H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER"

Transkript

1 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det kan derfor vise seg nødvendig å benytte forbindelser med høyere kapasitet når en kontrollerer for vind og skjevstillingslaster. 5.1 SKIVEBYGG I DCL Beregningseksemplet tar utgangspunkt i et fire etasjes kontorbygg i Oslo. Dette er samme bygning som er omhandlet i punkt 4.1, bortsett fra at det i dette eksemplet er forutsatt fire etasjer. Bygget er et typisk elementbygg med hulldekker, hyllebjelker, søyler og avstivende betongskiver. I dette første beregningseksempelet benyttes det duktiltetsklasse lav (DCL). Det vil si at etter at de seismiske lastene er beregnet, benyttes det i all hovedsak ordinære dimensjoneringsregler. Detalj Kommentar: Ved detaljeringen av knutepunktene henvises det til tabeller i bind B (5) og bind C (6) som er basert på NS Som vist i punkt og gir dette likt eller konservativt resultat i forhold til å dimensjonere etter EC2. Kommentar: I utregningene i beregningseksemplene er tallene i mange tilfelle avrundet. Avrundingene har ingen betydning for nøyaktigheten i de endelige resultatene. Figur H 5.1. Bygget som analyseres i beregningseksemplene A Skive 1, L = 6,0 m B Skive 2, L = 5,5 m Skive 3, L = 3,6 m Detalj 3 Skive 5, L = 6,0 m Skive 4, L = 6,0 m C y 1 Detalj y C B A A Skive 1 Skive 2 Skive 3 Skive x 3300 C x 4000 Detalj 1 Detalj 2 Detalj

2 70 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Laster Vertikale laster Egenlaster: Påført egenlast tak: g = 0,5 kn/m 2 Påført egenlast etasjeskiller: g = 0,8 kn/m 2 HD 265: g = 3,8 kn/m 2 LB: g = 25 kn/m 3 (0,3 0,6 + 0,15 0,33) = 5,7 kn/m DLB: g = 25 kn/m 3 (0,4 0, ,15 0,33) = 8,5 kn/m Søyle 500/300: G = 25 kn/m 3 0,5 0,3 2,7 = 10,1 kn Søyle 500/400: G = 25 kn/m 3 0,5 0,4 2,7 = 13,5 kn Vegger: G = 25 kn/m 3 0,2 3,3 ( ,6 + 5,5) = 445 kn Trapperom: G = 6,0 kn/m 2 6,0 3,2 = 115 kn Snølast tak: s = 0,80 3,5 = 2,8 kn/m 2 Nyttelast tak: p = 0,75 kn/m 2 Nyttelast etasjeskiller (kontorarealer): p = 3,0 kn/m 2 Sum vertikale laster Summerte egenlaster pr. etasje: Påført egenlast tak: G = 0,5 kn/m 2 50,8 18,0 = 457 kn Påført egenlast etasjeskiller: G = 0,8 kn/m 2 50,8 18,0 = 732 kn Hulldekker: G = 3,8 kn/m 2 50,8 (11,5 + 5,5) = kn Bjelker: G = 5,7 kn/m (44,8 + 50,8) + 8,5 kn/m 50,8 = 977 kn Søyler: G = 15 10,1 kn ,5 kn = 260 kn Vegger og trapperom: G = 445 kn kn = 560 kn Kommentar: Det er gjort noen forenklinger i utregningen av vertikallastene med hensyn til arealer og lengder. Forenklingene har ingen praktisk betydning for resultatene. Total egenlast tak: G = ( ) / 2 = kn Total egenlast etasjeskiller: G = = kn (Regner at egenlasten til veggene og trappene fordeler seg likt til dekket over og under etasjen.) Total snølast på tak: S = 2,8 kn/m 2 50,8 18,0 = kn Total nyttelast tak: P = 0,75 kn/m 2 50,8 18,0 = 686 kn Total nyttelast etasjeskiller: P = 3,0 kn/m 2 50,8 18,0 = kn Lastkombinasjon seismisk situasjon Lastkombinasjon (ulykke): 1,0 G + ψ 21 S + ψ 21 Q Snø (S) ψ 21 = 0,2 Nyttelast (Q) kategori B (kontorlokaler) ψ 21 = 0,3 Nyttelast (Q) kategori H (tak) ψ 21 = 0 Lastkombinasjon (ulykke): 1,0 G + 0,2 S + 0,3 Q Vertikallast tak: 1, , = kn Vertikallast etasjeskiller: 1, , = kn

