4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker
|
|
|
- Tore Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne type bjelker leveres forspent eller slakkarmert. Er de fritt opplagt kan de være forspente eller slakkarmerte. Fritt opplagte slakkarmerte bjelker ar som oftest overøyde innebygget i formen. Er det kontinuerlige bjelker vil de nesten alltid være en kombinasjon av slakkarmering og spennarmering. Kontinuerlige bjelker er beandlet i siste underpunkt i dette punkt RB-bjelker finnes i en mengde varianter, pluss de spesielle men vanlige variantene som betegnes LB, DLB og LFB. Lengdene varieres trinnløst, mens tverrsnittene stort sett varieres i 100 mm intervall både i bredde og øyde. Tverrsnittet for LFB-bjelker bestemmes etter andre kriterier, se tabell A 2.2. Deformasjonene kan ofte være bestemmende for tverrsnittsvalg. Dersom man vurderer bjelken alene, vil en øy bjelke gi større stivet og lavere kostnad enn en lavere bjelke. Dette må vurderes mot betydningen av økt byggeøyde og reduserte deformasjoner. Til veiledning i valg av tverrsnitt kan følgende retningslinjer benyttes: l < 10 slakkarmert bjelke uten overøyde kan benyttes l < 12 slakkarmert bjelke med overøyde kan benyttes 12 < l < 17 forspent bjelke bør benyttes Bruksområdet vil også a stor innflytelse på valget. Bjelkene benyttes ofte med med avtrappet opplegg ( neseopplegg ). Noen produsenter ar utviklet spesielle oppengsløsninger som gir totalt skjulte konsoller. Tekniske data Betong: Fastetsklasse B30 til B45, normalt B45. Armering: Spennarmering normalt Ø13 mm, A s = 100 mm 2, f p0,1k =1600 til 1700 MPa. Bøyler og annen slakkarmering normalt B500NC. De fleste bjelker leveres med brannmotstandstid 60 minutter, øyere brannmotstandstid kan leveres etter avtale. RB-bjelker Tabell A 4.7. Vanlige tverrsnittdimensjoner for RB er. Bredde b Høyde (mm) (mm) Eksempel på betegnelse: RB b//l = RB 300/600/6350 b Tabell A 4.8. Vanlige tverrsnitt for spesielle RB er. Bredde b Høyde (mm) (mm) Eksempel på betegnelse: BX b//l = BX 300/600/6350 Figur A RB-bjelke med neseopplegg.
2 67 Figur A Spesielle RB-bjelker (BX). b b Bæreevne for RB-bjelker Figur A 4.29 angir nyttelast (bruksgrense) som kan påføres i tillegg til bjelkenes egenvekt. Diagrammene er basert på fastetsklasse B45 og spennarmering med f p0,1k = 1640 MPa eller slakkarmering B500NC. Det er forutsatt en rimelig utnyttelsesgrad. Diagrammene anvendes som følger: Belastningen består av egenlaster (g) pluss nyttelaster (p): 0,90 g + p avlest bruksgrenselast Kommentar: Nøyaktig beregningsmessig bæreevne er avengig av påliteligetsklasse, lastkombinasjon og foroldet mellom egenlaster og nyttelaster. Diagrammene er vist for fritt opplagte bjelker. Dersom bjelkene er kontinuerlige kan diagrammene fortsatt anvendes ved at man benytter en fiktiv spennvidde som er ca. 0,8 søyleavstanden. [Denne faktoren fremkommer fordi momentene er mindre i kontinuerlige bjelker enn i fritt opplagte bjelker, og er en middelverdi av (8/11) og (8/14)]. Korrigering for elementenes egenvekt er allerede gjort, så den skal ikke medtas i utregningen. I de områdene vor kurvene er stiplet må deformasjonsforold undersøkes spesielt. Kurvene er veiledende, spesielt kan bjelker med avtrappet opplegg og/eller øy skjærkraft kreve noe større dimensjoner. Bruksgrenselast i kn/m / / /500 0/ / / / / / / / /900 Figur A Orienterende bæreevne for RB b/ Spennvidde i meter for fritt opplagte bjelker
3 68 Tabell A 4.9. Anbefalt maksimalt bruddgrensemoment for RB er. Bredde b Høyde Dimensjonerende (mm) (mm) momentkapasitet (knm) LB- og DLB-bjelker LB- og DLB-bjelker brukes for å redusere den totale konstruksjonsøyde ved at dekkeelementer bæres av en langsgående oppleggsylle på bjelkene. Bjelkene må sikres under montasje (eventuelt også i den permanente konstruksjon) for å unngå vridning ved skjevbelastning. Brannmotstandstid 60 minutter eller mer. Normalt er yllens øyde 150 til 0 mm, og standard yllebredde er forutsatt 150 mm. Dersom yllen belastes med 500 mm ulldekker eller andre spesielle laster, anbefales 0 mm yllebredde. Figur A LB- og DLB-bjelker med minste bredde lik søylebredden. b o b o b u b u Tabell A Vanlige tverrsnittsdimensjoner for LB er og DLB er med minste bredde lik søylebredden. Bredde b o Høyde (mm) (mm) Eksempel på betegnelse: DLB b o //L = DLB 300/600/6350
4 69 Tabell A Vanlige tverrsnittsdimensjoner for LB er med største bredde lik søylebredden. Bredder (mm) Høyde (mm) b u b o = b u Eksempel på betegnelse: LB b o //L = LB 250/600/6350 b o b o Figur A LB- og DLB-bjelker med største bredde lik søylebredden. bu b u Tabell A Vanlige tverrsnittsdimensjoner for DLB er med største bredde lik søylebredden. Bredder (mm) Høyde (mm) b u b o = b u Eksempel på betegnelse: DLB b o //L = DLB 300/600/6350 I mange tilfeller benyttes LB-bjelker også som en del av fasaden, ofte i parkeringsus. Bjelkenes øyde bestemmes da gjerne på grunnlag av ønsket fasadeutforming. (Se også punkt ) Figur A Eksempler på bruk av LB er i parkeringsus. Bæreevne for LB- og DLB-bjelker Figurene A 4.33 og A 4.34 angir nyttelast (bruksgrense) som kan påføres i tillegg til bjelkenes egenvekt. Diagrammene er basert på fastetsklasse B45 og spennarmering med f p0,1k = 1640 MPa eller slakkarmering B500NC. Det er forutsatt en rimelig utnyttelsesgrad. Diagrammene anvendes som følger: Belastningen består av egenlaster (g) pluss nyttelaster (p): 0,90 g + p avlest bruksgrenselast Kommentar: Nøyaktig beregningsmessig bæreevne er avengig av påliteligetsklasse, lastkombinasjon og foroldet mellom egenlaster og nyttelaster.
5 70 Diagrammene er vist for fritt opplagte bjelker. Dersom bjelkene er kontinuerlige kan diagrammene fortsatt anvendes ved at men benytter en fiktiv spennvidde som er ca. 0,8 søyleavstanden. [Denne faktoren fremkommer fordi momentene er mindre i fritt opplagte bjelker, og er middelverdi av (8/11) og (8/14)]. Bruksgrenselast i kn/m /500 0/ / / / / / /500 0/ / / / / / / /600 Figur A Orienterende bæreevne for LB b o / Spennvidde i meter for fritt opplagte bjelker Bruksgrenselast i kn/m /400 0/ /500 0/ / /700 Figur A Orienterende bæreevne for DLB b o / / / / Spennvidde i meter for fritt opplagte bjelker
6 71 Korrigering for elementenes egenvekt er allerede gjort, så den skal ikke medtas i utregningen. I de områdene vor kurvene er stiplet må deformasjonsforold undersøkes spesielt. Kurvene er veiledende, spesielt kan bjelker med avtrappet opplegg og/eller øy skjærkraft kreve noe større dimensjoner. Tabell A Anbefalt maksimalt bruddgrensemoment for LB er. Bredder (mm) Høyde Dimensjonerende b u b o (mm) momentkapasitet (knm) Tabell A Anbefalt maksimalt bruddgrensemoment for DLB er. Bredder (mm) Høyde Dimensjonerende b u b o (mm) momentkapasitet (knm) Kontinuerlige lavflensbjelker (LFB) De prinsipper som er beskrevet for lavflensbjelker (LFB) i det følgende kan også anvendes for vanlige RB-, LB- og DLB-bjelker. Det er fokusert på lavflensbjelker er, fordi det er de bjelkene som det er mest vanlig å benytte som kontinuerlige bjelker. Hensikten er å spare byggeøyde, så de ar derfor lav øyde i forold til bredden. Høyden fra yllen og opp til overkant av bjelken gjøres lik dimensjonen på dekkene som skal bæres, vanligvis ulldekker. Enkelte leverandører ar utviklet spesialløsninger med ylleøyde elt ned til 60 mm. Med så lave øyder på yllen ( mm) må yllens bæreevne bestemmes ved dimensjonering støttet ved prøving. Toppbredden på LFB er ar betydning for vor mye armering det er plass til, og den skjøteløsningen som velges vil a innflytelse på armeringsføringen.
7 72 Figur A 4.35 angir nyttelast (bruksgrense) som kan påføres i tillegg til bjelkenes egenvekt. Diagrammet er basert på fastetsklasse B45 og spennarmering med f p0,1k = 1640 MPa og slakkarmering B500NC. Det er forutsatt en rimelig utnyttelsesgrad. Kurvene er veiledende. Diagrammet anvendes som følger: Belastningen består av egenlaster (g) og nyttelaster (p): 0,90 g + p avlest bruksgrenselast Korrigering for elementenes egenvekt er allerede gjort, så den skal ikke medtas i utregningen. I de områdene vor kurvene er stiplet må deformasjonsforold undersøkes spesielt. Dersom ylleøyden økes til 140 mm kan yllen dimensjoneres etter punkt i bind C, og da kan kurvene forlenges som vist med grønn farge i figur A Eventuelt kan diagrammene for LB og DLB i figurene A 4.33 og A 4.34 benyttes som anvist. (Avkortingen av kurvene med den orisontale streken i figur A 4.35 er fordi de lave yllene ar begrenset kapasitet.) Bruksgrenselast i kn/m b/ = 600/265 b/ = 500/3 b/ = 500/400 b o = 500 el. 600 o o b o = 400 Figur A 4.35 Orienterende bæreevne for LFB. b/ = 600/ b/ = 400/265 b/ = 400/3 b/ = 400/400 b/ = 400/ ,5 6 6,5 7 7,5 8 8,5 Spennvidde i meter for kontinuerlige bjelker med minimum to like spenn Eksempel A 4.1. Valg av rektangulær bjelke. Spennvidde l = 6,2 m. Bjelken skal bære dekkeelementer med spennvidde 9,0 m fra begge sider, så både RB, DLB og LFB er aktuelle. Egenlast g = 5,0 kn/m 2 9,0 m = 45,0 kn/m Nyttelast = p = 3,0 kn/m 2 9,0 m = 27,0 kn/m 0,90 g + p = 0,90 45,0 + 27,0 67,5 kn/m Figur A 4.29 gir til nød RB 300/600. Figur A 4.34 gir til nød DLB 0/600 eller 400/500. Som kontinuerlig DLB kan vi bruke figur A 4.34 med l 0,8 6,2 = 5,0 m. Det viser at en kontinuerlig DLB 0/500 eller 300/500 ar tilstrekkelig bæreevne. Figur A 4.35 viser at en kontinuerlig LFB med to yller ar tilstrekkelig bæreevne med b o = 600 mm og o = 0 mm. (Dekkelementenes spennvidde på 9 m og med 3,0 kn/m 2 nyttelast tilsier 0 mm ulldekke.)
8 73 Dersom byggeøyden ikke spiller noen rolle, bør det velges RB 300/600 fremfor DLB eller LFB. Dersom det ikke stilles spesielle krav til deformasjoner, vil produsenten ut fra egen vurdering velge utførelsen forspent eller slakkarmert med eventuell overøyde. Konstruksjonsdetaljer Produsentene ar utviklet et rikt utvalg med standardiserte knutepunktsløsninger for de fleste situasjoner. Oppleggsdetaljene som benyttes for rektangulære bjelker er stort sett de samme som for SIBbjelker, se figur A 4.22.a og A 4.22.b. I tillegg finnes det endel enklere utførelser for mindre påkjente konstruksjoner, samt spesielle skjulte konsolløsninger. I figurene A 4.36 og A 4.37 er noen av disse illustrert. Figur A Eksempler på oppleggsdetaljer for RB-, LB- og DLB-bjelker. Figur A Konsolløsninger for RB-, LB-, DLB- og HB-bjelker. a) Innfeldt konsoll, RB b) Innfeldt konsoll, LB og DLB c) Skjult stålkonsoll
9 74 Gjengestang 10 Gjengeylse Stålplate med «klakk» og forankringer Vinkel med forankringer Figur A Eksempler på skjøt av kontinuerlige bjelker i momentnullpunktet. Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Mutter Gyses ved bjelkemontasje Gjengestang Mutter Søylen monteres på sims før den understøpes Gyses ved bjelkemontasje Skive Korrugert rør Skive Korrugert rør Innstøpt bolt Innstøpt gjengeylse a) I øverste etasje. b) I lavere etasjer. Figur A Typisk knutepunkt mellom kontinuerlig bjelke og søyle(r). 4.4 SØYLER Generelt Normalt støpes runde søyler stående og kantede søyler liggende. Kantede søyler kan derfor gå over flere etasjer uten skjøt, mens runde søyler normalt skjøtes ved ver etasjeskiller. Kantede søyler støpes i former av plastbelagt finér eller stål. Formsidene kan a merker etter formskjøter. Den siden som kommer opp i formen (ofte kalt fjerdesiden ) blir glattet for ånd og får dermed en noe annen overflate- Figur A Typisk rektangulært søyletverrsnitt.
7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og
4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
1 v.li. cl54- ecc,vec-3
2 tect,ves-5, (4 280 HEA L = 6,00 meter TRE-DIM Versjon 9.0 BJELKE Bjelkens : 0,0 111,7 kn 17 mm L/350 6000 111,7 kn t EINAR BREKSTAD AS AU1 ENTREPRENØR 7130 BREKSTAD NYTTELAST : EGENLAST 15,140 kn/m 37,239
168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.
168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet
5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter
80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x
8.2.6 Supplerende informasjon
128 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Lask a) Strekkbånd på dekket b) Strekkbånd i bjelken c) Utstøpninger ved elementender d) Strekkbånd på opplegget e) Forankring til gavl 8.2.5 Rassikkerhet Et bygg
5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle
118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver
Limtre Bjelkelags- og sperretabeller
Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner
5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter
92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens
Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt
C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør
Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken
Bygg med imtre Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken Desember 2014 Ferdig kappet og tilpasset, klart til montering Hvorfor velge S-bjelken? Flere dimensjoner/lengder på lager fastlengder i 5, 6 og 15
C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering
180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater
C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet
C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste
328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater
BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.
52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at
B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER
B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:
KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51
KP-KONSOLL Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-konsoll INNHOLD 1. ALLMENT 1.1 Allmen beskrivelse side 3 1.2 Funksjonsprinsipp side 3 2. KONSOLLDELER 2.1 KPH-Søyleholk
9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /
Statiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22
Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
I Tillatte hjelpemidler: 3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER
3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2
I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:
-~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:
BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører
BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for
! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
POK utvekslingsjern for hulldekker
norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2
C14 FASADEFORBINDELSER 323
C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen
Statiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det
Utdrag av tabeller for smalt limtre
tdrag av tabeller for smalt limtre Desember 2014 Vi er medlemmene i Norske imtreprodusenters Forening: Telefon: 38 28 83 40 E-post: firmapost@sorlaminering.no Moelven imtre AS Telefon: 06 123 www.moelven.no
19.3.3 Strekkforankring av kamstål
242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen
B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
![0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]](/thumbs/92/109097771.jpg "0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]")
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
Praktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.
C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2
Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg
Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset
Hva er en sammensatt konstruksjon?
Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig
BSF EN KORT INNFØRING
Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over
C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde
C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,
B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag
Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:
3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning
66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for
Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC
Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver
C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71
32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø
Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as
Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as 08.11.2011 Innføring av Eurokoder Eurokodene ble offisielt innført 31 mars 2010. I 2010 og fram til ca sommeren 2011 er det relativt få bruer som er
INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft
- eksempler betongbjelker INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft 1.1. Dimensjonering for bøyning i bruddgrensetilstand 1.2. Dimensjonering mot skjærbrudd 2.
Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
B19 FORANKRING AV STÅL 297
B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av
Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner
Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster
Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1
Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som
4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic
Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.
Størrelsen av sikkerhetsfaktoren Praktiske løsninger
44 C2 BJELKER Størrelsen av sikkerhetsfaktoren Nødvendig sikkerhetsfaktor kan ikke regnes ut, men må baseres på erfaring. Det er arbeidskrevende å bestemme strekkspenningene i bjelkens overflens for biaksial
MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel
INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5
MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering
INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST
Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2
Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET
Emnekode: LO oato august -03 I --- 'Antall oppgaver: I 5 i Ancill-vedl;&i. I ta~eller. Norske sta~darder (NS)-
6 høgskolen i oslo Emne: Dimensjonerin I Gruppe(r): I 2 BA I 2 BB I Eksamensoppgaven I, Antall sider (inkl! består av: I forsiden): 3 Emnekode: LO 222 8 --oato august -03 I --- rfaglig veileder: ilsen
Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter
Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter
Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket
Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014
Ekstra formler som ikke finnes i Haugan
Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft
Prosjektering MEMO 502 BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIALPARAMETRE FOR BJELKE OG SØYLEENHETER 1)
Side 1 av 7 BJELKE OG SØYLEENHETER 1.1 KVALITETER Armering 500C (EN 1992-1-1, Appendiks C): f yd = f yk/γ s = 500/1,15 = 435 MPa Stål Sxxx (EN 10025-2): Stål S355: Strekk/trykk: f yd = f y/ γ M0 = 355/1,1
B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.
12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er
Økonomisk og miljøvennlig
din leverandør av hulldekker vi reduserer byggetiden Økonomisk og miljøvennlig Økonomisk og miljøvennlig Stor spennvidde variert bruksområde Hulldekkets maksimale spennvidde er ca. 17 meter og anvendes
(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS
(8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk
Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner
Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...
MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering
INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG
Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING
Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene
Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201
Platekonstruksjoner etter ORSOK -004 / DV-RP-C201 orsk forening for stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus Oslo 19. mars 2009 Gunnar Solland, Det orske Veritas Beregning etter orsok -004 orsok -004 henviser
Dato: Siste rev.: Dok. nr.:
MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE
recostal Fundamentforskaling
recostal Fundamentforskaling Tekniske detaljer Tekniske gjennomføring Vi mottar formtegningene fra kunden enten i form av E-mail eller post. Tegningene blir siden returnert til kunden med alle løsninger
Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE
C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.
248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg
HUNTON FINERBJELKEN. Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN
HUNTON FINERBJELKEN Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN Kvalitet og effektivitet HUNTON FINERBJELKEN Hunton Finerbjelken produseres av MLT Ltd i Torzhok i Russland. Produktet er et konstruksjonsprodukt
Bruk av HRC-produkter - eksempler
Bruk av HRC-produkter - eksempler HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for forankring av armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle bruddstyrke
07 Stålkonstruksjoner (bærende)
43(555) 07 Stålkonstruksjoner (bærende) 00.07.1 Stålkonstruksjoner Posten gjelder generelt og overordnet for alle øvrige poster for arbeider med stålkonstruksjoner. Enhetsprisene skal inkludere utarbeidelse
Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til:
Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til: Bakgrunnen for denne brosjyren er at noen takstolfabrikanter hovedsakelig på 60- og 70-tallet produserte noen takstoler beregnet
~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.
I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:
9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne
C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5
B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET
9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).
BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil
recostal type RSH Eurokode 2 Geometrisk utformet trapesskjøt recostal trapesprofil møter de høyeste kravene gjeldende fortanning/skjærkraft I.h.h.t Eurokode 2 direktivene. Skjøtejernskassetter med trapesprofil
Eurokode 5 en utfordring for treindustrien
Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Bruk av Eurokode 5- generell gjennomgang Treteknisk 2013.10.15 Sigurd Eide Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner
ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz
ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz LVL Finérbjelker ULTRALAM MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 Kvalitet og effektivitet HUNTON ultralam HUNTON ultralam produseres av
Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus
Etasjeskillere i betong Spenncon Home Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Spenncon etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Betong er et naturmateriale som
Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE
108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering
S-bjelken sterkere og stivere Den optimale bjelken for sperrer og bjelkelag!
Bygg med imtre S-bjelken sterkere og stivere Den optimale bjelken for sperrer og bjelkelag! Ferdig kappet og tilpasset, klart til montering Juni 2017 Hel ved Den optimale bjelken for sperrer og bjelkelag!
Motek Brannstopp Gipsmørtel
Brannstopp Brannstopp M.B.G. En raskt herdende gipsmørtel til branntetting av både rør, kabler, kabelbroer og ventilasjon Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler
S-bjelken sterkere og stivere Den optimale bjelken for sperrer og bjelkelag!
Bygg med imtre S-bjelken sterkere og stivere Den optimale bjelken for sperrer og bjelkelag! Ferdig kappet og tilpasset, klart til montering September 2016 Hel ved Den optimale bjelken for sperrer og bjelkelag!
Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk
Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje
EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl
L BD = 3 m side 1 av 5 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Kontakt under eksamen Arne Aalberg (735) 94624, 976 42898 Tekst: Norsk EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK
Brannsikkerhet og prosjektering. Knut Erik Ree, Gardermoen
Brannsikkerhet og prosjektering Knut Erik Ree, Gardermoen 12.11.2012 Brannprosjektering Forutsetninger: tiltaksklasse, brannklasse og risikoklasse. Prosjektering i samsvar med preaksepterte ytelser eller