B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM"

Transkript

1 igur B Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer. Sekundærrammer Momentrammer Momentrammer Skivevegg Enkle søylesystemer er skilt ut som en egen type, selv om det kan sies å være en variant av rammesystemet. Årsaken er at de enkle søylene er grunnleggende og bør behandles først, for at resultatene kan benyttes videre. 8.3 OVERØRING AV VINDLAST RA YTTERVEGGER Vanligvis er to modeller aktuelle: Veggen spenner mellom søylene, slik det vil være i en hall med liggende veggelementer. Vindkreftene opptrer som jevnt fordelte laster på søylene. Veggen spenner mellom dekkene, slik det vil være ved stående veggelementer. Vindkreftene opptrer som enkeltlaster på søylene. Mer om dette i punkt MINIMUMSKRETER Ulykkeslaster Slike laster omhandles i NS-EN (EC1-1-7) \5\. Standarden angir to metoder: metoder for behandling av kjente ulykkeslaster. metoder for begrensing av omfanget av lokale brudd. Kjente ulykkeslaster Kjente ulykkeslaster for bygninger er vanligvis: brann se EC1-3 \5\, EC2-2 \7\ og Bind D. jordskjelv se EC8 \6\ og Bind H. påkjørsler, støt, innvendige eksplosjoner se EC1-1-7 \5\. Begrensning av lokale brudd Metoder for begrensing av omfanget av lokale brudd er angitt både i EC \5\ og i EC2-1-1 \7\. Hva som menes med lokale brudd, er eksemplifisert i figur B Metodene og reglene som skal benyttes, er de som er avtalt med 63

2 byggherren og vedkommende myndighet for det enkelte prosjekt. Detaljerte anvisninger i EC1-1-7 for dette finnes i Informativt Tillegg A og i EC2-1-1 punkt Inndeling i konsekvensklasser er også angitt i EC1-1-7 Tillegg A, mens NA sier at vi også kan bruke Pålitelighetsklassene i EC0. EC2-1-1 skiller her bare mellom over og under 5 etasjer (vertikal sammenbinding), og det er EC2-1-1 som her legges til grunn: Sammenbinding av dekke- og takskiver Anbefalinger om friksjonskrefter i Bind B punkt 18.2 og minimumskrefter i oppleggsforbindelser i Bind C punkt er å betrakte som anbefalinger uansett lasttype. Sammenbindingskreftene skal ikke adderes til de krefter som er resultatet av de statiske beregningene, men skal betraktes som en nedre grense for disse. Hovedregelen er: I avstivende dekker, bjelker og vegger skal det ligge en fordelt armering i to kryssende retninger med en kapasitet som ikke er mindre enn 20,0 kn/m. igur B 8.14 viser hvordan denne regelen skal brukes for et typisk dekke. Brudd i bærende innervegg Brudd i bærende yttervegg Brudd i dekke igur B Virkningen av ulykkeslaster (lokale brudd igur B x L 1 /2 70 T = 20 x 1 20 (L 1 +L 2 )/2 70 Dekkelementenes spennretning L 1 igur B Anbefalte minimumskrefter i en typisk dekkeskive. Alle krefter i kn og kn/m. Bruddgrensetilstand. 70 T = 20 x 1 L 2 20 x L 2 /2 70 Alle krefter i kn og kn/m. Armering for kraft i dekkelementenes spennretning, T1, skal forankres til oppleggene, se figur B Dette innebærer at kantvegger, kantbjelker og kantsøyler til sammen bør bindes til dekkeskiven for kraften T1 = 20 kn/m. or søylen angis maksimum 150 kn dersom den forankres direkte og alene se figur B

3 Det er avgjørende at armering for kraften langs skivens ytre begrensninger og langs alle opplegg for dekkeelementer skal utgjøre en kontinuerlig ringarmering. Denne ringarmeringen skal føres rundt hjørner, også ved innvendige hjørner, og skal ved store åpninger i dekkeskiven (atrier og lignende) også legges rundt åpningen. Ringarmeringen kan også bestå av armering lagt inn i bjelker eller vegger, med forbindelse over fuger. Se mer om dette i punktene 12.4 og T 1 Hulldekke Bjelke Bjelke Gjengehylse Gjengehylse Vegg Vegg igur B 8.15 igur B Eksempler på forankring av hulldekker. Vertikal sammenbinding av søyler og vegger i bygninger med 1 4 etasjer Det stilles ingen formelle krav til vertikal sammenbinding. Her anbefales det uansett å lage vertikale strekkbånd med samme kapasitet som i de horisontale skivene, det vil si kn/m se figurene B 8.16 og B I bygninger utsatt for seismisk påkjenning anbefaler Bind H minimum 40 kn/m i DCL og 80 kn/m i DCM. or vegger som utgjør en del av det avstivende systemet, skal armeringen være slik plassert at det er en konsentrert kapasitet større enn 70 kn nær hvert elements vertikale begrensning. Dersom det dimensjoneringsmessig påvises at det ikke blir strekk, kan armeringen fordeles jevnt. or vegger som er lastbærende men ikke avstivende, kan kravet halveres, se figur B igur B Minimumskrefter i en typisk bærende akse. (Vertikal sammenbinding for en til fire etasjer T > 10 x ikke avstivende vegg 3 T > 20 x avstivende vegg 3 T 1 >20(L 1 +L 2 )/2 L 2 L 1 65

4 igur B Minimumskrefter for bærende vegger. (Vertikal sammenbinding for en til fire etasjer ordeles til to gurter pr. element 20 x /2 70 kn Lastbærende avstivende vegg Ingen krav til fordeling > 10 x Lastbærende, ikke avstivende vegg Krav til minimumskrefter gjelder ikke i følgende tilfeller: Bjelkelag over plasstøpte kjellervegger og bjelkelag over kryprom (T 1 og Innskutte mellomdekker som ikke medregnes i avstivningssystemet (T 1 og Søyler og vegger som ikke bærer dekkelaster og som ikke er avstivende ( ) (begge krav skal oppfylles Søyler og bærevegger i pålitelighetsklasse 1 (konsekvens ved sammenbrudd: «Liten») ( Andre bygningsdeler hvor lokal skade ikke medfører at øvrige deler av bygget får alvorlig skade. Vertikal sammenbinding av søyler og vegger i bygninger med minst fem etasjer Det angis to mulige metoder: 1. Vertikalt strekkbånd som kan bære kraften fra lasten som virker på gulvet over søylen/veggen som går tapt ved en ulykke se figur B Eksempel: Sum egenvekter g = 4,7 kn/m 2 (bruksgrense) Nyttelast kontor p = 3,0 kn/m 2 (bruksgrense) Dimensjonerende ulykkeslast q = g + Ψ 2 p = 4,7 + 0,3 3,0 = 5,6 kn/m 2 or eksempel yttervegg med lastflate 6,0 m (spennvidde 12 m): Strekkbånd = 5,6 6,0 = 33,6 kn/m q Dekke eller bjelke Vegg eller søyle igur B Illustrasjon av last på dekke og tilsvarende kraft i vertikalt strekkbånd. 66

5 or eksempel yttersøyle med lastflate 6,0 m (spennvidde12 m) 7,2 m (senteravstand): Strekkbånd = 5,6 6,0 7,2 = 242 kn/søyle or eksempel innersøyle med lastflate 12,0 m (spennvidde 12 m) multiplisert med 7,2 m (senteravstand): Strekkbånd = 5,6 12,0 7,2 = 484 kn/søyle 2. Skivevirkninger fra gjenstående vegger og/eller membranvirkning i bjelker og dekker se figurene B 8.19, B 8.20 og B Se mer om dette i fib bulletin 43, Tillegg A \8\ og «Bärande veggars behov av vertikal kopplingskapaitet» \9\. Det gjentas at metodene og reglene som skal benyttes, er de som er avtalt med byggherre og vedkommende myndighet for det enkelte prosjekt. Trykkbue Strekkbånd Trykkbue Strekkbånd Strekkbåndet kan ligge i bjelkelagets nivå, som vist i figuren, men også i nedre del av veggelementet i form av gjennomgående armering med forbindelse over fugene. Om strekkbåndet ligger i bjelkelagets nivå må tilsvarende skjærkraft kunne overføres mellom bjelkelaget og veggelementene, ellers kreves membranvirkning. \9\ Her ligger strekkbåndet i øvre delen av veggelementet, men kan også her legges i nivå med bjelkelaget, som krever overføring av tilsvarende skjærkraft. \9\ igur B Skivevirkning i form av «flaggkonstruksjon». igur B Skivevirkning i form av høy bjelke. δ Q igur B Membranvirkning med krefter i strekkbånd, og antydning av en tilsvarende trykkraft i bjelkelaget. \9\ Q l 8.5 BEVEGELSESUGER I del 1 er vist hvordan de frie tøyningene fra temperatur, kryp og svinn kan beregnes generelt. Det angis også hvordan volumkrefter kan beregnes i søylebygg og enkle rammebygg (ledd i alle hjørner, regelmessig form og få etasjer Generelt vil rammebygg, skivebygg og kombinasjoner, være for kompliserte for håndregning. Spesielt er det vanskelig å vurdere stivhetene realistisk for kombinasjoner av skiver, sjakter, fagverk og søyler. Det må derfor anbefales å betrakte skiver som uendelig stive, noe som kan føre til store horisontalkrefter. Etter å ha beregnet horisontalkreftene må det vurderes om de er rimelige, for eksempel mindre enn a. 1/3 av maksimal vertikallast på vedkommende oppleggspunkt (se også punkt 18.2 Er horisontallastene vesentlig større, må konstruksjonen endres. ølgende muligheter foreligger: Større bevegelighet i opplegget ved hjelp av gummi mellomlegg eller glidelager Mykere søyler Omplassering av de avstivende konstruksjoner Oppdeling av konstruksjonen ved hjelp av fuger 67

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2. 52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste 328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer. 12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er

Detaljer

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset] 12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er

Detaljer

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET 9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1. H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5

Detaljer

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.

Detaljer

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner

Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner Arild Bølviken Røberg Hvilke krav gjelder til nye og eksisterende konstruksjoner? 1. Plan og bygningsloven (PBL) PBL 29-5: "Ethvert

Detaljer

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4. 254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

Byggherre: Trondheim Kommune Prosjekt: Ingeborg Ofstads veg Dokument: Bygningsteknisk beskrivelse RIB

Byggherre: Trondheim Kommune Prosjekt: Ingeborg Ofstads veg Dokument: Bygningsteknisk beskrivelse RIB 2.20 GENERELT GENERELT Det skal gis pris på komplette byggetekniske arbeider. Gjeldende lover, forskrifter og standarder skal overholdes. Det forutsettes at entreprenør orienterer seg om forholdene på

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER Tekst: Arne Nesje, intef/byggkeramikkforeningen og Ole H Krokstrand, Mur-entret FLILAGTE BETONGELEMENTDEKKER Unngå oppsprekking! 1 Konstruksjonsløsninger Hulldekker er i dag den mest vanlige dekketypen.

Detaljer

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE Lydisolering * luft- og trinnlydisolering Vibrasjoner * Akseptable rystelser i forhold til spennvidder 1 Lydisolering Krav og anbefalinger Typer konstruksjoner

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

NOTAT til ANBUDSFASE FR HÅ/MH FR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

NOTAT til ANBUDSFASE FR HÅ/MH FR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Sandnes Brannstasjon DOKUMENTKODE 217213 RIB NOT 01 EMNE Valg av bæresystemet TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sandnes Kommune OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Francesca Rodella KOPI

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål) EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:

Detaljer

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

1 v.li. cl54- ecc,vec-3

1 v.li. cl54- ecc,vec-3 2 tect,ves-5, (4 280 HEA L = 6,00 meter TRE-DIM Versjon 9.0 BJELKE Bjelkens : 0,0 111,7 kn 17 mm L/350 6000 111,7 kn t EINAR BREKSTAD AS AU1 ENTREPRENØR 7130 BREKSTAD NYTTELAST : EGENLAST 15,140 kn/m 37,239

Detaljer

8.2.6 Supplerende informasjon

8.2.6 Supplerende informasjon 128 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Lask a) Strekkbånd på dekket b) Strekkbånd i bjelken c) Utstøpninger ved elementender d) Strekkbånd på opplegget e) Forankring til gavl 8.2.5 Rassikkerhet Et bygg

Detaljer

Prosjekteringsanvisning for Ytong porebetongdekke og dekke/veggsamlinger

Prosjekteringsanvisning for Ytong porebetongdekke og dekke/veggsamlinger Prosjekteringsanvisning for Ytong porebetongdekke og dekke/veggsamlinger 2018 09 13 SBI og Teknologisk Institut Danmark 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Standarder. Robusthet... 3 4. Forutsetninger...

Detaljer

BSF EN KORT INNFØRING

BSF EN KORT INNFØRING Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

Likevekt STATISK LIKEVEKT. Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt.

Likevekt STATISK LIKEVEKT. Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt. Likevekt STATISK LIKEVEKT Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt. Et legeme beveger seg i den retningen resultanten virker. Vi kan sette opp den første betingelsen for at et legeme

Detaljer

Prinsipper for avstiving og forankring av konstruksjoner

Prinsipper for avstiving og forankring av konstruksjoner Prinsipper for avstiving og forankring av konstruksjoner Nils Ivar Bovim NMBU, Insitutt for Matematiske realfag og Teknologi Simulering av avstivende vegger med WallPanel Men et lite varsko : Til og med

Detaljer

etter Norsk Standard

etter Norsk Standard etter Norsk Standard Siri Fause siri.fause@hiof.no Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag 21. november 2007 etter Norsk Standard 1 Innhold Sikkerhet, krav til pålitelighet, lastfaktorer og lastkombinasjoner

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 734 Dato: 07.06.0 Sign.: sss BWC 50-40 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/34 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

Beskrivende del Verdal fengsel, Nytt Lagerbygg K201 Generalentreprise

Beskrivende del Verdal fengsel, Nytt Lagerbygg K201 Generalentreprise 2558 Verdal fengsel, 12352 Nytt Lagerbygg Beskrivende del Utarbeidet av COWI AS Okkenhaugveien 4, 7600 Levanger ENTREPRISE BYGG. 1 Innhold KAP 2B BYGNING - BYGGETEKNIKK... 3 20 Generelt... 3 21 Grunn og

Detaljer

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

POK utvekslingsjern for hulldekker

POK utvekslingsjern for hulldekker norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2

Detaljer

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon.

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon. Lydgjennomgang En funksjonsriktig fuge uten luftlekkasjer vil i alminnelighet være tilstrekkelig lydisolerende Det vises til bind E for mer utfyllende opplysninger 163 FUGETYPER I betongelementbygg forekommer

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Hva er nytt? Kapitlet består av tekst som tidligere var punktene 5.1 og 5.2 i håndbok V499. Krav til fugefri utførelse

Detaljer

Løsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011

Løsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011 Løsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011 Spørsmål 1. V11-Resultant (i kn) - 3 laster på rektangel Legemet på figuren er utsatt for 3 krefter. Kraften på 4 kn er skrå, med retning nedover t.h.

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as 08.11.2011 Innføring av Eurokoder Eurokodene ble offisielt innført 31 mars 2010. I 2010 og fram til ca sommeren 2011 er det relativt få bruer som er

Detaljer

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Master i teknologi- Konstruksjoner og materialer, Bygg Forfatter: Øystein Otto Toppe Fagansvarlig: Rolf Arild Jakobsen

Detaljer

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

Schöck Isokorb type D 70

Schöck Isokorb type D 70 Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering

Detaljer

Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad

Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad 115 310 128 76 930 Tverrsnittdata og karakteristiske verdier Generelt Platetykkelse t mm 0,7 0,8 0,9 1,0 1,2 t ef mm dim 0,66 0,76 0,86 0,96 1,16 Flytegrense f yb N/mm

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS 08.08.2013 BA - VA Verksted og kontor adm. bygn. Kap.: 00.06 Betongkonstruksjoner, prefabrikerte Side 20

OSLO LUFTHAVN AS 08.08.2013 BA - VA Verksted og kontor adm. bygn. Kap.: 00.06 Betongkonstruksjoner, prefabrikerte Side 20 Kap.: 00.06 Betongkonstruksjoner, prefabrikerte Side 20 overføring av krefter innbyrdes mellom elementer og mellom elementer og plasstøpte konstruksjoner. 3.0 BEREGNINGS- OG TEGNINGSFORUTSETNINGER Elementene

Detaljer

Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 6

Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 6 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB21512 - Konstruksjonsteknikk 1 Lærer/telefon: Geir Flote / 46832940 Grupper: 2. bygg Dato: 16.12.2013 Tid: 09:00-13:00 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 6 Sensurfrist:

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Generelt Alle konstruksjonsdeler skal utformes med sikte på god og hensiktsmessig vannavrenning. Geometrikrav som sikrer

Detaljer

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret Dimensjonering av fleretasjes trehus Harald Landrø, Tresenteret Mange takk til Sigurd Eide, Treteknisk Rune Abrahamsen, Sweco Kristine Nore, Moelven Massivtre For bruk av bilder og tekst som underlag til

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken

Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken Bygg med imtre Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken Desember 2014 Ferdig kappet og tilpasset, klart til montering Hvorfor velge S-bjelken? Flere dimensjoner/lengder på lager fastlengder i 5, 6 og 15

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar Praktisk betongdimensjonering 3&4 Tor Kristian Sandaker, Norconsult AS www.betong.net www.rif.no TEKNA - Kursdagene 2015: ved Tor Kristian Sandaker, Norconsult Innholdsfortegnelse: Statisk

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 5: Laster Forskrift for trafikklast Kapittel 6: Konstruksjonsanalyse Kristian Berntsen 5.1 Klassifisering av laster Permanente påvirkninger Egenlast Vanntrykk Jordtrykk

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 13-11. Byggverk skal, med hensyn til vibrasjoner, plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon

Detaljer

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER 3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2

Detaljer

Bygningsras i sykehushotellet i Stavanger

Bygningsras i sykehushotellet i Stavanger Bygningsras i sykehushotellet i Stavanger Erik Thorenfeldt SINTEF Sammenbrudd av elementbyggseksjon under montasje Konstruksjonssystemet Hva skjedde? Hva var årsakene? Generelle erfaringer? SINTEF sammen

Detaljer

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,

Detaljer

Refstad Skole RAPPORT. Undervisningsbygg Oslo KF. Gransking av prosjektering og utførelse OPPDRAGSGIVER EMNE

Refstad Skole RAPPORT. Undervisningsbygg Oslo KF. Gransking av prosjektering og utførelse OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Refstad Skole OPPDRAGSGIVER Undervisningsbygg Oslo KF EMNE DATO / REVISJON: 30. november 2018 / A DOKUMENTKODE: 10207119 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE. 1. Orientering om prosjektet. 2. Tekniske krav og bestemmelser. 3. Teknisk beskrivelse

INNHOLDFORTEGNELSE. 1. Orientering om prosjektet. 2. Tekniske krav og bestemmelser. 3. Teknisk beskrivelse INNHOLDFORTEGNELSE 1. Orientering om prosjektet 1.1. Generelt 1 1.2. Omfang 1 2. Tekniske krav og bestemmelser 2.1. Generelt 3 2.2. Teknisk forskriftskrav 3 2.3. Lastforutsetninger 3 2.3.1. Generelt 3

Detaljer