B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM"

Transkript

1 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt system kan løses som vist i det følgende. Følgende betingelser er forutsatt (se også punkt 0.): Bjelkene er uforskyvelige i forhold til oppleggene. (Betinger fastholdelse eller at frikjonskraften er større enn bjelkens aksialkraft.) Det ses bort fra aksialtøyninger i bjelken.. ordens effekter i søylene er ikke medtatt. Figur B 0.6. Generell fordeling av horisontallast. P A A x B x C x D x 4 E I l S I S S 4 S 5 I I I 5 4 l l 4 l 4 5 l 5 Forskyvning: Δ = S i l i / ( E I i ) Det vil si: S i = Δ E I i / l i = k b I i / l i Lasten PA motvirkes av en kraft Si fordelt på alle søyler i forhold til deres stivhet etter følgende formel: deres stivhet etter fø I i /l i S i = n Σ i= P A I i /l i Dette gir: (I / l ) / [(I / l ) + (I / l ) + (I / l ) + (I 4 / l 4 ) + (I 5 / l 5 )] Søylemomentene ved innspenningen blir M i = S i l i Dersom l = l = l = l 4 = l 5 får man = [I / (I + I + I + I 4 + I 5 )] P A I / ΣI Tilsvarende blir S I / ΣI Dersom alle søylene har samme stivhet blir = S = S = S 4 = S 5 / 5 Søylemomentene ved innspenningen blir M = l P A / 5 Generelle formler for en-skips og to-skips bygninger finnes i punkt 5.. Her finnes også formler for andre typer laster. Nå er momentene beregnet etter. ordens teori funnet se punkt ordens påvirkninger, knekklengder Ved bruk av EDB program for enkeltsøyler vil programmet finne. ordens påvirkning for oppgitt knekklengde. Knekklengder for standard søyler finnes i figur B 9.6, i EC-, punkt og i punkt 5. her. Svært ofte vil innersøylene ha større laster og større tverrsnitt enn yttersøylene. Dette betyr først og fremst at de ulike søylestivhetene medfører økte. ordens momenter på innersøylene (se forrige avsnitt), men siden. ordens påvirkninger er avhengige av både søylestivhet og aksiallast bør knekklengdene kontrolleres. Med lik aksiallast vil den svake søylen støtte 89

2 seg til den stive søylen, og gi økt. ordens påvirkning av den stive søylen (økt knekklengde). Økt aksiallast på den stive søylen kan reversere dette, og gi motsatt effekt (redusert. ordens påvirkning av den stive søylen). Ytterpunktet i en slik betraktning er vist i eksempel B 5.9, der den ene søylen er gitt null stivhet, og får knekklengden l 0 =,0 l i stedet for l 0 = l, og den andre søylen med stor stivhet får knekklengden l 0 =,8 l (antatt N = ). Eksempel B 5.8 med innspente søyler, og med antagelse p = 0,5 (en søyle har halve stivheten til den andre) og N =, viser at den svake søylen får l 0 =,6 l og den stive søylen l 0 =, l. Hvis den stive søylen får økt lasten til N =, får den svake søylen derimot l 0 =, l og den stive søylen får l 0 =,89 l. For en to-skips bygning kan knekklengden bestemmes i henhold til eksempel B 5.8. For fler-skips bygninger kan man beregne i henhold til eksempel B 0., eller anta en konservativt økt knekklengde for kritiske søyler. Alternativt kan man beregne dette for eksempel etter Hellesland \5\, eller man må gå over til et mer avansert rammeprogramsom ivaretar systemknekking. Fordeling av. ordens horisontallaster og. ordens påvirkninger er helt avhengig av den virkelige stivheten, som igjen er avhengig av armeringen i risset område. Det viktigste er derfor å gjøre sikre antagelser med hensyn til momentfordeling. Eksempel B 0.. Dimensjonering av en-etasjes søyle bjelke system Benytter bygningen i figur B 0.7 med statisk modell som vist i figur B 0.. h =,0 h = 6, L =,0 L =,0 B = 7, i 7 x 7, = 50,4 Figur B 0.7. Typisk flerskipshall. A B C Søylene har følgende tverrsnitt: Yttersøyler: 400 / 400 mm Innersøyler: 400 / 450 mm Egenvekt bjelke: G b = tonn = 0 kn Egenvekt tak: g =,00 kn/m Snølast på mark: s k =,5 kn/m Formfaktor for snølast på tak: μ = 0,8 [EC--, tabell 5. \5\] Vindkasthastighetstrykk: q p0 = 0,8 kn/m [EC--4, figur Vb \5\ med v b,0 = 4 m/s, z = h = 8 m, terrengkategori II etter tabell 4.] Formfaktor for vind: μ D = c pe,0 = 0,7 (trykk) og μ E = c pe,0 = 0, (sug). [EC--4, punkt 7., A > 0 m, h = 8 m, d 4 m, h/d 0,9 < 0,5] Siden h / d < blir korrelasjonsfaktoren lik 0,85. Yttersøyle, karakteristiske vertikallaster: Egenlast: G = G b / + g B L / = 0 / +,00 7, / = kn Snølast: S = μ S K B L / = 0,8,5 7, / = kn 90

