Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner
|
|
- Ingunn Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning Duktilitetsklasser etter NS-EN 1998 Særskilte krav for DCM (med hovedfokus på veggskiver) NB! Ikke nødvendigvis en gjenfortelling av NS-EN1998, men heller ment som bakgrunn for noen av hovedprinsippene
2 Generelle dimensjoneringsprinsipper Forsikre at konstruksjonen kan oppta jordskjelvspåvirkning enten via energiabsorberende soner eller ved konvensjonell prosjektering (strke) for lav seismisitet (f. eks. iht. NS-EN 1992) Store deler av NS-EN 1998 er ment å angi retningslinjer for stabil, forutsigbar oppførsel med veldefinert kraftopptak innenfor gitte kritiske områder Nttiggjøre bggets duktilitet: - Fordel: Redusert lastvirkning over hele strukturen - Ulempe: Strengere krav til dimensjoneringen og detaljering - Øvrige deler av bgget dimensjoneres etter konvensjonelle krav Duktile betongkonstruksjoner Duktile kritiske områder dimensjoneres slik at de kan mobilisere tilstrekkelig lokal (krumnings-) duktilitet for å imøtekomme bggets globale duktilitet gitt i form av konstruksjonsfaktor, q Primære seismiske konstruksjonsdelene dimensjoneres slik at det kan tåle store plastiske deformasjoner og opprettholde global strke, mens de øvrige forblir elastiske I NS-EN 1998 kan dette påvises ved å tilfredsstille en rekke dimensjoneringsog detaljeringskrav (som erstatning til mer krevende ikke-lineære analser)
3 Jordskjelvsikre bgg Overordnede mål NS-EN (3): Jordskjelvsikre bgg (utover de under lav seismisitet) skal ha god energiabsorpsjonsevne og duktil oppførsel fordelt over hele bgget. Til dette formål bør duktile bruddformer oppstå før sprø brudd. Fire generelle hovedprinsipper for betong dimensjonering: Forsikre fltning som følge av bøemoment før skjærbrudd inntrer Sterk-søle svak-bjelke mekanismer => kontrollert global duktilitet Innskrenke betong kjernen med tilstrekkelig sideveisstøtte fra armeringen (bøler) for bedre trkkmotstand/duktilitet Forhindre utknekning av lengearmering Dimensjonere lokale områder (kritiske soner) til å oppta store deformasjoner uten nevneverdig sklisk strke degradering Skjærbrudd
4 Sterk-søle svak-bjelke mekanisme Blant den mest forekommende årsaken til sammenbrudd i land utsatt for hø seismisitet => stor fokus under dimensjoneringskravene i EC8 Sterk-søle svak-bjelke mekanisme Kravet om overstrke i søler => økte søle tverrsnittsmål/fordrende løsninger Konseptuel tiltak: Ved å dra ntte av (eller introdusere) veggskiver er ikke kravet i knutepunkter lenger relevant siden veggen forhindrer plastiske mekanismer i en fleksibel etasje (global kompabilitet). Påvis at skjærkapasitet for veggskivene utgjør minst 50%
5 Sideveis støtte av lengdearmering Trkkinnskrenkning med bøler Trkkinnskrenkning med lukkede tverrbindere og lengdearmering Formål: Øke motstand og duktilitet for trkkspenninger Andre fordeler: Økt skjærkapasitet + hindre utknekning av lengdearmering Duktilitetsklasser etter NS-EN1998 To klasser gjeldende for norske forhold: DCL (lav duktilitet) DCM (medium duktilitet) Material krav Direkte innvirkning på: Konstruksjonsfaktor (q) Særskilte prosjekteringsbestemmelser Valg av duktilitetsklasse Geometriske krav Dim. lastvirkning Detaljering Overstrke
