Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19."

Transkript

1 B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d = x k / γ m = x till SF / γ m = SF x till / 1,80 Med SF = 3,0 får man: x d = 3,0 x till / 1,80 = 1,67 x till Ved fare for utmatningsbrudd anbefales det å øke γ m med 30 %. I områder med lite armering og store bøyestrekkspenninger anbefales det å øke γ m med 10 %. Stål Stålets dimensjoner regnes normalt for å være kjent og kapasiteten finnes da etter EC3-1-1 \5\ og EC3-1-8 \6\ som anvist i de følgende punkter. Dersom stålets dimensjoner er ukjent eller kapasiteten vanskelig lar seg beregne, kan den dimensjonerende kapasiteten anslås (forutsatt at x till og SF er kjent): For konstruksjonsstål: x d = [(SF x till ) / γ M0 ] (f y / f u ) For skruer: x d = SF x till / γ M2 f u = stålets nedre bruddspenning f y = stålets karakteristiske fasthet = garantert flytespenning γ M0 = 1,05 γ M2 = 1,25 SF oppgis alltid i forhold til bruddlast, mens brudd i EC3-1-1 defineres som flytning, derfor kommer forholdet f y / f u inn i uttrykket. Dette varierer med ståltype og kvalitet, og øker stort sett med økende verdier for f y og f u. Forholdet er normalt 0,6 til 0,7 for sveisbare konstruksjonsstål (S235, S275 og S355). Legg merke til at for stål er f k = f y, og betraktninger om antall prøver og så videre kommer ikke inn i bildet BETOGES KAPASITET, STREKKFORAKRIG Generelt, bruddformer Som generelt bakgrunnsstoff for dette avsnittet anbefales det å studere fib bulletin 43 \7\ og 55 \8\ samt \9\. De fleste forsøk er utført på uarmert og urisset betong. Den vanlige situasjonen er imidlertid at betongen er både armert og risset. Forsøk utført på uarmert betong med innlagte riss viser at betongens kapasitet for uttrekk reduseres med 40 til 50 % i forhold til urisset tverrsnitt, men at kapasiteten for skjær er lite påvirket. Generelt vil armering kreve betydelige deformasjoner for å utvikle kraft, hvilket betyr at armering bare i liten grad vil hindre det første bruddet i betongen. Korrekt utført armering kan øke den endelige bruddlasten opp til stålbrudd, men dette vil kunne innebære uakseptable sprekker og avskallinger i betongen. I praksis vil armert og risset betong gi en forankring som ikke er dårligere enn uarmert og urisset betong. Man skal generelt være varsom med å øke kapasiteten ut over dette ved hjelp av armering. Se anbefaling i forrige punkt om γ m ved lite armering og store bøyestrekkspenninger, samt i de følgende punkter. Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.2

2 232 B19 FORAKRIG AV STÅL Brudd i stålet Heftbrudd Spaltebrudd Kjeglebrudd Pullout brudd Blowout brudd Brudd i stålet gir den øvre kapasiteten til forankringen (a). Heftbrudd (b) er en vanlig bruddform for forankringer uten fot. Likeså er spaltebrudd (c), men denne bruddformen kan også forekomme for forankringer med fot. Kjeglebrudd (d), pullout brudd (e) og blowout brudd (f) Figur B Aktuelle bruddformer ved strekkbelastning. a) Stålbrudd b) Heftbrudd c) Spaltebrudd d) Kjeglebrudd e) Pullout brudd f) Blowout brudd