3 Innersøyle, karakteristiske vertikallaster: Egenlast: G = G b + g B L = 0 +,00 7, = 4 kn Snølast: S = μ S K B L = 0,8,5 7, = 4 kn Vindlaster: Vindtrykk på lo side: W A = μ D q p0 B = 0,7 0,80 7, = 4,0 kn/m Vindsug på le side: W C = μ E q p0 B = 0, 0,80 7, =,7 kn/m P A A B C P C A B C Figur B 0.8. Aksialkraft i bjelker på grunn av vindlast mot takskiven. Med stående veggelementer som fordeler horisontallasten direkte til fundament og takskive får man følgende horisontallaster i søyletopp: Trykk på lo side: P A = W A (h + h ) / ( h ) = 4,0 (6 + ) / ( 6) =,49 kn Sug på le side: P C = W C (h + h ) / ( h ) =,7 (6 + ) / ( 6) = 9, kn Søylenes relative stivhetsforhold i stadium = (h i / h y ) = (450 / 400) =,44. I tillegg kommer virkningene av normallast og armering, samt overgang til stadium. Antar at innersøylene er,6 ganger stivere enn yttersøylene, det vil si I A = I C = og I B =,6. For fordeling av vindlasten i figur B 0.8 benyttes formler i tabell B 5., tilfelle : På grunn av P A finner man: (,6 I) /,6 I =,49,6 /,6 = 5,5 kn I /,6 I =,49 /,6 = 5,97 kn = (P A = (,49 5,5) 6 = 5,8 knm = ( = (5,5 5,97) 6 = 57, knm = h = 5,97 6 = 5,8 knm På grunn av P C finner man: = P C I /,6 I = 9, /,6 =,56 kn = P C (,6 I) /,6 I = 9,,6 /,6 = 6,67 kn = h =,56 6 = 5,4 knm = ( = (6,67,56) 6 = 4,7 knm = (P C = (9, 6,67) 6 = 5,4 knm Korrelasjonsfaktor = 0,85 når vindkraften bestemmes ut fra formfaktor på vindsiden og lesiden samtidig. Samlet vindmoment på yttersøyle på lo side: = (5,8 + 5,4) 0,85 = 4,7 knm Samlet vindmoment på midtsøyle: = (57, + 4,7) 0,85 = 69,7 knm Samlet vindmoment på yttersøyle på le side: = (5,8 + 5,4) 0,85 = 4,7 knm Kontroll av totalt vindmoment: (P A + P C = (,49 + 9,) 0,85 6 = 57 knm + + = 4,7 + 69,7 + 4,7 = 57 knm ok Utilsiktet skjevstilling Skjevstillingens effekt på vertikal avstivning (her innspente søyler) beregnes i henhold til kapittel B9: θ 0 = 0,005 α h = / l = / 8 = 0,707, > / og <,0 OK Antall søyler m = 8 = 4 α m = [0,5 ( + / m)] = [0,5 ( + / 4)] = 0,7 θ i = θ 0 α h α m = 0,005 0,707 0,7 = 0,006 9