3 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Seismiske (horisontale) laster Forutsetninger: Spissverdi for berggrunnens akslerasjon: Bygget oppføres i Oslo. a g40hz = 0,50 + 0,05 = 0,55 m/s 2. [EC8, figur NA.3(901) og punkt NA.3.2.1] Seismisk faktor: Kontorbygg tilsvarer klasse II. Dette gir seismisk faktor γ I = 1,0 [EC8, punkt NA.4.2.5] Grunntype: I dette eksemplet grunntype B. Konstruksjonsfaktor: I DCL er q = 1,5 uten videre dokumentasjon av duktilitet. [EC8, punkt 5.3.3] Referansespissverdi for berggrunnens akselerasjon: a gr = 0,80 a g40hz = 0,80 0,55 = 0,44 m/s 2 [EC8, punkt NA.3.2.1] Dimensjonerende grunnakselerasjon: a g = γ 1 a gr = 1,0 0,44 = 0,44 m/s 2 [EC8, punkt 3.2.1(3)] Grunntype B har følgende parametere: S = 1,25; T B = 0,1; T C = 0,30; T D = 1,5 [EC8, tabell NA.3.3] Utelatelseskriterium 1 Dersom følgende krav blir oppfylt kan en se bort i fra seismiske påkjenninger: a g S < 0,05 g = 0,49 m/s 2 0,44 1,25 = 0,55 m/s 2 > 0,49 m/s 2 ; det vil si at ytterligere undersøkelser er påkrevet. Kravet om lav seismisitet er oppfylt dersom a g S < 0,10 g = 0,98 m/s 2 0,44 1,25 = 0,55 m/s 2 < 0,98 m/s 2 OK Dette innebærer at bygget kan dimensjoneres etter bestemmelsene om lav seismisitet. [EC8, punkt NA.3.2.1(4)] Første svingeperiode Benytter forenklet en frihetsgradanalyse i henhold til EC8, punkt Velger å beregne C t ved hjelp av formelverk som tar hensyn til de faktiske skjærveggarealene. T 1 = C 1 H 3/4 C t = 0,075 / A c A c = {A i [0,2 + (l wi /H)] 2 } Byggets høyde H = 13,9 m (se figur H 5.1) Veggens lengde = l wi Veggens tykkelse = b i A i = b i l wi Parallelt med x-retningen: Skive 1: A c1 = (6,0 0,2) [0,2 + (6,0 / 13,9)] 2 = 0,479 m 2 Skive 3: A c3 = (3,6 0,2) [0,2 + (3,6 / 13,9)] 2 = 0,152 m 2 A c = A c1 + A c2 = 0, ,152 = 0,631 m 2 C t = 0,075 / 0,631 = 0,094 T 1 = 0,094 13,9 3/4 = 0,68 s

4 72 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Parallelt med y-retningen: Skive 2: A c2 = (5,5 0,2) [0,2 + (5,5 / 13,9)] 2 = 0,390 m 2 Skive 4 og 5: A c4 = A c5 = (6,0 0,2) [0,2 + (6,0 / 13,9)] 2 = 0,479 m 2 A c = A c2 + A c4 + A c5 = 0, , ,479 = 1,348 m 2 C t = 0,075 / 1,348 = 0,065 T 1 = 0,065 13,9 3/4 = 0,47 s Ved bruk av forenklet en frihetsgradanalyse skal følgende krav være oppfylt: 4 T c 4 0,30 = 1,20 s T 1 = OK { 2,0 s } { 2,0 s } Bygget skal oppfylle krav til regularitet i høyden. Dette undersøkes i et eget punkt. Dimensjonerende responsspektrum Første svingeperiode T 1 = 0,68 s for x-retningen og T 1 = 0,47 s for y-retningen er innenfor intervallet T C T 1 T D. Kan derfor benytte følgende formel for beregning av elastisk responsspektrum: a g S (2,5/q) (T c /T) S d (T) = { β a g } x-retningen: 0,44 1,25 (2,5/1,5) (0,30/0,68) S d (T) = = 0,404 m/s 2 { 0,2 0,44 } y-retningen: 0,44 1,25 (2,5/1,5) (0,30/0,47) S d (T) = = 0,585 m/s 2 { 0,2 0,44 } [EC8, punkt ] Utelatelseskriterium 2: Dersom følgende krav blir oppfylt, kan en se bort i fra seismiske påkjenninger. S d < 0,05 g = 0,49 m/s 2 Dette kravet blir ikke oppfylt for begge retninger. Videre beregninger er derfor nødvendig. [EC8, punkt NA.3.2.1(5)] Samlet seismisk kraft på fundamentnivå Total kraft på fundamentnivå: F b = S d (T 1 ) m λ m = samlet vertikallast = ( ) (kn) 100 (kg/kn) = kg x-retningen: λ = 1,00 [T 1 > 2 T C ; 0,68 s > 2 0,30 s = 0,60 s] F b = 0,404 m/s kg 1,0 = N = kn y-retningen: λ = 0,85 [flere enn to etasjer og T 1 2 T C ; 0,47 s < 2 0,30 s = 0,60 s] F b = 0,585 m/s kg 0,85 = N = kn [EC8, punkt ]

