9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.
|
|
- Torhild Eriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed / b 0 = 7,61 / 0,25 = 30,4 kn Hvis man i tillegg skal regne tverrlasten H Ed fordelt på to sveiser, blir denne kraften H Ed / 2 = 8,45 / 2 = 4,2 kn. Med en normallast N Ed = 211 kn i fradrag betyr dette at det teoretisk ikke er behov for sveis. Man står da igjen med minimumskravet H Ed = 85,5 kn (se «Søyletopp yttersøyle»). En montasjesveis på hver side med a = 4 mm og l = 80 mm gir ifølge tabell C 6.9 (forutsatt 235 stål): l eff = 2 l = 2 80 = 160 mm F sd = f sd a l eff = 0, = 111 kn > H Ed Detaljering og plassering av stålplatens forankringer er svært viktig, men gjennomgås ikke her. Det henvises til tabellene C 6.10 og C 6.11, samt generelt til bind B, punkt Dersom tverrlasten fører til virkelig behov for overføring av strekkrefter, vises det til løsningene i figur C 8.44 og bind H. 9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg Figur C 9.7. Tre-etasjes kontor- og forretningsbygg. Illustrasjon til beregnings - eksemplet RB 300/600 slakkarm. B35 Avstand mellom bjelker er 12 m SØYLE 300/400 B x 6 = 148 m Søylene regnes fastholdt i dekkeskivene, som igjen er fastholdt i vertikale avstivende skiver. I dette eksemplet ser man bort fra alle krefter som har med avstivning å gjøre, som vind, skjevstillingslaster, randarmering i dekker etc. Det antas at det bare er krefter fra temperatur, svinn og kryp som påvirker forbindelsen mellom bjelker og søyler. Dette er forøvrig ofte tilfellet i praksis. Forbindelsen mellom dekke og bjelke behandles ikke her, men kan for eksempel være som vist i figur A 9.7.c. Forbindelsen til søylen er tenkt som vist i figurene A 4.37.a og A Dersom man velger å bruke LB i stedet for RB, vil dekke bjelke forbindelsen for eksempel bli som vist i figur A 8.20.b, og søyleforbindelsen som vist i figur A 4.37.b. Dette betyr at beregningseksemplet ville bli det samme.
2 212 C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER Konstruksjonen står i tørt, innendørs miljø (XC1), det vil si f yd = 435 N/mm 2 (se tabell C 6.5). Av standardiseringshensyn velges samme armeringsoverdekning som i eksponeringsklasse XC3. Vertikal konsollast pr. bjelkeende Lastkombinasjon for etasjebygg: F Ed = 1,2 G + 1,5 Q 1 + 1,0 Q 5 [Tabell B 2.5] G = egenvekt Q 1 = nyttelast Q 5 = kraft på grunn av temperatur, kryp og svinn Bjelkens lastareal: A = 6 12 / 2 = 36 m 2 Arealreduksjon for nyttelast: α A = [(5 / 7) ψ 0 + A 0 / A] ψ 0 0,6 [Bind B, punkt 3.1] α A = (5 / 7) 0, / 36 = 0,50 + 0,417 = 0,917 > ψ 0 = 0,7 > 0,6 Nyttelast: q 1 = 3,0 0,917 = 2,75 kn/m 2 Dekke med påstøp: g 1 = 5,0 kn/m 2 Bjelkevekt: g 2 = 0,3 0,6 25 = 4,5 kn/m Dette gir følgende last pr. bjelkeende: Dekke med påstøp: 5,0 6 3 = 90 kn 1,2 = 108 kn Bjelker: 4,5 3 = 14 kn 1,2 = 16 kn Nyttelast: 2, = 50 kn 1,5 = 75 kn N = 154 kn N Ed = 199 kn Horisontalkraft i oppleggsforbindelsen Det regnes her med at det bare oppstår horisontalkrefter på grunn av temperatur og svinn i bjelkens lengderetning. Det henvises til eksempel B 4.8, som gir maksimal horisontalkraft H = 124 kn for midterste bjelke i 1. etasje forutsatt fast forbindelse mellom søyle og bjelke. Mellomlegg Se også kapittel B18. Her er horisontalkraften på grunn av bjelkens volumendringer så stor at man velger å bruke gummi mellomlegg, fordi det vil redusere horisontalkraften ved horisontal deformasjon (skjærdeformasjon) av mellomlegget. Velger å bruke en uarmert gummi som definert i punkt B Søylekonsoll og bjelkeende søkes utført i henhold til figur C 7.39 i punkt 7.4. Brutto oppleggslengde = L = 0,7 h = 0,7 300 = 210 mm Prøver L = 200 mm Figur C 9.8. Detalj av opplegg. En enkel kontroll av om dette er et fornuftig valg, er å se i tabell C 7.8. Med b = 300 mm, a = 400 mm og mellomlegg av gummi a 0 b 0 t = mm, finnes N Rd = 283 kn > N