Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner"

Transkript

1 Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning Duktilitetsklasser etter NS-EN 1998 Særskilte krav for DCM (med hovedfokus på veggskiver) NB! Ikke nødvendigvis en gjenfortelling av NS-EN1998, men heller ment som bakgrunn for noen av hovedprinsippene

2 Generelle dimensjoneringsprinsipper Forsikre at konstruksjonen kan oppta jordskjelvspåvirkning enten via energiabsorberende soner eller ved konvensjonell prosjektering (strke) for lav seismisitet (f. eks. iht. NS-EN 1992) Store deler av NS-EN 1998 er ment å angi retningslinjer for stabil, forutsigbar oppførsel med veldefinert kraftopptak innenfor gitte kritiske områder Nttiggjøre bggets duktilitet: - Fordel: Redusert lastvirkning over hele strukturen - Ulempe: Strengere krav til dimensjoneringen og detaljering - Øvrige deler av bgget dimensjoneres etter konvensjonelle krav Duktile betongkonstruksjoner Duktile kritiske områder dimensjoneres slik at de kan mobilisere tilstrekkelig lokal (krumnings-) duktilitet for å imøtekomme bggets globale duktilitet gitt i form av konstruksjonsfaktor, q Primære seismiske konstruksjonsdelene dimensjoneres slik at det kan tåle store plastiske deformasjoner og opprettholde global strke, mens de øvrige forblir elastiske I NS-EN 1998 kan dette påvises ved å tilfredsstille en rekke dimensjoneringsog detaljeringskrav (som erstatning til mer krevende ikke-lineære analser)

3 Jordskjelvsikre bgg Overordnede mål NS-EN (3): Jordskjelvsikre bgg (utover de under lav seismisitet) skal ha god energiabsorpsjonsevne og duktil oppførsel fordelt over hele bgget. Til dette formål bør duktile bruddformer oppstå før sprø brudd. Fire generelle hovedprinsipper for betong dimensjonering: Forsikre fltning som følge av bøemoment før skjærbrudd inntrer Sterk-søle svak-bjelke mekanismer => kontrollert global duktilitet Innskrenke betong kjernen med tilstrekkelig sideveisstøtte fra armeringen (bøler) for bedre trkkmotstand/duktilitet Forhindre utknekning av lengearmering Dimensjonere lokale områder (kritiske soner) til å oppta store deformasjoner uten nevneverdig sklisk strke degradering Skjærbrudd

4 Sterk-søle svak-bjelke mekanisme Blant den mest forekommende årsaken til sammenbrudd i land utsatt for hø seismisitet => stor fokus under dimensjoneringskravene i EC8 Sterk-søle svak-bjelke mekanisme Kravet om overstrke i søler => økte søle tverrsnittsmål/fordrende løsninger Konseptuel tiltak: Ved å dra ntte av (eller introdusere) veggskiver er ikke kravet i knutepunkter lenger relevant siden veggen forhindrer plastiske mekanismer i en fleksibel etasje (global kompabilitet). Påvis at skjærkapasitet for veggskivene utgjør minst 50%

5 Sideveis støtte av lengdearmering Trkkinnskrenkning med bøler Trkkinnskrenkning med lukkede tverrbindere og lengdearmering Formål: Øke motstand og duktilitet for trkkspenninger Andre fordeler: Økt skjærkapasitet + hindre utknekning av lengdearmering Duktilitetsklasser etter NS-EN1998 To klasser gjeldende for norske forhold: DCL (lav duktilitet) DCM (medium duktilitet) Material krav Direkte innvirkning på: Konstruksjonsfaktor (q) Særskilte prosjekteringsbestemmelser Valg av duktilitetsklasse Geometriske krav Dim. lastvirkning Detaljering Overstrke