5 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 73 Seismisk last pr. etasje Kraft pr. etasje: F i = F b (z i m i ) / ( z j m j ) [EC8, punkt og figur H 2.1] Tabell H 5.1. Seismisk last pr. etasje. Etasje Høyde z i Masse m i z i m i Seismisk kraft F i (kn) (m) (kg) (m kg) x-retning y-retning 1 4, , , , SUM Veggskivestivhet og stivhetssenter Kraftfordelingen til de veggskivene beregnes etter samme metode som for vind og skjevstillingslaster. Fordelingen fra de horisontale dekkeskivene til de vertikale veggskivene er en funksjon av blant annet stivhet og plassering av de vertikale skivene. Antar at vertikalskivene er homogene uarmert og urisset (stadium 1) i alle etasjer. Dette beregner ikke stivheten til veggskivene nøyaktig, men godt nok for å finne kraftfordelingen til hver av veggskivene. Regner med at de vertikale skivene kun har stivhet langs sin sterke akse. Antar at skivene virker enkeltvis, og at de ikke er sammenkoblet der de møtes i hjørner. Her utføres kraftfordelingen til vertikalveggene kun for øverste dekke. Den samme kraftfordelingen vil bli benyttet for alle etasjer. Dette er i samsvar med anvisningene i bind B, kapittel B12. Stivhet av skivene Forskyvning: t = (F i / K) = (F i /K b ) + (F i /K s ) Bøyestivhet: K b = 3 EI / h 3 Skjærstivhet: K s = EA / 3h (Treghetsmoment: I = t L 3 / 12; areal: A = t L) Veggskiver B35: E cm = N/mm 2 [EC2, tabell 3.1] Alle vegger har tykkelse t = 0,2 m For eksempel for skive 1: K s = ,2 6,0 3 13,9 = kn m2 m 2 m kn/m Tabell H 5.2. Stivhet av veggskiver. Skive Sterk akse L (m) h (m) I (m4) A (m 2 ) K b (kn/m) K s (kn/m) K (kn/m) 1 K x1 6,0 13,9 3,600 1, K y2 5,5 13,9 2,773 1, K x3 3,6 13,9 0,778 0, K y4 6,0 13,9 3,600 1, K y5 6,0 13,9 3,600 1,

6 74 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Beliggenhet av stivhetssenter A B Skive 2 Skive 1 yt Stivhetssenter Skive 3 Skive 5 Skive 4 C x t Tabell H 5.3. Stivhetsfordeling. Skive Sum x (m) 3,0 0,1 32,0 33,7 30,3 y (m) 17,8 15,0 8,1 5,0 5,0 K x (kn/m) K y (kn/m) x K y y K x Figur H 5.2. Stivhetssenter Plassering av lokal y-akse: x t = (K yi x i ) / K yi = / = 22,9 m Plassering av lokal x-akse: y t = (K xi y i ) / K xi = / = 16,0 m Eksentrisitet for last i y-retningen: e x = 50,8/2 x t = 50,8/2 22,9 = 2,5 m Eksentrisitet med last i x-retningen: e y = 18/2 y t = 18/2 16,0 = 7,0 m Tabell H 5.4. Rotasjonsstivhet. Skive Sum x = x i x t (m) 19,9 22,8 9,1 10,8 7,4 - y = y i y t (m) 1,8 1,0 7,9 11,0 11,0 - x K y y K x x 2 K y y 2 K x K rot = y i 2 K xi + x i 2 K yi = =

