5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter"

Transkript

1 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket som beregningsmessig har størst last. Samme beregningsmetode som for DCL, som gir følgende sluttresultat: Tabell H Krefter i skivene i x-retningen. Skive 1 Skive 2 Skive 3 Skive 4 Skive 5 Sum H x (kn) 169,7 0 45, ,1 H y (kn) 0 45,3 0 27,0 18,5 0,2 Tabell H Krefter i skivene i y-retningen. Skive 1 Skive 2 Skive 3 Skive 4 Skive 5 Sum H x (kn) 1,9 0 2, ,1 H y (kn) 0 53, ,2 99,5 256, Snittkrefter Snittkreftene i dekkeskiven beregnes etter samme metode som for DCL i kapittel 5.1, og gir følgende sluttresultat: x-retningen (figur H 5.10) Snittkrefter ved fuger mellom bjelker og hulldekker: Snittkrefter for y = 0,3 m: Skjærkraft V f = 167 kn Moment M f 0 Snittkrefter for y = 5,8 m: Skjærkraft V f = 101 kn Moment M f = 278 knm Snittkrefter for y = 6,2 m: Skjærkraft V f = 96 kn Moment M f = 285 knm Snittkrefter for y = 17,7 m: Skjærkraft V f 0 Moment M f 0 y-retningen (figur H 5.11) Kritiske snitt: Snittkrefter for x = 30,3 m: Skjærkraft V f = 100 kn Moment M f = 715 knm Snittkrefter for x = 33,7 m: Skjærkraft V f = 86 kn Moment M f = 749 knm H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Kommentar: Snittkrefter i dekkeskiven er beregnet etter en forenklet bjelkemodell. Veggskiver normalt på lastretningen gir et moment i dekkeskiven. For å få likevekt må det tas hensyn til dette. Her gjøres det ved å modellere momentet som en linjelast som virker over hele lengden. Dette er en forenkling som ikke er helt riktig. Det anbefales derfor at det benyttes nøyaktigere dataverktøy for å beregne snittkreftene i dekkeskiven dersom kraftresultanten gir stor rotasjon av dekkeskiven. V (kn) og M (knm) y (m) Dimensjonering av knutepunkter Materialparametre for DCM Materialparametre for DCM er vist i punktene og her. Betong B35: f cd = 0,85 35 / 1,5 = 19,8 N/mm 2 f ctd = 0,85 2,2 / 1,5 = 1,2 N/mm 2 Armering B500C: f yd = 500 / 1,15 = 435 N/mm 2 Gjengestenger er antatt å være av kvalitet K4.6. Strekkapasitet av gjengehylse i bjelke/vegg med M16 gjengestang i endesliss: Figur H Skjær- og momentdiagram for last i x-retningen (DCM).

2 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 93 V (kn) og M (knm) x (m) 750 Gjengehylse M16: N sd = 50 1,0 = 50 kn N cdo = 63 1,0 = 63 kn (B35) N cdo = 72 1,0 = 72 kn (B45) [Tabell B19.10] Gjengestang M16: N sd = 45 1,0 = 45 kn N cd = 45 1,0 = 45 kn Forankringslengde for gjengestang: l b = 590 mm [Tabell C12.2] 45 kn er dimensjonerende. Figur H Skjær- og momentdiagram for last i y-retningen (DCM). Kommentar: Multiplikatoren 1,0 er forholdet mellom γ ordinær og γ DCM. Dette betyr at tabellene i bindene B og C kan brukes uforandret i DCM. Se punkt her. Strekkapasitet av gjengehylse i bjelke/vegg med M20 gjengestang i endesliss: Gjengehylse M20: N sd = 82 1,0 = 82 kn N cdo = 105 1,0 = 105 kn (B35) N cdo = 121 1,0 = 121 kn (B45) [Tabell B19.10] Gjengestang M20: N sd = 71 1,0 = 71 kn N cd = 70 1,0 = 70 kn Forankringslengde for gjengestang: l b = 700 mm [Tabell C12.2] 70 kn er dimensjonerende. Strekkapasitet gjengehylse i vegg med M16 gjengestang i sidesliss: (Forutsatt forankring til annen kanal med minimum senteravstand s = 0,96 m.) Gjengehylse M16: N sd = 50 1,0 = 50 kn N cdo = 63 1,0 = 63 kn (B35) N cdo = 72 1,0 = 72 kn (B45) [Tabell B19.10] Gjengestang M16: N sd = 45 1,0 = 45 kn N cd = 31,4 1,0 = 31 kn [Tabell C12.4] 31 kn er dimensjonerende.

3 94 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Forankringslengder for kamstål: Benytter samme forankringslengder som oppgitt i tabeller i bindene B og C Dimensjonering av dekkeskive med last i y-retningen I DCM skal det benyttes overstyrkefaktorer γ d = 1,2 for skjær og moment i dekkeskiven i henhold til EC8, punkt NA (2). Ettersom lastkombinasjonen for ulykke ikke inkluderer vindlast, tas det ikke hensyn til lokalt vindsug ved beregning av forbindelser i dekkeskiven. Lengdearmering i fuger langs LB a sl =A SM +A SV = M f γ d z f yg + Det er fire endefuger: n = 4 B500C: f yd = 500 N/mm 2 Skiven er en blanding av kontinuerlig og fritt opplagt bjelke. Bruker derfor en z-verdi midt i mellom kontinuerlig og fritt opplagt. z = 0,5 (0,85 + 0,6) d = 0,725 d (l/d>>1) [Bind B, figur B 12.37] Effektiv høyde: d = = mm Momentarm: z = 0, = mm Kontrollerer de to kritiske snittene med maksimalt moment og maksimal skjærkraft. Snitt 1, maksimalt moment: Snitt 2, maksimal skjærkraft: V f γ d 0,6 n f yd A sl = , , ,2 = 260 mm2 4 0,6 435 A sl = , ,2 = 269 mm2 4 0,6 435 Minimumskrefter i henhold til Bind B, punkt 8.4: S f = 20 12,0 / 2 = 120 kn 70 kn; det vil si: S f = 120 kn A sl = / 435 = 276 mm 2 Minimumskrefter er dimensjonerende. Nødvendig lengdearmering A sl 276 mm 2. Velger 2-Ø16 (A s = 402 mm 2 ). Lengdearmering i fuger langs DLB Kontrollerer snittet med maksimal skjærkraft da denne lengdearmeringen ikke tar moment. Snitt 2, maksimal skjærkraft: A sl = ( ,2) / (4 0,6 435) = 115 mm 2 (pr. fuge) Minimumskrefter pr. fuge i henhold til Bind B, punkt 8.4: S f = 20 (6,0/2 + 12,0/2)/2 = 90 kn 70/2 = 35 kn

4 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 95 Det vil si S f = 90 kn (ordinære materialfaktorer) A sl = / 435 = 207 mm 2 Minimumskrefter er dimensjonerende. Nødvendig lengdearmering A sl 207 mm 2. Velger 2-Ø12 (A s = 226 mm 2 ). Tverrarmering mot LB i akse C Strekkraft: S f = V f γ d b 1 0,6 z Jevnt fordelt vertikallast av dekke med lastkombinasjon i ulykkessituasjon: q f = 1,0 G + 0,2 S = 1,0 (3,8 + 0,5) + 0,2 2,8 = 4,9 kn/m 2 Oppleggslast på LB pr. hulldekke: N f = 4,9 11,5/2 1,2 = 33,8 kn Eksentrisitet: e = = 270 mm [Bind C, figur C 8.26] Momentarm: h = = 165 mm S f = Tverrarmering mot LB i akse A Oppleggslast på LB pr. hulldekke: N f = 4,9 5,5/2 1,2 = 16,2 kn S f = 100 1, , , , N f e h' 33, , = 74,1 kn = 45,3 kn Tverrarmering mot DLB i akse B Ubalansert oppleggslast på DLB fra hulldekker: N f = 4,9 (11,5/2 5,5/2) 1,2 = 17,6 kn Strekkraft mellom DLB og hulldekker felt A B: 100 1, S f = = 18,8 kn 0, Strekkraft mellom DLB og hulldekker felt B C: 100 1, , S f = + = 47,6 kn 0, Kontroll av øvre grense for skjærspenninger: Største skjærspenning mellom hulldekker: τ f = V f γ d A c = V f γ d z t = , =0,04N/mm2 Største skjærspenning τ f er mindre enn 0,15 N/mm 2, som er største tillatte skjærspenning. Resultatet av kontrollen er derfor OK.

5 96 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Dimensjonering av dekkeskive med last i x-retningen Effektiv høyde: d = mm Spennvidde: l = mm Forhold: l/d = 9,8 / 50,4 = 0,194 Antar fritt opplagt skive: z = 0,7 l (l << d) [Bind B, figur B 12.37] Momentarm: z = 0,7 l = 0, = mm Tverrarmering mot LB i akse A Strekkraft: S f = Minimumskrefter: S d 20 1,2 = 24 kn [Bind B, punkt 8.4] Dimensjonerende strekkraft på tvers av akse A er 84,9 kn. Benytter to gjengehylser M16 i hver LB med gjengestenger M16 i endesliss. Minste kapasitet til forbindelsen er N d = 2 45 = 90 kn > 84,9 Tverrarmering mot LB i akse C Med ingen skjærkraft ved denne fugen for last i x-retning, blir strekkraft funnet for last i y-retning dimensjonerende. Dimensjonerende strekkraft på tvers av akse C er 74,1 kn. Benytter to gjengehylser M16 i hver LB med gjengestenger M16 i endesliss. Minste kapasitet til forbindelsen er N d = 2 45 = 90 kn > 74,1 Tverrarmering mot DLB i akse B Tverrarmeringen skal også ta opp strekk grunnet moment. Antar at fire hulldekker bidrar til å ta opp momentet. Kontrollerer begge fuger. Strekkraft mellom DLB og hulldekker i felt A B: S f = Dimensjonerende strekkraft på tvers av akse A er 47,5 kn. Benytter en gjengehylse M16 i DLB med gjengestang M16 i endesliss. Minste kapasitet til forbindelsen er S d = 50 kn > 47,5 Strekkraft mellom DLB og hulldekker i felt B C: S f = 101 1, , , , , , Strekkraft: S f = V f γ d b 1 0,6 z N f e h' , , , M f γ d 4 z = 47,5 kn = 84,9 kn , = 74,8 kn Dimensjonerende strekkraft på tvers av akse B er 74,8 kn. Benytter to gjengehylser M16 i DLB med gjengestanger M16 i endesliss. Minste kapasitet til forbindelsen er S d = 2 50 = 100 kn > 74,8 Kontroll av øvre grense for skjærspenninger: Største skjærspenning mellom hulldekker: τ f = V f γ d A c = V f γ d z t = , =0,11N/mm2 Største skjærspenning τ f er mindre enn 0,15 N/mm 2, som er største tillatte skjærspenning. Resultatet av kontrollen derfor OK.

6 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Kraftinnføring i vertikalskiver Som for resten av horisontalskiven skal det benyttes overstyrkefaktor γ d = 1,2 for skjær og moment. Skive 1 V f = 169,7 1,2 = 203,6 kn [Tabell H 5.14] Tar opp skjærkraften som skjærfriksjon. Nødvendig strekkraft over fugen: S f = 203,6 / 0,6 = 339,3 kn Strekkraften fordeles på fem hulldekker. Strekkraft pr. hulldekke: S f = 339,3 / 5 = 67,9 kn Benytter to gjengehylse M16 i LB med gjengestang M16 i endesliss. Minste kapasitet til forbindelsen er S d = 2 50 = 100 kn > 67,9 Det er nødvendig å forankre opphengskraften til veggskiven til resten av fugen langs akse A. Opphengskraft som skal forankres til fugen mellom LB og hulldekkene langs akse A: S f = 203,6 44,8 / 50,8 = 179,6 kn Velger 2-Ø20 (S d = 273 kn). Etter en akseavstand 7,2 m er strekkraften redusert til: S f = 203,6 37,6 / 50,8 = 150,7 kn Velger 2-Ø16 (S d = 175 kn) som tilsvarer lengdearmeringen i fuge langs akse A. (Forbindelsen til skive 1 er ikke dimensjonert for å skape en vridningsforhindret forbindelse) Skive 2 V f = 53,5 1,2 = 64,2 kn [Tabell H 5.15] Skjærkraften blir overført til hulldekkene mellom akse A og B som friksjon. Skjærkreftene må videre forankres til hulldekkene mellom akse B og C. Nødvendig strekkraft over fugen: S f = 64,2 / 0,6 = 107,0 kn Skjærspenning i fugen: τ = / ( ) = 0,04 N/mm 2 < 0,15 N/mm 2 OK Benytter gjengehylser M16 i vegg med gjengestenger i sidesliss. Minste kapasitet pr. forbindelse er S d = 31 kn Nødvendig antall forbindelser: n = 107,0 / 31 = 3,5 Velger å benytte fire forbindelser med senteravstand 1,4 m. Forankringskraft til veggen som skal føres inn til hulldekkene mellom akse B og C: V f = 64,2 12,0 / 18,0 = 42,8 kn Forankringskraften må føres forbi DLB og videre til hulldekker i felt B C. Totalt strekk forbindelse mellom DLB og hulldekker i felt A B er dimensjonerende kraft ved beregning av tverrarmering, og strekket på grunn av forankringskraften: S f = 47,5 + 42,8 = 90,3 kn Strekkapasitet av to M16: S d = 2 50 = 100 kn > 90,3 kn OK

7 98 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Totalt strekk forbindelse mellom DLB og hulldekker i felt B C: S f = 74,8 + 42,8 = 117,6 kn Strekkapasitet av to M20: S d = 2 70 = 140 kn > 117,6 OK Skive 3 V f = 45,4 1,2 = 54,5 kn [Tabell H 5.14] Tar opp skjærkraften som skjærfriksjon. Nødvendig skjærkraft: S f = 54,5 / 0,6 = 90,8 kn Skjærspenning i fugen: τ = / ( ) = 0,06 N/mm 2 < 0,15 N/mm 2 OK Strekkraften fordeles på tre hulldekker. Strekkraft pr. hulldekke: S f = 90,8 / 3 = 30,3 kn Benytter en gjengehylse M16 i LB med gjengestang M16 i endesliss i hvert hulldekke. Minste kapasitet til forbindelsen er S d = 50 > 30,3 OK (Forbindelsen til skive 3 er ikke dimensjonert for å skape en vridningsforhindret forbindelse) Skive 4 og 5 Benytter samme forbindelser for begge veggskivene. V f = 103,2 1,2 = 123,8 kn [Tabell H 5.15] Forankringskraften tas opp som skjærfriksjon og som kanttrykk/ strekk. Skjærkraft som tas opp som skjærfriksjon (lengden på veggen, samt lengden til enden av huklldekket i akse C): V f = 123,8 (6,0 + 2,0) / 18,0 = 55,0 kn Nødvendig strekkraft: S f = 55,0 / 0,6 = 91,7 kn Skjærspenning i fugen: τ = / ( ) = 0,03 N/mm 2 < 0,15 N/mm 2 OK Benytter gjengehylser M16 i vegg med gjengestenger i sidesliss. Kapasitet pr. forbindelse er S d = 31 kn Nødvendig antall forbindelser: n = 91,7 / 31 = 3,0 Velger å benytte fire forbindelser med senteravstand 1,5 m. Skjærkraft som tas opp som kantrykk/strekk (lengden av veggen, samt lengden til enden av hulldekket i akse B): V f = 123,8 (6,0 + 4,0) / 18,0 = 68,8 kn Benytter en Ø16 som kobles til veggskiven og legges i hulldekkefugen mot bjelken akse B. 1-Ø16 forankres også forbi bjelken i akse B og videre mot akse A. S d = 87 kn > 68,8 kn OK.

8 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 99 2-M16 gjengestenger i endesliss i hvert hulldekke 2-Ø12 vinkler 1 2 Detalj i alle hjørner C B A Detalj 4 2-M16 gjengestenger i endesliss i ytterste hulldekke 1-M16 gjengestang i endesliss i hvert hulldekke Detalj 2 1-Ø16 i fugen og gjennom bjelke 5-M16 gjengestenger i sidesliss 2-M16 gjengestenger i endesliss i hvert hulldekke 2-M20 gjengestenger i endesliss i ytterste hulldekke Detalj 3 3-M16 Detalj 5 gjengestenger Detalj 6 Detalj 4 2-M16 gjengestenger i endesliss i hvert hulldekke 4-M16 gjengestenger i sidesliss 2-Ø20 i endefuger i akse A 1 til 3, ellers 2-Ø16 i endefuger i akse A og C. 2-Ø12 i begge endefuger i akse B. Gjengehylse M16 Gjengehylse M16 Gjengehylse M16 Gjengehylse M16 2-Ø20 akse 1 til 3, 2-Ø16 akse 3 til 8 2-Ø12 2-Ø12 2-Ø16 Gjengestang M16 Gjengestang M16 Gjengestang M16 Gjengestang M16 Detalj 1 Snitt Detalj 2 Snitt Detalj 3 snitt Gjengehylse M16 2-Ø10 Utsparing i bjelke 1-Ø16 fugearmering 1-Ø16 fugearmering Gjengehylse M16 Gjengestang M16 Innstøpt stålplate med pigger Gjengestang M16 Detalj 4 Plan Detalj 5 Snitt Detalj 6 Snitt Dimensjonering av horisontalfugene i skive 1 Følgende bestemmelser følges ved beregning av dimensjonerende snittkrefter i veggskiven: Dimensjonerende momentdiagram skal følge omhyllingskurven i figur 5.3 i EC 8. Det benyttes γ Rd = 1,5 for skjær og γ Rd = 1,0 for moment for dimensjonering av forbindelser i kritiske soner. Ved dimensjonering av forbindelser som ligger nærmere enn to ganger veggtykkelsen fra kritiske soner økes skjær og moment hentet fra omhyllingskurven med en faktor γ d = 1,2. Ved dimensjonering av forbindelser som ligger utenfor kritiske soner økes skjær og moment hentet fra om omhyllingskurven med en faktor γ d = 1,1. Figur H Dekkeskive i DCM. Se punkt i dette bind H.

9 Kritiske soner i veggskive 1 I henhold til EC8, punkt (1), er utstrekningen til den kritiske sonen i veggskiven fra fundament (h cr ) gitt av følgende formler (se også punkt her): h cr = maks [l w ; h w /6] = maks [6,0; 13,9/6] = 6,0 m 2 l w 2 6,0 Øvre grense: h cr = = 4,0 m { hs } { 4,0 } Dette er lik etasjehøyden, slik at hele nederste veggskive regnes å ligge i kritisk sone. Horisontalfugen mellom veggskive i 1. etasje og 2 etasje må regnes overdimensjonert ettersom den ligger i direkte kontakt med kritisk sone i veggskiven. Horisontalfugene ovenfor regnes å ligge utenfor kritiske soner da de ligger lenger unna enn to ganger veggtykkelse, og skal også overdimensjoneres. H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Kommentar: Definisjon av at «nærheten til kritisk sone» i EC8, punkt er lik tverrsnittsmålet, gjelder for søyle- og bjelkerammer. For veggskiver anbefales her å sette avstanden lik to ganger tykkelsen. Skjærkraft- og momentdiagram Skjærkraft og moment V i og M i beregnes etter vanlige metoder. Videre forskyves momentdiagrammet med a l = h cr = 4,0 m for å finne dimensjonerende moment M id. Beregningen av V i og M i vises ikke her. Horisontalfuge 1: Skjærkraft fra analysen = dimensjonerende skjær = V 1 = 493 kn Moment fra analysen: M 1 = 5005 knm Dimensjonerende moment M 1D = M 1 = knm Horisontalfuge 2: Skjærkraft fra analysen = dimensjonerende skjær = V 2 = 427 kn Moment fra analysen: M 2 = knm Dimensjonerende moment M 2D = M 1D = knm Horisontalfuge 3: Skjærkraft fra analysen = dimensjonerende skjær = V 3 = 322 kn Moment fra analysen: M 3 = 1624 knm Dimensjonerende moment: M 3D = 5005 (13,9 3,3) / 13,9 = knm Horisontalfuge 4: Skjærkraft fra analysen = dimensjonerende skjær = V 4 = 170 kn Moment fra analysen: M 4 = 561 knm Dimensjonerende moment: M 4D = (13,9 2 3,3) / 13,9 = knm 4,0 7,3 10,6 13,9 z Kritisk (plastisk) sone 1 V = 170 kn 4 V = 322 kn 3 V = 427 kn 2 V = 493 kn 1 M = knm M = knm M = knm M = 5005 knm 1 Oppriss Skjærkraft Moment M = 4D 2697 knm M = 3D 3817 knm M 2D = 5005 knm M = 1D 5005 knm Figur H Skjærkraft- og momentdiagram.

10 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Horisontalfuge mellom fundament og vegg i første etasje i skive 1 Fugen ligger i kritisk sone. Henter dimensjonerende skjær og moment fra diagrammene i figur H Henter aksiallast og moment på grunn av utilsiktet tverrsnittseksentrisitet M i fra DCL beregningen. Strekk- og trykkforbindelser Dimensjonerende skjærkraft: V f = V 1 γ Rd = 493 1,5 = 740 kn Dimensjonerende moment: M f = M 1D γ Rd + M i = , = knm Dimensjonerende aksiallast: N f = 770 kn Benytter iterasjon for å finne strekkraften i fugen på grunn av moment: Initial strekkraft: S f = 0,5 N f = 0,5 770 = 385 kn (antatt) Trykkresultant: N c = N f + S f = = 1155 kn Antar σ c = 0,75 f cd som for beregning i DCL (punkt her). σ c = 0,75 f cd = 0,75 19,8 = 14,9 N/mm 2 Trykksonens utstrekning: N x= c 0,584 σ c t = 737 mm 0,584 14,9 180 Beliggenhet av trykkresultanten: c 2 = 0,354 x = 0, = 261 mm Antar c 1 = 500 mm Momentarm: z = = mm Beregnet strekkraft: S f = M f z N f (0,5 b c 2 ) z S f = ,24 Initial strekkraft antatt for lav. Gjennomfører beregningen på nytt med ny antatt strekkraft S f = 570 kn. Trykkresultant: N c = N f + S f = = kn Trykksonens utstrekning: N x= c 0,584 σ c t = = 856 mm 0,584 14,9 180 Beliggenhet av trykkresultanten: c 2 = 0,354 x = 0, = 303 mm Antar c 1 = 500 mm Momentarm: z = = mm Beregnet strekkraft: S f = M f z N f (0,5 b c 2 ) z S f = , (0,5 6,00 0,26) 5, (0,5 6,00 0,30) 5,20 = 558 kn = 568 kn

11 102 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Med tilnærmet lik antatt strekkraft og beregnet strekkraft er det likevekt i beregningen, og den beregnete strekkraften er derfor korrekt. Benytter 3-ø25 som skjøtearmering med strekkapasitet med S d = 639 kn, og 3 4-ø12 som omfaringsarmering med S d = 590 kn. Dette er relativt nært opptil beregnet strekkraft som er nødvendig for at plastisk ledd skal oppstå. Det er nødvendig å kontrollere at armeringen oppnår tilstrekkelig tøyning slik at den kan utvikle full fasthet. Maksimal tøyning i betongtrykksonen: ε c = 1,0 (se beregning i DCL, punkt her) Tøyning i strekkarmeringen: ε s = e c (b c 1 x) / x ε s = 1,0 ( ) / 856 = 5,4 Ståltøyning er større enn ε sy = 2,5 og mindre enn ε ud = 30,0. Tøyningen generer derfor full fasthet i strekkarmeringen. Skjærarmering Glatt urisset fuge: V Rdi = 0,03 f ctd A i + 0,5 f yd A s + 0,5 N Ed 0,5 v f cd A i Nødvendig skjærarmeringsareal: Fugeareal A i = = mm 2 Heftkapasitet = V c = 0,03 f ctd A i = 0,03 1, = N Aksiallastkapasitet = V N = 0,5 N f = 0,5 770 = 385 kn Armeringen må ta V s = V f V c V N = = 316 kn A s = V s / (0,5 f yd ) = 316 / (0,5 0,500) = mm 2 Øvre grense for skjærkraften: V d 0,5 v f cd A i V d = 0,5 0,516 19, = kn > 740 OK [v = 0,6 (1 f ck / 250) = 0,6 (1 35 / 250) = 0,516 N/mm 2 ] [EC2, punkt NA.6.2.2(6)] Benytter 3-Ø25 som skjærarmering (A s = mm). Anbefalte minimumskrefter: S f = 80 6,0 = 480 kn Det vil si vesentlig mindre enn strekkapasiteten til 9-ø25. Forankring av skjøtarmering Nødvendig forankringslengde til kamstål Ø25 i Ø50 rør med sementbasert lim B35: l b = 825 mm [Bind C, tabell C13.3] Velger l b = 850 mm Kontroll av armeringsmengde i kritisk sone i veggskiven Skjøtarming 3-ø25 i gjennomsnitt 500 mm fra ytterkant. A s = mm 2, d = = mm Balansert armert trykksone: ε α b = cu 0,0035 = ε cu + ε sy 0, ,0025 = 0,583

12 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 103 Balansert armert tverrsnitt: A s,b = λ f cd f yd b d α b λ = 0,8 for f ck 50 MPa [EC2, punkt (3)] Balansert armeringsmengde blir da: A s,b = 0,8 (19,8 /435) ,583 = mm 2 Da A sb >> A s er veggskiven sterkt underarmert. Dette er en forutsetning for at plastisk ledd kan oppstå Horisontalfuge mellom vegger i første og annen etasje i skive 1 Fugen ligger nær kritisk sone. Henter dimensjonerende skjær og moment fra diagrammene figur H 5.13: V 2 = 427 kn M 2D = knm Vertikallast på veggen: Egenlast: Lastareal av dekker = A d = 6 5,5/2 = 16,5 m 2 Dekkelaster se innledningen: G = 0,5 (tak) + 2 0,8 (gulv) + 3 3,8 (hulldekker) = 13,5 kn/m 2 Dekker: G = G d A d = 13,5 16,5 = 223 kn Vegg: G = 25 0,2 6,0 10,9 = 327 kn G = 550 kn Nyttelast: P = (2 3,0) 16,5 = 99 kn Snølast: S = 2,8 16,5 = 46 kn Dimensjonerende aksiallast i ulykkessituasjon: N f = 1,0 G + 0,3 P + 0,2 S N f = 1, , ,2 46 = 589 kn Moment på grunn av utilsiktet tverrsnittseksentrisitet: M i = e i N f = 0, = 21 knm Dimensjonerende skjærkraft: V f = V 2 γ d = 427 1,2 = 512 kn Dimensjonerende moment: M f = M 2D γ d + M i = , = knm Strekk- og trykkforbindelser Benytter iterasjon for å finne strekkraften i fugen på grunn av moment. Initial strekkraft: S f = 568 kn (Antatt lik horisontalfugen mellom fundament og vegg i 1. etasje). Trykkresultant: N c = N f + S f = = 1157 kn Antar σ c = 0,75 f cd som for beregning i DCL. σ c = 0,75 f cd = 0,75 19,8 = 14,9 N/mm 2 Antatt fugebredde t = 180 mm [Punkt her]

13 104 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Trykksonens utstrekning: N x= c 0,584 σ c t = = 739 mm 0,584 14,9 180 Beliggenheten av trykkresultanten: c 2 = 0,354 x = 0, = 261 mm Antar c 1 = 500 mm Momentarm: z = = mm Beregnet strekkraft: S f = M f z N f (0,5 b c 2 ) = (0,5 6,00 0,26) = 842 kn z 5,24 5,24 Initial strekkraft antatt for lav. Gjentar beregningen med ny antatt strekkraft S f = 860 kn. Trykkresultant: N c = N f + S f = = kn Trykksonens utstrekning: N x= c 0,584 σ c t = = 925 mm 0,584 14,9 180 Beliggenhet av trykkresultanten: c 2 = 0,354 x = 0, = 327 mm Antar c 1 = 500 mm Momentarm: z = = mm Beregnet strekkraft: S f = M f z N f (0,5 b c 2 ) = (0,5 6,00 0,33) = 862 kn z 5,17 5,17 Tilnærmet likevekt mellom antatt og beregnet strekkraft. Beregningen er derfor OK. Benytter 3-ø32 som skjøtearmering med strekkapasitet S d = 1050 kn, og 3 4-ø16 som omfaringsarmering S d = kn. Maksimal tøyning i betongtrykksonen: ε c = 1,0 som for beregning i DCL. [Siste del av punkt her] Tøyning i strekkarmeringen: ε s = ε c (b c 1 x) / x ε s = 1,0 ( ) / 925 = 4,9 Ståltøyning er større enn ε sy = 2,5 og mindre enn ε ud = 30,0. Tøyningen generer derfor full fasthet i strekkarmeringen. Skjærarmering Glatt urisset fuge: V Rdi = 0,03 f ctd A i + 0,5 f yd A s + 0,5 N Ed 0,5 v f cd A i Nødvendig skjærarmeringsareal: Fugeareal A i = = mm 2 Heftkapasitet = V c = 0,03 f ctd A i = 0,03 1, = N Aksiallastkapasitet = V N =0,5 N f = 0,5 589 = 295 kn Armeringen må ta V s = V f V c V N = = 178 kn A s = V s / (0,5 f yd ) = 178 / (0,5 0,435) = 818 mm 2

14 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 105 Øvre grense for skjærkraften: V d 0,5 v f cd A i V d = 0,5 0,516 19, = kn > 512 OK [v = 0,6 (1 f ck / 250) = 0,6 (1 35 / 250) = 0,516] [EC2, punkt NA.6.2.2(6)] Benytter 2-Ø25 som skjærarmering (A s = 982 mm). Anbefalte minimumskrefter: S f = 80 6,0 = 480 kn Det vil si vesentlig mindre enn strekkapasiteten til 6-ø32 og 2-ø25. Forankring av skjøtarmering Nødvendig forankringslengde til kamstål Ø25 i Ø50 rør med sementbasert lim B35: l b = 825 mm [Bind C, tabell C13.3] Velger l b = 850 mm Nødvendig forankringslengde til kamstål Ø32 i Ø60 rør med sementbasert lim B35: l b = 964 mm [Bind C, tabell C13.3] Velger l b = 1000 mm Figur H Horisontalfuger i DCM. 12-Ø16 omfaringsarmering 12-Ø16 omfaringsarmering 3-Ø32 skjøtarmering 3-Ø60 korrugerte rør 2. etg. 2-Ø25 skjøtarmering 2-Ø50 korrugerte rør 3-Ø32 skjøtarmering 3-Ø60 korrugerte rør 12-Ø12 omfaringsarmering 12-Ø12 omfaringsarmering 1. etg. 3-Ø25 skjøtarmering 3-Ø50 korrugerte rør 3-Ø25 skjøtarmering 3-Ø50 korrugerte rør 3-Ø25 skjøtarmering 3-Ø50 korrugerte rør Fundament Utforming av veggskive 1 i kritiske soner Som tidligere vist ligger hele nederste veggskive i en kritisk sone. Trykkarmeringen skal i dette området sikres med lukkebøyler.

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset] 12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer. 12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er

Detaljer

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4. 254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål) EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5

Detaljer

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER 148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1. H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET 9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER

13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER 282 C13 SKIVER 13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER beregningseksempel med SKIVEfORbINdELSER 1 Generelt I dette eksemplet gjøres en praktisk gjennomføring av beregning med bruk av anbefalinger,

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver

Detaljer

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2. 52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Strekkforankring av stenger med fot

Strekkforankring av stenger med fot 236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL 297

B19 FORANKRING AV STÅL 297 B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av

Detaljer

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste 328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19. B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes.

7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes. 133 Konklusjon Man ser at det er en rekke variable faktorer som inngår. Dette kompliserer beregningene og gjør dem noe usikre. Etter en samlet vurdering av regler, praksis og erfaring anbefales det å regne

Detaljer

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5

Detaljer

Dimensjonering av avstivende dekkeskiver

Dimensjonering av avstivende dekkeskiver Dimensjonering av avstivende dekkeskiver Vidar Danielsen Aunan Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Leidulv Vinje, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for konstruksjonsteknikk

Detaljer

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Dato: ps DIMENSJONERING

Dato: ps DIMENSJONERING MEMO 812 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss BEREGNING AV ARMERING Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/12 Kontr.: ps DIMENSJONERING BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

N 0 Rd,c > > > >44

N 0 Rd,c > > > >44 2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker

Detaljer

1 v.li. cl54- ecc,vec-3

1 v.li. cl54- ecc,vec-3 2 tect,ves-5, (4 280 HEA L = 6,00 meter TRE-DIM Versjon 9.0 BJELKE Bjelkens : 0,0 111,7 kn 17 mm L/350 6000 111,7 kn t EINAR BREKSTAD AS AU1 ENTREPRENØR 7130 BREKSTAD NYTTELAST : EGENLAST 15,140 kn/m 37,239

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

Prosjekteringsanvisning for Ytong porebetongdekke og dekke/veggsamlinger

Prosjekteringsanvisning for Ytong porebetongdekke og dekke/veggsamlinger Prosjekteringsanvisning for Ytong porebetongdekke og dekke/veggsamlinger 2018 09 13 SBI og Teknologisk Institut Danmark 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Standarder. Robusthet... 3 4. Forutsetninger...

Detaljer

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning

Detaljer

Focus 2D Konstruksjon

Focus 2D Konstruksjon Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER

Detaljer

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning 66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 734 Dato: 07.06.0 Sign.: sss BWC 50-40 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/34 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER

TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING - Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED

Detaljer

Prosjektering MEMO 502 BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIALPARAMETRE FOR BJELKE OG SØYLEENHETER 1)

Prosjektering MEMO 502 BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIALPARAMETRE FOR BJELKE OG SØYLEENHETER 1) Side 1 av 7 BJELKE OG SØYLEENHETER 1.1 KVALITETER Armering 500C (EN 1992-1-1, Appendiks C): f yd = f yk/γ s = 500/1,15 = 435 MPa Stål Sxxx (EN 10025-2): Stål S355: Strekk/trykk: f yd = f y/ γ M0 = 355/1,1

Detaljer

Emnekode: LO oato august -03 I --- 'Antall oppgaver: I 5 i Ancill-vedl;&i. I ta~eller. Norske sta~darder (NS)-

Emnekode: LO oato august -03 I --- 'Antall oppgaver: I 5 i Ancill-vedl;&i. I ta~eller. Norske sta~darder (NS)- 6 høgskolen i oslo Emne: Dimensjonerin I Gruppe(r): I 2 BA I 2 BB I Eksamensoppgaven I, Antall sider (inkl! består av: I forsiden): 3 Emnekode: LO 222 8 --oato august -03 I --- rfaglig veileder: ilsen

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv

Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv Prosjektnavn: Prosjekttittel: Samvirke hulldekker på stålbjelker Samvirke mellom hulldekker og stålbjelker i bruksgrensetilstand Planlagt startdato: 28.03.2011 Varighet: 50

Detaljer

ARMERING AV TSS 20 FA

ARMERING AV TSS 20 FA MEMO 65 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 20 FA Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 20 FA INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG

Detaljer

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset

Detaljer

sss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Dato: sss MATERIALPARAMETRE Siste rev.: Dok. nr.: ps PROSJEKTERING

sss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Dato: sss MATERIALPARAMETRE Siste rev.: Dok. nr.: ps PROSJEKTERING Dato: 06.10.2013 Sign.: sss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Siste rev.: 08.11.2018 Sign.: sss MATERIALPARAMETRE Dok. nr.: K4-10/502 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIAL- PARAMETRE FOR BJELKE

Detaljer

Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr: 513 00 75

Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr: 513 00 75 BA 013-05-7 Beregningseksempel PF Side 1 av 9 t.p HEA 00 S355 PL 0x30x380 S355J FUNDAMENTBOLTER 4x M4x600 8.8 BETONG B30 t.fc h.c Ø d.0 c.1 b.c t.wc c. c.1 b.1 e.1 m.0 e. d.1 Input Stålsort : "S355" f

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER

TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED

Detaljer

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og

Detaljer

Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 6

Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 6 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB21512 - Konstruksjonsteknikk 1 Lærer/telefon: Geir Flote / 46832940 Grupper: 2. bygg Dato: 16.12.2013 Tid: 09:00-13:00 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 6 Sensurfrist:

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

POK utvekslingsjern for hulldekker

POK utvekslingsjern for hulldekker norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2

Detaljer

Oppgave 1: Lastkombinasjoner (25 %)

Oppgave 1: Lastkombinasjoner (25 %) 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB21512 - Konstruksjonsteknikk 1 Lærer/telefon: Geir Flote / 46832940 Grupper: 2. bygg Dato: 15.12.2014 Tid: 09:00-13:00 Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider: 6 Sensurfrist:.

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: BOKMÅL Førsteamanuensis Arild H. Clausen, 482 66 568 Førsteamanuensis Erling Nardo Dahl, 917 01 854 Førsteamanuensis Aase Reyes,

Detaljer

Dimensjonering MEMO 65 Armering av TSS 20 FA

Dimensjonering MEMO 65 Armering av TSS 20 FA Dato: 10.04.2015 sss Side 1 av 9 INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 3 DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER... 3 Rør: CFRHS 40x40x4, L=215mm.

Detaljer

Dato: sss DTF/DTS EKSEMPELBEREGNINGER. Siste rev.: Dok. nr.: BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150

Dato: sss DTF/DTS EKSEMPELBEREGNINGER. Siste rev.: Dok. nr.: BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 MEMO 830 Dato: 19.09.013 Sign.: sss DTF/DTS EKSEMPELBEREGNINGER Siste rev.: 13.05.016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K6-10-30 Kontr.: ps BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 INNHOLD BEREGNING AV ARMERING

Detaljer

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL

B19 FORANKRING AV STÅL 292 B19 FORAKRIG AV STÅL tabeller. Tabellene er basert på relevante forsøk som bør gå foran teoretiske beregninger. Husk at reglene for sikkerhetsvurdering angitt i punkt 19.2 skal følges! Tillatte brukslaster

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Faglig kontakt under eksamen: Jan Bjarte Aarseth 73 59 35 68 Aase Reyes 915 75 625 EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Fredag 3. juni 2011 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode C): Irgens: Formelsamling mekanikk.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft - eksempler betongbjelker INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft 1.1. Dimensjonering for bøyning i bruddgrensetilstand 1.2. Dimensjonering mot skjærbrudd 2.

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

Løsningsforslag for eksamen 5. januar 2009

Løsningsforslag for eksamen 5. januar 2009 Løsningsforslag for eksamen 5. januar 2009 Oppgave 1 Figuren til høyre viser en hengebroliknende konstruksjon, med et tau mellom C og E med egen tyngde g = 0,5 kn/m og en punktlast P = 75 kn som angriper

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER MEMO 55c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer