8, selv om prosjektet ligger inne i planoversikten. Forespørsel om igangsetting av private detaljplaner som ikke ligger inne i planoversikten pliktes også tatt opp til politisk behandling i Hovedutvalg for miljø, plan- og byggesaker. Rådmannens innstilling i slike saker skal baseres på en avveining mellom kommuneplan/ ønsket utvikling, veiledende rekkefølge for boligbygging og kapasitet i enheten. Dersom utvalget finner å kunne gå videre med reguleringssaken, blir prosjektet automatisk tatt inn i planoversikten. I kommuneplan er det lagt inn forslag til områdeplaner, jfr. planoversikten nedenfor. For å kunne prioritere ressurser til områdeplaner vi det være nødvendig å gjøre en prioritering av planoppgaver sett i forhold til kapasitet. Plan- og bygningsloven pålegger kommunen å utarbeide og behandle en kommunal planstrategi senest et år etter kommunevalget. Hensikten er å vedta hvilke planoppgaver som skal gjennomføres i kommunestyreperioden, fortrinnsvis om kommuneplanen skal rulleres. Frogn kommune var tungt inne i rullering av kommuneplanen det første året etter konstituering. Kommunestyret fattet derfor høsten 2012 vedtak om at planstrategi skulle behandles først etter endelig vedtak av ny kommuneplan. Kommunestyret ga følgende føringer for innhold i planstrategien (Kommunestyresak 64/12): Tentativt vil planstrategien inneholde følgende: 40

41 Ingen ny kommuneplanrullering i perioden Planoppgaver som følger av kommuneplan for Frogn Oppfølging av kommunestyremeldingene Avklaring av plansystem/styringssystem for perioden Oppfølging av SPR for Strandsonen Planoppgaver for å forbedre gang- og sykkelveisituasjonen i Frogn Revidering av reguleringsplan for antikvarisk spesialområde i Frogn Kommuneplan for Frogn ble vedtatt , og arbeidet med planstrategi startes opp høsten Planoversikt Overordnede planer Status Gamle Drøbak - Områderegulering Oppstart av planarbeid våren 2013 Byutviklingsplan - Seiersten - Ullerud Dyrløkke - områderegulering Oppstart vår 2014 Klima- og energiplan Ny behandling vår 2014 Pendlermelding Behandling 2014 Kommunedelplan Nordre Frogn Drøftingsmøte MPB 21. oktober Planstrategi Oppstart høst 2013 Kommunestyremelding idrett, friluftsliv og nærmiljø Oppstart 2014 Arealplaner Kategori Sakstittel Status Offentlig infrastruktur Rv Oslofjordforbindelsen Fastsatt planprogram (detaljreg + KU) Fv. 152 Måna - Gislerud Fastsatt planprogram (detaljregulering) Gang- og sykkelvei Utsatt i påvente av kommunedelplan Glennekrysset - Nesodden Nordre Frogn grense Fv. 156 Bråtan - Tusse Ikke igangsatt, tilkopling til RV 23 vurderes i byggetrinn II Oslofjordforbindelsen Detaljregulering av nedgravd Oppstart av planarbeid feb 2013 renovasjon i Gamle Drøbak 41

42 Offentlige bygg Detaljregulering av Helsebygg Seiersten svømme- og badeanlegg Løktabakken 4 Belsjø terrasse Varslet oppstart, planprogram fastsettes nov gangs behandling høst 2013 Varslet igangsatt Varslet igangsatt Næring Skuterud gård - detaljreg. Anbefalt oppstart av planarbeid i jab Holt park 2. gangs beh. i feb. 2013, vedtak påklaget og klagen er sendt til fm Lindtruppbakken 7, næring/bolig 1. gangs beh.(utvidet varsel med Råkeløkka) Storgata 18 næring/bolig Opp til 2. gangsbehandling i nov Farled Oslo Havn Ikke kommet inn Bolig Holterteigen - detaljregulering 2. gangsbeh. i nov Kolstad - områderegulering Utsatt i påvente av ny kommuneplan. Vårstigen 27 Varslet. Blylaget/Skogfaret detaljregulering Anmodning om oppstart utsatt i påvente av k-delplan for Nordre Frogn Glenne Nedredetaljregulering Igangsatt. Varslet. Mottatt. Dialog med ansv.søker + ruter 1. gangs behandling. vår 2014 Svenneløkka, Varsel om oppstart okt områderegulering Hallangsvingen Igangsettingsvedtak aug Niels Carslensgate 43 Varslet oppstart. Haneborgenga Avventer omlegging av Fv 152 Måna - Gislerud Osloveien 37 Anbefalt oppstart av planarbeid i feb 2013 Trekanttomta - prosjekt nr. 5 i Varslet igangsatt boligmeldinga Gulliksbakken 13 Anbefalt oppstart av planarbeid i juni 2013, varslet Husvikodden Anmodning om oppstart mottatt jan 2013, vente på verneplan Grande Ikke igangsatt Skogveien Varslet igangsatt Vestbyveien 103 og 105 Varslet høst 2013 Haslum/Solbukta Varslet igangsatt, vår 2013, anbefalt igangsatt Ermesjøkroken Anmodning om oppstart mottatt Kornveien Vedtatt, klage behandles av fylkesmannen Fritidsbolig Lågøya (områdeplan + KU) Anbefalt oppstart av planarbeid sept. 42

43 Aspond Ekeberg 1 og 2- detaljregulering 2012 Anmodning om oppstart behandlet. 1.gangs behandling. Våren

44 5. KOSTRA analyse KOSTRA analysen i dette vedlegget er i hovedsak basert på lysbilder vist på arbeidsseminaret i begynnelsen av HP prosessen. Noen figurer er basert på andre kilder enn KOSTRA. Fire figurer er nye. Årsverk i kommunen I figuren under viser vi årsverkene i Frogn kommune i 2012: Årsverkene må ikke tolkes som noe annet enn hva de representerer. En oversikt over brutto eller netto kostnader ville gitt andreforholdstall mellom de kommunale tjenestene. Alderssammensetning og behov for kommunale tjenester Behovet i kommunen er blant annet styrt av demografien, dvs. alderssammensetningen på innbyggerne. Oversikten under viser antall menn og kvinner i ulike aldre i Frogn, samt landsgjennomsnittet for en kommune på Frogn sin størrelse. Når vi sammenlikner kostnader for ulike tjenester mellom ulike kommuner, holder det ikke, kun å sammenlikne kostnader pr innbygger. Man må se på variasjonene i den demografiske profilen 44

45 Mill. kr Handlingsprogram kommunene imellom. Enkelte kommuner har mange eldre, mens andre har få. KRD har beregnet hvilke kostnader man må forvente for ulike innbyggere. For å sammenlikne kostnader bruker vi derfor korrigert bruker eller korrigerte kostnader. Innsparingspotensialet i Frogn Frogn kommune ville hatt andre kostnader i tjenesteproduksjonen om vi hadde tilpasset oss som de andre kommunene i Follo. Generelt lar ikke teoretiske avvik seg realisere i form av innsparinger krone for krone. Erfaringen med analysemetoden benyttet her, er at ca 25 % av samlet estimert innsparingspotensial vil kunne la seg realisere over tre år. Områder som indikerer større innsparingspotensialer er generelt sett lettere å realisere, enn områder som indikerer mindre potensialer. Forskjellene som fremkommer ved å vurdere kostnader i tjenesteproduksjonen opp mot det objektive behovet i de ulike kommunene i Follo er gjengitt i figuren under. Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Ås Vestby Nesodden Enebakk Oppegård Ski Gruppe 08 Administrasjon og styring -11,4-12,2 11,6 8,9-12,0-7,3-10,0 Tekniske formål ekskl. VAR 1,4 3,6-0,8 3,6 6,7 0,0 7,6 Sosialtjeneste og barnevern 1,1-4,6-8,5 10,4 18,8 18,5 17,0 Helse inkl samhandling -5,4-13,0-7,5-3,4-6,3 0,8-4,3 Pleie og omsorg -23,0-29,5-9,5-45,7 5,0-4,3 2,4 Kirke og kultur -4,4-5,5-0,1-5,3 2,5-2,2 0,4 Undervisningsformål -16,8-10,0-11,1-19,1-39,2-32,4-2,6 Barnehage sektoren -8,7-8,9 11,2-9,8-1,9-11,9-4,3 I figuren over er det beregnet hvilke endringer i kostnader Frogn hadde hatt, om vi hadde brukt de samme ressursene som de øvrige kommunene i Follo benytter, omregnet til behovet i Frogn. Tallene over null-linjen indikerer høyere kostnader, mens tallen under null-linjen indikerer lavere kostnader. Vi ønsker å se at minst to kommuner indikerer et potensiale for å kunne utelukke feilrapportering eller spesielle forhold i behov ol. som modellen ikke hensyntar. Vi kan lese av figuren at Frogn i likhet med Ås, Vestby og Nesodden bruker mindre ressurser til sosialtjenesten og barnevern enn Enebakk, Oppegård, Ski og gjennomsnittet i gruppe 8. Frogn bruker mer til undervisning enn alle kommunene i utvalget. Forskjellene er dels vesentlige. Frogn bruker også vesentlig mer til pleie og omsorg enn Ås, Vestby og Enebakk. Nesodden og Ski bruker mindre ressurser til pleie og omsorg enn Frogn. Ås, Vestby og Enebakk bruker noe mindre til kirke og kultur. Totalbudsjettene er små på disse områdene, så forskjellene er derfor betydelige i prosent. Frogn bruker mindre til tekniske formål enn Ås, Vestby, Enebakk, Oppegård og gruppe 8. 45

46 Prosent Handlingsprogram Det er store variasjoner mht. kostnader til administrasjon. To kommuner bruker vesentlig mer, mens fire bruker vesentlig mindre. Disse kostnadene er ikke justert for stordriftsfordeler/ skalaforskjeller, som her er av stor betydning. Frogn har noe høye kostnader til helsetjenester, her inklusive samhandling. Det er imidlertid ikke kostnaden til samhandling som her trekker opp. Justert for behov, er kostnadene til samhandlingsreformen relativt lave i Frogn. Frogn har historisk hatt noen utfordringer med nøyaktigheten på rapportering av kostnader til helsetjenester i KOSTRA. Frogn har noe høye kostnader til barnehageformål. Frogn kunne med fordel hatt en større kommunal barnehage. Noe av forskjellen her skriver seg imidlertid også fra at Frogn gir 100 % tilskudd til ordinære private barnehager. Driftsresultater Resultat i prosent av driftsinntektene Frogn Ås Vestby Nesodden Enebakk Oppegård Ski Gruppe 08 Brutto driftsresultat 1,6 3,4 5,4 3,2 3,4 6,1 6,5 2,5 Netto driftsresultat 3,0 3,4 5,2 2,6 2,0 5,1 6,2 2,9 Netto driftsresultat ekskl. mva-refusjon påløpt i investeringsregnskapet, i % av 2,3 2,8 4,2-0,1 1,2 3,3 4 1,5 brutto driftsinntekter Netto driftsresultat ekskl. pensjonsavvik og MVA.-refusjon investering 1,3 2,8 3,3-1,5 0,0 1,3 2,4 Akkumulert regnskapsresultat 0,8 2,8 2,0 2,3 1,9 3,2 0,8 Resultatene i Frogn i 2012 var i hovedsak svakere enn i de øvrige kommunene i Follo. Frogn fikk et netto driftsresultat på 3 prosent. Imidlertid ble netto driftsresultatet korrigert for MVA kompensasjon og periodiserte pensjonskostnader kun 1,3 prosent. Ås, Vestby og Ski, hadde vesentlig sterkere korrigerte netto driftsresultater. Oppegård fikk korrigerte resultater på nivå med Frogn etter betydelige korrigeringer, Enebakk fikk et korrigert resultat på tilnærmet null prosent, mens Nesodden var alene om å få negativt korrigert resultat. 46

47 Periodisering av pensjonskostnadene - Akkumulert premieavvik Frogn har fått betydelige akkumulerte pensjonskostnader som ikke er regnskapsført. Pengene er betalt, men når de ikke er resultatført betyr det samtidig at de svekker likviditeten. Dette fremgår i beregningen av reell arbeidskapital. Arbeidskapital og reell arbeidskapital Arbeidskapitalen i kommunen angir kommunens likviditet. I tillegg til arbeidskapitalen har kommunen anledning til å benytte kassekreditt og likviditetslån. Likviditetsstyringen er reell selv for en solid kommune. Frogn var etter finanskrisen ute av stand til å betale lønn til ansatte på fastsatt dato. Som vi ser av figuren under, er arbeidskapitalen lav i Frogn, dels etter ordinær beregning, men spesielt etter NKRFs beregningsmetode. 47

48 Arbeidskapital som andel av brutto driftsinntekter vurdert på to måter 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% Arbeidskapital = Omløpsmidler- kortsiktig gjeld Reell arbeidskapital = Fond - premieavvik Frogn Ås Vestby Nesodden Enebakk Oppegård Ski Gruppe 08 19,1 % 34,2 % 45,1 % 11,2 % 38,2 % 19,7 % 18,7 % 21,5 % -0,8 % 22,3 % 26,1 % 2,1 % 17,3 % 6,8 % 16,0 % Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, i prosent delt på brutto driftsinntekter. Siden premieavviket representerer en periodiseringspost som ikke kan omgjøres til likvide midler, er det naturlig å korrigere for denne posten. Premieavviket er faktisk betalte utgifter som ikke er belastet driftsregnskapet. NKRF har satt opp en beregning for å identifisere det de kaller reell arbeidskapital. Denne beregningen tar hensyn til kommunenes akkumulerte premieavvik, som det fremgår av figuren over. Denne beregningen er noe streng, men Frogn hadde kommet dårligst ut også med akkumulert premieavvik trukket fra ordinær arbeidskapital. 48

49 Driftsinntektene Kommunens inntekter er moderate sett i sammenheng med behovet i kommunen. Frogn kan derfor ikke nøye seg med et kostnadsnivå på landsgjennomsnittet. Det ville gitt betydelige underskudd på driften. Alle kommunene i Follo er i denne situasjonen. Frogn har gode inntekter fra skatt på inntekt og formue, men utjevningen og sammensetningen av kommunene øvrige inntekter vist i figuren under, jevner ut forskjellene. Frogn har gjennomsnittlige inntekter sammenlignet med utvalget. Oversikten over viser inntektenes sammensetning. Frogn har de nest høyeste inntekter fra skatt på inntekt og formue. Rammetilskuddet er imidlertid det nest laveste. Vi ser at Ås Vestby og Nesodden har svært begrensede inntekter fra eiendomsskatt, mens denne inntekten er betydelig i gjennomsnittet for gruppe 8. Andre statlige tilskudd til driftsformål er i hovedsak styrt av behov inklusive ressurskrevende brukere. Mens kommunene og de folkevalgte har stor påvirkning på andre driftsinntekter og salg- og leieinntekter, her ligger Frogn på gjennomsnittet. Inntektene er relativt sett noe høyere pr korrigerte bruker. 49

50 Administrasjon Når vi justerer for kommunestørrelse, er kostnadene til administrasjon på landsgjennomsnittet i Frogn. KOSTRA-rapporteringen er riktignok noe usikker på dette området. Kommunene i Agresso-samarbeidet har jobbet med å avdekke forskjellene seg i mellom. Skole Resultatene i Frogn-skolen er meget bra. Riktig nok regnes foreldrenes utdanningsnivå som den viktigste kjente driveren for elevenes resultater i grunnskolen. Elevene i Frogn gjør det imidlertid bedre enn hva gjennomsnittlig utdanningsnivå i kommunen skulle tilsi. Det er derfor grunn til å tro at den kommunale skolen er kvalitativt god i Frogn. Se neste figur. Vi ser at alle kommunene plasserer seg relativt nær regresjonslinjen. Ås er den kommunen som ligger lengst under. Denne plasseringen er imidlertid ikke utypisk for kommuner med universiteter eller høyskoler, slik Ås har. 50

51 Mill. kroner Mill. kroner Handlingsprogram I figuren under har vi vist et teoretisk innsparingspotensial for ulike elementer i den kommunale grunnskolen. Frogn kommune er indikert ved null-linjen. Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Ås Vestby Nesodden Enebakk Oppegård Ski Gruppe 08 Lokaler -16,2-15,8-11,6-18,9-15,1-21,2-10,6 SFO 1,0 2,7 2,7 1,9 0,0 1,2 2,1 Gr skole for voksne -3,2-7,0-2,1-8,6-5,3-2,1-4,4 Skyss -0,5 1,9 1,1 2,4-1,3 0,1 1,1 Undervisning inkl spes skole 2,1 8,2-1,3 4,2-17,4-10,4 9,3 Tallene under null-linjen indikerer beløpene Frogn kommune kunne spart om vi hadde hatt kostnadsnivået til de øvrige kommunene i sammenlikningen. Alle kommunene i Follo har lavere netto kostnader til voksenopplæring. Bare Oppegård og Ski driver rimeligere undervisning inkl. spesialundervisning. Alle kommunene i Follo har lavere kostnader til lokaler. Sammenlikningen med bare kommunene i Follo kan imidlertid være uheldig snever om man leter etter innsparingspotensialer. Supplerer vi figuren over med fem nye kommuner fra Akershus som alle har enten meget lave kostnader, meget gode elevresultater på nasjonale prøver eller begge deler, får vi bildet under. Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Skedsmo Ullensaker Sørum Asker Oppegård Ski Bærum Lokaler -9,1-14,5-2,5-10,7-15,1-21,2-15,4 SFO -0,1 0,6 1,1 1,9 0,0 1,2 0,0 Gr skole for voksne -4,6-8,1-6,5-4,9-5,3-2,1-6,0 Skyss -1,0 0,6 2,3-0,6-1,3 0,1-1,3 Undervisning inkl spes skole -15,7-20,6-24,0-3,3-17,4-10,4-9,7 Kommunene i utvalget over har noen av de rimeligste skolene i Akershus. Med unntak av Ullensaker, har de også gode resultater på nasjonale prøver. Fra den første tilsvarende figuren så vi at kun Oppegård og Ski hadde vesentlig lavere kostnader til undervisning i Follo, mens i oversikten over har alle kommunene 51

52 vesentlig lavere kostnader til undervisning inkl. spesialundervisning. Bare en av kommunene i utvalget over indikerer mindre enn 10 millioner i innsparingspotensial innen undervisning inkl. spesialundervisning. I regresjonsanalysen under vises sammenhengen mellom utgifter til undervisning og gjennomsnittlige skolestørrelser. Frogn har kostnader marginalt under landsgjennomsnittet, justert for skolestørrelser. Kostnader opp mot landsgjennomsnittet er imidlertid ikke noe Frogn normalt har, eller har råd til. Vi ser av figuren over hvordan Frogn hadde plassert seg i utvalget om Dyrløkkeåsen hadde blitt regnet som to skoler. Med de samme kostnadene ville skolene i Frogn da fremstått som mer effektive gitt strukturen. Dersom Frogn hadde klart å opprettholde denne differansen til landsgjennomsnittet i en struktur med fem skoler, ville innsparingspotensialet være 10 millioner kroner. Modellen over hensyntar ikke spesielle forhold i Frogn, men det er grunn til å tro at innsparingspotensialet både generelt og for Frogn i hovedsak, er knyttet til behov for færre klasser i en struktur med større kull pr trinn. Også fastkostnader til grunnressurser vil kunne reduseres, samtidig som tilbudet av valgfag kan effektiviseres, økes og fremstå mer likeverdig. Lokaler skiller seg også ut som et område med høye kostnader i Frogn. I Kostra-rapporteringen for 2012 ble disse noe høyere enn de reelt sett er over tid fremover. Imidlertid indikerer Kostra-rapportingen også fra 2012 og 2011 høye kostnader til lokaler i Frogn-skolen. Som det fremgår av figuren under, er det både mange kvadratmeter og dyre kostnader pr kvadratmeter som samlet sett gir høye kostnader til skolelokaler i Frogn. 52

53 Vi ser av figuren at Frogn har nest flest kvadratmeter pr elev. Til tross for at det ser ut til å være en samvariasjon mellom mange kvadratmeter og lave kostnader pr kvadratmeter, bryter Frogn med dette mønsteret og har de høyeste kostnadene pr kvadratmeter. Resultatet er de suverent høyeste kostnadene til lokaler pr elev i kommunal skole. Barnehage Frogn gir 100 % tilskudd til ordinære private barnehager. Det er ikke lov å nedjustere denne andelen til tross for en forsinkelse i opptrappingen av rammetilskuddet for å dekke denne kostnaden. Barnehagene i Frogn ble relativt effektivt drevet i Vestby, Enebakk og Ski hadde imidlertid noe lavere kostnader. Barnehagene har noen av de samme småskalaulempene som skolene. Som vist i barnehagemeldingen har de tre minste barnehagene i Frogn de høyeste bruttokostnadene pr barn. For å realisere lavere 53

54 kostnader, er det behov for endringer i barnehagestrukturen i Frogn. Enkelte kommunale barnehager kan utvides/erstattes med større enheter, legges ned eller overføres til private aktører. Pleie og omsorg Pleie og omsorg er det området med det høyeste innsparingspotensial i Frogn. Kostnadsdriverne er antall brukere av de ulike pleie- og omsorgstjenestene og kostnadene pr bruker i hver tjeneste. Enhetene opplever stadig flere unge brukere, men hovedtyngden er fortsatt brukere over 80 år. Under har vi vist dekningsgradene for hjemmebaserte tjenester, bolig med heldøgnbemanning og tjenester i institusjon. Enebakk har samlet sett den høyeste dekningsgraden med Frogn hakk i hæl, med henholdsvis 48,4 % i Enebakk og 47,6 % i Frogn. Tjenester i bolig med heldøgnbemanning blir gitt til brukere over 80 år i tre kommuner samt til flest i gjennomsnittet i gruppe 8. Ski har samlet sett lavest dekningsgrad med tilbud til kun 30,1 % av innbyggerne over 80 år, Oppegård ligger på ca samme dekningsgrad, og begge er vesentlig under dekningsgraden i Frogn. Det er i hovedsak tilbudet om hjemmebaserte tjenester som ligger høyt i Frogn. Dekningsgradene i institusjon varierer mye kommunene imellom - ikke minst ettersom ikke alle har et tjenestetilbud i bolig med heldøgnbemanning til denne gruppen. I Stortingsmelding nr. 25 ( ) påpekes det at utviklingen av omsorgstilbudet i Norge kan nedfelles i tre viktige trekk som har bidratt til å gi disse tjenestene retning: desentralisering, avinstitusjonalisering og integrering. Avinstitusjonalisering tar tid. Alternativt tilbud i form av omsorgsboliger er en viktig forutsetning. Sykehjemmene i dag har en annen funksjon enn de hadde tidligere. Mange av dagens brukere kom inn på aldershjem og ble ikke sendt hjem under avviklingen av aldershjemmene. Dersom vi forutsetter at vi i Frogn, som gjennom bofellesskapet på Ullerud har et omfattende tilbud både med omsorgsboliger med heldøgnbemanning og med nye omsorgsboliger uten heldøgnbemanning, vil kunne komme ned i en dekningsgrad på 10 % i institusjon for innbygger over 80 år, vil det ta tid. Dels fordi vi først må bygge 54

55 Antall brukere og bruk av plasser Prosentvis bruk av plassene Handlingsprogram omsorgsboligene uten heldøgnbemanning slik som forutsatt, men også fordi justeringen av dekningsgraden fortrinnsvis vil skje gjennom en justering ved inntak av nye brukere. Denne justeringen er dels allerede implementert. Det tar imidlertid tid å komme i en ny likevekt, ettersom en høy andel av beboerne på sykehjem har, og vil komme til fortsatt å ha, relativt lang liggetid. Gruppering av brukere på sykehjem etter liggetid Brukere pr år Beregnet bruk av plasser Prosentvis bruk av plassene ,0 % ,6 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % ,3 % 13 10,5 3,1 % 2 intill 6 mnd fra 6 mnd til 1år og 6 mnd over 1 år og 6 mnd 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Vi ser av figuren over at få brukere ligger en kort periode på sykehjemmet. Mer enn 80 prosent av langtidsplassene på sykehjemmene i Frogn blir brukt av beboere som har liggetid på mer enn ett og et halvt år. Gjennomsnittlig liggetid er 2 år i Frogn. Noen får ligger svært kort, mens mange ligger relativt lenge. Gir man brukere en langtidsplass for tidlig, er det risiko for at de institusjonaliseres og at rehabilitering vanskeliggjøres. Det er grunn til å tro at lav dekningsgrad i institusjon indikerer høy kvalitet i alternative tjenester. Kostnader pr plass er i hovedsak satt sammen av driftskostnader knyttet til bygget inklusive avskrivninger eller leie og pleiekostnader. 55

56 Kroner pr korr innbygger prosent pr korr innbygger Handlingsprogram Brukere i institusjon betaler også vederlag. Derfor blir nettokostnadene noe lavere pr plass. Vederlagsinntekten er satt sammen av en kostprisberegning, inntektsgrunnlaget til brukerne, måneder med fratrekk for løpende boutgifter og andelen korttidsplasser. Frogn har gjennomsnittlige brutto- og nettokostnader pr plass i institusjon. Samhandlingsreformen Ved innføringen av samhandlingsreformen fikk alle kommuner økt rammetilskudd i henhold til en egen behovsnøkkel knyttet til alderssammensetningen i kommunene. Det største tilskuddet med tilhørende motkostnad er medfinansieringen av somatisk behandling ved helseforetakene. Behovsjustert forbruk medfinansiering HF % 108 % % % % % % % % 80 % % % % 0 Frogn Ås Vestby Nesodden Enebakk Oppegård Ski 0 % Frogn hadde i 2012 kun 86 prosent av beregnet forbruk ved helseforetakene dekket av samhandlingsreformens finansieringsordning. Dette har gitt Frogn en netto gevinst på ca 1 million. 56

57 Statistikken for landet indikerer at avstand til helseforetakene er avgjørende for forbruket. Frogn har et enda mer imponerende lavt forbruk om vi justerer for denne effekten. Med hensyn til utskrivningsklare pasienter, er det vanskeligere å tegne et entydig bilde av effektene av samhandlingsreformen for Frogn. Vi har brukt mindre til overliggere enn vi fikk i rammetilskudd til utskrivningsklare pasienter. Imidlertid har vi ikke nøyaktig oversikt over hvor mye mer vi har brukt til utskrivningsklare pasienter etter samhandlingsreformen enn før. Statistikk for landet indikerer imidlertid flere re-innleggelser for utskrivningsklare pasienter som skrives ut samme dag, dvs. ikke har noen overliggerdøgn. Denne endringen indikerer redusert kvalitet ved helseforetakene, og en økt faglig utfordring samt økt kostand for kommunen som rammefinansieringen trolig ikke kan ha tatt høyde for. Frogn har den laveste andelen ansatte innen pleie og omsorg med høyere utdanning i Follo og gjennomsnittet i gruppe 8. Det er grunn til å anta at en mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon betinger en lavere andel ansatte uten fagutdanning fra høyskole og/eller universitet. Figuren viser ikke skillet mellom dem som har relevante fag fra videregående. Imidlertid ser det ikke ut til at denne kompetansen er kostnadseffektiv. Det er begrenset hvilke oppgaver de kan løse betinget i sin fagutdannelse, som ufaglærte ikke kan løse, eller like godt kan løse (og til en lavere kostnad). Sammensetningen av leger og fysioterapeuter i Frogn ser ut til å kunne gi innbyggerne et godt omfang av tjenester. Frogn hadde i 2012 påfallende mange privatpraktiserende fysioterapeuter som ikke nødvendigvis kun betjener Frogns innbyggere. 57

58 Tallene i figuren over er pr innbyggere. Dersom Frogn hadde klart seg med 5,4 privatpraktiserende fysioterapeuter - som fortsatt er over gjennomsnittet i Follo - utgjør det tre årsverkshjemler. 58

59 Barnevern Barnevernet i Frogn drives med moderate kostnader og høy kvalitet. To sentrale kvalitetsindikatorer i barnevernet er andelsundersøkelser med behandlingstid over tre måneder (fristoverskridelser) og andel barn med tiltak, dvs. en utarbeidet plan. Frogn skårer lavest der lavt er bra og blant de høyeste der høyt er bra. 59