7 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Andre ordens virkninger (P- virkninger) Beregning av P- virkningene er en kontroll av virkningene av de seismiske lastene på bygget. Dette er således ikke en kontroll av knekking. En kan se i bort i fra andre ordens virkninger om følgende betingelse er oppfylt: θ = (P tot d r ) / (V tot h) 0,10 θ = sensitivitetsfaktoren for forskyvning mellom etasjer P tot = total vertikallast ved og over betraktet etasje h = etasjehøyde V tot = total seismisk skjærkraft i etasjen d r = differanse mellom forskyvning d s øverst og nederst i etasjen d s = q d d e = q d e = 1,5 d e (Her er q d = q = 1,5) [EC8, punkt (2)] d e = forskyvning bestemt etter lineær analyse basert på det elastiske responsspektrumet [EC8, punkt 4.3.4(1)] Beregner forskyvningene ved hjelp av skiveprogram. I dette tilfellet er benyttet V-Skive til Ove Sletten versjon I beregningen er veggene regnet som urisset med E-modul E = N/mm 2. Tabell H 5.5. Forskyvninger. Forskyvning d ei (m) Forskyvning d s (m) d si = 1,5 d ei x-retn. y-retn. x-retn. y-retn. Tak 0,0047 0,0024 0,0071 0,0036 Dekke over 3. etg. 0,0033 0,0017 0,0050 0,0026 Dekke over 2. etg. 0,0019 0,0010 0,0029 0,0015 Dekke over 1. etg. 0,0007 0,0004 0,0011 0,0006 Tabell H 5.6. Sensitivitetsfaktoren for forskyvning mellom etasjer. h (m) P i (kn) P tot = P i V tot = F i d r (m) θ (kn) (kn) d r =d si d s(i-1) x-retning: 4. etg. 3, ,0021 0, etg. 3, ,0021 0, etg. 3, ,0018 0, etg. 4, ,0011 0,058 y-retning: 4. etg. 3, ,0010 0, etg. 3, ,0011 0, etg. 3, ,0009 0, etg. 4, ,0006 0,025 Kravet θ 0,10 er oppfylt for alle etasjer og last i begge retninger. Man kan derfor se bort fra andre ordens effekter Kontroll av strukturell regularitet Med lik geometri i alle etasjer kan en uten videre konkludere med at det er regularitet i høyden i henhold til EC8, punkt Se også punkt her.

8 76 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Benytter følgende krav for å kontrollere regularitet i planet (punkt her): e ox 0,30 r x og r x I s e oy 0,30 r y og r y I s I s = l 2 +b 2 /12= 50, ,0 2 /12=15,6m x-retningen: e ox = eksentrisitet i x-retningen = 2,5 m r x = K rot / ΣK yi = / =14,7m Krav: r x I s : 14,7 m 15,6 m OK e ox 0,30 r x ; det vil si 2,5 m < 0,30 14,7 = 4,4 m OK y-retningen: e oy = eksentrisitet i y-retningen = 7,0 m r y = K rot / ΣK xi = / =22,1m Krav: r y I s : 22,1 m > 15,6 m OK e oy 0,30 r y ; det vil si 7,0 m 0,30 22,1 = 6,6 m OK Kan derfor konkludere med at det er tilfredsstillende strukturell regularitet i planet. [EC8, punkt ] Utilsiktet torsjon Utilsiktet torsjon vil gi ekstra krefter både i dekkeskiven og og i vertikalskivene. Forenklet kan dette regnes som et direkte påslag på lastvirkningene fra hver etasje etter metode skissert i punkt Forholdet mellom senteravstand mellom ytterste skiver og total lengde på horisontalskiven: Vegger parallelle med x-retningen: 18,0 / 9,7 = 1,9 Vegger parallelle med y-retningen: 50,8 / 33,6 = 1,5 Økning på grunn av utilsiktet eksentrisitet: F i = 2 0,05 L i / L x F i = 0,1 (L i / L x ) F i Last i x-retningen: F i = 0,1 1,9 F i = 0,19 F i Last i y-retningen: F i = 0,1 1,5 F i = 0,15 F i Tabell H 5.7. Justerte seismiske laster pr. etasje. Seismisk kraft F i (kn) Etasje x-retningen y-retningen ,19 = ,15 = ,19 = ,15 = ,19 = ,15 = ,19 = ,15 = 512 En mer nøyaktig metode er å gjennomføre beregningene av kraftfordelingen til veggskivene og snittkreftene i dekkeskiven to ganger. En gang med tilleggseksentrisitet med positiv e ai og en gang med negativ e ai. Denne metoden vil i de fleste tilfeller gi mindre laster. Figur H 5.3 viser hvordan man kan ta hensyn til utilsiktet eksentrisitet ved å flytte på massesenteret i skiven. Figuren viser også hvordan en kan ta hensyn til det ortogonale jordskjelvet dersom bygget ikke er regulært i planet.