6 Konstruksjonsfaktor Konstruksjonsfaktor per def. i NS-EN1998: F q F Dimensjonerende respons spektrum, S d (pkt ), oppnås ved å redusere det elastiske responsspektret, S e (pkt /3), med faktoren q => F =F el /q el F el F Hø strke ingen duktilitet Medium strke medium duktilitet u Ideell elastisk oppførsel Oppførsel med begrenset duktilitet Global kraft - forskvning (betongskive) el u Idealisert global kraft - forskvning DCL Lav Duktilitet DCL anbefalt kun for tilfeller med lav seismisitet som i praksis innebærer at det ikke er vesentlig krav utover konvensjonell prosjektering (pkt 5.3.1, 5.2.1) Konstruksjonsfaktor: q 1.5 NB 1: Gjelder uansett bæresstem og grav av regularitet, pkt (ingen reduksjon) NB 2: Konstruksjonsfaktoren q= er ikke ment å angi minimum energi dissipasjon men heller overstrke (>nominell strke), pkt Lav seismisitet iht. pkt NA 3.2.1: a g S < 0.1g eller < 0.25g dersom bgget kontrolleres for jordskjelv selv i tilfelle mindre skjærkraft ved fundamentnivå for andre lastvirkninger => Vanlig dimensjonering og detaljeringskrav etter NS-EN1992
7 DCM Medium duktilitet Konstruksjonsfaktor (q), pkt q q o k w 1.5 For vegg eller veggekvivalente sstemer k w (1 o )/3 0.5 k w 1.0 For rammer eller rammeekvivalente dobbeltsstemer k w 1.0 NB! Korte vegger dominert av skjærbrudd reduserer duktiliteten (høde/sideforhold, =1/2 => halverer konstruksjonsfaktoren) Bæresstem q0 Rammesstem, dobbeltsstem, koplet veggsstem 3.0 u / 1 Ikke koplet veggsstem (stor lett armert vegg) 3.0 Torsjonsmkt sstem 2.0 Omvendt pendelsstem 1.5 Bæresstem Regularitet i oppriss u / 1 Regularitet i plan Konstruksjonsfaktor (q) Vegg Sideforhold Første fltning Global plastisk mekanisme u / 1 opptil 1.2 (vegger), 1.3 (rammer) eller høst 1.5 (ved statisk ikke-lineær analse), pkt Duktilitet - tilgjengelig vs. behov Utkraget vegg skive: Lokal krumningsduktilitet (nødvendig): u u Moment Krumning Global forskvningsduktilitet: u Elastisk forskvning i topp veggskive 2 L / 3 Plastisk forskvning i topp veggskive p ( u ) Lpl ( L LpL) Forskvningsduktilitet uttrkt som en funksjon av krumningsduktilitet på fundament nivå: ( 1) L ( L L / 2) u pl pl u p 1 2 L / 3
8 Duktilitet - tilgjengelig vs. behov (forts.) Omgjort til krumningsduktilitet som funksjon av forskvningsduktilitet: 1 ( 1) Lpl 3 L 1 0.5L (1 L Ved hjelp av empiriske relasjoner for plastiske ledd i betongskiver kan man finne direkte forhold mellom krumnings- og forskvningsduktilitet (se eksempel under) pl ) 25 Nødvendig krumningsduktilitet gitt en forskvningsduktilitet Krumningsduktilitet Anta en skivevegg på 21m høde og 4m bred: L/h=5.25 =4 => nødvendig krumningsduktilitet lik 12 =2 => nødvendig krumningsduktilitet lik Vegg høde/bredde forhold (L/h) Duktilitet - tilgjengelig vs. behov (forts.) Uttrkket over (forhold mellom nødvendig krumningsduktilitet og global duktilitet) kan relateres til tpiske betong komponenter: 1 1 ( 1) 1 ( 1) C Lpl 0.5Lpl 3 (1 ) L L Tpiske verdier for C: Søler=1.0, Bjelker=1.3, Skiver=1.8 NS-EN 1998 antar konservativt C=2 for alle tpe betongkomponenter: 1 ( 1) 2 Videre kan konstruksjonsfaktoren (q evt q 0 ), relateres til avhengig av hvorvidt bgget er lang eller kort periodisk slik pkt q hvis T T Tc 1 ( q 1) T 1 1 c hvis T T 1 c 2q ( q o hvis T T 1) T c 1 / T 1 c hvis T T 1 c
9 Klassifisering av primære seismiske konstruksjonsdeler (pkt 5.1.2) N Ed Søle Normalisert dim. aksialkraft vd 0. 1 A f NB 1: For DCM v d ikke større enn 0.65 ( ) NB 2: N Ed tilsvarer aksialkraften for dimensjonerende seismiske situasjonen c cd Bjelke Normalisert dim. aksialkraft + hovedsakelig tverrbelastning v d N A f c Ed cd 0.1 b w l w Duktil vegg Lengde/tkkelsesforhold l w /b w >4 h w Stor lettarmert vegg Lengde/tkkelsesforhold l w /b w >4 2 samt lw min( 4, hw ) 3 Stor lettarmert vegg Liten energidissipasjon fra plastiske ledd Store lengdemål og liten forankring forhindrer dannelse plastiske ledd Antar stiv - legeme rotasjon/oppløft (pga dimensjoner og forankring) Mindre detaljeringskrav sammenlignet med duktil vegg Stor lettarmert veggsstem oppflles (i en retning) hvis (pkt ): - Minst to vegger med l w =4m eller 2h w /3 og bærer 20% av gravitasjonslasten - Første egenperiode på minst 0.5s - Dersom kun en vegg oppfller det over, settes q=2 NB! Dersom forutsetningene over ikke oppflles bør alle vegger dimensjoneres som duktile vegger
10 Koblet vegg Koblede vegg innehar større duktilitet enn ukoblede Høere konstruksjonsfaktor og dermed lavere effektiv (treghet) last (q opptil 50% større, pkt ) Fltning både over fundament og koblingsbjelker Påvises ved å dokumentere at underkant moment for hver enkel skive reduseres med minst 25% ved å ta hensn til koblingsbjelkene OBS! Moment fltning ved bjelke-ender Bæresstem - Betongkonstruksjoner Pkt angir følgende hovedbæresstem: Veggsstem: Rammesstem: Bærevegger bidrar med >65% av total skjærkapasitet Romlige rammer bidrar med > 65% av total skjærkapasitet Rammeekvivalent: Romlige rammer bidrar med >50% (<65%) av total skjærkapasitet Veggekvivalent: Dobbeltsstem: Bærevegger bidrar med >50% (<65%) av total skjærkapasitet Sidelaster bæres delvis av rammer og bærevegger (sjeldent forekommende)
11 Regularitet Irregulære bgg kan ikke utntte global duktilitet optimalt pga. ujevn fordeling av duktilitet Oppriss => q 0 reduseres med 20% pkt (3) Plan => Restriksjon i u / 1 ved utregning av q pkt (7) Irregulært i oppriss - Parkeringsanlegg Material krav Pkt (DCL) og (DCM) 1) Med unntak av lukkede bøler og tverrbindere Merknad 1: Kravene gjelder kun i kritiske områder i primære seismiske konstruksjonsdeler Merknad 2: Dersom dimensjonerende akselerasjon er mindre enn terskelverdien (0.05g) gjelder ingen av kravene over eller øvrige dimensjoneringskriterier i NS-EN 1998 Kap 5. I praksis liten forskjell mellom DCL og DCM
12 Geometriske krav for DCM Komponent NS EN 1998 pkt Bjelker 1) Eksentrisitet mellom bjelke og søle akse mindre enn b c/4 (b c største søle tv.snitt mål) 2) Bjelke bredde (b w) ikke større enn (b c + h w; 2b c) Søler Tverrsnittmål ikke mindre enn 1/10 av L i Duktile vegger Veggtkkelse (b wo) > max(0.15; h s/20) der h s etasjehøden Stor lettarmerte vegger Som for duktile vegger b c L i M diagram Kritiske soner Skiver [EC8 pkt ] h cr = max (l w, h w /6) men alltid mindre enn (2l w, h s /2h s )
13 Overstrke To ulike tper: ( Rd ) overstrke for å ivareta usikkerhet i beregningsmodellen ved etablering av dimensjonerende lastvirkning, og ( d ) overstrke for å sikre elastisk oppførsel utenfor de kritiske (plastiske) områdene Sammenstilling av overstrke krav følger senere i presentasjonen Kapasitetsdimensjonering Klassisk (overstrke) eksempel: Sterk-søle svak-bjelke kapasitetsdimensjonering M M 1. 3 M Rc RD Rb Rb (kun for ramme/ rammeekvivalent sstemer) Kapasitetsdimensjonering (bjelke- skjærkraftkapasitet):
14 Kapasitetsdimensjonering (forts.) max M min(1, M ) M min(1, Rd, c Rd, c Rd Rd, bi i Rd, bj j M Rd b M, Rd, b Vi, d Vg 2q lcl M ) Lastvirkning Duktile vegger Rotasjonsfastholdt mot fundament Antas å oppta energi kun som bøeledd over fundament - Dimensjonerende moment omhllingskurve for usikkerheter - Skjærkreftene økes med 50% etter mulig moment fltning ved underkant - Dobbeltsstemer med strengere krav til skjærkraft økning i topp vegg (men sjeldent aktuelt) M Ed Skjærkraftdiagram fra beregningsmodell V Ed - Dimensjonerende skjærkraftdiagram M Ed - Dimensjonerende skjærkraftdiagram V Ed Skjærkraftdiagram fra beregningsmodell Strekkforskvning av lengdearmering settes høden tilsvarende plastisk område (a 1 =h cr ) V Ed =1.5V Ed