3 B19 FORAKRIG AV STÅL 233 forutsetter derimot at forankringen har en fot. Blowout brudd er en bruddform som kan oppstå når avstanden til en kant er liten, mens pullout brudd kan forekomme når forankringsfoten er liten. De ulike bruddmekanismene forklares i de følgende avsnittene Strekkforankring uten fot Vanlige stenger er kamstål eller gjengestenger. Overføring av spenninger mellom betong og kamstål skjer i hovedsak mekanisk ved hjelp av kammene til kamstålet, og tilsvarende gjelder for gjengestenger. Resultantkraften fra stålet mot betongen er skråstilt med en vinkel i forhold til kamstålets lengdeakse, se figur B 19.3.b. Resultantkraften kan dekomponeres i trykk- og strekk-komponenter. år betongens strekkfasthet overskrides vil det dannes spalteriss. Dersom det er lite overdekning vil det første risset se ut som i figur B 19.4.a. Dersom det er god overdekning, men liten senteravstand, vil det kunne dannes riss som vist i figur B 19.4.c. Strekk Strekk Trykk Figur B Spenningsbilde i betongen ved forankringer. Trykk s a) Forankringsfot b) Kamstål Første riss Første riss Bruddfigur Bruddfigur Bruddfigur a) b) c) Figur B Mulige bruddfigurer ved spaltebrudd. Dette avsnittet kan oppsummeres som vist i figur B Hvilken bruddform blir dimensjonerende? Figur B Flytdiagram for strekkbelastet forankring uten fot. Stor kant- og senteravstand? Tverrarmering? Tverrtrykk? Tilstrekkelig forankringslengde? stålbrudd ei ei spaltebrudd heftbrudd

4 234 B19 FORAKRIG AV STÅL Strekkforankring med fot Dette vil vanligvis være gjengehylser, gjengestenger med endemutter eller sveisebolter. Kamstål med påsveist tverrforankring kan også gi tilsvarende bruddformer. Kjeglebrudd Kjeglebrudd kan beskrives som en utriving av betongen på grunn av konsentrerte krefter rundt forankringsfoten. Betongen som rives ut har form som en kjegle, derav navnet på bruddformen. Helningen på bruddflaten er ikke konstant, men varierer med forankringsdybden (se figur B 19.6). Den gjennomsnittlige helningen målt mellom horisontalplanet og bruddflaten ligger normalt mellom 30 og 40, og er i gjennomsnitt 35. Vinkelen synes å øke med økende forankringsdybder og nær forankringsfoten kan vinkelen være rundt 45. Kjeglebruddets bruddmekanisme kan sammenlignes med det som skjer når kamstål utsettes for en strekkraft. Forskjellen nå er at hele kraften tas opp av forankringsfoten. Hovedstrekkspenningen vil da oppstå vinkelrett på trykkspenningene. Dette gir skråstilte riss ut fra foten på forankringen (se figur B 19.3.a). α = 45 α = 45 Figur B Observert bruddflate ved kjeglebrudd for sveisebolt. Spaltebrudd Spaltebrudd karakteriseres ved spalting av betongen i et vertikalt plan som passerer gjennom forankringen. Spaltebrudd er bare dimensjonerende hvis betongelementets dimensjoner er små i forhold til forankringens størrelse og forankringsdybde, eller forankringen er plassert nær en kant. I teorien kan bruddformen også forekomme dersom senteravstanden mellom forankringer med fot i en gruppe er liten, selv om fenomenet generelt er begrenset til å gjelde ekspansjonsbolter. Spaltebrudd anses ikke som aktuell bruddform for de knutepunktene som omtales i Bind B og C (for forankringer med fot). Pullout brudd Pullout brudd kan forekomme når forholdet mellom forankringsfoten og diameteren er lite. Da vil betongen foran forankringsfoten utsettes for et høyt trykk som fører til at betongen knuses, og forankringen trekkes gradvis oppover. Siden forankringsdybden avtar gradvis, vil tilslutt et lite kjeglebrudd utvikles nær overflaten. Denne bruddformen er ikke aktuell for normalt proposjonert forankringsfot. Blowout brudd Strekkbelastede forankringer med fot plassert nær kant kan forårsake et lokalt blowout brudd. Bruddformen karakteriseres ved avspalting av betong i høyde med forankringsfoten og skjer vanligvis når forankringen er plassert nær kant og har stor forankringslengde. Figur B Overflatearmering mot blowout brudd.

5 B19 FORAKRIG AV STÅL 235 Bruddmekanismen kan beskrives som en lokal form for spaltebrudd. år forankringen blir belastet med en strekkraft, påføres betongen foran forankringsfoten store trykkspenninger. Disse forårsaker en sideveis trykkraft som må balanseres av strekkspenninger i betongen. Dersom det ikke er tilstrekkelig betongoverdekning eller armering til å gi likevekt, vil betongens strekkfasthet overskrides og det dannes riss. Dersom forankringen er nær nok en kant, vil disse rissene utvikle seg mot kanten og føre til at et betongstykke spaltes av, se \9\, \13\. Vanligvis vil forankringene plasseres i tilstrekkelig avstand fra kant eller armeres, slik at denne bruddformen unngås. De fleste produsenter av løfteankere har anvisninger som sikrer at denne bruddformen unngås. Dette avsnittet kan oppsummeres som vist i figur B Hvilken bruddform blir dimensjonerende? Figur B Flytdiagram for strekkbelastet forankring med fot. Svært liten forankringsfot? av pullout-brudd ei Liten avstand til kant? Uarmert? av blowout / spaltebrudd ei Liten forankringslengde? av kjeglebrudd ei av stålbrudd EC2-1-1, punkt 2.7 Krav til festemidler, henviser til CE/TS \13\. Deler av dette er innarbeidet se følgende punkter. Legg merke til at bruddmodellen for kjeglebrudd forutsetter at det ikke er heft langs stangen. Dersom man har kamstål med endeplate eller gjengestenger med endemutter, vil det nødvendigvis være heftforankring langs stangen. Heftforankringsandelen vil øke med økende lengder, og kan ha stor betydning når kantavstandene blir små (redusert utrivingskjegle). En lang gjengestang med endemutter og liten kantavstand kan få mindre forankringskapasitet etter kjeglebruddmodellen (punkt ) enn samme stang uten endemutter etter heftforankringsmodellen (punkt og ). Dette er selvsagt ikke riktig, bruk den modellen som gir størst forankringskapasitet. Dette temaet er utdypet nærmere i punkt for gjengestenger.

Strekkforankring av stenger med fot

Strekkforankring av stenger med fot 236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL

B19 FORANKRING AV STÅL B9 FORANKRING A STÅL Armeringen kan dimensjoneres ved jelp av en kraftmodell for ele kraften, se figur B 933 Legg merke til at slik armering ikke uten videre forindrer avskalling, fordi den ikke kan plasseres

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL 297

B19 FORANKRING AV STÅL 297 B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL

B19 FORANKRING AV STÅL 292 B19 FORAKRIG AV STÅL tabeller. Tabellene er basert på relevante forsøk som bør gå foran teoretiske beregninger. Husk at reglene for sikkerhetsvurdering angitt i punkt 19.2 skal følges! Tillatte brukslaster

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50-240 Side 1 av 9 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST VED BRUK AV INNERRØR

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

N 0 Rd,c > > > >44

N 0 Rd,c > > > >44 2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER

TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER MEMO 57 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 102 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/57 Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING MEMO 743 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-743 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET BALKONG

Detaljer

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

KAPASITETER OG DIMENSJONER TSS 102

KAPASITETER OG DIMENSJONER TSS 102 MEMO 53a Dato: Siste rev.: Dok. nr.: 04.10.2011 19.05.2016 K3-10/53a Sign.: Sign.: Kontr.: sss sss ps KAPASITETER OG DIMENSJONER PROSJEKTERING KAPASITETER OG DIMENSJONER enhetene skiller seg fra TSS 101

Detaljer

Dato: ps DIMENSJONERING

Dato: ps DIMENSJONERING MEMO 55d Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 101 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer. 12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

KAPASITETER OG DIMENSJONER RVK101

KAPASITETER OG DIMENSJONER RVK101 MEMO 52 Dato: Siste rev.: Dok. nr.: 26.10.2011 06.12.2016 K3-10/52 Sign.: Sign.: Kontr.: sss sss ps KAPASITETER OG DIMENSJONER RVK101 PROSJEKTERING KAPASITETER OG DIMENSJONER RVK101 RVK-enhetene består

Detaljer

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER MEMO 55c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

STANDARD SVEISER OG ARMERING

STANDARD SVEISER OG ARMERING MEMO 723b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/12 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD STANDARD

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

STANDARD SVEISER OG ARMERING

STANDARD SVEISER OG ARMERING MEMO 733 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/33 Sign.: Kontr.: sss jb STANDARD SVEISER

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

Dato: ps DIMENSJONERING

Dato: ps DIMENSJONERING MEMO 812 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss BEREGNING AV ARMERING Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/12 Kontr.: ps DIMENSJONERING BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4. 254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Kapasitet av rørknutepunkt

Kapasitet av rørknutepunkt Kapasitet av rørknutepunkt Knutepunkt i fagverksplattformer Knutepunktstyper Knutepunktstyper Knutepunktenes oppgave q Overføre aksialkrefter fra et avstivningsrør til et annet. q Dette utføres ved et

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 703a Dato: 15.05.2012 Sign.: sss BWC 55-740 SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 22.09.2016 K5-10/4a Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD FORUTSETNINGER...