4 Disse horisontallastene fordeles for enkelthets skyld direkte til søylene på samme måte som de vertikale lastene. Vanligvis adderes skjevstillingslastene til vindlastene før fordeling. Se eksempel B 9. og tabell B.4. Yttersøyle, karakteristisk last: H ig = 0,006 = 0,55 kn H is = 0,006 = 0,55 kn Innersøyle, karakteristisk last: H ig = 0,006 4 =,0 kn H is = 0,006 4 =,0 kn Dimensjonerende lastvirkninger: Antar vind som dominerende variabel last og skjevstilling i kombinasjon med snø. Lastkombinasjon ligning 6.0.b. [tabell B.4, rad ] (For dette bygget bør man også kontrollere med snø som dominerende last. I tillegg må man dimensjonere for vind pluss skjevstillingpå langs av bygget.) Egenlast: γ G =, Snølast: γ S =,05 Vindlast: γ w =,5 Yttersøyler: Aksiallast: N Ed = G γ G + S γ S =, +,05 = 476. ordens momenter: På grunn av vind:,5 = 4,7,5 = 65,6 knm På grunn av skjevstilling: (H ig, + H is,05) h = (0,55, + 0,55,05) 6 = 7,4 knm. ordens moment på yttersøyler: M 0Ed = 7 knm Knekklengder: Siden yttersøylene har mindre stivhet (I A = I C = ) enn innersøylene (I B =,6), men innersøylene har dobbelt så stor last som yttersøylene, bør knekklengdene beregnes: Ved bruk av eksempel B 5.8 finner man β etter følgende tilnærmede metode (med betegnelser som i eksempel B 5.8): = yttersøyle med last N og EI = S = innersøyle med last N og EI =,6 pluss yttersøyle med last N og EI = N + N = N p =,6 + =,6 Yttersøyle S: β = {[4 ( + / N )] / ( + p)} = {[4 ( + / )] / ( +,6)} =, Knekklengde = l e = β l =, 6,0 =,66 m I dette tilfelle gir den store aksiallasten på innersøylen økt. ordens påvirkning av yttersøylene (β > ). Dimensjonering Dette gjøres med et kommersielt EDB program med. ordens laster: N Ed = 476; M 0Ed = 7 knm; l 0 =,66 m Husk at effekt av geometrisk avvik ei (punkt 9...) allerede er medtatt i. ordens momentet. Sjekk hvordan programmet regner krypeffekt (andel av langtidslast). Vurder knekklengden på langs av bygget, i dette tilfellet er den også satt til l 0 =,66 m. Kontrollregning av søylen med B5 og 4Ø5 B500NC gir en utnyttelsesgrad på ca. 0,8. 9

5 Innersøyler: Aksiallast: N Ed = G γ G + S γ S = 4, + 4,05 = 95 kn. ordens momenter: På grunn av vind:,5 = 69,7,5 = 04,6 knm På grunn av skjevstilling: (H ig, + H is,05) h = (,0, +,0,05) 6 = 4,8 knm. ordens moment på innersøyler: M 0Ed = 9 knm Knekklengder: Ved bruk av eksempel B 5.8 finner man β etter tilnærmet metode (med betegnelser som i eksempel B 5.8): = innersøyle med last N og EI =,6 S = to yttersøyler med sum last N og sum stivhet EI = p = ( + ) /,6 =,5 Innersøyle S: β = {[4 ( + / N )] / ( + p)} = {[4 ( + /)] / ( +,5)} =,89 Knekklengde = l e = β l =,89 6,0 =, m I dette tilfelle gir sammenkoplingen med yttersøylene redusert. ordens påvirkning av innersøylen (β < ). Dimensjonering Utføres som for yttersøylene med. ordens laster: N Ed = 95; M 0Ed = 9 knm; l 0 =, m Kontrollregning av søylen med B5 og 6Ø B500NC (Ø pr. kortside) gir en utnyttelsesgrad på ca. 0,95. Dersom man sammenligner resultatet av dette eksemplet med tabellene A 4.7a og A 4.8a i bind A (justert for vind og taklast), ser man at tabellene gir samme svar. N = 0.4 FLERE-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..a). l l N = N Fordeling av horisontallaster Med bruk av rammeformler og håndberegning fordeles horisontallastene i henhold til figur B 0.6 med tilhørende forklaringer. a) Tre etasjer b) To etasjer Figur B 0.9. Fler-etasjes søyler.. ordens påvirkninger, knekklengder Knekklengde for en enkelt søyle med aksiallaster som kommer inn ved hver etasje kan finnes ved hjelp av eksempel B 5.4 og figur B 0.9. Det forutsettes like etasjelaster og like etasjehøyder. Knekklengden = l 0 = β l der β = (,55 N +,45 ) / Tre etasjes søyle gir: β = (,55 / +,45,0) /,0 =,0 β =,5 To etasjes søyle gir: β = (,55 / +,45,0) /,0 =,75 β =,65 9

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET 9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER

13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER 282 C13 SKIVER 13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER beregningseksempel med SKIVEfORbINdELSER 1 Generelt I dette eksemplet gjøres en praktisk gjennomføring av beregning med bruk av anbefalinger,

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

etter Norsk Standard

etter Norsk Standard etter Norsk Standard Siri Fause siri.fause@hiof.no Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag 21. november 2007 etter Norsk Standard 1 Innhold Sikkerhet, krav til pålitelighet, lastfaktorer og lastkombinasjoner

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1. H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.

Detaljer

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste 328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Farzin Shahrokhi EC7 - Fundamentsystemer EC7 1 krever følgende i bruddgrensetilstand (ULS) for grunne fundamenter: Totalstabilitet Sikkerhet mor bæreevne brudd

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.

Detaljer

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2. 52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at

Detaljer

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør

Detaljer

Størrelsen av sikkerhetsfaktoren Praktiske løsninger

Størrelsen av sikkerhetsfaktoren Praktiske løsninger 44 C2 BJELKER Størrelsen av sikkerhetsfaktoren Nødvendig sikkerhetsfaktor kan ikke regnes ut, men må baseres på erfaring. Det er arbeidskrevende å bestemme strekkspenningene i bjelkens overflens for biaksial

Detaljer

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave EK 4530 Stabilitet og knekning av konstruksjoner Høst 2006 Prosjektoppgave Innleveringsfrist: 30.11.2006 Innhold 1. Innledning... 3 2. Symboler... 3 3. Oppgavene... 3 4. Rapportering... 5 5. Forutsetninger

Detaljer

1 v.li. cl54- ecc,vec-3

1 v.li. cl54- ecc,vec-3 2 tect,ves-5, (4 280 HEA L = 6,00 meter TRE-DIM Versjon 9.0 BJELKE Bjelkens : 0,0 111,7 kn 17 mm L/350 6000 111,7 kn t EINAR BREKSTAD AS AU1 ENTREPRENØR 7130 BREKSTAD NYTTELAST : EGENLAST 15,140 kn/m 37,239

Detaljer

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel. KEKKIG AV STAVER KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) Knekklengde. Stavens knekklengde L k (L ) er gitt ved 2 EI L 2 k hvor er stavens kritiske last (Eulerlast). For enkle stavsystemer kan knekklengden

Detaljer

Lastberegninger etter norsk standard Håkon K. Eggestad, Schüco International KG. Oslo, mai 2013

Lastberegninger etter norsk standard Håkon K. Eggestad, Schüco International KG. Oslo, mai 2013 Lastberegninger etter norsk standard Håkon K. Eggestad, Schüco International KG Oslo, mai 2013 Innhold 1. Innledning 2. Snølast NS-EN 1991-1-3 3. Vindlast NS-EN 1991-1-4 4. Horisontal nyttelast fra personer

Detaljer

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Amir M. Kaynia Oversikt Jordskjelvpåvirkning i peler og EC8s krav Jord konsktruksjon samvirke (SSI) Beregning av stivheter Ikke lineære stivheter lateral kapasitet

Detaljer

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning 66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4. 254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen. I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer. 12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset

Detaljer

Focus 2D Konstruksjon

Focus 2D Konstruksjon Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER 148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: BOKMÅL Førsteamanuensis Arild H. Clausen, 482 66 568 Førsteamanuensis Erling Nardo Dahl, 917 01 854 Førsteamanuensis Aase Reyes,

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Jan. arseth 73 59 35 68 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode ): Irgens:

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Bruk av Eurokode 5- generell gjennomgang Treteknisk 2013.10.15 Sigurd Eide Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer

N 0 Rd,c > > > >44

N 0 Rd,c > > > >44 2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker

Detaljer

Kvalitetskontroll av BROBER

Kvalitetskontroll av BROBER Statens vegvesen Vegdirektoratet Kvalitetskontroll av BROBER Versjon PC 98/1 Revisjon 0-25.05.98 mai 1998 Statens vegvesen Vegdirektoratet FORORD I forbindelse med overflytting av BROBER fra Sintran-maskiner

Detaljer

LASTBEREGNING VERSJON 6.0.0 april 2010

LASTBEREGNING VERSJON 6.0.0 april 2010 15.04.2010 Siv.ing Ove Sletten LASTBEREGNING VERSJON 6.0.0 april 2010 1 Før du starter... 2 1.1 Minimum systemkrav... 2 1.2 Installasjon av programmet... 2 2 Om programmet... 2 3 Teori... 2 3.1 Snølast...

Detaljer

Prosjektering av et kontorbygg i stål og betong Structural design of a steel and concrete office building

Prosjektering av et kontorbygg i stål og betong Structural design of a steel and concrete office building Bacheloroppgave 12-2013 Espen Renaa Vandbakk Lars Olaisen Prosjektering av et kontorbygg i stål og betong Structural design of a steel and concrete office building Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

Oppgave 1: Betong I oppgaven gjelder følgende forutsetninger: Betong: B35 Armering: B500NC Eksponeringsklasse XC1

Oppgave 1: Betong I oppgaven gjelder følgende forutsetninger: Betong: B35 Armering: B500NC Eksponeringsklasse XC1 Høgskolen i Østfold 1 av 5 6/17 Avdeling for ingeniør og realfag KONT DESEMBER 2013 - EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærere: Edin Mahmutcehajic, Siri Fause, Joachim Helgesen, Kjetil

Detaljer

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET

Detaljer

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir

Detaljer

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Master i teknologi- Konstruksjoner og materialer, Bygg Forfatter: Øystein Otto Toppe Fagansvarlig: Rolf Arild Jakobsen

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 5: Laster Forskrift for trafikklast Kapittel 6: Konstruksjonsanalyse Kristian Berntsen 5.1 Klassifisering av laster Permanente påvirkninger Egenlast Vanntrykk Jordtrykk

Detaljer

Emnekode: LO oato august -03 I --- 'Antall oppgaver: I 5 i Ancill-vedl;&i. I ta~eller. Norske sta~darder (NS)-

Emnekode: LO oato august -03 I --- 'Antall oppgaver: I 5 i Ancill-vedl;&i. I ta~eller. Norske sta~darder (NS)- 6 høgskolen i oslo Emne: Dimensjonerin I Gruppe(r): I 2 BA I 2 BB I Eksamensoppgaven I, Antall sider (inkl! består av: I forsiden): 3 Emnekode: LO 222 8 --oato august -03 I --- rfaglig veileder: ilsen

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 NORGES TEKNISK- NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Mandag 2. juni 2008

Detaljer

Harpe bru Norges første såkalte extradosed bru Brukonferansen, Oslo nov v/ Arne Christensen

Harpe bru Norges første såkalte extradosed bru Brukonferansen, Oslo nov v/ Arne Christensen Harpe bru Norges første såkalte extradosed bru Brukonferansen, Oslo nov. 2012 v/ Arne Christensen Harpe bru Del av E6 Ringebu-Otta prosjektet Harpe bru Extra dosed Byggherre: Statens vegvesen Region Øst

Detaljer

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir

Detaljer

Beregningsrapport. Prosjektnummer: Ytre Namdal vgs, ny verkstedhall. Dokument nr.: RIB-01 Dato: Sign: KV

Beregningsrapport. Prosjektnummer: Ytre Namdal vgs, ny verkstedhall. Dokument nr.: RIB-01 Dato: Sign: KV Beregningsrapport Prosjektnummer: 30306 Ytre Namdal vgs, ny verkstedhall Dokument nr.: RIB-01 Dato: 28.03.2017 Sign: KV Innholdsfortegnelse Bakgrunnsinformasjon... 1 Generelt... 1 Pålitelighetsklasse...