9 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER A B Skive 2 Skive 1 eay eay C MS * 1 MS * 4 e ax MS * 2 MS Skive 3 MS * 3 e ax Skive 5 Skive e ax = 0,05 L x = 0,05 50,8 = 2,54 m MS = massesenter e ay = 0,05 L y = 0,05 18,0 = 0,90 m MS * i = massesenter etter at det er flyttet tilsvarende utilsiktet ekasentrisitet Figur H 5.3. Utilsiktet eksentrisitet Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er veggskivene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat, slik at lastvirkningene i de to retningene ikke behøver og kombineres. Med andre ord er det tilstrekkelig å kontrollere for hver av lastens hovedretninger uten å kombinere dem etter punkt i EC8. Se også punkt her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket, som beregningsmessig har størst last. Skiver i x-retningen: V xi = F ix (K xi / K xi ) + M T (K xi y i /K rot ) Skiver i y-retningen: V yi = F iy (K yi / K yi ) + M T (K yi x i /K rot ) x-retningen Jordskjelvresultant i x-retningen: F x = 431 kn Moment grunnet eksentrisitet: M T = F x e y + F y e x = 431 7,0 = knm Sluttresultat for takskiven uten mellomregning: Tabell H 5.8. Krefter i skivene i x-retningen. Skive 1 Skive 2 Skive 3 Skive 4 Skive 5 Sum Translasjon: H x (kn) 349,2 0 81, ,0 H y (kn) Rotasjon: H x (kn) 9,0 0 9, ,3 H y (kn) 0 90,7 0 54,1 37,1 0,5 Sum: H x (kn) 340,2 0 91, ,3 H y (kn) 0 90,7 0 54,1 37,1 0,5

10 78 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER y-retningen Jordskjelvresultant i y-retningen: F y = 512 kn Moment grunnet eksentrisitet: M T = F x e y + F y e x = 512 2,5 = knm Sluttresultat for takskiven uten mellomregning: Tabell H 5.9. Krefter i skivene i y-retningen. Skive 1 Skive 2 Skive 3 Skive 4 Skive 5 Sum Translasjon: H x (kn) H y (kn) 0 145, ,3 183,3 512,1 Rotasjon: H x (kn) 3,8 0 3, ,1 H y (kn) 0 38,5 0 23,0 15,7 0,2 Sum: H x (kn) 3,8 0 3, ,1 H y (kn) 0 107, ,3 199,0 512, Snittkrefter på dekkeskiven Snittkreftene beregnes for den mest påkjente dekkeskiven, som er takskiven. Last i x-retningen: Ekvivalent linjelast: h fx = 431 / 18,0 = 23,9 kn/m Skive 2, 4 og 5 gir et moment på dekkeskiven: M fy = H y2 (50,8/2 x 2 ) + H y4 (50,8/2 x 4 ) + H y5 (50,8/2 x 5 ) M fy = 90,7 (50,8/2 0,1) 54,1 (50,8/2 33,7) 37,1 (50,8/2 30,3) M fy = knm Dette momentet antas å virke jevnt fordelt langs lengden på dekkeskiven i y-retningen. Ekvivalent momentlinjelast: m fy = 2934 / 18,0 = 163,0 knm/m Snitt 1 (0 < y < 0,2 m): F y = 0; det vil si: V f + h fx y = 0 V f = 23,9 y (kn) M p = 0; det vil si: M f + h fx y 2 /2 m fy y = 0; M f = 12,0 y 2 163,0 y (knm) Snitt 2 (0,2 m < y < 9,9 m): F y = 0; det vil si: V f + h fx y H x1 = 0; V f = 23,9 y + 340,2 (kn) M p = 0; det vil si: M f H x1 (y 0,2) + h fx y 2 /2 m fy y = 0 M f = 12,0 y ,2 y 68,0 (knm) Snitt 3 (9,9 m < y < 18,0 m): F y = 0; det vil si: V f + h fx y H x1 H x3 = 0; V f = 23,9 y + 431,3 (kn) M p = 0; det vil si: M f = H x1 (y 0,2) H x3 (y 9,9) + h fx y 2 /2 m fy y = 0 M f = 12,0 y ,3 y 970 (knm) Kommentar: Snittkrefter i dekkeskiven er beregnet etter en forenklet bjelkemodell. Veggskiver normalt på lastretningen gir et moment i dekkeskiven. For å få likevekt må det tas hensyn til dette. Her gjøres det ved å modellere momentet som en linjelast som virker over hele lengden. Dette er en forenkling som ikke er helt riktig. Det anbefales derfor at det benyttes nøyaktigere dataverktøy for å beregne snittkreftene i dekkeskiven dersom kraftresultanten gir stor rotasjon av dekkeskiven. 18,0 m 9,9 m 0,2 m y(m) m fy h fx (163 knm/m) (23,9 kn/m) Skive 1 H y1 Skive 3 H y3 Figur H 5.4. Snittkrefter i x-retningen. (Merk: Det er etablert et lokalt aksesystem for utregning av snittkreftene i x-retningen se figur H 5.5.)