6 Konstruksjonsfaktor Konstruksjonsfaktor per def. i NS-EN1998: F q F Dimensjonerende respons spektrum, S d (pkt ), oppnås ved å redusere det elastiske responsspektret, S e (pkt /3), med faktoren q => F =F el /q el F el F Hø strke ingen duktilitet Medium strke medium duktilitet u Ideell elastisk oppførsel Oppførsel med begrenset duktilitet Global kraft - forskvning (betongskive) el u Idealisert global kraft - forskvning DCL Lav Duktilitet DCL anbefalt kun for tilfeller med lav seismisitet som i praksis innebærer at det ikke er vesentlig krav utover konvensjonell prosjektering (pkt 5.3.1, 5.2.1) Konstruksjonsfaktor: q 1.5 NB 1: Gjelder uansett bæresstem og grav av regularitet, pkt (ingen reduksjon) NB 2: Konstruksjonsfaktoren q= er ikke ment å angi minimum energi dissipasjon men heller overstrke (>nominell strke), pkt Lav seismisitet iht. pkt NA 3.2.1: a g S < 0.1g eller < 0.25g dersom bgget kontrolleres for jordskjelv selv i tilfelle mindre skjærkraft ved fundamentnivå for andre lastvirkninger => Vanlig dimensjonering og detaljeringskrav etter NS-EN1992

7 DCM Medium duktilitet Konstruksjonsfaktor (q), pkt q q o k w 1.5 For vegg eller veggekvivalente sstemer k w (1 o )/3 0.5 k w 1.0 For rammer eller rammeekvivalente dobbeltsstemer k w 1.0 NB! Korte vegger dominert av skjærbrudd reduserer duktiliteten (høde/sideforhold, =1/2 => halverer konstruksjonsfaktoren) Bæresstem q0 Rammesstem, dobbeltsstem, koplet veggsstem 3.0 u / 1 Ikke koplet veggsstem (stor lett armert vegg) 3.0 Torsjonsmkt sstem 2.0 Omvendt pendelsstem 1.5 Bæresstem Regularitet i oppriss u / 1 Regularitet i plan Konstruksjonsfaktor (q) Vegg Sideforhold Første fltning Global plastisk mekanisme u / 1 opptil 1.2 (vegger), 1.3 (rammer) eller høst 1.5 (ved statisk ikke-lineær analse), pkt Duktilitet - tilgjengelig vs. behov Utkraget vegg skive: Lokal krumningsduktilitet (nødvendig): u u Moment Krumning Global forskvningsduktilitet: u Elastisk forskvning i topp veggskive 2 L / 3 Plastisk forskvning i topp veggskive p ( u ) Lpl ( L LpL) Forskvningsduktilitet uttrkt som en funksjon av krumningsduktilitet på fundament nivå: ( 1) L ( L L / 2) u pl pl u p 1 2 L / 3

8 Duktilitet - tilgjengelig vs. behov (forts.) Omgjort til krumningsduktilitet som funksjon av forskvningsduktilitet: 1 ( 1) Lpl 3 L 1 0.5L (1 L Ved hjelp av empiriske relasjoner for plastiske ledd i betongskiver kan man finne direkte forhold mellom krumnings- og forskvningsduktilitet (se eksempel under) pl ) 25 Nødvendig krumningsduktilitet gitt en forskvningsduktilitet Krumningsduktilitet Anta en skivevegg på 21m høde og 4m bred: L/h=5.25 =4 => nødvendig krumningsduktilitet lik 12 =2 => nødvendig krumningsduktilitet lik Vegg høde/bredde forhold (L/h) Duktilitet - tilgjengelig vs. behov (forts.) Uttrkket over (forhold mellom nødvendig krumningsduktilitet og global duktilitet) kan relateres til tpiske betong komponenter: 1 1 ( 1) 1 ( 1) C Lpl 0.5Lpl 3 (1 ) L L Tpiske verdier for C: Søler=1.0, Bjelker=1.3, Skiver=1.8 NS-EN 1998 antar konservativt C=2 for alle tpe betongkomponenter: 1 ( 1) 2 Videre kan konstruksjonsfaktoren (q evt q 0 ), relateres til avhengig av hvorvidt bgget er lang eller kort periodisk slik pkt q hvis T T Tc 1 ( q 1) T 1 1 c hvis T T 1 c 2q ( q o hvis T T 1) T c 1 / T 1 c hvis T T 1 c

