C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.
|
|
- Håvard Kristensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget finnes i bind B, punkt 8.4. Aktuelle kapasiteter for slike forbindelser finnes i tabell C 6.1. Beregning av krefter på avstivningssystemer omtales spesielt i kapittel B9. Hvordan kreftene fordeles, skivene dimensjoneres, og hvil ke elementtyper som er aktuelle er behandlet i kapittel B12. Når man skal bestemme hvilke skiveforbindelser som bør benyttes, må alle momenter som er omtalt i punkt 6.1 vurderes: tilpasning til bevegelse bestandighet brannbeskyttelse produksjonshensyn montasjehensyn Knutepunktsutførelsen må alltid velges ut fra en helhetsvurdering av hele bygget. Dette fører som regel til at utførelsen av skiveforbindelsene standardiseres, såvel som dimensjonene. For eksempel velges ofte én dimensjon og kvalitet av gjengehylser og gjengestenger, og så varieres senteravstanden eller antallet avhengig av påkjenningen HORISONTALE SKIER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt Ribbeplater Hvordan skiver av ribbeplater overfører skivekrefter er vist i figurene B 12.51, B og B Typiske skiveforbindelser er vist i figur B Dimensjonering og kapasiteter av sveisefester for strekkbånd, for kraftoverføring i fuger og mot vertikale skiver er vist i punkt Prinsipiell kraftoverføring til hyllebjelker er vist i figur ene C 8.34 og C 8.35.d. Generelt anbefales det å la større skivekrefter gå gjennom topplaten, og forankres direkte til bjelker og vegger, for eksempel som vist i figur C 8.35.b. Normalt er det få problemer med å etablere nødvendige strekkbånd eller sveisefester mellom elementer for overføring av skjærkrefter ved hjelp av standard løsninger. Derimot kan kombinasjonen av undertrykk på grunn av vind og skjærkrefter som skal overføres mellom yttervegg og dekkeskiver kreve spesielle vurderinger. Spesielt gjelder dette når slike krefter skal overføres mellom søyler eller fagverk og dekkeskiver. Normalt over - føres alle slike krefter med innstøpte stålplater og sveising. Forøvrig henvises det til beregningseksemplet i punkt Hulldekker Hvordan skiver av hulldekker overfører skivekrefter er vist i figurene B og B Alle typiske hulldekkeforbindelser kan også brukes som skiveforbindelser, se for eksempel figurene B og B Normalt er det få problemer med å overføre skivekrefter fra hulldekker til andre elementer ved hjelp av standard løsninger. Det hen-
2 C13 SKIER 255 vises derfor til kapittel C12 for aktu elle forbindelser, dimensjonering og kapasiteter. Her gjennomgås bare dimensjonering av hulldekkeskiver med hensyn til skjæroverføring i planet. Prinsippiell kraftoverføring til hyllebjelker er vist i figurene C8.34 og C 8.35d skjærkapasitet i elementer og fuger Skjærkraft i elementer (som skive) er behandlet i bind B, punktene og Ribbeplater og hulldekker har på grunn av ribber og kanaler forskjellige egenskaper i forskjellige retninger. Dette er det viktig å ta hensyn til for skjæroverføring i hulldekker. Man må tenke seg at mellom fugene er det i det vesentligste (skiven) over og under kanalene som overfører skjær, mens i fugen regnes skjæroverføringen over nesten hele fugehøyden. Dermed blir det tre bruddmodeller: a) Betongtrykkdiagonaler i over- og undersjikt kombinert med strekkstaver av armering (vanligvis skjøtearmering i fuger pluss elementets egen armering), klassisk fagverksmodell. b) Skjærbrudd, eventuelt rent strekkbrudd i snitt over og under kanal. c) Skjærbrudd i fuge med bortimot full fugehøyde og med betydelig flatere trykkdiagonaler enn ovenfor. Dette er behandlet punkt i bind B og i kapittel B16. Figur C Kritiske snitt for skiveskjær i hulldekker. Trykkdiagonal Gurtarmering (lengdearmering) A sl Strekkstav ( bøyler ) (spenntau i hulldekker) a) Plan Element Fuge Strekkstav ( bøyler ) (endearmering) A sb irksom skive t o t u b) Tverrsnitt Bruddmodellene a) og b) kan kontrolleres i henhold til EC2-1-1, punktene og Trykkbruddkapasiteten er ikke dimensjonerende. Bruddmodell a) er ikke dimensjonerende for selve elementene, og skive armeringen (A sl og A sb ) bestemmes derfor etter bruddmodell c). Bruddmodell b) begrenser skiveskjærkraften i selve elementene.
3 256 C13 SKIER Elementene har ikke armering på tvers, og derfor kan en kontroll av hovedstrekk være relevant: Rd,c = (f 2 ctd + α 1 σ cp f ctd ) I b w / S [EC2-1-1, ligning 6.4] Her er σ cp = 0 og I / S 0,67 h (rektangulært tverrsnitt) Rd,c = 0,67 f ctd b w h b w = t o + t u finnes for eksempel i figur C f ctd = 1,53 MPa for normale hulldekker med fasthetsklasse B45. [Tabell B 16.2] Dette gir følgende skiveskjærkapasitet i selve elementene: Rd,c = 0,67 1,53 b w = 1,025 b w (kn/m) Tabell C skjærkapasitet i hulldekker B45 Hulldekkehøyde b w = t o + t u Rd,c = 1,025 b w (mm) (mm) (kn/m) Bruddmodell c) har en øvre grense for skjærspenning τ = 0,15 MPa, se tabell B Tidligere anvisninger anbefalte en øvre grense τ = 0,20 MPa. Det kan synes litt enkelt å sette en øvre grense som er uavhengig av utstøpningens fasthetsklasse. Med henvisning til tabellene B 16.1, B 16.2 og B 16.6 kan det være rimelig å sette en øvre grense for τ = c f ctd = 0,2 f ctd, der f ctd = 0,85 f ctk,0,05 / γ c og γ c = 1,8 (byggeplassarbeider). Det vil i så fall gi følgende øvre grenser: Tabell C Øvre grense for skjærspenning i utstøpte fuger i dekke skiver. Fasthetsklasse f ctk,0,05 f ctd = 0,85 f ctk,0,05 / 1,8 τ = 0,2 f ctd i fugebetongen (MPa) (MPa) (MPa) B20 1,5 0,71 0,142 B25 1,8 0,85 0,170 B30 2,0 0,94 0,188 B35 2,2 1,04 0,208 Den angitte øvre grense for skjærkapasiteten til de utstøpte langsgående fugene er til dels mye mindre enn for selve elementene. Den totale kapasiteten vil i like stor grad være avhengig av forbindelsene til de omliggende elementene (bjelker, vegger). Hulldekker som er forbundet i endene med gjengestenger til gjengehylser i LB / DLB vil kunne oppta mye større skjærkrefter på grunn av skjærkapasiteten til bjelkene som krysser de langsgående fugene. Det synes derfor å være grunnlag for å justere den øvre grensen i henhold til tabell C Dersom vi setter utstøpt fugehøyde h f til hulldekkehøyden minus 30 mm får vi følgende skiveskjærkapasitet i de utstøpte fu - gene: Tabell C skjærkapasitet i utstøpte fuger. Hulldekke- Fugehøyde Rd,c = τ h f (kn / m) høyde (mm) h f (mm) B20 (τ = 0,142) B25 (τ = 0,170) B30 (τ = 0,188) B35 (τ = 0,208)
4 C13 SKIER Dimensjonering av dekkeskiven Det henvises til bind B, punktene og , samt til eksemplet i punkt 13.4 her. I bind H kan det henvises til punktene og Som vist i tabellene C 12.2 og C 12.3 vil endearmeringen for S vb (se figurene C 13.2 og C 13.3) kunne begrense skjærkapasiteten h : S vb = h / μ, det vil si h = μ S vb b LB S vb S vl F c Det er begrenset plass til armering i de langsgående endefugene for kraften S. Her er S = M / z + / (n μ), det vil si = n μ (S M / z) anligvis antas μ = 0,6 (risset, glatt fuge). I eksemplene som følger vises hvordan typisk skivearmering kan begrense skjærkapasiteten. DLB S vb S vb S vl S vl z Maksimalt tillatt skjær ved vanlig fugearmering figur C 13.3 Endefuge: 1Ø16: S vb = F yd = f yd A sb = 0, = 87 kn / 1,2 m = 72,9 kn/m h = μ S vb = 0,6 72,9 = 43,7 kn/m (Tilnærmet lik eller større enn den langsgående kapasiteten.) Langsgående fuge: 2Ø20: S = F yd = f yd A sb = 0, = 273 kn For enkelthets skyld antas M / z = 0: = n μ S = 2 0,6 273 = 328 kn Hulldekke 200: Antar l maks = 9,0 m: z 0,8 l = 0,8 9 = 7,2 m = 328 / 7,2 = 45,5 kn/m (Utstøpt fuge begrenser, tabell C 13.3.) Hulldekke 265: Antar l maks = 12,0 m: z 0,8 l = 0,8 12 = 9,6 m = 328 / 9,6 = 34,2 kn/m (Armeringen begrenser, unntatt med fugemørtel B20, tabell C 13.3.) Hulldekke 320: Antar l maks = 13,5 m z 0,8 l = 0,8 13,5 = 10,8 m = 328 / 10,8 = 30,4 kn/m (Armeringen begrenser.) Hulldekke 400: Antar l maks = 15,0 m: z 0,8 l = 0,8 15,0 = 12,0 m = 328 / 12,0 = 27,3 kn/m (Armeringen begrenser.) Hulldekke 500: Antar l maks = 17,0 m: z 0,8 l = 0,8 17,0 = 13,6 m = 328 / 13,6 = 24,1 kn/m (Armeringen begrenser.) Maksimalt tillatt skjær ved mye fugearmering (langsgående armering i bjelken) figur C 13.4 Endefuge: 1Ø20: h = 0,6 0, / 1,2 = 68 kn/m (Større enn den langsgående kapasiteten.) Langsgående fuge: 3Ø25: S = F yd = f yd A sb = 0, = 641 kn Antar M / z = 0: = n μ S = 2 0,6 641 = 769 kn Hulldekke 265: Antar l maks = 12,0 m: z 0,8 l = 0,8 12 = 9,6 m = 769 / 9,6 = 80 kn/m (Utstøpt fuge begrenser, tabell C 13.3.) LB 1Ø16 i fuge (A sb ) h h 1Ø20 i fuge eller gjengehylse med gjengestang i åpnet kanal (A sb ) S vb Figur C Armeringskrefter i hulldekke skive. b=1,2 m 2Ø20 i endefuge (A sl ) l Figur C anlig skivearmering. Bjelke med 3Ø25 (A sl ) b=1,2 m l Figur C Mye skivearmering. S
5 258 Hulldekke 320: Antar l maks = 13,5 m z 0,8 l = 0,8 13,5 = 10,8 m = 769 / 10,8 = 71 kn/m (Utstøpt fuge begrenser, tabell C 13.3.) Hulldekke 400: Antar l maks = 15,0 m: z 0,8 l = 0,8 15,0 = 12,0 m = 769 / 12,0 = 64 kn/m (Armeringen begrenser, unntatt med fugemørtel B20 og B25, tabell C 13.3.) Hulldekke 500: Antar l maks = 17,0 m: z 0,8 l = 0,8 17,0 = 13,6 m = 769 / 13,6 = 56 kn/m (Armeringen begrenser.) Gjengehylse med gjengestang i åpnet kanal (A sb ) eller 1Ø20 i fuge C13 SKIER Bjelke med 4Ø25 (A sl ) l Maksimalt tillatt skjær ved ekstra stor fugearmering (langsgående armering i bjelken) figur C 13.5 Endefuge: 1Ø20: h = 0,6 0, / 1,2 = 68 kn/m (Større enn den langsgående kapasiteten.) Langsgående fuge: 4Ø25: S = F yd = f yd A sb = 0, = 854 kn. Antar M / z = 0: = n μ S = 2 0,6 854 = 1025 kn Hulldekke 400: = 1025 / 12,0 = 85 kn/m (Utstøpt fuge begrenser, tabell C 13.3.) Hulldekke 500: = 1025 / 13,6 = 75 kn/m (Utstøpt fuge begrenser med fugemørtel B20, ellers begrenser armeringen, tabell C 13.3.) h b=1,2 m Figur C Ekstra stor skivearmering. Momentstrekk: Nødvendig strekkarmering S = M / z kommer i tillegg til nødvendig armering på grunn av skjærstrekk. Dersom dette opptrer i soner med maksimal skjærkraft vil altså skjærkapasiteten begrenses ytter - ligere. Konklusjon: Ed større enn 25 til 45 kn/m: Sannsynligvis er det ikke plass til strekkarmeringen i fugen, plasser derfor heller strekkleddet i bjelken. Ed større enn 45 til 80 kn/m: Skjærkapasiteten til den utstøpte fugen begrenser, bruk derfor armert påstøp eller kompakte plater med sveising Skjæroverføring til veggskiver For å finne kreftene henvises det til bind B, punkt , og til eksemplet i punkt 13.4 her. Strekk-kapasiteten i enden på aktuelle hulldekker finnes i tabellene C 12.2 til C Strekk-kapasiteten i sidekant på aktuelle hulldekker finnes i tabellene C 12.6 og C 12.7, og for noen typiske forbindelser i eksemplene C 12.1 til C De siste eksemplene viser at det er hulldekkene som vanligvis er svakest for sidestrekk (tabell C 12.6). eggskive S anligvis er fugene utstøpte, og skjærkapasiteten beregnes i henhold til tabell B Glatt, risset fuge: Rd = 0,6 f yd A s, det vil si at Rd = 0,6 S Rd Svært glatt urisset fuge: Rd = 0,03 f ctd A i + 0,5 f yd A s, det vil si at Rd = 0,03 f ctd A i + 0,5 S Rd Figur C Skjæroverføring til veggskive.
6 C13 SKIER 259 Eksempel med hulldekke 265 og utstøpt fuge B25 i sidekant Maksimum S Rd = S dø = 30,6 kn/m [Tabell C 12.6 for t = 40 mm] Glatt risset fuge: Rd = 0,6 30,6 = 18,4 kn/m, som er vesentlig mindre enn kapasiteten til den utstøpte fugen i tabell C B25 har f ctd = 0,85 N/mm 2 [Tabell C 13.2, byggeplassarbeider] Svært glatt urisset fuge: Rd = 0,03 0, ,5 30,6 Rd = 6,0 + 15,3 = 21,3 kn/m, som fremdeles er svært lav. Tabell C 13.4 viser kapasiteten for aktuelle hulldekker. Heftareal = A i = h f l [Tabell C 13.3] Tabell C Skjæroverføring fra sidekant hulldekke til veggskive. Fra tabell C 12.6: Glatt risset fuge Svært glatt urisset fuge Hull- Min. tykkelse S Rd =S dø Rd = 0,6 S Rd B20 B25 B30 B35 dekke- over eller (kn/m) (kn/m) f ctd = 0,71 f ctd = 0,85 f ctd = 0,94 f ctd = 1,04 høyde under kanal Rd = 0,03 f ctd A i + 0,5 S Rd (kn/m) ,8 10,1 3,6+8,4=12,0 4,3+8,4=12,7 4,8+8,4=13,2 5,3+8,4=13, ,8 16,1 3,6+13,4=17,0 4,3+13,4=17,7 4,8+13,4=18,2 5,3+13,4=18, ,8 16,1 5,0+13,4=18,4 6,0+13,4=19,4 6,6+13,4=20,0 7,3+13,4=20, ,6 18,4 5,0+15,3=20,3 6,0+15,3=21,3 6,6+15,3=21,9 7,3+15,3=22, ,8 