B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

Transkript

1 12 KIEYTEM 125 Figur viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er vist som etongtrykk, som medfører at fugene må støpes ut. Normalt vil ikke dette lir gjort, og trykkraften må overføres på samme måte som strekket (husk eventuell knekking). trekkgurten tenkes utført som vist i figur med strekkånd på dekket, og skjærkraftoverføringen som vist i samme figur. Dersom trykket overføres med sveiseplater på et definert punkt som vist i figur 12.51, lir skjærkraft pr. sveisefeste i sidekant lik /n. Dersom trykket overføres via utstøpt fuge som vist i figur 12.53, ør skjærkraften «forstørres» med faktoren h / z til h / (n z). Randarmering (strekkledd) a) Plan ammeninding for strekk og skjær Kraftinnføring Innføring av lokale strekk-krefter fra yttervegger og inn i rieplatenes ender gjøres etter prinsippene i kapittel 19, og som vist i ind C, kapittel C11. Det samme gjelder for gavlvegger i sidekant på rieplatene. Her må man imidlertid kontrollere at elementet har kapasitet til å overføre lasten som moment og skjær ut til randarmeringen/ strekkleddet som vist i figur Overføring av skjærkrefter til de vertikale skivene gjøres etter prinsippene i kapittel 19, og som vist i ind C, kapitlene C11 og C13. e spesielt punkt kiver av hulldekker ruk av hulldekker er den asolutt mest vanlige dekkeskiven i Norge i dag. om regel armeres det i fugene slik at det are rukes tynnpuss på toppen. ruk av påstøp er are aktuelt for store påkjenninger for eksempel som omtalt i punkt 4.6 i ind H. Typiske detaljer er vist i figurene og ) Ett element c) To elementer Horisontale laster 3 2 Trykk kjær trekk Figur Fler-etasjes ygning med hulldekker som dekkeskiver. 1 Figur Innføring av horisontalt strekk som øying i planet av dekkeelementer. Gavlvegg trekk eggene ærer dekkene og er samtidig avstivende Trykk kiver av hulldekker uten påstøp har egrenset plass til armering åde i de langsgående og tverrgående (ved elementendene) fugene. Dette egrenser ofte den maksimale kapasiteten. Elementene har ingen armering på tvers, og har derfor egrenset evne til å føre inn krefter fra vindsug på gavlvegger til sidekant av

2 KIEYTEM Gjengehylse m/gjengestang i sliss Dyel Fugearmering anlig armeringsoverføring kivearmering Forankring til ærende skillevegg H 4.5.a Forankring til R Forankring til ikke ærende skillevegg ved kant Figur Typiske skiveforindelser for hulldekker. a) Opplegg på jelke eller vegg ) Opplegg på ærende c) Opplegg på midtjelke veggelement Min. 40 Randarmering Gjengestang Tettelokk Gummiånd Gjengehylse d) Opplegg på -jelke med torsjonsoverføring til jelken Min. 150 e) Opplegg på -jelke uten torsjonsoverføring til jelken f) Innfesting av vegg til sidekant jelke Figur Eksempler på knutepunkter med hulldekker.

3 12 KIEYTEM 127 hulldekkene. Det kan derfor være aktuelt å ruke armert påstøp eller sveisede kompaktplater i de mest kritiske områdene se for eksempel ind H, punkt Moment og skjærkraft Den enkleste form for skive av hulldekker er vist i figur nittkreftene er funnet som vist i punkt Momenttrykket F c overføres som etongtrykk i samsvar med punkt , og z estemmes i henhold til figur Momentstrekk M = M / z opptas her av kamstål lagt i en utstøpt fuge se for eksempel figur kjærkraften overføres via utstøpt fuge. eregningen gjøres i henhold til skjær-friksjonsmodellen i punkt Modellen krever strekkarmering på tvers av fugen for en samlet kraft l = / µ. Den- v h 0,5 vl F c (trykkresultant) = M + 0,5 vl (strekkledd) Figur En-skips skive med hulldekker. F c σ c P1 trykk Figur Krefter på hulldekkeelementer i et dekke. z h C P2 strekk τ = 0 P 1 h; t = h 30 = effektiv fugehøyde σc F c = trykksoneresultant P2 h τ h = /z t = skjærspenning i endefuge P2 C τ v = /zt = skjærspenning i langsgående fuge τ h = /zt M/z = = strekkledd P 2 henges opp i trykksonen (konservativ antagelse, se punkt )

4 KIEYTEM ne kraften opptas av strekkarmeringen i strekksonen og i trykksonen med 0,5 l i hver. amlet ehov for armering i strekksonen lir da: = M + 0,5 l. Øvre grense for skjærspenning τ = / (z t) = 0,15 MPa [Taell 16.5] kjærkraften h =(/z) skal kunne overføres i endefugen. kjærfriksjonsmodellen krever da en strekkarmering på tvers av denne fugen for kraften v. trekkarmeringen er vanligvis en gjengestang i hylse i hulldekke endesliss (figur a) eller armering i fugen (figur d) (eregning er vist i punkt samt kapitlene C12 og C13). Husk kravene til minimumsarmering i henhold til punkt 8.4. Figur viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. lle fuger forutsettes utstøpt og armert i henhold til eregning. Indre momentarm z estemmes i henhold til figur Man kan anta at skjærspenningene er konstante og lik / (z t) rundt hele elementet, ortsett fra den frie rand i. (Dette medfører at likevekten for hvert element ikke stemmer helt.) e også figur Kraftinnføring Innføring av lokale strekk-krefter fra yttervegger og inn i hulldekkene gjøres etter prinsippene i kapittel 19 og som vist i ind C, kapittel C12. Når kreftene skal føres inn i hulldekkets sidekant, må man i tillegg kontrollere at elementene har kapasitet til å overføre lastene som moment og skjær ut til randarmeringen som vist i figur Randarmering Randarmering Flattstål Innstøpte stålplater Flattstål Innstøpte stålplater Fugearmering n/2 n/2 Fugearmering n/2 n/2 a 1 ) Plan a 2 ) eregningsmodell 1 ) Plan 2 ) eregningsmodell a) Ett element ) To elementer Overføring av skjærkrefter til de vertikale skivene gjøres etter prinsippene i kapittel 19, og som vist i ind C, kapitlene C12 og C13. e spesielt punkt Overføring av skjærkraft til korte skjærvegger i kant Dersom hele dekkeskiven er utnyttet med hensyn til skjærspenninger, og denne skjærkraften skal føres inn i en mye kortere vertikalskive, kan man ikke føre hele skjærkraften inn i vertikalskivens sidekant via skjær-friksjon. e figur Det anefales å overføre skjærkraften via tre punkter: T = trykk (utstøping) mot vertikalskivens ende H = skjær-friksjon (utstøpt fuge) = strekkforindelse (sveis/armering/gjengestang el.l.) Følgende fordeling kan enyttes: t = (l 1 / l) Figur Innføring av horisontalt strekk som øying i planet av hulldekke element.

5 12 KIEYTEM 129 h = (l 2 / l) s = (l 3 / l) kjærkraften i siste fuge er ikke helt jevnt fordelt, men er noe større i nedre del. [Figur c] anligvis kan man anta at det siste hulldekkets spennarmering enkelt utjevner dette. Er man usikker, kan man øke andelen til s og redusere T tilsvarende med «forstørringsfaktoren» l / z. Dersom konstruksjonen estår av flere skip, må man sikre at det er nok strekkarmering mellom elementendene til å løfte opp skjærkraften se figur l l 2 l 1 eggskive t h τ = zt = s h (l 4 l 3 ) / l 2 Eventuelt andre lokale opphengingslaster kommer i tillegg. l 3 s Overføring av skjærkraft til skjærvegger inne i dekkeskive Prinsippet er det samme som for skjærvegger i kant se figur Følgende fordeling kan enyttes: th = h (l 1 / l) hh = h (l 2 / l) sh = h ( l 3 / l) Tilsvarende fordeling gjøres for v. Figur Overføring av skjærkraft til veggskive i kant. τ = zt l l 2 l l 2 l 1 tv hv sv th = trykk hh = sidesliss sh = strekk l 4 l 3 s Figur Opphenging av skjærkraft. l 3 a) Plan h = th + hh + sh ) kjærkraft v = tv + hv + sv Figur Overføring av skjærkraft til veggskive eregningsprosedyre I det følgende er vist en oppsummering av punktene foran med hensyn til dimensjonering av en hulldekkeskive i to felt for skjærkraft og moment. rmering på tvers av utstøpte fuger er eregnet etter taell 16.5 forutsatt glatt, risset fuge uten heftidrag: Rd = 0,6 f yd s 0,15 i (MPa) Dette er en konservativ antagelse, og ør vurderes for hvert enkelt prosjekt se mer i ind C, kapitlene C12 og C13. eregning av snittkrefter M, N, se eksempel eregning av indre momentarm z se figur

6 KIEYTEM sl (lengdearmering) q (vind kan låse i egge retninger) Figur Typisk to felts hulldekkeskive. rmering, snittkrefter. ertikalskive 1 v D ertikalskive 2 indsug er ikke medtatt s (endearmering) skjærkraft M moment v vl eregning av skjærkrefter se punkt , avsnitt «kjærkrefter langs strekk- og trykkledd». F c rmering e grunnlaget i figur med tilhørende tekst. Lengdearmering langs ytterjelker : Moment: M = M / (z f yd ) kjærkraft: = / (n µ f yd ) = / (4 0,6 f yd ) n = 4 = antall lengdefuger med lengdearmering µ = 0,6 for risset glatt fuge langs hulldekkene (vurderes i henhold til punkt 16.2) jekk øvre grense for τ = 0,15 MPa. amlet armering l = M + (pluss eventuelt vindsug). Kontrolleres ved skive 1, skive 2 og ved maksimum moment mellom skive 1 og skive 2. Lengdearmering langs en side av innerjelker D: Moment: M = 0 kjærkraft: = / (4 0,6 f yd ) (som ytterjelke). amlet armering l = (pluss eventuelt vindsug). D v v v Figur rmeringskrefter. vl vl z kjærforindelse mellom dekkeskive og vertikalskiver: ruker n strekkforindelser. Friksjonskoeffisient µ = 0,6 for risset, glatt fuge (vurderes i henhold til punkt 16.2). trekk per forindelse: = / (n µ) = / (n 0,6) (pluss eventuelt vindsug). Tverrarmering (vinkelrett på jelkene): kjærkraft over hulldekkenes redde : h = ( / z) (det er samme skjærspenning i egge retninger) s = h / (µ f yd ) µ = 0,6 for risset, glatt fuge (vurderes i henhold til punkt 16.2). s = ( ) / (z 0,6 f yd ) (pluss eventuelt vindsug). Kontrolleres i områdene med maksimum skjærkraft. Husk kravene til minimums armering i henhold til punkt 8.4.