D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER"

Transkript

1 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater i platens underside skal for etasjeskillere gis minimum 40 mm betongoverdekning på oversiden, inkludert påstøp. Innstøpningsgods i platens overside skal gis en betongoverdekning på platens underside minst lik h s 40 mm, der h s tas fra tabell D 4.3. Armeringsregler Armering i plate: Minimum Ø6 c 600 i platens lengderetning. Nettarmering med maskevidde mm og med minimumsareal 58 mm 2 /m i begge retninger. På tvers av stegene skal det armeres med Ø6 c 200, eventuelt Ø6 c 300, avhengig av om armeringen bindes eller ikke til den langsgående armering (Ø6 c 600). Armering i steg: Bøylearmeringen skal være minst Ø6 c 300. Spennarmering 7 trådig spenntaukvalitet 270K, eller tau med lavere strekkfasthet, med dimensjon Ø6, Ø8, Ø10 eller Ø12 mm. 4.3 BJELKER Ut fra branntekniske funksjonskrav kan prefabrikerte betongbjelker inndeles i rektangulære bjelker (RB-bjelker) og I-bjelker. Figurene D 4.4 og D 4.5 illustrerer definisjoner av viktige geometriske størrelser for henholdsvis RB-bjelker og I-bjelker med hensyn til brannmotstand. Figur D 4.4. Definisjonsfigur for RB-bjelker. a) Armering i flere lag b) Armering i ett lag Figur D 4.5. Definisjonsfigur for ikke rektangulære bjelker. Tabell D 4.4 angir minste tverrsnittsbredder og armeringsdybder for RB-bjelker og I-bjelker. Tabellen forutsetter at en har beregnet midlere armeringsdybde for det aktuelle tverrsnitt og armeringsmengde, se punkt 3.5. a s er armeringsdybden fra bjelkesiden for hjørnestenger (eller spenntau) i bjelker. (Gjelder altså bare nederste armeringslag.) a s = a + 10 mm, eventuelt a p + 10 mm. For verdier for b som er større enn angitt i kolonne 4 er det ikke nødvendig å øke a s med 10 mm. Generelt bør hovedtyngden av armeringstverrsnittet ligge mest mulig inne i tverrsnittet, det vil si at man bør ha enkeltstenger i hjørnene og eventuelle bunter i midtregionen. Allsidig eksponerte bjelker skal ha tverrsnittsareal A c 2 b 2 min. For I-bjelker gjelder følgende suppleringer til tabell D 4.4: Den effektive høyden av underflensen, d eff, er: d eff = d 1 + 0,5 d 2 > b min Kommentar: Slik \1\ er formulert, er betegnelsen b min brukt i to betydninger. Her er i formlene forutsatt benyttet b min fra kolonne 2 i tabell D 4.4.

2 27 Tabell D 4.4. Bjelker, minste dimensjoner og armeringsdybde. Fra \3\. Standard Minste dimensjoner (mm) brann- Mulige kombinasjoner av a eller a p og b, hvor a og a p er I-bjelker: motstand midlere armeringsdybde ved henholdsvis armering B500C Minste stegtykkelse og spennarmering, og b er underflensens bredde b w R 30 b min = a = 25 15* 10* 10* a p = R 60 b min = a = a p = R 90 b min = a = a p = R 120 b min = a = a p = R 180 b min = a = a p = R 240 b min = a = a p = * Vil bli overstyrt av andre krav til overdekning (korrosjon, heft). I tilfelle underflensens bredde > 1,4 b w og b d eff < 2 b 2 min, skal armeringsdybden økes til: a eff = a [1,85 (d eff / b min ) (b w / b)] a Denne skaleringen gjelder for a og ikke for a p. Hull i bjelkesteg kan tillates dersom det resterende tverrsnittsareal i strekksonen er: A c 2 b min 2 b min tas fra kolonne 2 i tabell D 4.4. Eksempel D 4.2. Brannteknisk dimensjonering av bjelke Brannmotstanden for en standard IB /1000 skal kontrolleres. Eventuelle nødvendig tiltak for å oppgradere elementet til REI 120 skal dokumenteres. Fra tabell D 4.4 fremkommer følgende krav til armeringsdybde a p for spenntau: R 60: Kolonne 5 gir a p = 40 mm for b = 300 mm Krav til stegtykkelse b w = 100 mm R 90: Kolonne 4 og 5 gir henholdsvis a p = 55 mm for b = 250 mm a p = 50 mm for b = 400 mm Interpolasjon: a p = 50 + (55 50) ( ) / ( ) = 53 mm for b = 300 mm Krav til stegtykkelse b w = 100 mm

