7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER"

Transkript

1 148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l bd = N Rd,s / (π Ø f bd ), der Ø = Ø (brudd A) eller Ø = Ø u (brudd B, C og D) For toleranse, endeoverdekning, og avstand mellom hylse og skjøtstang er nødvendig forankringslengde økt med T = t + c f + c = 75 mm u = l bd + T = lengde av utstikkende stang a = avstand fra senter stål til nærmeste betongoverflate s = senteravstand mellom stenger Ø u = innvendig diameter av korrugert hylse ΣA st = N Rd,s / f yd = sum areal av tverrarmeringen (omfaringsskjøt) Betong B30 B35 B45 Limtype Plast Lim armering (A); f bd (MPa) 6,2 Lim rør (B); f bd (MPa) 3,1 Rør betong (C); f bd (MPa) 2,5 2,9 3,2 Spaltebrudd k L 1,5 Rør betong (D); f td (MPa) 1,3 1,4 1,6 Ø N Rd,s a s Øu Tverrarmering l bd u=l bd +75 l bd u=l bd +75 l bd u=l bd +75 (mm) (kn) (mm) (mm) (mm) ΣA st n Ø st (mm) (mm) (mm) (mm) (mm) (mm) (mm 2 ) (valgt) Tverrarmeringsfaktor k 3 = 40 MPa (hovedarmering i søylehjørne) (Bind B, punkt ) Ø8 279 A A A Ø A A A Ø C C A,B Ø C C B 674 Tverrarmeringsfaktor k 3 = 20 MPa (hovedarmering utenom bøylehjørne) (Bind B, punkt ) Ø8 279 A A A Ø D D D A A A D D D Ø D D D D D D C C A,B D D D D D D Ø D D D D D D C C B Hylsefundament Virkemåte, prinsipper I prinsippet innspennes søylen til fundamentet ved at søylens moment og skjærkraft overføres til hylsen. Ved montasje sentreres søylen i bunn av hylsen og loddstilles ved hjelp av kiler mellom søyle og hylse. Fugen under søylen og mellom søyle og hylse utstøpes med ekspanderende mørtel.

2 C7 SØYLER 149 Anvendelse Alle typer montasjesøyler. Spesielt velegnet hvor det er store momenter og horisontalkrefter som skal overføres til fundamentet. Fordeler Enkel og sikker montasje, også under ugunstige værforhold. Feil i utsetting av søylesenter (sentreringsbolt) er enklere å rette opp enn ved boltfundament og limskjøt. Konstruksjonen har høy brann klasse. Ulemper Hylsen er plasskrevende. Hvis fundamentet på grunn av hylsens lengde må legges dypere enn ved andre løsninger, eller hvis søyle - momentene er små, vil hylseinnspenning normalt være den dyreste løsningen. Statisk system Ofte har man et horisontalt kraftpar som tar opp momentet, helt eller delvis, og som dermed også forandrer skjærkraften, se figur C Skjærkraften på søylehylsen vil derfor kunne variere sterkt og vil kunne skifte retning, alt etter hvordan kreftene tas opp i konstruksjonen forøvrig. I figur C 7.17.c vises en kombinasjon av fundament innspent i underkant og moment opptatt med et horisontalt kraftpar. I dette tilfellet er fordelingen statisk ubestemt og må velges. Figur C Hylsefundament. Figur C Hylsefundament med moment og skjærkraft. = a) Fundament innspent i underkant Skjærkraft Moment Skjærkraft Moment b) Fundament fastholdt i dekke og i underkant c) Kombinasjon av a) og b) Skjærkraft Moment