9 Klassifisering av primære seismiske konstruksjonsdeler (pkt 5.1.2) N Ed Søle Normalisert dim. aksialkraft vd 0. 1 A f NB 1: For DCM v d ikke større enn 0.65 ( ) NB 2: N Ed tilsvarer aksialkraften for dimensjonerende seismiske situasjonen c cd Bjelke Normalisert dim. aksialkraft + hovedsakelig tverrbelastning v d N A f c Ed cd 0.1 b w l w Duktil vegg Lengde/tkkelsesforhold l w /b w >4 h w Stor lettarmert vegg Lengde/tkkelsesforhold l w /b w >4 2 samt lw min( 4, hw ) 3 Stor lettarmert vegg Liten energidissipasjon fra plastiske ledd Store lengdemål og liten forankring forhindrer dannelse plastiske ledd Antar stiv - legeme rotasjon/oppløft (pga dimensjoner og forankring) Mindre detaljeringskrav sammenlignet med duktil vegg Stor lettarmert veggsstem oppflles (i en retning) hvis (pkt ): - Minst to vegger med l w =4m eller 2h w /3 og bærer 20% av gravitasjonslasten - Første egenperiode på minst 0.5s - Dersom kun en vegg oppfller det over, settes q=2 NB! Dersom forutsetningene over ikke oppflles bør alle vegger dimensjoneres som duktile vegger

10 Koblet vegg Koblede vegg innehar større duktilitet enn ukoblede Høere konstruksjonsfaktor og dermed lavere effektiv (treghet) last (q opptil 50% større, pkt ) Fltning både over fundament og koblingsbjelker Påvises ved å dokumentere at underkant moment for hver enkel skive reduseres med minst 25% ved å ta hensn til koblingsbjelkene OBS! Moment fltning ved bjelke-ender Bæresstem - Betongkonstruksjoner Pkt angir følgende hovedbæresstem: Veggsstem: Rammesstem: Bærevegger bidrar med >65% av total skjærkapasitet Romlige rammer bidrar med > 65% av total skjærkapasitet Rammeekvivalent: Romlige rammer bidrar med >50% (<65%) av total skjærkapasitet Veggekvivalent: Dobbeltsstem: Bærevegger bidrar med >50% (<65%) av total skjærkapasitet Sidelaster bæres delvis av rammer og bærevegger (sjeldent forekommende)

11 Regularitet Irregulære bgg kan ikke utntte global duktilitet optimalt pga. ujevn fordeling av duktilitet Oppriss => q 0 reduseres med 20% pkt (3) Plan => Restriksjon i u / 1 ved utregning av q pkt (7) Irregulært i oppriss - Parkeringsanlegg Material krav Pkt (DCL) og (DCM) 1) Med unntak av lukkede bøler og tverrbindere Merknad 1: Kravene gjelder kun i kritiske områder i primære seismiske konstruksjonsdeler Merknad 2: Dersom dimensjonerende akselerasjon er mindre enn terskelverdien (0.05g) gjelder ingen av kravene over eller øvrige dimensjoneringskriterier i NS-EN 1998 Kap 5. I praksis liten forskjell mellom DCL og DCM

12 Geometriske krav for DCM Komponent NS EN 1998 pkt Bjelker 1) Eksentrisitet mellom bjelke og søle akse mindre enn b c/4 (b c største søle tv.snitt mål) 2) Bjelke bredde (b w) ikke større enn (b c + h w; 2b c) Søler Tverrsnittmål ikke mindre enn 1/10 av L i Duktile vegger Veggtkkelse (b wo) > max(0.15; h s/20) der h s etasjehøden Stor lettarmerte vegger Som for duktile vegger b c L i M diagram Kritiske soner Skiver [EC8 pkt ] h cr = max (l w, h w /6) men alltid mindre enn (2l w, h s /2h s )

13 Overstrke To ulike tper: ( Rd ) overstrke for å ivareta usikkerhet i beregningsmodellen ved etablering av dimensjonerende lastvirkning, og ( d ) overstrke for å sikre elastisk oppførsel utenfor de kritiske (plastiske) områdene Sammenstilling av overstrke krav følger senere i presentasjonen Kapasitetsdimensjonering Klassisk (overstrke) eksempel: Sterk-søle svak-bjelke kapasitetsdimensjonering M M 1. 3 M Rc RD Rb Rb (kun for ramme/ rammeekvivalent sstemer) Kapasitetsdimensjonering (bjelke- skjærkraftkapasitet):

14 Kapasitetsdimensjonering (forts.) max M min(1, M ) M min(1, Rd, c Rd, c Rd Rd, bi i Rd, bj j M Rd b M, Rd, b Vi, d Vg 2q lcl M ) Lastvirkning Duktile vegger Rotasjonsfastholdt mot fundament Antas å oppta energi kun som bøeledd over fundament - Dimensjonerende moment omhllingskurve for usikkerheter - Skjærkreftene økes med 50% etter mulig moment fltning ved underkant - Dobbeltsstemer med strengere krav til skjærkraft økning i topp vegg (men sjeldent aktuelt) M Ed Skjærkraftdiagram fra beregningsmodell V Ed - Dimensjonerende skjærkraftdiagram M Ed - Dimensjonerende skjærkraftdiagram V Ed Skjærkraftdiagram fra beregningsmodell Strekkforskvning av lengdearmering settes høden tilsvarende plastisk område (a 1 =h cr ) V Ed =1.5V Ed

15 Duktile vegger Utfordringer - Krav til store fundamenter for å oppta momenter - Fundament (kjeller) dekke / to-veis fundamentbjelker Duktile vegger Tpisk detaljeringskrav i DCM Krav til lokal krumningsduktilitet ( Bruk av bølearmering i randelementer i en høde lik kritisk området (h cr ) Krav til randforsterket tkkelse b w > 200mm Mekaniske volumetriske forholdet av bølearmering (pkt ): ( 30 ( v ), b / b 0.035) / vd d v s d For vegghøden over det kritiske områder gjelder NS-EN 1992 c Tverrarmering ikke nødvendig - ved å påvise v d <0.15 eller 0.2 forutsatt at q reduseres med 15% pkt (12) o

16 Duktile vegger Randsoner med liten duktilitetsevne Store lettarmerte vegger Lastvirkning Sikkerhet mot skjærbrudd => overdimensjonering ved å sette V Ed = V Ed (q+1)/2 [F. eks. q=3 => 2 x skjærdiagram fra beregningene] Som følge av løfting fra grunnen skal aksialkraftvirkningen tas hensn til, forenklet settes lik 50% aksialkraften fra gravitasjonslaster eller ved å begrense q til 2

17 Sammenstilling DCM vs DCL DCL DCM Material partialfaktor c (NA 5.2.4) s Overstrkefaktorer ( Rd / d ) NS EN 1998 Bjelker M d (1.0) 1.0 V d (1.0) (a) Søler M d (1.0) (b) V d (1.0) (c) Dekkeskiver M d /V d (1.0) 1.2 NA Duktile vegger M d (1.0) 1 (d) V d (1.0) Stor lettarmert vegg V d (1.0) 2 (e) A d (1.0) (f) (1.0) Særskilte dimensjoneringskrav etter NS EN1998 Kap. 5 ikke påkrevet (a) Kapasitetsdimensjoneringsprinsipp kan gi et "lastpåslag" ved påvisning av skjærkraftkapasitet i kritisk område (ikke direkte kvantifiserbart) (b) Sterk søle svak bjelke prinsipp (pkt ) kan gi et tillegg i sølens lengdearmering (c) Samme som for skjærdimensjonering av bjelker samt overstrke faktor lik 1.1 (d) Omhllingskurve med utstrekt område med maksimal moment. (verdien 1.0 gjenspeiler kun det nederste snittet) (e) Forutsatt q=3 => V Ed /Ved'=(q+1)/2 = 2 (f) Med mindre det foreligger annet nøaktig info, kan aksialkraften pga jordskjelvpåvirkning settes lik 50% av aksialkraften pga gravitasjonslasten Sammenstilling DCM vs DCL (forts.) Forhold DCM/DCL for materialfaktorer: Betong: 1.25; Armering: 1.15 Overstrkefaktorer ( Rd / d ) NS EN 1998 Sikkerhetsmargin DCM/DCL Bjelker M d (1.0) 1.0 V d (1.0) (a) Søler M d (1.0) (b) V d (1.0) (c) Dekkeskiver M d /V d (1.0) 1.2 NA Duktile vegger M d (1.0) 1 (d) V d (1.0) Stor lettarmert vegg V d (1.0) 2 (e) A d (1.0) (f) Netto margin DCM material + overstrke (armering) Netto"forhold" forutsatt q=3 (i motsetning til 1.5) 69 % 58 % 86 % 115 % Merknad 1: Forholdene over gjelder kun overbgning, egne bestemmelser for dimensjonering av fundament Merknad 2: Forholdene over representerer ikke nødvendigvis direkte "besparelser" blant annet pga.: i) overstrke gjelder kun enkelte områder av konstruksjonen, ii) q reduksjonen over hele konstruksjonen iii) fundament relaterte besparelser ikke medregnet (forankring, peler), og iv) enkelte tilleggskrav ifm detaljeringen (utover NS EN 1992) for DCM

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Roald Sægrov Forskjellig praksis Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift TEK 10, 10-2: "Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

Forord. Til slutt vil jeg takke mine venner og familie som har støttet meg gjennom denne prosessen. Tarawat Rasuli

Forord. Til slutt vil jeg takke mine venner og familie som har støttet meg gjennom denne prosessen. Tarawat Rasuli Forord Denne rapporten er skrevet som en avsluttende del av et masterstudium innen byggteknikk og arkitektur ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet. Oppgaven har blitt gjennomført våren 15.

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Farzin Shahrokhi EC7 - Fundamentsystemer EC7 1 krever følgende i bruddgrensetilstand (ULS) for grunne fundamenter: Totalstabilitet Sikkerhet mor bæreevne brudd

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4 Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

Sveiste forbindelser

Sveiste forbindelser Side 1 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering 2 Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 Forbindelser med skruer, nagler eller

Detaljer

Løsningsforslag IC og jordskjelv

Løsningsforslag IC og jordskjelv MEMO 507 Dato: 26.06.2011 Sign.: sa LØSNINGSFORSLG IC OG Siste rev.: 10.05.2016 Sign.: sss JORDSKJELV Dok. nr.: K4-10/507 Kontr.: th PROSJEKTERING Løsningsforslag IC og jordskjelv 1. Grunnleggende prinsipper

Detaljer

Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser

Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser Øyvind Torgersrud Innhold Del I Lokal jordskjelvrespons Definisjon responsspektrum Del II Grunntyper etter Eurokode 8 Definisjon

Detaljer

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tov Ramberg

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tov Ramberg DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og materialer, bygg. Vårsemesteret, 2011 Åpen Forfatter: Tov Ramberg (signatur forfatter) Fagansvarlig:

Detaljer

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2. 52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall

Detaljer

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Amir M. Kaynia Oversikt Jordskjelvpåvirkning i peler og EC8s krav Jord konsktruksjon samvirke (SSI) Beregning av stivheter Ikke lineære stivheter lateral kapasitet

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

N 0 Rd,c > > > >44

N 0 Rd,c > > > >44 2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker

Detaljer

Dimensjonering av RD peler

Dimensjonering av RD peler Dimensjonering av RD peler RD produkt lansering Oslo 28.04.2009 04.05.2009 www.ruukki.com Harald Ihler RD-peler Dimensjonering Geoteknisk dimensjonering, feks ved refundamentering: Grunnundersøkelser Opplysninger

Detaljer

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt

Detaljer

Brandangersundbrua utfordrende design og montering

Brandangersundbrua utfordrende design og montering Brandangersundbrua utfordrende design og montering av dr. ing. Rolf Magne Larssen fra Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Presentasjon på Norsk Ståldag 2010 28. oktober 2010 Hva? Brukryssing med nettverksbue Hovedspenn

Detaljer

Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca.

Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. 2. ARENA Narvik, 26. -27. november 2013 Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. Foreleser: Kjell Arne Skoglund Seniorforsker, dr.ing. jernbaneteknikk, Infrastruktur Kontakt: Kjell.Arne.Skoglund@sintef.no,

Detaljer

Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner

Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner Arild Bølviken Røberg Hvilke krav gjelder til nye og eksisterende konstruksjoner? 1. Plan og bygningsloven (PBL) PBL 29-5: "Ethvert

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann / SSTT Fagtreff «Gravefrie løsninger i brennpunktet» Gardermoen, 20. oktober 2015 PE-ledninger og strømpeforinger av armert herdeplast: Hva er ringstivhet? Krav til ringstivhet Gunnar Mosevoll,

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1. H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.

Detaljer

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2?

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Jan Arve Øverli Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU 1 The never ending story of shear design Ritter, W., 1899, Die Bauweise

Detaljer

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver

Detaljer

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for

Detaljer

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering Det skal graves ned til kote +39,70 for å etablere byggegrop for bygging av pumpestasjonen, det blir ca. 6 m gravedybde fra eksisterende terreng. Pumpestasjonens utvendige mål er ikke avklart i detalj.

Detaljer

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel. KEKKIG AV STAVER KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) Knekklengde. Stavens knekklengde L k (L ) er gitt ved 2 EI L 2 k hvor er stavens kritiske last (Eulerlast). For enkle stavsystemer kan knekklengden

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter dr.ing. Bjørn Aasen 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp jordskjelv Norsk Ståldag 13. oktober 2004 Gunnar Solland Det Norske Veritas Bakgrunn En ny standard NS 3491-12 12 Seismisk påvirkning p har vært påp

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

Dato: sss TSS 102. Siste rev.: sss ARMERING. ps DIMENSJONERING. Dok. nr.: ARMERING AV TSS 102

Dato: sss TSS 102. Siste rev.: sss ARMERING. ps DIMENSJONERING. Dok. nr.: ARMERING AV TSS 102 MEMO 60 Dato: 04.10.011 Sign.: sss TSS 10 Siste rev.: 0.05.016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 10 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER...

Detaljer

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201 Platekonstruksjoner etter ORSOK -004 / DV-RP-C201 orsk forening for stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus Oslo 19. mars 2009 Gunnar Solland, Det orske Veritas Beregning etter orsok -004 orsok -004 henviser

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING

Detaljer

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET

Detaljer

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET 9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).

Detaljer

Focus 2D Konstruksjon

Focus 2D Konstruksjon Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.

Detaljer

Geometriske toleranser

Geometriske toleranser Geometriske toleranser (11) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1 Behandles i NS-EN 13670 + NA Geometriske toleranser med betydning for sikkerhet (kapittel 10) Geometriske toleranser uten direkte

Detaljer

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Bruk av Eurokode 5- generell gjennomgang Treteknisk 2013.10.15 Sigurd Eide Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 101

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 101 MEMO 54d Dato: 6.04.011 Sign.: sss ARMERING AV TSS 101 Siste rev.: 19.05.016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K3-10/54d Kontr.: ps ARMERING AV TSS 101 INNHOLD ARMERING AV TSS 101... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2)

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for å forankre armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle

Detaljer

Kapasitet av rørknutepunkt

Kapasitet av rørknutepunkt Kapasitet av rørknutepunkt Knutepunkt i fagverksplattformer Knutepunktstyper Knutepunktstyper Knutepunktenes oppgave q Overføre aksialkrefter fra et avstivningsrør til et annet. q Dette utføres ved et