3 28 Underflensens bredde b = 300 mm, som er større enn 1,4 b w = 1,4 100 = 140 mm. Da skal armeringsdybden justeres: a eff = a [1,85 (d eff / b min ) (b w / b)] a d eff = ,5 100 = 170 > b min = 120 (R60) > b min = 150 (R90) R 60: a eff = a [1,85 (170 / 120) (100 / 300)] = 1,03 a a = a p a = = 25 mm Justert a p = a eff + a = 1, = = 41 mm R 90: a eff = a [1,85 (170 / 150) (100 / 300)] = 1,20 a a = a p a = = 38 mm Justert a p = a eff + a = 1, = = 61 mm Armeringsdybden for individuelle stenger skal kontrolleres: 1. For individuelle spenntau skal a i > 0,5 a m, ellers settes A i = 0 2. Armeringsstenger eller spenntau med mindre armeringsdybde enn det som kreves for brannmotstand 30 minutter medregnes ikke. [Punkt 3.5] Fra figur D 4.6 fremkommer følgende verdi for den midlere armeringsdybde (regner for halve bjelken på grunn av symmetrien): a m = Σ(a i A i ) / ΣA i = (3 a a 2 + a 3 + a 4 ) / n = ( ) / 7 = 60 mm R 60: a i > 0,5 a m = 0,5 60 = 30 mm R 30-kravet: a i > 10 1, = 25 mm [Tabell D 4.4, b = 300 mm > 200 mm, dvs. kolonne 5] R 90: a i > 0,5 a m = 0,5 60 = 30 mm R 30-kravet: a i > 10 1, = 27 mm Da minste armeringsdybde a i = 40 mm tilfredsstiller begge kravene for R 90, kan alle spenntau medregnes både for brannmotstand R 60 og R 90. Figur D 4.6. IB /1000. Illustrasjon til eksempel D 4.2. Konklusjon: Bjelken tilfredsstiller kravet til brannmotstand R 60: a m = 60 mm > a p = 41 mm Kravet til brannmotstand R 90 kan tilnærmet sies å være tilfredsstillet: a m = 60 mm a p = 61 mm Gjennomfører kontroll for å illustrere beregningsmetoden: Avviket i armeringsdybde for R 90 er 1 mm. Dette tilsvarer en endring i kritisk temperatur på: (θ 0 θ krit ) = a / 0,1 = 1 10 = 10 C. Med θ krit = = 360 C ville kravet til brannnmotstand R 90 vært tilfredsstillet. Fra figur D 3.3 ser man at θ krit = 360 C gir en relativ fasthet k p (θ) = 0,58. Det vil si at med en utnyttelse på µ fi = 0,58 holder bjelken R 90. Forutsettes det at halve lasten på bjelken er egenlast og den andre halvparten er snølast, og definerer summen av egenlast og snølast til P: Bruddgrensetilstanden: q f = g 1,2 + p 1,5 = 2,7 P Ulykkesgrensetilstanden brann: q fi = g 1,0 + p 0,5 = 1,5 P [NS 3490, tabell E.2 for snø ψ 1 = 0,5] Materialfaktoren for spennarmeringen er γ s = 1,25

4 C Figur D 4.7. Isotermer for I-tverrsnitt etter 90 minutters brann. Målestokk 1: C Isotermene er beregnet av Multiconsult ved hjelp av elementprogrammet ANSYS C Isotermer for andre tverrsnitt og brannklasser kan også finnes i \2\. 200 C C C C 500 C 600 C 700 C 800 C 900 C Tabell D 4.5. Vektet utnyttelse av spennarmeringen. Spenntauenes Avstand fra Spenn- Spenntautemperaturer C relative fasthet underkant d u k p (θ) tau nr. (fra isotermdiagram) k p (θ) d u (mm) (fra figur D 3.3) , , , , , , , , , , , , , ,8 Sum 4, ,8 Gjennomsnitt 0,60 80 Antar man at indre momentarm er lik for de to tilstandene, fås følgende verdi for utnyttelsen: µ fi = M f,fi / M d,fi = q f,fi γ s,brann / q f γ s,brudd = 1,5 1,10 / (2,7 1,25) = 0,49 < 0,58 Bjelken holder R 90. Bjelken kan også kontrolleres ved bruk av isotermdiagrammene i figur D 4.7. Det må her interpoleres lineært mellom isotermene. Interpolerte verdier og tilsvarende relative fastheter er vist i tabell D 4.5.

5 30 Avstand fra underkant til armeringens tyngdepunkt i branntilstanden: Σd u k p (θ) / Σk p (θ) = 362,8 / 4,17 = 87 mm Man ser at armeringens resultant flytter seg noe opp i bjelken i branntilstanden (fra 80 til 87 mm fra underkant). Betongtrykksonen vil imidlertid også forskyve seg noe oppover, og effekten på momentarmen neglisjeres. Det fremkommer at utnyttelsen i ulykkesgrensetilstanden brann kan være µ fi = k p (θ) = 0,60 før grensen for bæreevne er nådd. Dette er en gunstigere verdi enn den som ble beregnet på basis av tabellene (0,58). Brannmotstanden er altså R 90 med de angitte lastforutsetninger, men med noe større margin (0,60 > 0,58). Kommentar: Som man ser er det godt samsvar mellom beregninger og med isotermdiagrammer. Eventuell oppgradering til R 120 For at bjelken skal tilfredsstille R 120, må i henhold til tabell D 4.4: stegtykkelsen (b w ) økes til 120 mm effektiv flenshøyde økes fra d eff = d 1 + 0,5 d 2 = / 2 = 170 mm til 200 mm, slik at d eff = b min Hvordan dette normalt gjøres er vist i tabell D 4.9. For å øke stegtykkelsen gjøres bjelken 20 mm bredere, det betyr: b = 320 mm For å øke effektiv flenshøyde gjøres den vertikale delen av underflensen 30 mm høyere. Det er forutsatt at økningen i d 1 er lagt på under spenntauene. Armeringsdybden må kontrolleres: a m = ( ) / 7 = 79 mm Interpolering i tabell D 4.4 gir følgende krav: a = 45 + (50 45) ( ) / ( ) = 49,5 50 mm b = 320 > 1,4 b w = 1,4 120 = 168 mm (dvs. armeringsdybden skal justeres) a eff = 50 [1,85 (200 / 200) (120 / 320)] = 62 mm Justert a p = a eff + a = = 77 mm < a m = 79 mm Dette er tilstrekkelig, og bjelken tilfredsstiller R 120. Det må kontrolleres at økningen i egenvekt ikke fører til for liten momentkapasitet i bruddgrensetilstanden. Figur D 4.8. Geometri som tilfredsstiller R SØYLER De fleste vanlige søyler vil tilfredsstille krav opp til R 120. En forutsetning for dette er at søylene kan regnes å være rotasjonsinnspente ved etasjeskillerne, det vil si kontinuerlige i statisk forstand. Tabell D 4.6 angir mulige kombinasjoner av minste tverrsnittsdimensjon og armeringsdybde som funksjon av brannmotstand og utnyttelsen µ fi, se punkt 3.1. Som for betongtverrsnitt generelt er søyletverrsnittets hjørnesoner mest utsatt for temperaturpåkjenning, noe som kan sees fra isotermdiagrammer. Den gunstigste plassering av armering oppnås derfor ved å fordele armeringen langs tverrsnittets sidekanter, fremfor å konsentrere armeringen i hjørnene. \1\ gir krav om at dersom en søyles samlede armeringsareal er større enn 2 % av betongarealet, A s 0,02 A c, skal armeringen fordeles langs tverrsnittets sidekanter for brannmotstand R 90 og høyere. Figur D 4.9. Definisjonsfigur for søyler.

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER 3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

9.51 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B30 (REI 30) Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon

9.51 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B30 (REI 30) Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon B30 (REI 30) Bærende og skillende sperretak 9.51 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon MATERIALSPESIFIKASJON Type Produktnavn Dimensjon Sperrer Styrkesortert trelast Iht. tabell Undertak Papp, kartong,

Detaljer

Mur og betong innen bygningsmessig brannvern

Mur og betong innen bygningsmessig brannvern Mur og betong innen bygningsmessig brannvern BMB s rolle innen bygningsmessig brannvern Brannfakta Brannsikre mur- og betongløsninger Tilstandskontroll, brannsikkerhet Rehabilitering av mur og betong etter

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

9.52 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 (REI 60) Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon

9.52 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 (REI 60) Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon B60 (REI 60) Bærende og skillende sperretak 9.52 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon MATERIALSPESIFIKASJON Type Produktnavn Dimensjon Sperrer Styrkesortert trelast Iht. tabell Undertak Papp, kartong,

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

9.50 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon med c/c 600 mm.

9.50 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon med c/c 600 mm. B60 Bærende og skillende sperretak 9.50 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon MATERIALSPESIFIKASJON Type Produktnavn Dimensjon Bjelkelag Trebjelker, styrkesortert 36x198 mm Undertak Papp, kartong, trefiber

Detaljer

no ips.no rgips.no.norgips.no w.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no

no ips.no rgips.no.norgips.no w.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no Denne veiledningen er lastet ned og skrevet ut fra brosjyrearkivet på. Ved å benytte denne informasjonstjenesten er du alltid sikret å få det sist oppdaterte informasjonsmaterialet fra Norgips. Gå inn

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

1 v.li. cl54- ecc,vec-3

1 v.li. cl54- ecc,vec-3 2 tect,ves-5, (4 280 HEA L = 6,00 meter TRE-DIM Versjon 9.0 BJELKE Bjelkens : 0,0 111,7 kn 17 mm L/350 6000 111,7 kn t EINAR BREKSTAD AS AU1 ENTREPRENØR 7130 BREKSTAD NYTTELAST : EGENLAST 15,140 kn/m 37,239

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer

Brannsikkerhet og prosjektering. Knut Erik Ree, Gardermoen

Brannsikkerhet og prosjektering. Knut Erik Ree, Gardermoen Brannsikkerhet og prosjektering Knut Erik Ree, Gardermoen 12.11.2012 Brannprosjektering Forutsetninger: tiltaksklasse, brannklasse og risikoklasse. Prosjektering i samsvar med preaksepterte ytelser eller

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft - eksempler betongbjelker INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft 1.1. Dimensjonering for bøyning i bruddgrensetilstand 1.2. Dimensjonering mot skjærbrudd 2.

Detaljer

TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER

TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER MEMO 57 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 102 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/57 Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER MEMO 55c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Dato: ps DIMENSJONERING

Dato: ps DIMENSJONERING MEMO 55d Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 101 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

9.49 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 (REI 60) Bærende og skillende etasjeskiller i tre

9.49 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 (REI 60) Bærende og skillende etasjeskiller i tre B60 (REI 60) Bærende og skillende etasjeskiller i tre 9.49 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon Rockwool Flexi A-plate Gulv Trebjelker Trelekter 13 mm gipsplate 1. Etasjeskiller bygges med trebjelker

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

B30 (REI 30) Bærende og skillende etasjeskiller i tre. 9.48 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon

B30 (REI 30) Bærende og skillende etasjeskiller i tre. 9.48 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon B30 (REI 30) Bærende og skillende etasjeskiller i tre 9.48 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon Rockwool Flexi A-plate Gulv Trebjelker Trelekter 13 mm gipsplate 1. Etasjeskiller bygges med trebjelker

Detaljer

Brannmotstand REI 30 REI 60. U. verdi U. verdi U. verdi U. verdi

Brannmotstand REI 30 REI 60. U. verdi U. verdi U. verdi U. verdi T - 01.12.06 11mm umalt/ ferdigmalt Huntonit veggplater mm diff.sperre Trestendere Utlekting Huntonit vindtette plater Utvendig kledning Yttervegg av tre Stender cc 600mm Kledning K10 Trafikkstøyreduksjonstall

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og

Detaljer

3.8 Brannisolering av bærende konstruksjoner

3.8 Brannisolering av bærende konstruksjoner Brannisolering av bærende konstruksjoner Revidert november 2016 Brannisolering av bærende konstruksjoner Innhold Systemfordeler med Glasroc F FireCase...335 Søyler...336 Søyler...337 Bjelker...338 Bjelker...339

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

3.8 Brannisolering av bærende konstruksjoner

3.8 Brannisolering av bærende konstruksjoner Brannisolering av bærende konstruksjoner Brannisolering av bærende konstruksjoner Innhold Systemfordeler med Glasroc F FireCase...335 Søyler...336 Søyler...337 Bjelker...338 Bjelker...339 Tabellmetoden...340

Detaljer

ISY Design. Brukerdokumentasjon. Betongtverrsnitt. Versjon 1.4

ISY Design. Brukerdokumentasjon. Betongtverrsnitt. Versjon 1.4 ISY Design Brukerdokumentasjon Betongtverrsnitt Versjon 1.4 ISY Design Versjon 1.4 Programsystemet ISY Design er utarbeidet og eiet av: Norconsult Informasjonssystemer AS Vestfjordgaten 4 1338 SANDVIKA

Detaljer

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-KONSOLL Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-konsoll INNHOLD 1. ALLMENT 1.1 Allmen beskrivelse side 3 1.2 Funksjonsprinsipp side 3 2. KONSOLLDELER 2.1 KPH-Søyleholk

Detaljer

HUNTON FINERBJELKEN. Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN

HUNTON FINERBJELKEN. Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN HUNTON FINERBJELKEN Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN Kvalitet og effektivitet HUNTON FINERBJELKEN Hunton Finerbjelken produseres av MLT Ltd i Torzhok i Russland. Produktet er et konstruksjonsprodukt

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

Schöck Isokorb type K

Schöck Isokorb type K Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Bærende og skillende bygningsdeler

Bærende og skillende bygningsdeler Clarion Hotel & Congress Trondheim 7. januar 2014 Brannsikre bygg (9) Detaljprosjektering Bærende og skillende bygningsdeler Del I: Generelt Del II: Mur og betong Del III: Tre Del I: Generelt Historien

Detaljer

3.8 Brannisolering av bærende konstruksjoner

3.8 Brannisolering av bærende konstruksjoner Brannisolering av bærende konstruksjoner Brannisolering av bærende konstruksjoner Innhold Systemfordeler med Glasroc F FireCase...335...336...337...338...339 Tabellmetoden...340 F/A-metoden...347 Dimensjonerende

Detaljer

SINTEF Byggforsk. Norsk medlem i European Organisation for Technical Approvals, EOTA, og European Union of Agrément, UEAtc

SINTEF Byggforsk. Norsk medlem i European Organisation for Technical Approvals, EOTA, og European Union of Agrément, UEAtc Nr. 2512 Utstedt: 11.09.2007 Revidert: Gyldig til: 11.09.2012 Side: 1 av 5 Norsk medlem i European Organisation for Technical Approvals, EOTA, og European Union of Agrément, UEAtc BSF og BCC bjelkeforbindelser

Detaljer

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5

Detaljer

DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER

DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER MEMO 811 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/11 Kontr.: ps DIMENSJONERING TEKNISKE SPESIFIKASJONER DTF150/DTS150 DIMENSJONER

Detaljer

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2. 52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Nr. 1726. Mestervindu Fastkarm

Nr. 1726. Mestervindu Fastkarm Nr. 1726 bekrefter at Mestervindu Fastkarm er brannteknisk klassifisert med brannmotstand EI 30 i samsvar med kravene i NS-EN 13501-2:2007+A1:2009 og B30 i samsvar med kravene i NS 3919. Se forutsetninger

Detaljer

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel. KEKKIG AV STAVER KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) Knekklengde. Stavens knekklengde L k (L ) er gitt ved 2 EI L 2 k hvor er stavens kritiske last (Eulerlast). For enkle stavsystemer kan knekklengden

Detaljer

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as 08.11.2011 Innføring av Eurokoder Eurokodene ble offisielt innført 31 mars 2010. I 2010 og fram til ca sommeren 2011 er det relativt få bruer som er

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET

B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET 9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

POK utvekslingsjern for hulldekker

POK utvekslingsjern for hulldekker norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2

Detaljer

Schöck Isokorb type D 70

Schöck Isokorb type D 70 Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering

Detaljer

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning 66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: BOKMÅL Førsteamanuensis Arild H. Clausen, 482 66 568 Førsteamanuensis Erling Nardo Dahl, 917 01 854 Førsteamanuensis Aase Reyes,

Detaljer

Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken

Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken Bygg med imtre Bjelkelag- og sperretabeller S-bjelken Desember 2014 Ferdig kappet og tilpasset, klart til montering Hvorfor velge S-bjelken? Flere dimensjoner/lengder på lager fastlengder i 5, 6 og 15

Detaljer

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz LVL Finérbjelker ULTRALAM MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 Kvalitet og effektivitet HUNTON ultralam HUNTON ultralam produseres av

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 703b Dato: 15.05.2012 Sign.: sss BWC 55 LIGHT - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 22.09.2016 K5-10/4B Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD

Detaljer

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2)

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for å forankre armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle

Detaljer

G-PROG RAMME Betongdimensjonering. (Ver. 6.0 Oktober 2008) Brukerdokumentasjon. Betongdimensjonering

G-PROG RAMME Betongdimensjonering. (Ver. 6.0 Oktober 2008) Brukerdokumentasjon. Betongdimensjonering G-PROG RAMME Betongdimensjonering (Ver. 6.0 Oktober 2008) Brukerdokumentasjon Betongdimensjonering G-PROG Ramme Betongdimensjonering Programsystemet G-PROG Ramme Betongdimensjonering er utarbeidet og eiet

Detaljer

Spenninger i bjelker

Spenninger i bjelker N Teknologisk avd. R 1.0.1 Side 1 av 6 Rev Spenninger i bjelker rgens kap 18.1. ibbeler Sec. 1.1-1. En bjelke er et avlangt stkke materiale som utsettes for bøebelastning. Ren bøning bjelke b N 0 0 0 0

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Faglig kontakt under eksamen: Jan Bjarte Aarseth 73 59 35 68 Aase Reyes 915 75 625 EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Fredag 3. juni 2011 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode C): Irgens: Formelsamling mekanikk.

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 712 Dato: 11.02.2015 Sign.: sss BWC H60 / BWC HV80 - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/712 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD TILLATT

Detaljer

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til:

Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til: Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til: Bakgrunnen for denne brosjyren er at noen takstolfabrikanter hovedsakelig på 60- og 70-tallet produserte noen takstoler beregnet

Detaljer

Schöck Isokorb type K

Schöck Isokorb type K Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE STÅLKONSTRUKSJONER

BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE STÅLKONSTRUKSJONER BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE STÅLKONSTRUKSJONER ISOVER FIREPROTECT NOVEMBER 11 Teknisk isolasjon 6 Nå dokumentert i henhold til ENV 13381-4 Ny dimensjoneringstabell for frittstående stålsøyler og bjelker

Detaljer

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL 297

B19 FORANKRING AV STÅL 297 B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress Rapport eksempel betongplater. 1. PLATE-001, Tverrsnitt av plate med bøyning

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress Rapport eksempel betongplater. 1. PLATE-001, Tverrsnitt av plate med bøyning Rapport eksempel betongplater INNHOLDSFORTEGNELSE 1. PLATE-001, Tverrsnitt av plate med bøyning 1.1. Dimensjonering for bøyning i bruddgrensetilstand 2. PLATE-002, Kontinuerlig plate 2.1. Tverrsnittsdimensjoner,

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Massegeometri. Vi skal her se på noen begreper og utregninger som vi får stor bruk for videre i mekanikken.

Massegeometri. Vi skal her se på noen begreper og utregninger som vi får stor bruk for videre i mekanikken. Massegeometri Vi skal her se på noen begreper og utregninger som vi får stor bruk for videre i mekanikken. Tyngdepunktets plassering i ulike legemer og flater. Viktig for å kunne regne ut andre størrelser.

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle

Detaljer