3 150 Forbindelsens utforming med gjenstøping av fuger tilsier at virke - måten ved små laster vil være monolittisk. Avhengig av armering, betongfasthet, overflater og andre detaljer vil på et eller annet lasttrinn forbindelsen risse så sterkt opp at virkemåten går over til å bli to atskilte deler, søyle og hylse, som virker hver for seg med innbyrdes kraftoverføring i begrensede soner. H/2 h/2 h/2 C7 SØYLER H/2 Det finnes med andre ord to aktuelle modeller: I Fullstendig samvirke mellom søyle og hylse, monolittisk virke - måte. II Fullstendig opprisset fuge og atskilt søyle og hylse, konsollvirkning. I tillegg kan man skille mellom to varianter: a Aksiallasten overføres helt eller delvis ved skjær til hylseveggen. b Hele aksiallasten overføres som trykk i mørtelfugen ved underkant søyle. Av det som er sagt foran er det klart at de to naturligste kombinasjonene er Ia og IIb. Ved fundamenter med store vertikallaster kan det likevel være fornuftig å velge kombinasjon Ib som beregningsmodell. Det antas at søylens dimensjonerende lastvirkninger (N Ed, og M Ed ) i nivå 0,1 L (se figur C 7.16) fra hylsens overkant er kjent, og videre at beregningsmodell for kraftfordeling fra hylsefundament til grunn, randbjelker, dekke osv. som vist i figur C 7.17, er valgt. Dermed kan man beregne aksiallast, skjærkraft og moment som virker på søylehylsen i området fra 0,1 L til hylsens underkant = fundamentets overkant. A s H'/2 R c e x c σ c A' s Figur C Fordeling av trykkspenning ved underkant søyle, modell b. Dimensjoneringsrutine Hylsens dimensjoner bestemmes. Aksialkraftens utnyttbare eksentrisitet ved søylens bunn beregnes. Vertikalarmeringen i hylsen dimensjoneres. Heftspenning i søylearmering kontrolleres. Skjærspenning i vertikalfuger kontrolleres. Skjærkraft søyle og sidevegger hylse kontrolleres. Horisontalarmering hylse dimensjoneres. Hylsens dimensjoner Lengde Hylsens lengde L, fra overkant fundament til topp hylse velges i området 1,3 til 1,8 h, hvor h er søyletverrsnittets største sidekant. Hvis kontaktflatene mot støpefugen er glatte uten fortanning, bør ikke L velges mindre enn 1,5 h. Støpefuge Støpefugen mellom underkant søyle og fundament bør være minimum 40 mm i søylesenter. Hvis det ved utstøpingen benyttes tynt - flytende ekspanderende mørtel, kan underkant søyle være horisontal. Hvis det benyttes betong av plastisk konsistens, bør underkanten skrås 1:10 langs søyletverrsnittets største sidekant. Hylsens innvendige tverrsnittmål velges slik at støpefugens tykkelse blir 50 til 100 mm, avhengig av hylsens høyde og av forventet nøyaktighet i hylsens forskaling. Hvis hylsens innerforskaling utføres med slipp (20:1), bør fugetykkelsen ved underkant søyle velges til 50 mm. Ø D Ø bøyle u Vertikalarmeringens tyngdepunkt Figur C Hylsearmeringens tyngdepunkt. c'

4 C7 SØYLER 151 Veggtykkelse Veggtykkelsen velges ut fra hvilke horisontalbøyler og vertikalarmering det skal gis plass til. Av hensyn til kraftoverføringen fra søyle til horisontalbøyler er det ønskelig å bøye disse med så stor bøyeradius som mulig. Hylsens innerhjørner bør derfor brekkes. Hvis søyle og hylse kan regnes å samvirke monolittisk, kan minimum veggtykkelse settes lik 120 mm. Hvis skjærspenningen i fugene er for høy til at det kan regnes med monolittisk samvirke mellom søyle og hylse, bør ikke veggtykkelsen velges mindre enn 160 mm. Aksialkraftens eksentrisitet ved underkant søyle Dette er bare aktuelt ved beregning etter modell b. Man antar vanligvis en forenklet kraftfordeling i trykksonen: x = 1,25 N Ed / (b f cd ) c = 0,4 x e = h/2 c x = avstand fra trykkrand til nullinje c = betongtrykkresultantens avstand fra trykkranden e = eksentrisitet i forhold til senterlinje (systemakse) H = avstand mellom armeringssentrene i hylsen R c = betongtrykkresultant Figur C Fundament innspent i grunnen. Kreftene på søyle og hylse med samvirke. I modell a (monolittisk virkemåte) vil en tilsvarende beregning gjelde fundamenttrykket, og faller utenfor temaet her. N Ed Figur C Fundament innspent i grunnen. Kreftene på søyle og hylse uten samvirke. M Ed µ 0,8 L µ 0,1 L e N Ed h µ µ 0,8 L 0,1 L S C Ed Ed T Ed C Ed = H' S Ed = T Ed