Detaljer

Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA

Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA Pelefundamenteringskurs Tønsberg 09.04.2014 Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA Andreas Andenæs Multiconsult AS Agenda Valg av rammeutstyr Prosjektering GeoSuite

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

Beregning av plastiske ledd og overstyrke i betongskiver ved dimensjonering for jordskjelv i DCM

Beregning av plastiske ledd og overstyrke i betongskiver ved dimensjonering for jordskjelv i DCM Beregning av plastiske ledd og overstyrke i betongskiver ved dimensjonering for jordskjelv i DCM Eivind Bjørhei Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Jan Arve Øverli, KT Medveileder:

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer. 12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014

Detaljer

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012 HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE 2012 Trondheim 5.-6. januar 2012 Harald Rosendahl, Dr techn. Olav Olsen Morten André B. Helland, Rambøll 1 EKSEMPLER PÅ PRODUKSJONSUNDERLAG Veiledning

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 41

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 41 MEMO 54c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss ARMERING AV TSS 41 Siste rev.: 19.05.2016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K3-10/54c Kontr.: ps ARMERING AV TSS 41 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER...

Detaljer

Status på utgivelse av Eurokoder

Status på utgivelse av Eurokoder Nye Eurokoder. Status Ståldag 2008 Gunnar Solland, Det e Veritas Onsdag 29. oktober, Grand Hotel, Oslo Status på utgivelse av Eurokoder I det følgende vil status på de viktigste standardene vedrørende

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER

SVEISTE FORBINDELSER SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE TOLKNING OG HÅNDTERING AV SEISMISKE SKIVEKREFTER

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE TOLKNING OG HÅNDTERING AV SEISMISKE SKIVEKREFTER DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og Materialer / Bygg Vårsemesteret, 2015 Åpen Forfatter: Kristian Olav Sæterdal Bøyum Fagansvarlig: Sven

Detaljer

1. GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER

1. GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER 1 GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER 11 Krav til prosjektering og gjennomføring av montasje Offentlige krav til planprosessen Byggebransjen står for en stor del av verdiskapningen i samfunnet, mange

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg Produktark og vedlegg Støttevegger i betong VEDLEGG 1 Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. Standard løsning for intilfylling av bakre yttervegg med forsterkning

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

ARMERING AV TSS 20 FA

ARMERING AV TSS 20 FA MEMO 65 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 20 FA Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 20 FA INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG

Detaljer

Utdrag av tabeller for smalt limtre

Utdrag av tabeller for smalt limtre tdrag av tabeller for smalt limtre Desember 2014 Vi er medlemmene i Norske imtreprodusenters Forening: Telefon: 38 28 83 40 E-post: firmapost@sorlaminering.no Moelven imtre AS Telefon: 06 123 www.moelven.no

Detaljer

BETONGBOLTER HPM / PPM

BETONGBOLTER HPM / PPM BETONGBOLTER HPM / PPM INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 2 2 Konstruksjon HPM-bolter...side 2 PPM-bolter...side 3 3 Kapasiteter 3.1 Dimensjoneringsregler...side 4 3.2 Kapasiteter...side 4 4 Konstruksjonsanvisninger

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

Eksamensoppgave i TKT 4124 Mekanikk 3

Eksamensoppgave i TKT 4124 Mekanikk 3 Institutt for konstruksjonsteknikk Eksamensoppgave i TKT 44 Mekanikk Faglig kontakt under eksamen: Aase Rees Tlf.: 7 5(9 45 4) / 95 75 65 Eksamensdato: 6. desember Eksamenstid (fra-til): 9 - Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Sikkerhet av betongkonstruksjoner

Sikkerhet av betongkonstruksjoner Sikkerhet av betongkonstruksjoner Norsk Betongforening Medlemsmøte i Stavanger 2. februar 2010 Erik V. Thorenfeldt Tore Myrland Jensen 1 Sikkerhet av betongkonstruksjoner Del 1: Generelt om konstruksjonssikkerhet

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer