Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner"

Transkript

1 Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater

2 DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik som for plasstøpte konstruksjoner. Enkelt grensesnitt mellom den som utfører seismisk analyse og den som skal dimensjonere bygget. DCM medfører: En rekke krav til forbindelser og geometri av elementene. Minste tverrsnitt på vegger etc. Økte materialfaktorer og innføring av overstyrkefaktorer. Mindre krefter ved regelmessig geometri, også på fundamentene Risiko for overdimensjonering, spesielt på stål. Modellering E-modul E-modulen til betongen settes lik Ecm i tabell 3.1 i EC2. Normal betongkvalitet i prefab er B45. Det er først og fremst sjaktene hvor dette er en viktig parameter. For hulldekkeskivene vil stivheten være avhengig av spennretning etc. Som en startverdi kan stivheten av platen settes lik 100 mm uoppsprukken betong. Har en enkel geometri kan beregninger gi en stivhet som en ~30mm betongplate. Stivheten av platen må vurderes på samme måte som for vind og skjevstilling. For stål benyttes 210 GPa som vanlig.

3 Modellering Stivhet av betongsjakter. Standarden åpner for å redusere stivheten i oppsprukne tverrsnitt til det halve så sant nærmere vurderinger ikke gjøres. Vurdering av armeringsmengde kan også gjøres (7). NB: Stivheten av betongsjaktene påvirker egenfrekvensen ikke duktilitetsfaktoren q. En reduksjon av stivheten gjelder kun i områder med bøyeriss. Modellering Stivhet av peler, fundamentfjærer Etter samråd med geoteknikker kan en legge inn fundamentfjærer for å simulere oppførselen til jord og peler. En får da samtidig kontroll på at bygget er stivt nok i vind. Ved hulldekker i Dokj ønskes det ikke å føre inn horisontalkrefter. Innspenningen av sjaktene må tas som strekk/trykk i pelene. Fundamentfjærer gir normalt lavere seismiske akselerasjoner og dermed mindre krefter på bygget, samtidig øker et evt. 2. ordens tillegg.

4 Modellering Generelt Prefabrikkerte konstruksjoner har vanligvis ledd i alle knutepunkt. Samtidig har vi en dekkekonstruksjon som ikke overfører momenter med strekk i overkant. Det er derfor ønskelig at alle signifikante krefter føres inn i de avstivede sjaktene. Søylene modelleres som leddet i begge ender, alt. lages så smale at de ikke overfører skjærkrefter. Søyler som er i nærheten av en sjaktvegg bør fjernes for å unngå at disse overfører trykkrefter som igjen reduserer momentet vi leser ut i sjakten. Jordskjelvsspekteret påføres kun i horisontalretningene. Reduseres skivens utbredelse reduseres momentet men samtidig momentarmen slik at strekket ikke nødvendigvis blir mindre. Modellering Produsentene ønsker ofte ukoblede sjaktvegger (ikke fortanning). For å modellere dette er det viktig at veggene modelleres med en viss avstand i fra hverandre eller en lager et hull i skiven rundt hjørnet av veggene. Horisontalskiven vil overføre skjær i mellom veggene om ikke andre tiltak er innført, dette er ikke ønskelig. Et bygg med selvstendige skiver gir: Lavere fundamentkrefter grunnet lengre svingeperiode Enklere bygg å oppføre da fortanning unngås Lett å ta ut krefter og god kontroll på det statiske systemet. Av og til trenger vi selvsagt fortanning for å ta opp både seismiske krefter og vindlaster.

5 Modellering Horisontale fagverk gjør det vanskelig å ha en modell både for horisontale og vertikale påvirkninger. Resultater Benyttes vindkryss som avstivende lementer leses de maksimale kreftene i stavene direkte ut i fra programmet. For sjakter og dekker kan kreftene finnes ved å integrere kreftene over en den aktuelle bredden. En del programmer gjør dette automatisk, ellers må dette gjøres manuelt. Det må gjøres kontroll av at kreftene i søyler som ikke er ment å bidra til stabiliteten er små nok til å kunne neglisjeres.

6 Resultater Påvirkning på dimensjoneringen Det tillates 50% høyere utnyttelse for skjær i planet for hulldekker under seismiske laster enn vi tillater i vind. Klarer ikke hulldekkene å oppta skjærkreftene som skjærfriksjon i fugen må det gjøres kostbare tiltak for å øke denne kapasiteten. Store skjærkrefter gir også stort randstrekk i bygget. Seismiske laster gir store horisontale krefter i planet for de øverste etasjene ved høyere bygg. Medfører ofte kostbare tiltak.

7 Påvirkning på dimensjoneringen Regnes det duktilt må det være en sammenheng i mellom vindlasten og seismisk last. Vi kan ikke samtidig ha en duktil konstruksjon under jordskjelv mens den er elastisk under vind hvis kreftene er tilnærmet like store. Veldig store jordskjelvskrefter tyder ting på at bygget er for stivt. I betongelementer kan dette justeres ved å velge om en skal ha koblede hjørner eller ikke, vegginndeling med eller uten fortanning etc. Grensen for hvor mykt bygget kan være er at det er stivt nok under vindpåvirkning. Betongelementer generelt Opptak av krefter Er seismiske kreftene dimensjonerende blir de normalt så store at betydelige beløp må brukes til tiltak. Store skjærkrefter i hulldekkene kan krave påstøp min. 70mm. Dette påfører i tillegg så mye egenvekt at analysen må utføres på nytt. Tiltak for randstrekk. Flattstål på hulldekkene, ekstra armering/sveiseplater i mellom søyler. Ekstra tiltak/massivplater for kobling inn mot sjakter.

8 Eksempel 1 Eksempel 1

9 Eksempel 1 Eksempel 1 Effektiv masse i x-reting (91%)

10 Eksempel 1 Effektiv masse i y-reting (94%) Integrasjon av spenninger Eksempel 1

11 Eksempel 1 Krefter i sjakter, pos fortegn Momentvariasjon Eksempel 1

12 Eksempel 1 Momentvariasjon Resultater Beregnede forskyvninger må skaleres med duktilitetsfaktoren q for å få reelle forskyvninger. Dette vil igjen gi større P-D effekter

13 Eksempel 2 Eksempel 2

14 Eksempel 2 Eksempel 2

15 Visma Total masse er 18.3e6 kg. Summen av modale effektive masser utgjør 93% i x- retning og 90% i y-retning. Visma Fordeling av krefter, F i (y-retning) inn i etasjene etter formelen C.5 i NS (tidligere standard, nå EC8 (4.10).

16 Eksempel 3 Eksempel 3

17 Eksempel 3 Eksempel 4

18 Eksempel 4 Eksempel 4

19 Betongelementer generelt Erfaringer i fra andre land viser svært få skader med prefabrikkerte betongbygg med skjærvegger. Byggene er ofte regulære og har god betongkvalitet. Av og til blir seismiske krefter veldig store selv om ingeniøren gjør alt rett.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2. 52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.

B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1. H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.

Detaljer

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer. 12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er

Detaljer

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tov Ramberg

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tov Ramberg DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og materialer, bygg. Vårsemesteret, 2011 Åpen Forfatter: Tov Ramberg (signatur forfatter) Fagansvarlig:

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste 328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

Nytt Østfold Sykehus (NØS)

Nytt Østfold Sykehus (NØS) Nytt Østfold Sykehus (NØS) 1 Henning Johansen DL RIB Et blikk på prosjektet med hovedvekt på: Orientering om prosjektet med entrepriseinndeling Utfordringer med grunnforhold Materialvalg Jordskjelv Konstruksjonsprinsipper

Detaljer

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Amir M. Kaynia Oversikt Jordskjelvpåvirkning i peler og EC8s krav Jord konsktruksjon samvirke (SSI) Beregning av stivheter Ikke lineære stivheter lateral kapasitet

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter dr.ing. Bjørn Aasen 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement

Detaljer

BETONGBOLTER HPM / PPM

BETONGBOLTER HPM / PPM BETONGBOLTER HPM / PPM INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 2 2 Konstruksjon HPM-bolter...side 2 PPM-bolter...side 3 3 Kapasiteter 3.1 Dimensjoneringsregler...side 4 3.2 Kapasiteter...side 4 4 Konstruksjonsanvisninger

Detaljer

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret Dimensjonering av fleretasjes trehus Harald Landrø, Tresenteret Mange takk til Sigurd Eide, Treteknisk Rune Abrahamsen, Sweco Kristine Nore, Moelven Massivtre For bruk av bilder og tekst som underlag til

Detaljer

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5

Detaljer

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for

Detaljer

Konstruksjoner Side: 1 av 10

Konstruksjoner Side: 1 av 10 Konstruksjoner Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LASTBILDE...3 3 GENERELT OM STÅLMASTER...4 3.1.1 B-mast...4 3.1.2 H-mast...4 4 KREFTER VED FOTEN AV MAST (TOPP AV FUNDAMENT)...5 4.1 Kl-fund program...5

Detaljer

Beskrivende del Verdal fengsel, Nytt Lagerbygg K201 Generalentreprise

Beskrivende del Verdal fengsel, Nytt Lagerbygg K201 Generalentreprise 2558 Verdal fengsel, 12352 Nytt Lagerbygg Beskrivende del Utarbeidet av COWI AS Okkenhaugveien 4, 7600 Levanger ENTREPRISE BYGG. 1 Innhold KAP 2B BYGNING - BYGGETEKNIKK... 3 20 Generelt... 3 21 Grunn og

Detaljer

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201 Platekonstruksjoner etter ORSOK -004 / DV-RP-C201 orsk forening for stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus Oslo 19. mars 2009 Gunnar Solland, Det orske Veritas Beregning etter orsok -004 orsok -004 henviser

Detaljer

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Farzin Shahrokhi EC7 - Fundamentsystemer EC7 1 krever følgende i bruddgrensetilstand (ULS) for grunne fundamenter: Totalstabilitet Sikkerhet mor bæreevne brudd

Detaljer

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir

Detaljer

Løsningsforslag IC og jordskjelv

Løsningsforslag IC og jordskjelv MEMO 507 Dato: 26.06.2011 Sign.: sa LØSNINGSFORSLG IC OG Siste rev.: 10.05.2016 Sign.: sss JORDSKJELV Dok. nr.: K4-10/507 Kontr.: th PROSJEKTERING Løsningsforslag IC og jordskjelv 1. Grunnleggende prinsipper

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Roald Sægrov Forskjellig praksis Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift TEK 10, 10-2: "Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne

Detaljer

Agnda: Ferdigstilling av prosjektplan Prosjektplan og prosjektavtale utarbeidet, prosjektplan levert inn på Fronter.

Agnda: Ferdigstilling av prosjektplan Prosjektplan og prosjektavtale utarbeidet, prosjektplan levert inn på Fronter. Dato: 18.1.11 Agnda: Utarbeiding av prosjektplan Startet utarbeidelse av prosjektplan. Foreløpige ansvarsområder fordelt: Vegard: Hjemmeside Glenn: Dokumenter Odd A: Logg og referat Dato: 24.1.11 Agnda:

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

Innføring i seismisk jord-konstruksjonssamvirke (fokus på konstruksjonsdynamikk) Innhold

Innføring i seismisk jord-konstruksjonssamvirke (fokus på konstruksjonsdynamikk) Innhold Innføring i seismisk jord-konstruksjonssamvirke (fokus på konstruksjonsdynamikk) Farzin Shahrokhi Alexander Ziotopoulos Innhold Krav til SSI SSI - Definisjon SSI - effekter SSI Beregningsmetodikk Impedansanalyse

Detaljer

Schöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP

Schöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP Schöck Isokorb type, P, +, P+P Schöck Isokorb type 10 Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 60 Produktbeskrivelse/Kapasitetstabeller og tverrsnitt type 61 Planvisninger type 62 63 Beregningseksempel

Detaljer

Krav og ytelsesspesifikasjon byggningsmessigearbeider

Krav og ytelsesspesifikasjon byggningsmessigearbeider Rambøll AS Prestebakke skole Krav og ytelsesspesifikasjon byggningsmessigearbeider 2012-03-13 INNHOLD: 20 BYGGNINGSMESSIGEARBEIDER ORIENTERING... 4 21 GRUNN- OG FUNDAMENTER... 4 22 BÆRESYSTEM... 5 25 DEKKER...

Detaljer

Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner

Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner Arild Bølviken Røberg Hvilke krav gjelder til nye og eksisterende konstruksjoner? 1. Plan og bygningsloven (PBL) PBL 29-5: "Ethvert

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER

SVEISTE FORBINDELSER SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk

Detaljer

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET 9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

Praktiske opplysninger

Praktiske opplysninger Praktiske opplysninger Prosjektering av stålkonstruksjoner iht 84252281 Tromsø: Tirsdag 14. oktober. Quality Hotel Saga 84254281 Trondheim: Tirsdag 4. november. Britannia Hotel 84257281 Oslo: Tirsdag 2.

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir

Detaljer

Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv

Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv Prosjektnavn: Prosjekttittel: Samvirke hulldekker på stålbjelker Samvirke mellom hulldekker og stålbjelker i bruksgrensetilstand Planlagt startdato: 28.03.2011 Varighet: 50

Detaljer

Forord. Til slutt vil jeg takke mine venner og familie som har støttet meg gjennom denne prosessen. Tarawat Rasuli

Forord. Til slutt vil jeg takke mine venner og familie som har støttet meg gjennom denne prosessen. Tarawat Rasuli Forord Denne rapporten er skrevet som en avsluttende del av et masterstudium innen byggteknikk og arkitektur ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet. Oppgaven har blitt gjennomført våren 15.

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk 1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

Gjennomføringsmodeller Styring av store og tverrfaglige prosjekteringsoppdrag

Gjennomføringsmodeller Styring av store og tverrfaglige prosjekteringsoppdrag Den kloke tegning 23. oktober 2013 Gjennomføringsmodeller Styring av store og tverrfaglige prosjekteringsoppdrag Stine Bjønnstu Holthe Agenda 1. Erfaringer fra olje og gass 2. Gjennomføringsmodeller og

Detaljer

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4. 254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

Entreprenøren skal besørge godkjennelse av beregninger og arbeidstegninger fra respektive myndigheter.