5 152 C7 SØYLER Armering Hylsens vertikalarmering Vertikalarmeringen i hylsen plasseres innenfor horisontalbøylene og jevnt fordelt langs bøylenes krumme parti. Av hensyn til vertikal - armeringens forankring i topp hylse, bør den utføres som U-bøyler med bøyen opp. Vertikalarmeringen må forankres forskriftsmessig til fundamentet. Avstanden til tyngdepunkt av armering som er fordelt langs en sirkelformet bøyle (c ) er vist på figur C c = u + Ø bøyle + Ø (1/2 + 1/π) / 2 + D (1/2 1/π) = u + Ø bøyle + 0,4 Ø + 0,18 D u = overdekningen D = bøyediameter for bøylearmering For innspent fundament, figur C 7.17.a, blir kraften i strekkar - meringen ved overgang mellom hylse og fundament (uavhengig av modell I eller II, variant a eller b): S Ed = (M Ed + 0,9 L N Ed e) / H S Ed = strekkraft i hylsens strekkarmering A sh = S Ed / f yd = (M Ed + 0,9 L N Ed e) / H f yd = (M Ed N Ed e) / (0,8 L + μ h) = (M Ed N Ed e) / (0,8 L + 0,2 h) = + med retning som pilene viser. Heftspenning i søylearmering Søylens lengdearmering har maksimale spenninger i et snitt 0,1L under topp hylse. Man antar at heftspenningen i søylens lengdearmering er konstant over en lengde 0,8L, se figur C Heftspenning: τ h = σ s Ø 2 0,25 π/ (π Ø 0,8 L) = σ s Ø / (3,2 L) Hvis τ h > f bd / 0,7 som er øvre grense for heftspenning for kamstål i slike konstruksjoner, må armeringen gis ekstra ende forankring i underkant søyle, eventuelt bøyes inn i søylen. 0,8 L S Ed N S Ed B 0,8 L Figur C Skjæroverføring i vertikal fuge. Skjærspenning i vertikale fuger Monolittisk virkemåte Dersom betingelsene for skjæroverføring i fugen er tilstede, vil hylse og søyle virke som en monolittisk enhet for moment og skjærkraft, og fugen må få en skjærspenning: τ = S Ed / (0,8 B L) = (M Ed + 0,9 L N Ed e) / (0,8 B H L) B = hylsens utvendige bredde, se figur C 7.22 I bind B, punkt 16.2 behandles skjæroverføring i fuger mellom elementer. Tabell B 16.5 viser hvilken skjærspenning som kan over føres i hylsefundamentet. Denne er gjort avhengig av horisontalarmerin - gen i hylsen. Riktignok krysser ikke horisontalbøylene selve fugen, men de utgjør en armeringskraft som holder fugen sammen. Hylse og fundament virker monolittisk med glatte hylsevegger dersom man dimensjonerer den horisontale bøylearmeringen etter følgende formel: A sv = (S Ed 0,03 f ctd A i ) / (0,5 f yd ) [Tabell B 16.5] Hylse og fundament virker monolittisk med fortannete hylsevegger dersom man dimensjonerer den horisontale bøylearmeringen etter følgende formel: S S V N M V z H H' Figur C Maksimal vertikal skjærspenning ved monolittisk samvirke mellom søyle og hylse. T T 0,9 L