Detaljer

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING

Detaljer

GLASSGÅRDER OG GLASSTAK

GLASSGÅRDER OG GLASSTAK GLASSGÅRDER OG GLASSTAK Glassgårder kan være areal mellom to bygninger eller deler av et bygg. Glassgårder har som oftest glasstak. For glassgårder gjelder byggeforskriftens regler. Likevel finnes det

Detaljer

FOKUS på tre. Yttervegger i tre med passivhuskrav

FOKUS på tre. Yttervegger i tre med passivhuskrav Nr. 55 FOKUS på tre Yttervegger i tre med passivhuskrav NS 3700 Passivhus Energikrav Løsninger Detaljer Strengere energikrav og innføring av NS 3700:2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus, Boligbygninger

Detaljer

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as 08.11.2011 Innføring av Eurokoder Eurokodene ble offisielt innført 31 mars 2010. I 2010 og fram til ca sommeren 2011 er det relativt få bruer som er

Detaljer

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI DIMENSJONERING AV PLATER 1. ELASTISK STAVKNEKKING Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N Likevekt dv q x dx 0 vertikallikevekt ch e j e V dx dm N d 0 momentlikevekt Kombinert gir dette diff.ligningen

Detaljer

KONSTRUKSJONSBOKA INNFØRING I PROSJEKTERING AV STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER. Christian Nordahl Rolfsen

KONSTRUKSJONSBOKA INNFØRING I PROSJEKTERING AV STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER. Christian Nordahl Rolfsen KONSTRUKSJONSBOKA INNFØRING I PROSJEKTERING AV STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER 2011 Christian Nordahl Rolfsen INFORMASJONSSIDER OM KONSTRUKSJONSBOKA Det er kun vist et lite utdrag her. Konstruksjonsboka har

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 2 Laster Kapittel 3 Trafikklaster Kapittel 4 Dimensjonering Foredragsholder: Kristian Berntsen Kristian Berntsen Født i 1983 Utdannet sivilingeniør fra NTNU 2007 Jobbet

Detaljer

7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes.

7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes. 133 Konklusjon Man ser at det er en rekke variable faktorer som inngår. Dette kompliserer beregningene og gjør dem noe usikre. Etter en samlet vurdering av regler, praksis og erfaring anbefales det å regne

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

POK utvekslingsjern for hulldekker

POK utvekslingsjern for hulldekker norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2

Detaljer

1. GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER

1. GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER 1 GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER 11 Krav til prosjektering og gjennomføring av montasje Offentlige krav til planprosessen Byggebransjen står for en stor del av verdiskapningen i samfunnet, mange

Detaljer

Likevekt STATISK LIKEVEKT. Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt.

Likevekt STATISK LIKEVEKT. Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt. Likevekt STATISK LIKEVEKT Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt. Et legeme beveger seg i den retningen resultanten virker. Vi kan sette opp den første betingelsen for at et legeme

Detaljer

Lørenskog Stasjonsby- Formtoppen Felt B1-3

Lørenskog Stasjonsby- Formtoppen Felt B1-3 Lørenskog Stasjonsby Formtoppen Felt B13 BEREGNINGSRAPPORT B03 BETONGKONSTRUKSJONER Dekke, Søyler og Vegger. Rev. Dato Beskrivelse av revisjon Prosjekt Nr.: Egenkontroll Sidemannskontroll Postboks 91 Manglerud

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 734 Dato: 07.06.0 Sign.: sss BWC 50-40 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/34 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz LVL Finérbjelker ULTRALAM MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 Kvalitet og effektivitet HUNTON ultralam HUNTON ultralam produseres av

Detaljer

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5

Detaljer