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 712 Dato: 11.02.2015 Sign.: sss BWC H60 / BWC HV80 - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/712 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD TILLATT

Detaljer

Schöck Isokorb type K

Schöck Isokorb type K Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

Montasjeteknikk for stålbyggere

Montasjeteknikk for stålbyggere Abcdefgh Teknisk informasjon Hovednavn Kapittel Ijklnmn Treskruer Montasjeteknikk for stålbyggere 173 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Treskruer Montering av treskruer med sekskanthode...

Detaljer

Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og materialer Bygg. Vårsemesteret, Åpen. Forfatter: Ole Anders Bekkelund

Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og materialer Bygg. Vårsemesteret, Åpen. Forfatter: Ole Anders Bekkelund Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og materialer Bygg Vårsemesteret, 2012 Åpen Forfatter: Ole Anders Bekkelund. (signatur forfatter) Fagansvarlige: Rolf Arild Jacobsen og Sudath Siriwardane Veiledere:

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR. PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 703b Dato: 15.05.2012 Sign.: sss BWC 55 LIGHT - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 22.09.2016 K5-10/4B Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD

Detaljer

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste 328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 41

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 41 MEMO 54c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss ARMERING AV TSS 41 Siste rev.: 19.05.2016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K3-10/54c Kontr.: ps ARMERING AV TSS 41 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER...

Detaljer

Schöck Isokorb type K

Schöck Isokorb type K Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

BRUKERVEILEDNING TF1 / TF2 FLATANKERSYSTEM. Dokumentet er oversatt fra engelsk

BRUKERVEILEDNING TF1 / TF2 FLATANKERSYSTEM. Dokumentet er oversatt fra engelsk FLATANKERSYSTEM INTRODUKSJON Løftesystemet for flatanker er sikkert og letthåndterlig. Ved riktig bruk vil løftesystemet være en garanti for sikker og enkel håndtering av prefabrikerte betongdeler. Noen

Detaljer

Kapittel 13. Sjakler. www.lsi-bok.no LSI. Side

Kapittel 13. Sjakler. www.lsi-bok.no LSI. Side Sjakler Kapittel 13 1201-08 12 SJAKLER 12.1 Aktuelle typer sjakler for løft Sjakler har mange ulike bruksområder og leveres i forskjellige stålkvaliteter for løft. (Grade 40, 60, 80 ) Den mest vanlige

Detaljer

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11 Hovedpunkter fra pensum Versjon 1/1-11 Kapittel 1 1 N = 1 kg m / s F = m a G = m g Haugan: s. 6 (Kap. 1.3, pkt. ) 1 kn = Tyngden (dvs. tyngdekraften G) fra en mann som veier 100 kg. Kapittel En kraft er

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringsystem

SINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringsystem SINTEF Certification Nr. 20072 Utstedt: 26.11.2010 Revidert: 03.05.2016 Gyldig til: 01.01.2021 Side: 1 av 5 SINTEF Byggforsk bekrefter at HRC 700 forankringsystem er vurdert å være egnet i bruk og tilfredsstiller

Detaljer

MKT Ekspansjonsbolter B

MKT Ekspansjonsbolter B Varegruppe : 4, 411, 4 (/BL) MKT Ekspansjonsbolter B Elforzinket, varmforzinket, syrefast Godkjenningene gjelder elforsinket utførelse, samt syrefast utførelse, med unntak av ETA godkjenningen. Type BL

Detaljer

TSS/RVK - EN KORT INNFØRING

TSS/RVK - EN KORT INNFØRING MEMO 63 Dato: 22.01.2015 Sign.: sss TSS/RVK - EN KORT INNFØRING Siste rev.: 19.05.2016 Sign.: sss PROSJEKTERING Dok. nr.: K3-10/63 Kontr.: ps TSS/RVK - EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi

Detaljer

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringsystem

SINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringsystem SINTEF Certification Nr. 20072 Utstedt: 26.11.2010 Revidert: 05.10.2015 Gyldig til: 01.01.2021 Side: 1 av 5 SINTEF Byggforsk bekrefter at HRC 700 forankringsystem er vurdert å være egnet i bruk og tilfredsstiller

Detaljer

Rotating Eye Lifting Point (RELP)

Rotating Eye Lifting Point (RELP) Rotating Eye Lifting Point (RELP) NO Bruksanvisning Z769447 Rev P11 Bruksanvisning Allmenn informasjon Referer til relevante standarder og andre bestemmelser gitt i lov. Inspeksjoner må kun utføres av

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringsystem

SINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringsystem SINTEF Certification Nr. 20072 Utstedt: 26.11.2010 Revidert: 13.09.2016 Gyldig til: 01.01.2021 Side: 1 av 5 SINTEF Byggforsk bekrefter at HRC 700 forankringsystem er vurdert å være egnet i bruk og tilfredsstiller

Detaljer

Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak

Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak 1 Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak Beskrivelse Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kanalbæreelement ifølge krav 1. Den foreliggende

Detaljer

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker Statens vegvesen 14.4 Andre materialer 14.71 Lette masser/frostisloasjon 14.713 - side 1 av 5 14.713 Trykkstyrke av skumplast Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av

Detaljer

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014

Detaljer

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse 25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse

Detaljer

7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes.

7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes. 133 Konklusjon Man ser at det er en rekke variable faktorer som inngår. Dette kompliserer beregningene og gjør dem noe usikre. Etter en samlet vurdering av regler, praksis og erfaring anbefales det å regne

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt

Detaljer

BETONGBOLTER HPM / PPM

BETONGBOLTER HPM / PPM BETONGBOLTER HPM / PPM INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 2 2 Konstruksjon HPM-bolter...side 2 PPM-bolter...side 3 3 Kapasiteter 3.1 Dimensjoneringsregler...side 4 3.2 Kapasiteter...side 4 4 Konstruksjonsanvisninger

Detaljer

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for

Detaljer

e tt b å et p v - Norsk k PEVA 45 SPARER ARBEID, TID OG PENGER

e tt b å et p v - Norsk k PEVA 45 SPARER ARBEID, TID OG PENGER it l a v - Norsk k si å et p e! t s e tt b PEVA 45 SPARER ARBEID, TID OG PENGER PEVA 45 Er en profilert, sinkbelagt og lakkert plate som representerer en ny måte å bygge etasjeskille på. Den forener støpeform

Detaljer

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil recostal type RSH Eurokode 2 Geometrisk utformet trapesskjøt recostal trapesprofil møter de høyeste kravene gjeldende fortanning/skjærkraft I.h.h.t Eurokode 2 direktivene. Skjøtejernskassetter med trapesprofil

Detaljer

NORGE Utlegningsskrift nr. 126446

NORGE Utlegningsskrift nr. 126446 NORGE Utlegningsskrift nr. 126446 Int. Cl. li 04 h 7/20 Kl. 37f-7/20 Patentsøknad nr. 826/69 Inngitt 27.2.1969 Løpedag - STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Søknaden ålment tilgjengelig fra 28.8.1970

Detaljer

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009. Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13

Detaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...

Detaljer

PRODUKTINFORMASJON STREKKFASTE SKJØTER RI 15

PRODUKTINFORMASJON STREKKFASTE SKJØTER RI 15 Hydrauliske skyvekrefter Strekkfaste rørskjøter Hydrauliske skyvekrefter oppstår ved retningsforandringer og tversnittsreduksjoner, samt ved blindflenser i rørgater med vann under trykk. Det kan oppstå

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Schöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP

Schöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP Schöck Isokorb type, P, +, P+P Schöck Isokorb type 10 Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 60 Produktbeskrivelse/Kapasitetstabeller og tverrsnitt type 61 Planvisninger type 62 63 Beregningseksempel

Detaljer

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2)

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for å forankre armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle

Detaljer