6 C7 SØYLER 153 A sv = (S Ed 0,03 f ctd A i ) / (0,9 f yd ) Verdier for f ctd finnes i tabell B Her settes A i = 0,8 B L Dimensjoneringen blir nå som for et homogent tverrsnitt, med dimensjoner som hylsen. Nødvendig bøylearmering (skjærarmering, horisontalarmering) skal omslutte hylsens strekkarmering og må derfor i sin helhet ligge i hylseveggene. Denne armeringen fordeles over høyden 0,8 L. Det er ikke nødvendig med noen spesiell konsentrert armering i topp hylse. Søylefoten er kontrollert ved at heftoverføringen fra søylens hovedarmering er kontrollert. Ikke monolittisk virkemåte Når hylsen er utført med glatte vegger og med en horisontalarmering som ikke tilfredsstiller kravet over, regner man at hylsen vesentlig bærer med konsollvirkning, se figur C Det dannes store horisontale krefter, og. Disse trykkreftene gir igjen friksjon mellom søyle og hylse, ved eventuell beregning med denne friksjonen, benyttes en lav friksjonskoeffisient, μ = 0,2 (som mellom fotplate og fundament). Søyle og hylse må nå dimensjoneres uavhengig av hverandre for de viste kreftene både med hensyn til aksialkraft, skjærkraft og moment. Virkningen av friksjonen viser seg som en avlastning i skjærkraften ( i figur C 7.21), og avlaster følgelig både søyle og hylse. For hylsens strekkarmering til fundament er friksjonen som nevnt uten betydning. I en slik konstruksjon virker friksjonskraften på oppleggsflaten (μ ) alltid i gunstig retning. For selve konsollberegningen er man derfor på den sikre siden ved å sette «horisontalkraften» lik null. Skjærarmeringen dimensjoneres etter de vanlige reglene i EC2-1- 1, punkt 6.2.3, eller reglene for konsoller kan anvendes der de passer (korte hylser). For søylen kan anvendes EC2-1-1, punkt 6.2.2, kapasitet ved strekkbrudd for skjærkraft og samtidig virkende aksialtrykk. Virkningen er imidlertid liten for den type søyler det her er tale om (store søyler med store momenter). Man gjør derfor liten feil ved å neglisjere dette punktet. Fortanning må følge reglene i figur B I topp hylse skal det legges en konsentrert, horisontal bøylearmering med kapasitet lik skjærkraften i hylsen,, og i bunn hylse legges en tilsvarende armering med kapasitet lik skjærkraften i søylen,, se figur C Disse ringarmeringene skal «henge» lasten opp i trykk sonen. Overføring av aksiallast til hylsevegger Monolittisk virkemåte Den monolittiske virkemåte innebærer at hylsen betraktes som en homogen forsterkning av søylen, også for aksiallast. Dette vil føre til en betydelig økning av den utnyttbare eksentrisiteten, e. Dette vil igjen bety at moment og skjærkrefter på hylsen blir ytterligere redusert. Skjærspenningen i vertikalfugen på trykksiden kan bli svært stor. En forenklet betraktning av et fundament som er innspent i grunnen, og hvor man antar at trykkresultanten er summen av betongtrykket og kraften i strekkarmering, gir (se figur C 7.23): T = S + N S = ( 0,5 N H + M + 0,9 V L) / H T = (0,5 N H + M + 0,9 V L) / H τ = T / (0,8 B L) = [N / (1,6 L B)] + [M / (0,8 L B H )] + [V / (0,9 B H )]