Entreprenøren skal besørge godkjennelse av beregninger og arbeidstegninger fra respektive myndigheter. 4.1 Funksjonsbeskrivelse byggeteknikk - RIB 4.1.1 Generelt Det er utarbeidet arkitekttegninger og kravspesifikasjon. Det er opp til anbyder å foreslå alternative løsninger til de som er vist på tegning

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE TOLKNING OG HÅNDTERING AV SEISMISKE SKIVEKREFTER

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE TOLKNING OG HÅNDTERING AV SEISMISKE SKIVEKREFTER DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og Materialer / Bygg Vårsemesteret, 2015 Åpen Forfatter: Kristian Olav Sæterdal Bøyum Fagansvarlig: Sven

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER Tekst: Arne Nesje, intef/byggkeramikkforeningen og Ole H Krokstrand, Mur-entret FLILAGTE BETONGELEMENTDEKKER Unngå oppsprekking! 1 Konstruksjonsløsninger Hulldekker er i dag den mest vanlige dekketypen.

Detaljer

HULLDEKKER PÅ STÅL BÆRESYSTEMER Anbefalte prinsipper og løsninger

HULLDEKKER PÅ STÅL BÆRESYSTEMER Anbefalte prinsipper og løsninger HULLDEKKER PÅ STÅL BÆRESYSTEMER Anbefalte prinsipper og løsninger HULLDEKKER PÅ STÅL BÆRESYSTEMER Anbefalte prinsipper og løsninger av Norsk Stålforbund og Betongelementforeningen Redaksjonsutvalget har

Detaljer

Schöck Isokorb type D 70

Schöck Isokorb type D 70 Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 734 Dato: 07.06.0 Sign.: sss BWC 50-40 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/34 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

POK utvekslingsjern for hulldekker

POK utvekslingsjern for hulldekker norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Master i teknologi- Konstruksjoner og materialer, Bygg Forfatter: Øystein Otto Toppe Fagansvarlig: Rolf Arild Jakobsen

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg Produktark og vedlegg Støttevegger i betong VEDLEGG 1 Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. Standard løsning for intilfylling av bakre yttervegg med forsterkning

Detaljer

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres

Detaljer

MULTICONSULT. Stålpeldag 2011. Tine meieriet Seismisk dimensjonering av peler etter Eurokode 8. Farzin Shahrokhi Multiconsult as

MULTICONSULT. Stålpeldag 2011. Tine meieriet Seismisk dimensjonering av peler etter Eurokode 8. Farzin Shahrokhi Multiconsult as MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Stålpeldag 2011 Tine meieriet Seismisk dimensjonering av peler etter Eurokode 8 Farzin Shahrokhi Multiconsult as Norsk

Detaljer

MEK likevektslære (statikk)

MEK likevektslære (statikk) MEK2500 - likevektslære (statikk) Tormod Landet Høst 2015 Mange konstruksjoner kan analyseres med tre enkle prinsipper 1. Saint-Venants prinsipp 2. Balanse i krefter 3. Balanse i momenter Denne forelesningen

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING MEMO 743 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-743 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET BALKONG

Detaljer

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,

Detaljer

Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca.

Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. 2. ARENA Narvik, 26. -27. november 2013 Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. Foreleser: Kjell Arne Skoglund Seniorforsker, dr.ing. jernbaneteknikk, Infrastruktur Kontakt: Kjell.Arne.Skoglund@sintef.no,

Detaljer

Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser

Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser Øyvind Torgersrud Innhold Del I Lokal jordskjelvrespons Definisjon responsspektrum Del II Grunntyper etter Eurokode 8 Definisjon

Detaljer

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning 66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for

Detaljer

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode Treteknisk

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer Side: 1 / Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer Side: 2 / Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3 B.2.3 Bruer...

Detaljer

Hvor langt og høyt kan treet strekkes? Nils Ivar Bovim Universitetet for Miljø- og Biovitenskap

Hvor langt og høyt kan treet strekkes? Nils Ivar Bovim Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Hvor langt og høyt kan treet strekkes? Nils Ivar Bovim Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Hvor langt og høyt kan treet strekkes? Nils Ivar Bovim Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Verdens høyeste

Detaljer

Brandangersundbrua utfordrende design og montering

Brandangersundbrua utfordrende design og montering Brandangersundbrua utfordrende design og montering av dr. ing. Rolf Magne Larssen fra Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Presentasjon på Norsk Ståldag 2010 28. oktober 2010 Hva? Brukryssing med nettverksbue Hovedspenn

Detaljer