Ed = 199 kn. Ut fra beregningene i eksempel B 4.11, og erfaring, er det klart at kravet til minimum horisontalkraft i oppleggsforbindelser vil bli dimensjonerende, og man kan si at nå er både mellomlegget og horisontalkraften bestemt. For eksemplets skyld vises imidlertid en komplett beregning: Prøver kantavstand c a = 30 mm og 35 mm, og c b = 25 mm. [Figur B 18.32] a 0 = = 120 mm b 0 = = 250 mm Mellomleggsplaten gis en sliss for bolt b l = mm [Figur B 18.15] A = a 0 b 0 b l = = mm 2 σ m = N / A = / = 5,6 N/mm 2 Dersom bjelken foreløpig antas som fritt opplagt på uforskyvelige opplegg, kun med skjærdeformasjon av gummi mellomlegget i begge ender, får man:
3 C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 213 Δ a = 0,5 ΔL = 0,5 3,8 = 1,9 mm [Eksempel B 4.8] Δ a = skjærdeformasjon av gummi mellomlegg ΔL = sammentrekning av bjelke Nødvendig minste gummitykkelse bestemmes av: Maks. Δ a / t = 1,4 [Figur B 18.29] Min. t = Δ a / 1,4 = 1,9 / 1,4 = 1,4 mm Av arkitektoniske årsaker ønskes noe større fugeåpning. Velger derfor t = 10 mm. Dette gir en sideutvidelse u = 7 mm. [Figur B 18.21] Med bruk av 10 mm fas velges å beholde de valgte kantavstander. Formfaktor: S = (a 0 b 0 b l) / [2 t (a 0 + b 0 + l)] = ( ) / [2 10 ( )] = 3,1 Sammentrykning: ε = 0,31 0,35 ok [Figur B 18.19] Maksimal tillatt rotasjon: θ 2 ε t / a 0 = 2 0,31 10 / 120 = 0,052 [Bind B, side 212] Dersom bjelken lages uten overhøyde, er maksimalt opptredende rotasjon ved opplegg beregnet til θ = 0,006 nedover ved full last ok. Avstand fra senterlinje av mellomlegg til kant av 10 mm fas: l = 120 / = 80 mm (se figur C 9.8) Kantklaring: t 3 = t ε t θ l = 10 0, , = 6,4 mm > t/2=5 mm > 3 mm ok Horisontalmotstand hvis Δ a = 1,9 mm: Δ a / t 1,9 / 10 = 0,19 H g 0,07 N = 0, = 11 kn (brukslast) [Figur B 18.26] Merk at a 0 er brukt som betegnelse på tre forskjellige størrelser gjennom hele BETONGELE- MENTBOKEN: 1: a 0 er betegnelsen på et mellomleggs utstrekning i bjelkens lengde retning, som vist i figur C : a 0 er betegnelsen på dimensjonene som angir lastens plassering på en konsoll, som vist i figur C : a 0 er betegnelsen på dimensjonene som angir lastens plassering på en bjelkenese, som vist i figur C Likeledes er c 1 brukt i to betydninger: 1: c 1 er horisontalprojeksjonen av halve trykksonen i en konsoll, som vist i figur C : c 1 er avstanden fra avtrappingen til senter av vertikalbøylene i en avtrappet bjelkeende, som vist i figur C Kontroll av boltforbindelsens motstand mot horisontalforskyvning: Bruker bolt M24, l 250 mm Ø nom = 24 mm, Ø ekv = 21,2 mm [Tabell B ] I b = π Ø 4 / 64 = π 21,2 4 / 64 = 9915 mm 4 E = 200 kn/mm 2 Setter boltens deformasjon lik gummiens skjærdeformasjon: H b = 3 E I b Δ b / l 3 = Δ a / = 0,38 Δ a Med Δ a = 1,9 mm: H b = 0,38 1,9 = 0,7 kn (brukslast) Gummi mellomleggets motstand mot den samme forskyvningen ble beregnet til 11 kn. Boltforbindelsens motstand mot horisontalforskyvning kan derfor neglisjeres. Det forutsettes at bolten ikke yter motstand via aksialstrekk, og at bolt - hullets klaring mot bolten er tilstrekkelig. Gummi mellomleggets og boltens lave motstand mot horisontalforskyvning overflødiggjør avanserte statiske rammeberegninger, og det velges gummiplate mm, med sliss mm. Dimensjonerende horisontalkraft i oppleggsforbindelsen blir da: H Ed = 0,15 N Ed = 0, = 30 kn > 0,2 N Ed,g = 0,2 124 = 25 kn [Punkt 6.2.5] Det vil si at minimum H Ed = 25 kn er vesentlig større enn beregnet skjærmotstand fra gummiplaten (H g 11 1,3 = 14 kn (bruddlast)). Figur C 9.9. Horisontalforskyvning i boltforbindelse. Armering av søylekonsoll Laster: N Ed = 199 kn H Ed = 25 kn Plasserer lasten 20 mm i ugunstig retning, og får en kraftplassering som vist i figur C Innendørs, tørt miljø: f yd = 435 N/mm 2 [Tabell C 6.5] Overdekning 15 mm på oversiden (se punkt 7.4.2), og antar Ø25 strekk armering, som gir u = 28 mm.
4 214 C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER c 1 = N Ed / (2 b 0,8 f cd ) = 199 / ( ,8 0,0198) = 21 mm a = a o + u H Ed / N Ed + c 1 = / = 155 mm z d N Ed a / (1,28 b d f cd ) z / (1, ,0198) = 257 mm 2 a = = 310 mm > z = 257 mm [Figur C 7.41] Det vil si at strekkarmeringen kan utnyttes. [Punkt ] Trykkbruddkontroll: N T = 0,25 b d f cd [Punkt ] = 0, ,0198 = 404 kn > N Ed F n = N Ed a / z = / 257 = 120 kn F s = F n + H Ed = = 145 kn A s = F s / f yd = 145 / 0,435 = 333 mm 2 Søylebredden er 300 mm (figur C 9.7). Ved bruk av armeringsmodell A (bøyler) viser tabell C 7.11 at det er plass til maksimalt 4 hovedbøyler Ø12 i innendørs, tørt miljø. Kan velge 2 hovedbøyler Ø12 som medregnet øverste horisontale bøyle Ø12 gir A s = (2 + 2) 113 = 452 mm 2 > 333 mm 2, det vil si at løsningen kan benyttes. For armeringsmodell B (stålplate) eller C viser tabell C 7.12 at det er plass til maksimalt 2Ø25. Velger armeringsmodell C med 2Ø16, som gir A s = = 402 mm 2 > 333 mm 2. Figur C Krefter på søylekonsoll. Horisontalbøyler A sb = 0,5 F n / f yd = 0,5 120 / 0,435 = 138 mm 2 A sb 0,3 A s = 0,3 333 = 100 mm 2 Velger 3 Ø8 bøyler: A sb = = 300 mm 2 Denne armeringen skal ligge nedenfor horisontalarmeringen A s, men ovenfor d / mm, det vil si senteravstand 130 / 3 45 mm. Minimum armering på strekksiden: A s min = 0,26 (f ctm / f yk ) b d = 0,26 (3,2 / 500) = 136 mm 2 < 333 mm 2 Av forankringshensyn (se figurene B 19.89, B og C 7.46) velges trykkarmering 2Ø12 = 226 mm 2 > 0,5 A s min = 68 mm 2 Bruk av dimensjoneringstabellene Normalt vil man kunne sløyfe denne beregningen, og isteden benytte dimensjoneringstabellene: Med bruk av tabell C 7.16.a og b for L = 200 mm, a 0 = 130 mm, miljø: fuktig, karbonatisering (f yd = 435 N/mm 2 ), b = 300 mm og h = 300 mm får man: Armeringsmodell A med 2Ø12 vertikale bøyler og 2Ø12 horisontale bøyler: N Rd = 250 kn med B35 > N Ed Det vil si at kapasiteten er ok. Armeringsmodell B eller C med 2Ø16 hovedarmering: N Rd = 223 kn med B35 > N Ed 2Ø12 trykkarmering 3Ø8 horisontale bøyler Tabellen viser også at med bruk av hovedarmering 2Ø20 øker kapasiteten N Rd til 329 kn, som tilsvarer N 255 kn. Dette gir trykkspenning σ m = / = 9,2 MPa i gummi mellomlegget, og til - Figur C Armering av søylekonsoll.
5 C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 215 hørende trykktøyning ε = 0,39 > 0,35. Man må i så fall bruke stålplater og armeringsmodell B. Konsollarmering med armeringsmodell C er vist i figur C Armering av avtrappet bjelkeende Regner samme oppleggslast som for konsollen. N Ed = 199 kn H Ed = 25 kn Plasserer lasten 20 mm i ugunstig retning, og får en plassering av kreftene som vist i figur C Innendørs, tørt miljø (f yd = 435 N/mm 2 ) Overdekning 15 mm på undersiden, antar strekkarmering Ø25, som gir u = 28 mm. Skråarmering A sα tan α = h / (L + c 1 ) = 290 / ( ) = 1,036 α 45, sin α = 0,719 Prøver 1 Ø12 U-bøyle, det vil si A sα = 226 mm 2 N α = A sα f yd sin α = 226 0,435 0,719 = 71 kn X = a 0 + c = = 155 mm [Figur C 9.8] f cα = N α / (X b tan 2 α) = / ( ,036 2 ) = 1,4 N/mm 2 Figur C Krefter på avtrappet bjelkeende. Vertikalbøyler A sv N v = N Ed N α = = 128 kn < 2 3 N Ed = 133 kn [Punkt 8.2.1] A sv = 2 N Ed / 3f yd = 133 / 0,435 = 306 mm 2 Velger 2 Ø12 bøyler, det vil si A sv = 452 mm 2 A sv skal plasseres innenfor h/2 = 145 mm < 2a 0 = 250 mm fra avtrappingen. Velger senteravstand 70 mm. c / / 2 = 66 mm, antatt c 1 = 80 mm er ok. Endeforankring A se A se = A sv, det vil si 2 Ø12 Horisontalarmering A s a = a 0 + u H Ed / N Ed + c 1 = / = 209 mm z d N v a / [1,6 b d (0,8 f cd f cα )] = / [1, (0,8 0,0198 0,0014)] = 247 mm 2a = = 418 mm > z = 247 mm ok [Punkt 8.2.1] Trykkbruddkontroll N T = 0,25 b d f cd = 0, ,0198 = 389 kn > N v = 133 kn Strekkarmeringen kan utnyttes, og fasthetsklasse B35 kan beholdes. F n = N v a / z = / 247 = 113 kn F s = F n + H Ed = = 138 kn A s = F s / f yd = 138 / 0,435 = 317 mm 2 Ved bruk av armeringsmodell A viser tabell C 8.9 at det er plass til maksimalt fire vertikale bøyler Ø12 (miljø: fuktig, karbonatisering). Kan velge to Ø12 vertikale bøyler som medregnet nederste horisontale bøyle gir: A s = (2 + 2) 113 = 452 mm 2 > 317 mm 2
6 216 C10 RAMMER OG FAGVERK Ved bruk av armeringsmodell B eller C viser tabell C 8.10 at det er plass til 2 Ø25. Begge løsningene kan benyttes. Velger 2 Ø16 og armeringsmodell C: A s = = 402 mm 2 > 317 mm 2 Horisontalbøyler A sb = 0,5 F n / f yd = 0,5 113 / 0,435 = 130 mm 2 0,3 A s = 0,3 317 = 95 mm 2 Velger 3 Ø8 bøyler: A sb = 302 mm 2 Denne armeringen skal ligge over horisontalarmeringen A s, men nedenfor d / mm, det vil si senteravstand 130 / 3 45 mm. Minimum armering på strekksiden: [Punkt 7.4.1] A s min = 0,26 (f ctm / f yk ) b d = 0,26 (3,2 / 500) = 131 mm 2 < 317 mm 2 Trykkarmering (som søylekonsoll) Velger 2 Ø12, det vil si A s = 226 mm 2 > 0,5 131 = 65 mm 2 Forankringslengder bestemmes i henhold til figur C 8.21 og tabell C 8.8: Horisontalarmering (A s ) Ø16: l 0 = 700 mm Kapplengde = L + H h + l 0 = = 1210 mm Horisontalbøyler (A sb ) Ø8: l 0 = 350 mm Lengde av ett bein = L + l 0 + 0,5h = = 695 mm Endearmering (A se ) Ø8: l 0 = 350 mm Lengde av ett bein = 350 mm For å spare variantantall velges samme lengde som for horisontalbøylene. Skråarmering (A sα ) Ø16: l 0 = 700 mm Lengde av ett bein l 0 + h / sin α = / 0,719 = 1400 mm Avtrappet bjelkeende med armeringsmodell C er vist i figurene C 8.21 og C 8.26.
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
DetaljerC11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet
C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning
Detaljer168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.
168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet
Detaljer7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt
C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør
DetaljerC8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering
180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og
Detaljer122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22
DetaljerB18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER
B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
DetaljerC14 FASADEFORBINDELSER 323
C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen
Detaljer5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter
92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket
Detaljer5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter
80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
DetaljerC13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.
C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2
DetaljerTabell B 18.2 Oversikt over en del gummityper. Material- Målt Angitt betegnelse
210 18.5.3 Uarmert gummi Anbefalingene i dette avsnittet baserer seg på \4\ og \5\. Anbefalingene begrenser seg til gummitypene som refereres i tabell B 18.2 (utprøvet ved NBI \6\). B18 TRYKKOVERFØRING
DetaljerB18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER
l B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER t b 0 0 t b b 18.5.3 Uarmert gummi Anbefalingene i dette avsnittet baserer seg på \4\ og \5\. Anbefalingene begrenser seg til gummitypene som refereres i tabell B 18.2
DetaljerB19 FORANKRING AV STÅL 297
B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
Detaljer5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle
118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerB10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
DetaljerC13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.
254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
Detaljer0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
DetaljerB8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
Detaljer4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker
66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne
Detaljerb) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste
328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater
DetaljerC12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.
248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg
DetaljerC2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71
32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
DetaljerMEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering
INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG
DetaljerB9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET
9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).
DetaljerMEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel
INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5
DetaljerBSF EN KORT INNFØRING
Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over
Detaljer7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER
148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l
DetaljerH5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det
DetaljerMEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering
INNHOLD BWC 50-240 Side 1 av 9 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST VED BRUK AV INNERRØR
Detaljer7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes.
133 Konklusjon Man ser at det er en rekke variable faktorer som inngår. Dette kompliserer beregningene og gjør dem noe usikre. Etter en samlet vurdering av regler, praksis og erfaring anbefales det å regne
DetaljerSTANDARD SVEISER OG ARMERING
MEMO 733 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/33 Sign.: Kontr.: sss jb STANDARD SVEISER
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
DetaljerDIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER
MEMO 811 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/11 Kontr.: ps DIMENSJONERING TEKNISKE SPESIFIKASJONER DTF150/DTS150 DIMENSJONER
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.
12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er
DetaljerProsjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING
Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.:
MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 734 Dato: 07.06.0 Sign.: sss BWC 50-40 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/34 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
Detaljer19.3.3 Strekkforankring av kamstål
242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen
Detaljer9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne
C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5
Detaljer6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988
DetaljerMEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering
INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST
DetaljerBEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
DetaljerLimtre Bjelkelags- og sperretabeller
Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner
DetaljerBSF ENHETER BEREGNING AV ARMERING
Side 1 av 61 INNHOLD DEL 1 GUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 4 1.1 GENERELT... 4 1. STANDARDER... 4 1.3 KVALITETER... 5 1.4 DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER... 6 1.5 LAST... 8 1.6 TOLERANSER...
Detaljer! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
DetaljerBETONGBOLTER HPM / PPM
BETONGBOLTER HPM / PPM INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 2 2 Konstruksjon HPM-bolter...side 2 PPM-bolter...side 3 3 Kapasiteter 3.1 Dimensjoneringsregler...side 4 3.2 Kapasiteter...side 4 4 Konstruksjonsanvisninger
DetaljerForankring av antennemast. Tore Valstad NGI
Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING
DetaljerStrekkforankring av stenger med fot
236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig
DetaljerDimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC
Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver
Detaljer13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER
282 C13 SKIVER 13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER beregningseksempel med SKIVEfORbINdELSER 1 Generelt I dette eksemplet gjøres en praktisk gjennomføring av beregning med bruk av anbefalinger,
DetaljerKP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51
KP-KONSOLL Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-konsoll INNHOLD 1. ALLMENT 1.1 Allmen beskrivelse side 3 1.2 Funksjonsprinsipp side 3 2. KONSOLLDELER 2.1 KPH-Søyleholk
DetaljerSTANDARD SVEISER OG ARMERING
MEMO 723b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/12 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD STANDARD
DetaljerMEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150
Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3
DetaljerN 0 Rd,c > > > >44
2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker
DetaljerProsjektering MEMO 502 BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIALPARAMETRE FOR BJELKE OG SØYLEENHETER 1)
Side 1 av 7 BJELKE OG SØYLEENHETER 1.1 KVALITETER Armering 500C (EN 1992-1-1, Appendiks C): f yd = f yk/γ s = 500/1,15 = 435 MPa Stål Sxxx (EN 10025-2): Stål S355: Strekk/trykk: f yd = f y/ γ M0 = 355/1,1
DetaljerDet skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5
Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement
DetaljerStørrelsen av sikkerhetsfaktoren Praktiske løsninger
44 C2 BJELKER Størrelsen av sikkerhetsfaktoren Nødvendig sikkerhetsfaktor kan ikke regnes ut, men må baseres på erfaring. Det er arbeidskrevende å bestemme strekkspenningene i bjelkens overflens for biaksial
Detaljer3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning
66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl
Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Jan. arseth 73 59 35 68 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode ): Irgens:
DetaljerFocus 2D Konstruksjon
Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER
DetaljerB12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.
H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: BOKMÅL Førsteamanuensis Arild H. Clausen, 482 66 568 Førsteamanuensis Erling Nardo Dahl, 917 01 854 Førsteamanuensis Aase Reyes,
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
NORGES TEKNISK- NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Mandag 2. juni 2008
DetaljerHåndbok 185 Eurokodeutgave
Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen
DetaljerTrekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder
Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder Beregningseksempler med ulike forbindelser. Erik Syversen PBM AS Beregningseksempler 1. Laskeskjøt med spiker og trelasker 2. Laskeskjøt med bolter og
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens
Detaljerrecostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil
recostal type RSH Eurokode 2 Geometrisk utformet trapesskjøt recostal trapesprofil møter de høyeste kravene gjeldende fortanning/skjærkraft I.h.h.t Eurokode 2 direktivene. Skjøtejernskassetter med trapesprofil
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater
DetaljerI! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:
-~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:
DetaljerC3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
DetaljerB19 FORANKRING AV STÅL
292 B19 FORAKRIG AV STÅL tabeller. Tabellene er basert på relevante forsøk som bør gå foran teoretiske beregninger. Husk at reglene for sikkerhetsvurdering angitt i punkt 19.2 skal følges! Tillatte brukslaster
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
Faglig kontakt under eksamen: Jan Bjarte Aarseth 73 59 35 68 Aase Reyes 915 75 625 EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Fredag 3. juni 2011 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode C): Irgens: Formelsamling mekanikk.
DetaljerVedlegg 1 - Prosjektdirektiv
Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv Prosjektnavn: Prosjekttittel: Samvirke hulldekker på stålbjelker Samvirke mellom hulldekker og stålbjelker i bruksgrensetilstand Planlagt startdato: 28.03.2011 Varighet: 50
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.:
MEMO 703a Dato: 15.05.2012 Sign.: sss BWC 55-740 SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 22.09.2016 K5-10/4a Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD FORUTSETNINGER...
DetaljerEksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE
108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering
DetaljerVedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1
Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som
DetaljerBETONGBOLTER HPM / PPM
norge as BETONGBOLTER HPM / PPM www.peikko.no www.peikko.com Betongbolter INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 3 2 Konstruksjon HPM-forankringsbolter...side 3 PPM-fundamentbolter...side 4 3 Tilvirkning
DetaljerA7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og
DetaljerBEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
DetaljerEurokode 5 en utfordring for treindustrien
Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Bruk av Eurokode 5- generell gjennomgang Treteknisk 2013.10.15 Sigurd Eide Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner
DetaljerBWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT
MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET
DetaljerTSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER
MEMO 57 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 102 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/57 Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt
DetaljerSchöck Isokorb type D 70
Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering
Detaljer7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.
DetaljerHøgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag
Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:
DetaljerTSS/RVK - EN KORT INNFØRING
MEMO 63 Dato: 22.01.2015 Sign.: sss TSS/RVK - EN KORT INNFØRING Siste rev.: 19.05.2016 Sign.: sss PROSJEKTERING Dok. nr.: K3-10/63 Kontr.: ps TSS/RVK - EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi
Detaljer1 v.li. cl54- ecc,vec-3
2 tect,ves-5, (4 280 HEA L = 6,00 meter TRE-DIM Versjon 9.0 BJELKE Bjelkens : 0,0 111,7 kn 17 mm L/350 6000 111,7 kn t EINAR BREKSTAD AS AU1 ENTREPRENØR 7130 BREKSTAD NYTTELAST : EGENLAST 15,140 kn/m 37,239
Detaljer3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER
3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2
Detaljer