7 154 C7 SØYLER Diagrammet i figur C 7.23 viser vertikal skjærkraft i nedre del, forenklet. Antatt virkelig forløp er antydet stiplet. N Ed Fundament som ikke er innspent i grunnen Dersom fundamentet ikke er innspent, figur C 7.24, vil modellen for ytre krefter mellom fundament og omkringliggende masser svare nokså nøye til virkningen i modell II, og disse kreftene overføres direkte til søylen. Hylsen blir med andre ord ikke nevneverdig påkjent, og søylen dimensjoneres etter modell IIb. M Ed Eksempel C 7.3. Beregning av hylsefundament Antar følgende laster: N Ed = 2500 kn = 250 kn M Ed = 950 knm (M 0Ed + M 2, summen av 1. og 2. ordens momenter) Hovedarmering i søylen er 2 4 Ø25, B500NC. N Ed Figur C Skjærspenning i søyle-hylse med monolittisk samvirke når fundamentet ikke er innspent i grunnen. Alternativ 1 Monolittisk virkemåte Antar modell Ib, det vil si at det er monolittisk samvirke for moment og ytre skjærkraft, men aksiallast overføres til fundamentet som trykk i bunnfugen, figur C Antar videre at fundamentet er innspent i grunnen, figur C 7.17.a. Aksialkraftens utnyttbare eksentrisitet ved underkant søyle x = 1,25 N Ed / (b f cd ) = 1, / (400 25,5) = 306 mm c = 0,4 x = 0,4 306 = 122 mm e = h / 2 c = 700 / = 228 mm Moment ved underkant hylse: M H = M Ed + 0,9 L N Ed e = , , ,228 = = 605 knm Hylsens vertikalarmering Det forutsettes følgende: Overdekning = u = 40 mm Ytre dimensjon av bøyle Ø12 = Ø bøyle = 15 mm Ytre dimensjon av hovedarmering Ø16 = Ø = 20 mm Bøyediameter for bøylearmarmering = D = 400 mm Fra figur C 7.19 får man: c = u + Ø bøyle + Ø(1/2 + 1/π) / 2 + D(1/2 1/π) u + Ø bøyle + 0,4 Ø + 0,18 D = , , = 135 mm H = H 2 c = = 880 mm S Ed = M H / H = 605 / 0,88 = 688 kn A sh = S Ed / f yd = 688 / 0,435 = 1582 mm 2 Figur C Hovedmål for hylse i eksempel C 7.3. Legger 5 Ø16 i hvert hjørne: A s = = 2010 mm 2 Heftspenning i hovedarmering Antar at søylearmeringen (Ø25) er helt utnyttet: σ s = f yd = 435 N/mm 2 τ h = σ s Ø / (3,2 L) = / (3,2 1000) = 3,40 N/mm 2 Av tabell C 6.7 ser man at forankringslengden er ok fordi τ h < f bd / 0,7 = 4,918 N/mm 2 [Kamstål, B45]

8 C7 SØYLER 155 Skjærspenning i vertikale fuger B25 har f ctd = 1,02 N/mm 2 Monolittisk virkemåte med glatte sider oppnås med følgende bøyle - armering i hylse: A sv = (S Ed 0,03 f ctd 0,8 B L) / (0,9 f yd ) = ( ,03 1,02 0, ) / (0,9 435) = 1704 mm 2 8 to-snittige bøyler Ø12 har: A sv = = 1808 mm 2 Alternativ 2 Ikke monolittisk virkemåte Ved konsollvirkning eller ikke-monolittisk virkemåte blir skjærkreftene: = (M Ed N Ed e) / (0,8 L + μ h) = ( ,228) / (0,8 1,0 + 0,2 0,7) = 380 / 0,94 = 404 kn i søylen. = + = = 654 kn i hylsen. Søyle Reduksjon av last nærmere enn 2d fra opplegg med faktoren a/2d: [EC2-1-1, punktene 6.2.2(6) og 6.2.3(8)] a = 0,8 L = 0, = 800 mm d = = 650 mm a / 2d = 800 / (2 650) = 0,62 = 0,62 = 0, = 250 kn Kontroll av kapasitet uten bøyler: [EC2-1-1, punkt 6.2.2] Fasthetsklasse B45: f ck = 45 MPa f cd = 0,85 45 / 1,5 = 25,5 MPa C Rd,c = 0,15 / 1,5 = 0,10 (tilslag D < 16 mm) υ = 0,6 [1 (45 / 250)] = 0,492 k = 1 + (200 / d) = 1 + (200 / 650) = 1,555 < 2,0 ρ 1 = A sl / (b w d) = / ( ) ρ 1 = 0,00755 < 0,02 Trykkbrydd (øvre grense): V Rd,c = 0,5 b w d υ f cd = 0, ,492 0,0255 V Rd,c = 1631 kn > Bøyestrekkbrudd: V Rd,c = [C Rd,c k (100 ρ 1 f ck ) 1/3 + k 1 σ cp ] b w d Setter σ cp = 0: V Rd,c = [0,10 1,555 (100 0, ) 1/3 + 0] V Rd,c = 0, = N = 131,0 kn < V Rd,c (0,035 k 3/2 f 1/2 ck + k 1 σ cp ) b w d V Rd,c (0,035 1,555 3/2 45 1/2 + 0) V Rd,c 0, = N = 118,3 kn < Når > V Rd,c skal det bøylearmeres for hele skjærkraften = A sw z f yd cot θ / s [EC2-1-1, punkt (3)] For å unngå ytterligere forankringskontroll av lengdearmeringen settes θ = 45, det vil si cot θ = 1. z = = 600 mm Med to-snittige bøyler Ø8 blir maksimal bøyleavstand: s = A sw z f yd / = / = 104 mm

9 156 C7 SØYLER Hylse a = 0,9 L = 0, = 900 mm d = = 1020 mm a / 2d = 900 / (2 1020) = 0,44 = 0,44 = 0, = 288 kn Kontroll av kapasitet uten bøyler: [EC2-1-1, punkt 6.2.2] Fasthetsklasse B25: f ck = 25 MPa f cd = 0,85 25 / 1,5 = 14,2 MPa C Rd,c = 0,15 / 1,5 = 0,10 (tilslag D < 16 mm) υ = 0,6 [1 (25 / 250)] = 0,540 k = 1 + (200 / d) = 1 + (200 / 1020) = 1,443 < 2,0 ρ 1 = A sl / (b w d) = 2010 / ( ) ρ 1 = 0,00657 < 0,02 Trykkbrydd (øvre grense): V Rd,c = 0,5 b w d υ f cd = 0, ,540 0,0146 V Rd,c = 1206 kn > Bøyestrekkbrudd: V Rd,c = [C Rd,c k (100 ρ 1 f ck ) 1/3 + k 1 σ cp ] b w d Setter σ cp = 0: V Rd,c = [0,10 1,443 (100 0, ) 1/3 + 0] V Rd,c = 0, = N = 112,2 kn < V Rd,c (0,035 k 3/2 f 1/2 ck + k 1 σ cp ) b w d V Rd,c (0,035 1,443 3/2 25 1/2 + 0) V Rd,c 0, = N = 92,8 kn < Når > V Rd,c skal det bøylearmeres for hele skjærkraften = A sw z f yd cot θ / s [EC2-1-1, punkt (3)] Bøyler 8Ø12 c , søyle 400 x Ø25 Bøyler Ø8 c 250 (ordinær søylearmering) Figur C Resultatet av beregnings - eksempel C 7.3 med monolittisk virkemåte Sentreringsbolt M 24 og montasjejustering 5 Ø16 i hvert hjørne Bøyler Ø8 c 250 Bøyler 8 Ø12 c 130, bøyediameter = Ø16 innenfor bøylen Fas Fas

10 C7 SØYLER 157 For å unngå ytterligere forankringskontroll av lengdearmeringen settes θ = 45, det vil si cot θ = 1. z = = 890 mm Med to-snittige bøyler Ø12 blir maksimal bøyleavstand: s = A sw z f yd / = / = 304 mm Ringarmering i topp: A s,top = / f yd = / 435 = 1503 mm 2 7 to-snittige bøyler Ø12 har: A sw = = 1582 mm 2 Ringarmering i bunn: A s,bunn = / f yd = / 435 = 929 mm 2 5 to-snittige bøyler Ø12 har: A sw = = 1130 mm 2 Legger skjønnsmessig to bøyler i midtpartiet. Totalt antall bøyler blir da: = 14 stk. Monolittisk virkemåte gav 8 bøyler jevnt fordelt, så det velges å armere etter den modellen se figur C SØYLE / SØYLE Skjøting av søyler brukes først og fremst i etasjebygg. Søyleskjøtene regnes vanligvis ikke momentoverførende, men kan ha stor aksiallast. Noen typiske løsninger er vist i figur C Limløsninger (figur C 7.27.a og b) og fotplater (figur C 7.27.c og d) er aktuelle på samme måte som vist for søyle / fundament. I tillegg finnes det enkelte spesi- Figur C Typiske søyleskjøter. a) Liming ved liten momentpåkjenning b) Liming av rund søyle c) Fotplate med bolter i hjørner d) Fotplate med bolter på sidene e) Senterbolt som limes nedover f) Senterbolt som limes oppover

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes.

7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes. 133 Konklusjon Man ser at det er en rekke variable faktorer som inngår. Dette kompliserer beregningene og gjør dem noe usikre. Etter en samlet vurdering av regler, praksis og erfaring anbefales det å regne

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer. 12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL 297

B19 FORANKRING AV STÅL 297 B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av

Detaljer

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4. 254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget

Detaljer

Strekkforankring av stenger med fot

Strekkforankring av stenger med fot 236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste 328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1. H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.

Detaljer

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER MEMO 55c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

Dato: ps DIMENSJONERING

Dato: ps DIMENSJONERING MEMO 55d Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 101 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER

TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER MEMO 57 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 102 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/57 Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50-240 Side 1 av 9 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST VED BRUK AV INNERRØR

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 712 Dato: 11.02.2015 Sign.: sss BWC H60 / BWC HV80 - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/712 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD TILLATT

Detaljer

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2)

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for å forankre armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle

Detaljer

STANDARD SVEISER OG ARMERING

STANDARD SVEISER OG ARMERING MEMO 733 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/33 Sign.: Kontr.: sss jb STANDARD SVEISER

Detaljer

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-KONSOLL Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-konsoll INNHOLD 1. ALLMENT 1.1 Allmen beskrivelse side 3 1.2 Funksjonsprinsipp side 3 2. KONSOLLDELER 2.1 KPH-Søyleholk

Detaljer

Bruk av HRC-produkter - eksempler

Bruk av HRC-produkter - eksempler Bruk av HRC-produkter - eksempler HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for forankring av armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle bruddstyrke

Detaljer

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2?

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Jan Arve Øverli Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU 1 The never ending story of shear design Ritter, W., 1899, Die Bauweise

Detaljer

N 0 Rd,c > > > >44

N 0 Rd,c > > > >44 2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING MEMO 743 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-743 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET BALKONG

Detaljer

Dato: ps DIMENSJONERING

Dato: ps DIMENSJONERING MEMO 812 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss BEREGNING AV ARMERING Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/12 Kontr.: ps DIMENSJONERING BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER

DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER MEMO 811 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/11 Kontr.: ps DIMENSJONERING TEKNISKE SPESIFIKASJONER DTF150/DTS150 DIMENSJONER

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2. 52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

BETONGBOLTER HPM / PPM

BETONGBOLTER HPM / PPM BETONGBOLTER HPM / PPM INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 2 2 Konstruksjon HPM-bolter...side 2 PPM-bolter...side 3 3 Kapasiteter 3.1 Dimensjoneringsregler...side 4 3.2 Kapasiteter...side 4 4 Konstruksjonsanvisninger

Detaljer

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft

Detaljer

Dimensjonering MEMO 65 Armering av TSS 20 FA

Dimensjonering MEMO 65 Armering av TSS 20 FA Dato: 10.04.2015 sss Side 1 av 9 INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 3 DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER... 3 Rør: CFRHS 40x40x4, L=215mm.

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING

Detaljer

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5

Detaljer

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

TSS/RVK - EN KORT INNFØRING

TSS/RVK - EN KORT INNFØRING MEMO 63 Dato: 22.01.2015 Sign.: sss TSS/RVK - EN KORT INNFØRING Siste rev.: 19.05.2016 Sign.: sss PROSJEKTERING Dok. nr.: K3-10/63 Kontr.: ps TSS/RVK - EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi

Detaljer

Dato: sss DTF/DTS EKSEMPELBEREGNINGER. Siste rev.: Dok. nr.: BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150

Dato: sss DTF/DTS EKSEMPELBEREGNINGER. Siste rev.: Dok. nr.: BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 MEMO 830 Dato: 19.09.013 Sign.: sss DTF/DTS EKSEMPELBEREGNINGER Siste rev.: 13.05.016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K6-10-30 Kontr.: ps BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 INNHOLD BEREGNING AV ARMERING

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

BSF ENHETER BEREGNING AV ARMERING

BSF ENHETER BEREGNING AV ARMERING Side 1 av 61 INNHOLD DEL 1 GUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 4 1.1 GENERELT... 4 1. STANDARDER... 4 1.3 KVALITETER... 5 1.4 DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER... 6 1.5 LAST... 8 1.6 TOLERANSER...

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning 66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for

Detaljer

Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr: 513 00 75

Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr: 513 00 75 BA 013-05-7 Beregningseksempel PF Side 1 av 9 t.p HEA 00 S355 PL 0x30x380 S355J FUNDAMENTBOLTER 4x M4x600 8.8 BETONG B30 t.fc h.c Ø d.0 c.1 b.c t.wc c. c.1 b.1 e.1 m.0 e. d.1 Input Stålsort : "S355" f

Detaljer

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje

Detaljer

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19. B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =

Detaljer

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det

Detaljer

ARMERING AV TSS 20 FA

ARMERING AV TSS 20 FA MEMO 65 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 20 FA Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 20 FA INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG

Detaljer

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil recostal type RSH Eurokode 2 Geometrisk utformet trapesskjøt recostal trapesprofil møter de høyeste kravene gjeldende fortanning/skjærkraft I.h.h.t Eurokode 2 direktivene. Skjøtejernskassetter med trapesprofil

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

STANDARD SVEISER OG ARMERING

STANDARD SVEISER OG ARMERING MEMO 723b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/12 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD STANDARD

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 703b Dato: 15.05.2012 Sign.: sss BWC 55 LIGHT - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 22.09.2016 K5-10/4B Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 703a Dato: 15.05.2012 Sign.: sss BWC 55-740 SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 22.09.2016 K5-10/4a Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD FORUTSETNINGER...

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Focus 2D Konstruksjon

Focus 2D Konstruksjon Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER

Detaljer

EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl

EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl L BD = 3 m side 1 av 5 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Kontakt under eksamen Arne Aalberg (735) 94624, 976 42898 Tekst: Norsk EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK

Detaljer

BETONGBOLTER HPM / PPM

BETONGBOLTER HPM / PPM norge as BETONGBOLTER HPM / PPM www.peikko.no www.peikko.com Betongbolter INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 3 2 Konstruksjon HPM-forankringsbolter...side 3 PPM-fundamentbolter...side 4 3 Tilvirkning

Detaljer

TEKNISKE SPESIFIKASJONER

TEKNISKE SPESIFIKASJONER MEMO 741 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-741 Sign.: Kontr.: sss nb TEKNISKE SPESIFIKASJONER

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER

13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER 282 C13 SKIVER 13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER beregningseksempel med SKIVEfORbINdELSER 1 Generelt I dette eksemplet gjøres en praktisk gjennomføring av beregning med bruk av anbefalinger,

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 734 Dato: 07.06.0 Sign.: sss BWC 50-40 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/34 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall

Detaljer

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET 9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).

Detaljer

Atriumstilbygg med ny tegl- og glassfasade mot torvet i syd

Atriumstilbygg med ny tegl- og glassfasade mot torvet i syd Norsk Murdag 2014 - Landsbyhuset i Randaberg spenstig teglfasade med utfordringer Atriumstilbygg med ny tegl- og glassfasade mot torvet i syd Adresse: Randabergveien 378, 4070 Randaberg Utbygger: Randaberg

Detaljer

Emnekode: LO oato august -03 I --- 'Antall oppgaver: I 5 i Ancill-vedl;&i. I ta~eller. Norske sta~darder (NS)-

Emnekode: LO oato august -03 I --- 'Antall oppgaver: I 5 i Ancill-vedl;&i. I ta~eller. Norske sta~darder (NS)- 6 høgskolen i oslo Emne: Dimensjonerin I Gruppe(r): I 2 BA I 2 BB I Eksamensoppgaven I, Antall sider (inkl! består av: I forsiden): 3 Emnekode: LO 222 8 --oato august -03 I --- rfaglig veileder: ilsen

Detaljer