11 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 79 Snittkrefter ved fuger mellom bjelker og hulldekker: Snittkrefter for y = 0,3 m: Skjærkraft: V f = 23,9 0, ,2 = 333 kn Moment: M f 0 Snittkrefter for y = 5,8 m: Skjærkraft: V f = 23,9 5, ,2 = 201 kn Moment: M f = 12,0 5, ,2 5,8 68 = 556 knm Snittkrefter for y = 6,2 m: Skjærkraft: V f = 23,9 6, ,2 = 191 kn Moment: M f = 12,0 6, ,2 6,2 68 = 569 knm Snittkrefter for y = 17,7m: Skjærkraft: V f 0 Moment: M f 0 V (kn) og M (knm) y (m) Last i y-retningen: Ekvivalent linjelast: h fy = 512 / 50,8 = 10,1 kn/m Skive 1 og 3 gir et moment på dekkeskiven: M fx = H x1 (18,0/2 y 1 ) + H x3 (18,0/2 y 3 ) M fx = 3,8 (18,0/2 17,8) 3,9 (18,0/2 8,1) = 37,0 knm Dette momentet antas å virke jevnt fordelt langs lengden på dekkeskiven i y-retningen. Ekvivalent momentlinjelast: m fx = 37,0 / 50,8 = 0,7 knm/m Snitt 1 (0 < x < 0,1 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x = 0 V f = 10,1 x (kn) M p = 0; det vil si: M f + h fy x 2 /2 m fx x = 0; M f = 5,1 x 2 0,7 x (knm) Snitt 2 (0,1 m < x < 30,3 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 = 0 V f = 10,1 x + 107,0 (kn) M p = 0; det vil si: M f H y2 (x 0,1) + h fy x 2 /2 m fx x = 0; M f = 5,1 x ,7 x 11,0 (knm) Snitt 3 (30,3 m < x < 33,7 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 = 0 V f = 10,1 x + 306,0 (kn) M p = 0; dvs.: M f H y2 (x 0,1) H y5 (x 30,3) + h fy x 2 /2 m fx x = 0; M f = 5,1 x 2 306,7 x (knm) m fx = 0,7 knm/m Figur H 5.5. Skjær- og momentdiagram. Last i x-retningen. DCL. Figur H 5.6. Snittkrefter i y-retningen: Skive 2 H y2 h fy = 10,1 kn/m Skive 5 Skive 4 H y5 H y4 0,2 m 30,3 m 33,7m 50,8 m x (m)

12 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x + 512,3 (kn) Figur H 5.7. Skjær- og momentdiagram. Last i y-retningen. DCL. M p = 0; det vil si.: M f H y2 (x 0,1) H y5 (x 30,3) H y4 (x 33,7) + h fy x 2 /2 m fx x = 0 M f = 5,1 x 2 513,0 x (knm) Fra moment- og skjærkraftdiagrammene ser man at to snitt er kritiske. Dette er snittet for x = 30,3 m, hvor skjærkraften er størst, og snittet for x = 33,7 m, hvor momentet er størst. Snittkrefter for x = 30,3 m: Skjærkraft: V f = 10,1 30, ,0 = 199 kn Moment: M f = 5,1 30, ,7 30,3 11 = 1430 knm Snittkrefter for x = 33,7 m: Skjærkraft: V f = 10,1 33, ,3 = 172 kn Moment: M f = 5,1 33, ,0 33, = 1497 knm Dimensjonering av knutepunkter Materialparametere for DCL Materialparametere for DCL er vist i punktene og her. Betong B35: f cd = 0,85 35 / 1,2 = 24,8 N/mm 2 f ctd = 0,85 2,2 / 1,2 = 1,6 N/mm 2 B500C: f yd = 500 / 1,0 = 500 N/mm 2 Gjengestenger er antatt å være av kvalitet K4.6. Strekkapasitet av gjengehylse i bjelke/ vegg med M20 gjengestang i åpnet kanal i enden av et hulldekke (endesliss):