15 Duktile vegger Utfordringer - Krav til store fundamenter for å oppta momenter - Fundament (kjeller) dekke / to-veis fundamentbjelker Duktile vegger Tpisk detaljeringskrav i DCM Krav til lokal krumningsduktilitet ( Bruk av bølearmering i randelementer i en høde lik kritisk området (h cr ) Krav til randforsterket tkkelse b w > 200mm Mekaniske volumetriske forholdet av bølearmering (pkt ): ( 30 ( v ), b / b 0.035) / vd d v s d For vegghøden over det kritiske områder gjelder NS-EN 1992 c Tverrarmering ikke nødvendig - ved å påvise v d <0.15 eller 0.2 forutsatt at q reduseres med 15% pkt (12) o
16 Duktile vegger Randsoner med liten duktilitetsevne Store lettarmerte vegger Lastvirkning Sikkerhet mot skjærbrudd => overdimensjonering ved å sette V Ed = V Ed (q+1)/2 [F. eks. q=3 => 2 x skjærdiagram fra beregningene] Som følge av løfting fra grunnen skal aksialkraftvirkningen tas hensn til, forenklet settes lik 50% aksialkraften fra gravitasjonslaster eller ved å begrense q til 2
17 Sammenstilling DCM vs DCL DCL DCM Material partialfaktor c (NA 5.2.4) s Overstrkefaktorer ( Rd / d ) NS EN 1998 Bjelker M d (1.0) 1.0 V d (1.0) (a) Søler M d (1.0) (b) V d (1.0) (c) Dekkeskiver M d /V d (1.0) 1.2 NA Duktile vegger M d (1.0) 1 (d) V d (1.0) Stor lettarmert vegg V d (1.0) 2 (e) A d (1.0) (f) (1.0) Særskilte dimensjoneringskrav etter NS EN1998 Kap. 5 ikke påkrevet (a) Kapasitetsdimensjoneringsprinsipp kan gi et "lastpåslag" ved påvisning av skjærkraftkapasitet i kritisk område (ikke direkte kvantifiserbart) (b) Sterk søle svak bjelke prinsipp (pkt ) kan gi et tillegg i sølens lengdearmering (c) Samme som for skjærdimensjonering av bjelker samt overstrke faktor lik 1.1 (d) Omhllingskurve med utstrekt område med maksimal moment. (verdien 1.0 gjenspeiler kun det nederste snittet) (e) Forutsatt q=3 => V Ed /Ved'=(q+1)/2 = 2 (f) Med mindre det foreligger annet nøaktig info, kan aksialkraften pga jordskjelvpåvirkning settes lik 50% av aksialkraften pga gravitasjonslasten Sammenstilling DCM vs DCL (forts.) Forhold DCM/DCL for materialfaktorer: Betong: 1.25; Armering: 1.15 Overstrkefaktorer ( Rd / d ) NS EN 1998 Sikkerhetsmargin DCM/DCL Bjelker M d (1.0) 1.0 V d (1.0) (a) Søler M d (1.0) (b) V d (1.0) (c) Dekkeskiver M d /V d (1.0) 1.2 NA Duktile vegger M d (1.0) 1 (d) V d (1.0) Stor lettarmert vegg V d (1.0) 2 (e) A d (1.0) (f) Netto margin DCM material + overstrke (armering) Netto"forhold" forutsatt q=3 (i motsetning til 1.5) 69 % 58 % 86 % 115 % Merknad 1: Forholdene over gjelder kun overbgning, egne bestemmelser for dimensjonering av fundament Merknad 2: Forholdene over representerer ikke nødvendigvis direkte "besparelser" blant annet pga.: i) overstrke gjelder kun enkelte områder av konstruksjonen, ii) q reduksjonen over hele konstruksjonen iii) fundament relaterte besparelser ikke medregnet (forankring, peler), og iv) enkelte tilleggskrav ifm detaljeringen (utover NS EN 1992) for DCM
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerEurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg
Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Roald Sægrov Forskjellig praksis Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift TEK 10, 10-2: "Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne
Detaljer5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter
80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x
Detaljer5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter
92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket
DetaljerHvordan prosjektere for Jordskjelv?
Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering
DetaljerNOTAT VEDR. PROSJEKTERING FOR SEISMISKE PÅVIRKNINGER INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forutsetninger 3. 3 Utelatelseskriterier 7. 4 Lav seismisitet 8
NAWSARH FORPROSJEKT RYGGE NOTAT VEDR. PROSJEKTERING FOR SEISMISKE PÅVIRKNINGER ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no RIB NOTAT NR. 5 INNHOLD 1 Innledning
DetaljerH5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det
Detaljer6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerForord. Til slutt vil jeg takke mine venner og familie som har støttet meg gjennom denne prosessen. Tarawat Rasuli
Forord Denne rapporten er skrevet som en avsluttende del av et masterstudium innen byggteknikk og arkitektur ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet. Oppgaven har blitt gjennomført våren 15.
DetaljerPraktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
Detaljer0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerHRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne
HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle
DetaljerB8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
DetaljerPelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014
Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler
Detaljer(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS
(8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk
DetaljerVedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4
Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet
DetaljerEurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner
Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster
DetaljerHåndbok 185 Eurokodeutgave
Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen
DetaljerSeismisk dimensjonering av grunne fundamenter
Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Farzin Shahrokhi EC7 - Fundamentsystemer EC7 1 krever følgende i bruddgrensetilstand (ULS) for grunne fundamenter: Totalstabilitet Sikkerhet mor bæreevne brudd
DetaljerBUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører
BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for
DetaljerLøsningsforslag IC og jordskjelv
MEMO 507 Dato: 26.06.2011 Sign.: sa LØSNINGSFORSLG IC OG Siste rev.: 10.05.2016 Sign.: sss JORDSKJELV Dok. nr.: K4-10/507 Kontr.: th PROSJEKTERING Løsningsforslag IC og jordskjelv 1. Grunnleggende prinsipper
DetaljerSveiste forbindelser
Side 1 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering 2 Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 Forbindelser med skruer, nagler eller
DetaljerInnføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge
Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner
Detaljer! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
DetaljerFølgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.
52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at
DetaljerIdentifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser
Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser Øyvind Torgersrud Innhold Del I Lokal jordskjelvrespons Definisjon responsspektrum Del II Grunntyper etter Eurokode 8 Definisjon
DetaljerKlassifisering, modellering og beregning av knutepunkter
Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
DetaljerDET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tov Ramberg
DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og materialer, bygg. Vårsemesteret, 2011 Åpen Forfatter: Tov Ramberg (signatur forfatter) Fagansvarlig:
DetaljerC13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.
C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2
DetaljerKandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.
for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall
DetaljerSeismisk dimensjonering av pelefundamenter
Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Amir M. Kaynia Oversikt Jordskjelvpåvirkning i peler og EC8s krav Jord konsktruksjon samvirke (SSI) Beregning av stivheter Ikke lineære stivheter lateral kapasitet
DetaljerC12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.
248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg
DetaljerRIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge
NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder
DetaljerMekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik
Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.
DetaljerN 0 Rd,c > > > >44
2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker
DetaljerDimensjonering av RD peler
Dimensjonering av RD peler RD produkt lansering Oslo 28.04.2009 04.05.2009 www.ruukki.com Harald Ihler RD-peler Dimensjonering Geoteknisk dimensjonering, feks ved refundamentering: Grunnundersøkelser Opplysninger
DetaljerSVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter
SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
DetaljerBrandangersundbrua utfordrende design og montering
Brandangersundbrua utfordrende design og montering av dr. ing. Rolf Magne Larssen fra Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Presentasjon på Norsk Ståldag 2010 28. oktober 2010 Hva? Brukryssing med nettverksbue Hovedspenn
DetaljerElastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca.
2. ARENA Narvik, 26. -27. november 2013 Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. Foreleser: Kjell Arne Skoglund Seniorforsker, dr.ing. jernbaneteknikk, Infrastruktur Kontakt: Kjell.Arne.Skoglund@sintef.no,
DetaljerGod økologisk tilstand i vassdrag og fjorder
Norsk vann / SSTT Fagtreff «Gravefrie løsninger i brennpunktet» Gardermoen, 20. oktober 2015 PE-ledninger og strømpeforinger av armert herdeplast: Hva er ringstivhet? Krav til ringstivhet Gunnar Mosevoll,
DetaljerSeismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner
Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner Arild Bølviken Røberg Hvilke krav gjelder til nye og eksisterende konstruksjoner? 1. Plan og bygningsloven (PBL) PBL 29-5: "Ethvert
DetaljerB12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.
H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.
DetaljerSkjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2?
Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Jan Arve Øverli Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU 1 The never ending story of shear design Ritter, W., 1899, Die Bauweise
DetaljerSeismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet
Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for
DetaljerDimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC
Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver
Detaljer2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering
Det skal graves ned til kote +39,70 for å etablere byggegrop for bygging av pumpestasjonen, det blir ca. 6 m gravedybde fra eksisterende terreng. Pumpestasjonens utvendige mål er ikke avklart i detalj.
DetaljerKONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER
KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller
DetaljerKRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.
KEKKIG AV STAVER KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) Knekklengde. Stavens knekklengde L k (L ) er gitt ved 2 EI L 2 k hvor er stavens kritiske last (Eulerlast). For enkle stavsystemer kan knekklengden
DetaljerI! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:
-~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:
Detaljer4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker
66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne
DetaljerDimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41
Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
DetaljerKlassifisering, modellering og beregning av knutepunkter
Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter dr.ing. Bjørn Aasen 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering
DetaljerUforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp
Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp jordskjelv Norsk Ståldag 13. oktober 2004 Gunnar Solland Det Norske Veritas Bakgrunn En ny standard NS 3491-12 12 Seismisk påvirkning p har vært påp
Detaljer5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle
118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver
DetaljerHva er en sammensatt konstruksjon?
Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig
DetaljerDato: sss TSS 102. Siste rev.: sss ARMERING. ps DIMENSJONERING. Dok. nr.: ARMERING AV TSS 102
MEMO 60 Dato: 04.10.011 Sign.: sss TSS 10 Siste rev.: 0.05.016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 10 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER...
DetaljerGeometriske toleranser
Geometriske toleranser (11) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1 Behandles i NS-EN 13670 + NA Geometriske toleranser med betydning for sikkerhet (kapittel 10) Geometriske toleranser uten direkte
DetaljerBeregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201
Platekonstruksjoner etter ORSOK -004 / DV-RP-C201 orsk forening for stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus Oslo 19. mars 2009 Gunnar Solland, Det orske Veritas Beregning etter orsok -004 orsok -004 henviser
DetaljerBrannteknisk prosjektering og rådgivning
Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende
DetaljerSØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING
MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING
Detaljer19.3.3 Strekkforankring av kamstål
242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen
Detaljer4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic
Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.
DetaljerB9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET
9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).
DetaljerFocus 2D Konstruksjon
Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER
DetaljerHVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012
HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE 2012 Trondheim 5.-6. januar 2012 Harald Rosendahl, Dr techn. Olav Olsen Morten André B. Helland, Rambøll 1 EKSEMPLER PÅ PRODUKSJONSUNDERLAG Veiledning
DetaljerC3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
DetaljerEurokode 5 en utfordring for treindustrien
Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Bruk av Eurokode 5- generell gjennomgang Treteknisk 2013.10.15 Sigurd Eide Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner
DetaljerLimtre Bjelkelags- og sperretabeller
Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 101
MEMO 54d Dato: 6.04.011 Sign.: sss ARMERING AV TSS 101 Siste rev.: 19.05.016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K3-10/54d Kontr.: ps ARMERING AV TSS 101 INNHOLD ARMERING AV TSS 101... 1 GRUNNLEGGENDE
DetaljerNye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2
Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET
DetaljerC9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.
12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er
DetaljerDET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE TOLKNING OG HÅNDTERING AV SEISMISKE SKIVEKREFTER
DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og Materialer / Bygg Vårsemesteret, 2015 Åpen Forfatter: Kristian Olav Sæterdal Bøyum Fagansvarlig: Sven
DetaljerKapasitet av rørknutepunkt
Kapasitet av rørknutepunkt Knutepunkt i fagverksplattformer Knutepunktstyper Knutepunktstyper Knutepunktenes oppgave q Overføre aksialkrefter fra et avstivningsrør til et annet. q Dette utføres ved et
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 41
MEMO 54c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss ARMERING AV TSS 41 Siste rev.: 19.05.2016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K3-10/54c Kontr.: ps ARMERING AV TSS 41 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER...
DetaljerHRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2)
HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for å forankre armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle
DetaljerTresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA
Pelefundamenteringskurs Tønsberg 09.04.2014 Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA Andreas Andenæs Multiconsult AS Agenda Valg av rammeutstyr Prosjektering GeoSuite
DetaljerSVEISTE FORBINDELSER
SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk
DetaljerPrøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket
Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014
DetaljerBeregning av plastiske ledd og overstyrke i betongskiver ved dimensjonering for jordskjelv i DCM
Beregning av plastiske ledd og overstyrke i betongskiver ved dimensjonering for jordskjelv i DCM Eivind Bjørhei Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Jan Arve Øverli, KT Medveileder:
DetaljerB10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
DetaljerStatus på utgivelse av Eurokoder
Nye Eurokoder. Status Ståldag 2008 Gunnar Solland, Det e Veritas Onsdag 29. oktober, Grand Hotel, Oslo Status på utgivelse av Eurokoder I det følgende vil status på de viktigste standardene vedrørende
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
Detaljer1. GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER
1 GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER 11 Krav til prosjektering og gjennomføring av montasje Offentlige krav til planprosessen Byggebransjen står for en stor del av verdiskapningen i samfunnet, mange
DetaljerARMERING AV TSS 20 FA
MEMO 65 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 20 FA Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 20 FA INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG
DetaljerC2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71
32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø
DetaljerMEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150
Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3
DetaljerBetongstøttevegger. Produktark og vedlegg
Produktark og vedlegg Støttevegger i betong VEDLEGG 1 Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. Standard løsning for intilfylling av bakre yttervegg med forsterkning
DetaljerBETONGBOLTER HPM / PPM
BETONGBOLTER HPM / PPM INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 2 2 Konstruksjon HPM-bolter...side 2 PPM-bolter...side 3 3 Kapasiteter 3.1 Dimensjoneringsregler...side 4 3.2 Kapasiteter...side 4 4 Konstruksjonsanvisninger
DetaljerBrannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø
Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens
Detaljer