16,1 6,2+13,4=19,6 7,4+13,4=20,8 8,2+13,4=21,6 9,0+13,4=22, ,6 18,4 6,2+15,3=21,5 7,4+15,3=22,7 8,2+15,3=23,5 9,0+15,3=24, ,6 18,4 7,9+15,3=23,2 9,4+15,3=24,7 10,4+15,3=25,7 11,5+15,3=26, ,4 20,6 10,0+17,2=27,2 12,0+17,2=29,2 13,3+17,2=30,5 14,7+17,2=31, ,8 23,9 10,0+19,9=29,9 12,0+19,9=31,9 13,3+19,9=33,2 14,7+19,9=34,6 ed en kombinasjon av strekkraft S Ed og skjærkraft Ed, som er ty - pisk for veggskiver i fasader, må altså festene ha en kapasitet S Rd S Ed + Ed / 0,6 eller S Rd S Ed + ( Ed 0,03 f ctd A i ) / 0,5 Dette gjennomgås i beregningseksemplet i punkt skjærkraft kapasitetsoversikt Med utgangspunkt i tabellene C 13.1 til C 13.4 kan man sette opp en samlet oversikt for vanlige hulldekker og utstøpninger. ær oppmerksom på de forutsetningene som ligger til grunn for tabellene. Tabell C skjærkapasitet for hulldekker. Samlet oversikt (verdiene er avrundet). Hulldekke Stegtykkelse Min. t over el. Hulldekkeelement Utstøpt fuge Tillatt skjær Sidekant hulldekke til veggskive (tab.c13.4) høyde b w = t o + t u under kanal (tab. C 13.1) (tabell C 13.3) ved vanlig Glatt risset Svært glatt urisset fuge (mm) (mm) t o el. t u (mm) Rd,c (kn/m) skivearmering fuge B25 B35 (figur C 13.3) B25 B
7 260 C13 SKIER Tabellen viser at med unntak av hulldekke 200 vil skivearmeringen i de utstøpte fugene som regel begrense skjærkapasiteten. Unntaket er skjæroverføring i sidekant til veggskiver, som alltid vil begrense kapasiteten, med unntak for hulldekke 500. Dersom skjærkapasiteten blir for liten kan man legge strekkarmeringen i bjelken, lage forsterkede soner som vist i figur C 13.7, eller bruke lavere hulldekker med samvirkende påstøp. Det er også mulig å lage «fagverk» av flattstål på oversiden eller undersiden av hulldekkene, som sveises til innstøpte stålplater A B HD Kompakte plater egg HD Forskalingsplater egg C = kompakte sammensveiste dekker eller utstøpte soner Kompakte plater med sammensveising Spesielle forhold Randarmeringen må forankres i endene. Forskalingsdekker, utstøping Figur C Hulldekkeskiver uten påstøp. Løsninger i soner med store påkjenninger. Randarmering Hjørnevinkler (arm.) Gjengestang Utstøpes Tettelokk Randarmering Hjørnevinkler (arm.) Gjengestang Utstøpes Kantelement Randarmering 2 Gjengestenger Utstøpes Tettelokk Randarmering 2 Gjengestenger Utstøpes Kantelement a) Randarmering foran søyle, uten kantelement b) Randarmering foran søyle, med kantelement c) Randarmering mot søyle, uten kantelement d) Randarmering mot søyle, med kantelement Hakk og sprang i kantene krever spesiell detaljering av strekk - båndet. [Figurene B og B 12.68] Figur C Forankring av randarmering.
8 C13 SKIER 261 To praktiske eksempler er vist i figurene C 13.9 og C Figur C Hulldekker. Strekkbånd. Sprang i dekkekant ved utkraging. Figur C Hulldekker. Strekkbånd. Sprang i dekkekant. Figur C Hulldekker. RB som strekkbånd.
9 262 C13 SKIER Dersom underliggende bjelker benyttes som strekkbånd, må det sikres kontinuitet gjennom søylen. Utsparinger i skiver kan kreve spesielle strekk- og skjærforbindelser. [Figur B 12.66] Kombinasjonen av vindsug og skjærkrefter som skal overføres mellom yttervegg og dekkeskive kan kreve spesielle vurderinger. [Figurene B og B 12.62] Større krefter kan som regel overføres ved innstøpte stålplater og sveis se for eksempel figur C men man må alltid huske på at selve hulldekket kan være den begrensende faktoren. [Figurene B a 2 og b 2 ] Forøvrig henvises det til beregningseksemplet i punkt ERTIKALE SKIER Generell virkemåte, dimensjoneringsgrunnlag og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt Minimumskrefter Det henvises til bind B, punkt 8.4. Generelt anbefales det å bruke strekkforbindelser på tvers av alle horisontale og vertikale fuger, med en minste kapasitet på 20 kn/m. ed dimensjonering for seismiske påkjenninger anbefales minimum 40 kn/m i DCL og 80 kn/m i DCM. [Bind H, punktene 4.4 og 4.5] Tabell C 6.1 angir maksimum senteravstand på aktuelle festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Minimumsforbindelsene bør fordeles noenlunde jevnt utover, men det må også sikres at de er plassert der påkjenningene er størst. I horisontale fuger anbefales vanligvis største senteravstand s = 2,4 m (maksimum 3,6 m), se figur C I vertikale åpne fuger blir senteravstanden lik etasjehøyden. Se aktuelle forbindelser i de følgende punktene. Fuge eggskive s l 0 s Strekkforbindelse Omfaringsarmering Dimensjonering av elementene Selve veggskiven skal selvsagt dimensjoneres for de samme kreftene som forbindelsene. anligvis vil det bety kontroll av strekk- og trykksoner. Som vist i figur C må det legges inn omfaringsarmering (skjøtarmering) som fører strekkraften mellom strekkforbindelsene. Denne armeringen kan være nettarmering og eventuelt en, to eller fire armeringsstenger i tillegg. Omfaringslengden l 0 er definert i figur B Trykksonen må kontrolleres for knekking, se figur B 9.10 og punktene og her. Figur C Oppriss veggskive. Strekk - forbindelser. alg av forbindelser Når man skal velge forbindelser for vertikale skiver må man vurdere både montasjepåkjenningen og påkjenningene i det ferdige bygget. For laster og lastkombinasjoner i montasjefasen, se kapittel B2. alget kan ha stor betydning for montasjeframdriften. Det enkleste er å benytte seg av forbindelser som har full styrke fra første øyeblikk, for eksempel stålplater med bolt eller sveiseforbindelser. Mørtel- og limforbindelser bør ha midlertidige avstivninger, eller være kombinert med andre typer forbindelser, slik at konstruksjonen har tilstrekkelig stabilitet, eller får liten nok midlertidig påkjenning. Å oppnå rask og sikker herdeutvikling av mørtel eller lim i takt med montasjeframdriftens behov kan således bli en hovedfaktor i vurderingen.
B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.
12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
Detaljer5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter
80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x
Detaljer5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter
92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket
DetaljerC13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.
C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
Detaljer0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
DetaljerC12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.
248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg
DetaljerC3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
DetaljerC8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering
180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og
DetaljerC11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet
C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning
DetaljerC9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
Detaljer168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.
168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
Detaljer9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /
DetaljerC14 FASADEFORBINDELSER 323
C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen
Detaljerb) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste
328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater
Detaljer122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22
DetaljerC2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71
32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø
Detaljer19.3.3 Strekkforankring av kamstål
242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen
DetaljerB8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
DetaljerH5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det
Detaljer13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER
282 C13 SKIVER 13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER beregningseksempel med SKIVEfORbINdELSER 1 Generelt I dette eksemplet gjøres en praktisk gjennomføring av beregning med bruk av anbefalinger,
DetaljerFølgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.
52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at
Detaljer5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle
118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
Detaljer7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt
C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens
DetaljerStrekkforankring av stenger med fot
236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig
Detaljer3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning
66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for
DetaljerB18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER
B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:
DetaljerB19 FORANKRING AV STÅL 297
B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av
Detaljer7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER
148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l
Detaljer4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker
66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne
DetaljerDimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC
Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver
DetaljerN 0 Rd,c > > > >44
2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker
Detaljer9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne
C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerB10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
Detaljer7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
DetaljerMEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering
INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
Detaljer8.2.6 Supplerende informasjon
128 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Lask a) Strekkbånd på dekket b) Strekkbånd i bjelken c) Utstøpninger ved elementender d) Strekkbånd på opplegget e) Forankring til gavl 8.2.5 Rassikkerhet Et bygg
DetaljerB9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET
9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).
DetaljerPraktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
DetaljerB12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.
H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.
DetaljerBETONGELEMENTBOKEN BIND I
BETONGELEMENTBOKEN BIND I A V S T I V I N G I M O N T A S J E F A S E N BETONGELEMENTBOKEN BIND I A V S T I V I N G I M O N T A S J E F A S E N FORORD Bruken av betongelementer i industriell bygging har
DetaljerForskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.
B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =
DetaljerSTANDARD SVEISER OG ARMERING
MEMO 733 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/33 Sign.: Kontr.: sss jb STANDARD SVEISER
DetaljerBETONGELEMENTBOKEN BIND B AVSTIVNING OG KRAFTOVERFØRING
BETONGELEMENTBOKEN BIND B AVSTIVNING OG KRAFTOVERFØRING BETONGELEMENTBOKEN BIND B AVSTIVNING OG KRAFTOVERFØRING DEL 1 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG DEL 2 AVSTIVNINGSSYSTEMER DEL 3 FORBINDELSER FORORD Bruken
DetaljerBEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
DetaljerBSF EN KORT INNFØRING
Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over
DetaljerProsjekteringsanvisning for Ytong porebetongdekke og dekke/veggsamlinger
Prosjekteringsanvisning for Ytong porebetongdekke og dekke/veggsamlinger 2018 09 13 SBI og Teknologisk Institut Danmark 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Standarder. Robusthet... 3 4. Forutsetninger...
DetaljerB19 FORANKRING AV STÅL
292 B19 FORAKRIG AV STÅL tabeller. Tabellene er basert på relevante forsøk som bør gå foran teoretiske beregninger. Husk at reglene for sikkerhetsvurdering angitt i punkt 19.2 skal følges! Tillatte brukslaster
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
DetaljerMEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering
INNHOLD BWC 50-240 Side 1 av 9 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST VED BRUK AV INNERRØR
DetaljerMEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering
INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST
Detaljer6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988
DetaljerMEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150
Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3
Detaljer7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes.
133 Konklusjon Man ser at det er en rekke variable faktorer som inngår. Dette kompliserer beregningene og gjør dem noe usikre. Etter en samlet vurdering av regler, praksis og erfaring anbefales det å regne
DetaljerSTANDARD SVEISER OG ARMERING
MEMO 723b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/12 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD STANDARD
DetaljerBEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
DetaljerA7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og
DetaljerBUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører
BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for
DetaljerB19 FORANKRING AV STÅL
B9 FORANKRING A STÅL Armeringen kan dimensjoneres ved jelp av en kraftmodell for ele kraften, se figur B 933 Legg merke til at slik armering ikke uten videre forindrer avskalling, fordi den ikke kan plasseres
DetaljerKP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51
KP-KONSOLL Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-konsoll INNHOLD 1. ALLMENT 1.1 Allmen beskrivelse side 3 1.2 Funksjonsprinsipp side 3 2. KONSOLLDELER 2.1 KPH-Søyleholk
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE
DetaljerDimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41
Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE
Detaljer! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
DetaljerProsjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.
Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 734 Dato: 07.06.0 Sign.: sss BWC 50-40 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/34 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
DetaljerEksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE
108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering
DetaljerHva er en sammensatt konstruksjon?
Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig
DetaljerMEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel
INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5
DetaljerDIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER
MEMO 811 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/11 Kontr.: ps DIMENSJONERING TEKNISKE SPESIFIKASJONER DTF150/DTS150 DIMENSJONER
DetaljerProsjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING
Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.:
MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE
DetaljerStørrelsen av sikkerhetsfaktoren Praktiske løsninger
44 C2 BJELKER Størrelsen av sikkerhetsfaktoren Nødvendig sikkerhetsfaktor kan ikke regnes ut, men må baseres på erfaring. Det er arbeidskrevende å bestemme strekkspenningene i bjelkens overflens for biaksial
DetaljerMasteroppgave ved UiS. Analyse & Design. Ole Kristian Rødde Pedersen Tillegg
Analyse & Design Masteroppgave ved UiS Ole Kristian Rødde Pedersen 2014 Tillegg Tillegg ETABS resultater for SYSCO Innholdsfortegnelse TILLEGG A... 1 ETABS resultater for SYSCO... 1 1 Figurer og tabeller...
DetaljerProsjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 02-1 Kapittel: 02 BYGNING Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum
06.10.011 Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 0-1 Kapittel: 0 BYGNING 0 BYGNING 0.03 Betongarbeider Arbeidet omfatter: - 1 Fundamenter - 3 Yttervegger - 4 Innervegger - 5 Dekker 0.03.1 Grunn og
DetaljerD12 SIKRING AV ARMERINGEN
D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den
DetaljerTSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER
Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING - Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED
DetaljerEkstra formler som ikke finnes i Haugan
Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft
DetaljerTrekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder
Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder Beregningseksempler med ulike forbindelser. Erik Syversen PBM AS Beregningseksempler 1. Laskeskjøt med spiker og trelasker 2. Laskeskjøt med bolter og
DetaljerTSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER
MEMO 57 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 102 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/57 Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.:
MEMO 703b Dato: 15.05.2012 Sign.: sss BWC 55 LIGHT - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 22.09.2016 K5-10/4B Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater
DetaljerBarduneringskonsept system 20, 25 og 35
Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres
DetaljerNye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2
Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET
Detaljer14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER
102 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER Miljøklassifisering Det er upraktisk å ha forskjellige miljøklassifisering for
DetaljerTSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER
Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED
DetaljerTEKNISKE SPESIFIKASJONER
MEMO 741 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-741 Sign.: Kontr.: sss nb TEKNISKE SPESIFIKASJONER
DetaljerPrinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner
Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning
Detaljersss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Dato: sss MATERIALPARAMETRE Siste rev.: Dok. nr.: ps PROSJEKTERING
Dato: 06.10.2013 Sign.: sss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Siste rev.: 08.11.2018 Sign.: sss MATERIALPARAMETRE Dok. nr.: K4-10/502 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIAL- PARAMETRE FOR BJELKE
DetaljerProsjektering MEMO 502 BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIALPARAMETRE FOR BJELKE OG SØYLEENHETER 1)
Side 1 av 7 BJELKE OG SØYLEENHETER 1.1 KVALITETER Armering 500C (EN 1992-1-1, Appendiks C): f yd = f yk/γ s = 500/1,15 = 435 MPa Stål Sxxx (EN 10025-2): Stål S355: Strekk/trykk: f yd = f y/ γ M0 = 355/1,1
DetaljerBWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING
MEMO 743 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-743 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET BALKONG
Detaljer