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET 9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1. H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2. 52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4. 254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer. 12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Amir M. Kaynia Oversikt Jordskjelvpåvirkning i peler og EC8s krav Jord konsktruksjon samvirke (SSI) Beregning av stivheter Ikke lineære stivheter lateral kapasitet

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 734 Dato: 07.06.0 Sign.: sss BWC 50-40 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/34 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste 328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER

13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER 282 C13 SKIVER 13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER beregningseksempel med SKIVEfORbINdELSER 1 Generelt I dette eksemplet gjøres en praktisk gjennomføring av beregning med bruk av anbefalinger,

Detaljer

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter dr.ing. Bjørn Aasen 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Roald Sægrov Forskjellig praksis Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift TEK 10, 10-2: "Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning 66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Farzin Shahrokhi EC7 - Fundamentsystemer EC7 1 krever følgende i bruddgrensetilstand (ULS) for grunne fundamenter: Totalstabilitet Sikkerhet mor bæreevne brudd

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter

Detaljer

1 v.li. cl54- ecc,vec-3

1 v.li. cl54- ecc,vec-3 2 tect,ves-5, (4 280 HEA L = 6,00 meter TRE-DIM Versjon 9.0 BJELKE Bjelkens : 0,0 111,7 kn 17 mm L/350 6000 111,7 kn t EINAR BREKSTAD AS AU1 ENTREPRENØR 7130 BREKSTAD NYTTELAST : EGENLAST 15,140 kn/m 37,239

Detaljer

Versjon 6.1.0 februar 2014. Programmet er utarbeidet og eiet av: Sletten Byggdata AS Saturnveien 2B 7036 Trondheim. Tlf. 73968153

Versjon 6.1.0 februar 2014. Programmet er utarbeidet og eiet av: Sletten Byggdata AS Saturnveien 2B 7036 Trondheim. Tlf. 73968153 Versjon 6.1.0 februar 2014 Programmet er utarbeidet og eiet av: Sletten Byggdata AS Saturnveien 2B 7036 Trondheim Tlf. 73968153 Copyright Sletten Byggdata AS 2 Innhold 1 FØR DU STARTER... 4 1.1 Minimum

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder

Detaljer

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.

Detaljer

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tov Ramberg

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tov Ramberg DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og materialer, bygg. Vårsemesteret, 2011 Åpen Forfatter: Tov Ramberg (signatur forfatter) Fagansvarlig:

Detaljer

POK utvekslingsjern for hulldekker

POK utvekslingsjern for hulldekker norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2

Detaljer

Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser

Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser Øyvind Torgersrud Innhold Del I Lokal jordskjelvrespons Definisjon responsspektrum Del II Grunntyper etter Eurokode 8 Definisjon

Detaljer

Likevekt STATISK LIKEVEKT. Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt.

Likevekt STATISK LIKEVEKT. Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt. Likevekt STATISK LIKEVEKT Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt. Et legeme beveger seg i den retningen resultanten virker. Vi kan sette opp den første betingelsen for at et legeme

Detaljer

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for

Detaljer

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave EK 4530 Stabilitet og knekning av konstruksjoner Høst 2006 Prosjektoppgave Innleveringsfrist: 30.11.2006 Innhold 1. Innledning... 3 2. Symboler... 3 3. Oppgavene... 3 4. Rapportering... 5 5. Forutsetninger

Detaljer

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk 1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende

Detaljer

Strekkforankring av stenger med fot

Strekkforankring av stenger med fot 236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig

Detaljer

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Blakkstadelvbrua E39 Astad-Knutset Gjemnes kommune 3 spenn: 28 34 28 Samvirke Kasselandkar Frittstående søyler Fjell og løsmasser Beregnet med

Detaljer

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Bruk av Eurokode 5- generell gjennomgang Treteknisk 2013.10.15 Sigurd Eide Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen. I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

NOTAT til ANBUDSFASE FR HÅ/MH FR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

NOTAT til ANBUDSFASE FR HÅ/MH FR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Sandnes Brannstasjon DOKUMENTKODE 217213 RIB NOT 01 EMNE Valg av bæresystemet TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sandnes Kommune OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Francesca Rodella KOPI

Detaljer

Dimensjonering av avstivende dekkeskiver

Dimensjonering av avstivende dekkeskiver Dimensjonering av avstivende dekkeskiver Vidar Danielsen Aunan Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Leidulv Vinje, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for konstruksjonsteknikk

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Faglig kontakt under eksamen: Jan Bjarte Aarseth 73 59 35 68 Aase Reyes 915 75 625 EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Fredag 3. juni 2011 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode C): Irgens: Formelsamling mekanikk.

Detaljer

Fundamenteringsplan, Skogtun, Ullensaker kommune

Fundamenteringsplan, Skogtun, Ullensaker kommune Ullensaker kommune GEOTEKNISK RAPPORT Fundamenteringsplan, Skogtun, Ullensaker kommune Rapport nr. 301 00 81-2 2015-01-09 Oppdragsnr.: 301 00 81 Dokument nr.301 00 81-2 00 2015-01-09 Geoteknisk rådgiving

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og

Detaljer

etter Norsk Standard

etter Norsk Standard etter Norsk Standard Siri Fause siri.fause@hiof.no Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag 21. november 2007 etter Norsk Standard 1 Innhold Sikkerhet, krav til pålitelighet, lastfaktorer og lastkombinasjoner

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement

Detaljer

MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER

MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER Beregnet til MARIDALSVEIN 205 Dokument type Rapport Dato 10.juni 2014 MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER Revisjon 01 Dato 10.juni 2014 Jørgen Stene

Detaljer

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft

Detaljer

MULTICONSULT. 1. Innledning. 2. Grunntype. Gystadmarka Boligsameie Grunntype og responsspektrum

MULTICONSULT. 1. Innledning. 2. Grunntype. Gystadmarka Boligsameie Grunntype og responsspektrum 1. Innledning Peab Bolig AS skal etablere boligblokkeri byggefelt B2 ved Gystadmarka på Jessheim i Ullensaker kommune. Blokkene planlegges med 4.etasjer og uten kjeller, og skal fundamenteres på peler

Detaljer

Focus 2D Konstruksjon

Focus 2D Konstruksjon Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER

Detaljer

BETONGELEMENTBOKEN BIND I

BETONGELEMENTBOKEN BIND I BETONGELEMENTBOKEN BIND I A V S T I V I N G I M O N T A S J E F A S E N BETONGELEMENTBOKEN BIND I A V S T I V I N G I M O N T A S J E F A S E N FORORD Bruken av betongelementer i industriell bygging har

Detaljer

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

Løsningsforslag for eksamen 5. januar 2009

Løsningsforslag for eksamen 5. januar 2009 Løsningsforslag for eksamen 5. januar 2009 Oppgave 1 Figuren til høyre viser en hengebroliknende konstruksjon, med et tau mellom C og E med egen tyngde g = 0,5 kn/m og en punktlast P = 75 kn som angriper

Detaljer

BETONGELEMENTBOKEN BIND B AVSTIVNING OG KRAFTOVERFØRING

BETONGELEMENTBOKEN BIND B AVSTIVNING OG KRAFTOVERFØRING BETONGELEMENTBOKEN BIND B AVSTIVNING OG KRAFTOVERFØRING BETONGELEMENTBOKEN BIND B AVSTIVNING OG KRAFTOVERFØRING DEL 1 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG DEL 2 AVSTIVNINGSSYSTEMER DEL 3 FORBINDELSER FORORD Bruken

Detaljer

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER 3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side av 5 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK Eksamensdag: Onsdag. juni 2 Tid for eksamen: Kl. 9-3 Oppgavesettet er på 5 sider + formelark Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft - eksempler betongbjelker INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft 1.1. Dimensjonering for bøyning i bruddgrensetilstand 1.2. Dimensjonering mot skjærbrudd 2.

Detaljer

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,

Detaljer

Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5

Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5 Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5 OPPGAVE / RESULTAT Godkjenning og innlevering: Godkjenningen skjer ved at resultatene vises til Egil Berg. Innleveringen skjer ved at filene S5.std, (Input-filen)

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer