B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.
|
|
- Gudrun Hansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c. Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B V v = S + g 1 S z N c Figur B Deling av en-etasjes skive. Horisontale skjærspenninger I stadium 1 vil den horisontale skjærkraften fordele seg tilnærmet parabelformet, og maksimal skjærspenning kan med god nøyaktighet settes lik τ maks = 1,5 V h / (h t) = V h / (z t) i et homogent rektangeltverrsnitt. [Figur B 12.91] Det er ikke behov for en nøyaktig beregning av de vertikale skjærspenningene. I stadium 2 vil maksimal skjærspenning være nesten konstant fra strekkresultanten til trykksonens begynnelse. Deretter reduseres skjærspenningen etter en parabelform ned til null ved trykkranden. [Figur B 12.92] I praktisk beregning er det vanligvis nøyaktig nok å regne skjærkraften likt fordelt over lengden l eller h. Dimensjonering for skjærkraft i vertikalfuge Under normale forhold er det bare tre typer utførelser som er aktuelle: Fortannet mørtelfuge med tverrarmering i dekkenivå. Fortannet mørtelfuge med tverrarmering jevnt fordelt. Åpen fuge med sveiseplater Aktuell formel for fortannet mørtelfuge er: V Rdi = 0,5 f ctd A i + 0,9 f yd A s [Tabell B 16.5] Sveiseplater kan lages i mange varianter og er alltid tilpasset prosjektet. Standard løsninger er vist i Bind C, punkt Virkning av utsparinger, hakk og sprang Dette er tilsvarende det som er behandlet tidligere, se punkt om utsparinger i vertikale skiver og punkt om dekkeskiver med figurene B til B Horisontale deformasjoner (utbøyninger) Generelt Det foreligger ikke noen konkrete krav til begrensning av utbøyningene i det norske regelverket, derfor er det blitt brukt litt tilfeldige krav som har variert fra l / 400 helt til l / 2000, hvor l er utkraget lengde. For de vertikale konstruksjonene spiller deformasjonsberegningene en betydelig rolle for bygg av stor høyde, og kan være dimensjonerende. Ved kontroll av utbøyningene på grunn av horisontale laster har man følgende viktige forhold: For å beregne fordelingen av horisontale krefter til vertikale skiver behøver man bare å kjenne de relative utbøyninger, for eksempel uttrykt ved skivenes relative stivheter. Korrekt dimensjonering av skivene for M, N og V i bruddgrensetilstanden ivaretar konstruksjonens sikkerhet, inklusive utbøyninger, det vil si 2. ordens effekter. 157
2 En nøyaktig utbøyningskontroll skal derimot sikre at det ikke oppstår uønskede sprekker og riss (funksjonskrav og estetikk) samt uønskede bevegelser (akselerasjoner, menneskelig ubehag). Utbøyningskontrollen foretas derfor i bruksgrensetilstanden. For ordinære bygningskonstruksjoner er det vanligvis bare påkjenninger fra vind, eventuelt kranlaster, som er aktuelle. Dersom man får utbøyningsendringer på grunn av nyttelaster, skjevstillinger, jordtrykk, etc. bør man vurdere å forbedre avstivningssystemet. Utbøyninger på grunn av jordskjelv brukes bare som grunnlag for å bestemme jordskjelvlastene i ulykkestilstanden se bind H. Vindlastenes størrelse Vindlasten er normalt den eneste aktuelle horisontale påkjenningen som gir forskyvningsendringer for høye skivebygg i Norge. Vinden betraktes som en vedvarende statisk last over hele bygget. For å se litt på størrelsesorden på de vindlastene man finner i EC1-1-4 \5\, tabell NA.4 (901.1) og figur V1: Den laveste v b,0 = 22 m/s (liten storm) og den høyeste v b,0 = 31 m/s (sterk storm). Tabell B 12.9 angir ulike vindhastigheter og tilhørende hastighetstrykk. Tabell B Vindhastighet, trykk. Type Vindhastighet m/s km/t knop Hastighetstrykk Grunnverdi kysten q p0 (kn/m 2 ) Liten storm ,68 Full storm ,95 Sterk storm ,35 Orkan ,72 Erfaringen fra den ekstreme uværshelgen på Vestlandet i slutten av 1991, der man observerte opp til 120 knop i kastene ute i havgapet og 109 knop på Vigra, viste to ting: For det første at dette tilsvarer en sjeldent høy vindstyrke, og for det andre at alle betongbyggene som var dimensjonert i henhold til daværende laststandard NS 3479 i bruddgrensetilstanden likevel fungerte problemfritt. Man kan da stille spørsmålet: Er det riktig å kontrollere utbøyningen for en bestemt vedvarende vindpåkjenning på hele bygget av en størrelse som meget sjelden forekommer? Svaret er at den i hvert fall ikke skal koples sammen med rigorøse begrensninger på utbøyningene. Det beste er å undersøke de lokale vindforholdene nøye på forhånd, for så å avtale den vindlast det skal dimensjoneres for, og eventuelle begrensninger av utbøyningen. Skivestivhet Beregning av utbøyningen er helt avhengig av en riktig vurdering av skivestivheten for den aktuelle påkjenningen. Det skal brukes korttids E-modul for betongen fordi vinden er en korttidslast. I slanke konstruksjoner, hvor deformasjonene er størst, spiller vanligvis ikke skjærdeformasjonene nevneverdig rolle. Det vil derfor bli brukt den samme skjærstivhet i alle tilfeller, det vil si at skjærmodulen G settes til 0,4 E c. Bøyestivheten vil kunne variere sterkt, spesielt er overgangen mellom stadium 1 og stadium 2 viktig. I punkt B 12.2 og i tabell B 12.1 er diverse grunnleggende forhold vedrørende skivestivhet drøftet. Her gjentas bare at dersom man ønsker å øke stivheten av et tverrsnitt har følgende faktorer størst virkning (under forutsetning at «bjelkehøyden» er konstant): 158
3 I stadium 1: I stadium 2: Øke betongfastheten. Øke tykkelsen. Øke armeringen. Øke normaltrykket. [vertikallast (egenvekt, etterspenning)]. Dersom det stilles strenge krav til utbøyningens størrelse vil krumningene bli så små at det skal svært små vertikallaster til før skiven er i stadium 1. Beregning I stadium 1 kan alle de klassiske formler for tyngdepunkt, hovedakser og treghetsmomenter benyttes, med utbøyningsformlene i punkt og tabell B I stadium 2 er det påkrevet med flere hjelpemidler. Det vil i praksis si at man må kunne beregne sammenhengen mellom moment og krumning. Den faktiske stivheten av konstruksjonen, som skal brukes til utbøyningsberegningene, vil også få bidrag fra effekter som ikke fanges opp i beregningene, som virkningen av skillevegger og hjørner, altså beregnes det for konservativt. Man gjør derfor neppe noen stor feil ved å neglisjere virkningen av fugene. Det må imidlertid vises omtanke når det forutsettes samvirke mellom deler som er av svært forskjellig oppbygning. Figur B Utbøyning av skive med variabel normallast og stivhet. Numerisk integrasjon. p Ν l h N M δ z a W = ay" = am ø ~ W y = δ 1/R o y" = 1/R = M/ Krumning ø = y' = 1/R dz Helning y = ø dz Utbøyning Ved hjelp av tabeller eller enkle regneprogrammer kan man beregne E c I av uttrykket 1 / R = M / E c I for den korrekte verdi av normallasten, for eksempel for hver etasje, og så bruke en enkel numerisk integrasjon for å bestemme utbøyningen. Metodens fordel ligger i den realistiske vurderingen av stivheten. Dersom avstivningssystemet er statisk bestemt, kan tverrsnittet variere vilkårlig i høyden. For fritt utkraget skive med jevnt fordelt horisontallast p (som er det vanligste tilfellet) kan man ha god nytte av følgende uttrykk når man skal anslå en fornuftig verdi for krumningen (parabelform): 159
4 δ = (p l 4 ) / (8 E c I); det vil si: δ / l = (p l 3 ) / (8 E c I) = (h M 0 ) / (E c I) = (h p l 2 ) / (2 E c I) = 4 (h / l) [(p l 3 ) / (8 E c I)] = 4 (h / l) (δ / l) = 4 (h / l) [l 3 / (4 z 2 R)] h / R = ( ) (z / l) 2 z = avstand fra topp til betraktet snitt = krumning i innspenning (z = l) h / R = krumning i avstand z fra topp Krumningen beregnet på denne måten brukes nå til å beregne realistiske verdier for stivheten. Deretter finnes vinkelendringen ϕ og utbøyningen y ved numerisk integrasjon. Dersom skivene må regnes for 2. ordens effekter, er det hele vesentlig mer besværlig. En avstivende skive bør ikke konstrueres så slank at slike effekter må beregnes, og derfor neglisjeres normalt 2. ordens effekten i bruksgrensetilstanden. Virkning av utilsiktede eksentrisiteter er permanent og skal derfor ikke tas med. Det er også mulig å bruke et rammeprogram hvor rammen består av en rekke staver satt oppå hverandre, med varierende stivhet beregnet som vist tidligere. Da unngår man den numeriske integrasjonen, se figur B Figur B Skive som sammensatt ramme Eksempel B Beregning av deformasjon av skive med vertikal og horisontal last. Neglisjerer 2. ordens virkningen Benytter skiven vist i figur B ,0 0,10 0,10 t = 0, ,3 kn 158,3 6 ø ø 32 l = 7 x 3,0 = 21, a) Betong B30 b) 1108,1 kn 2248,7 kn P N Mvind Den globale slankheten må kontrolleres. Den antas her å være så liten at 2. ordens virkning kan neglisjeres. [Eksemplene B 9.1 og 9.3] I figur B a er skiven vist med armering dimensjonert i bruddgrensetilstanden. Figur B b viser vindlaster i bruksgrensetilstanden med lastfaktor 1,0, normalkraftdiagram med lastfaktor 1,0 for egenlaster, nyttelaster og snølaster samt momentdiagram for vindlaster. Figur B Vertikalskive. 160
5 h = 3,0 m Risset: Reell: Urisset: δ = 61,9 δ = 50,1 δ = 21,3 = l/339 = l/419 = l/1000 N Urisset 1 l = 21,0 m Risset 2 Oppriss av skive Figur B Utbøyning Figur B Utbøyning av vertikalskive. 1 2 reell Ved beregning med numerisk integrasjon ble resultatet en utbøyning på 50,1 mm. Dersom det antas stadium 1 i hele skiven, gir beregningen en utbøyning på 21,3 mm. Ved å anta stivheten konstant lik verdien i innspenningen (stadium 2), blir resultatet 61,9 mm (se figur B 12.97). Den beregnede stivheten i de tre øvre etasjer er større enn i stadium 1 som uarmert, det kommer av at det er stadium 1 og at virkningen av armeringen tas med. Som man ser, har nøyaktighetsgraden i stivhetsberegningen stor innflytelse på resultatet. Utbøyningen 50,1 mm = l / 419 er større enn anbefalt. Denne skiven har n 0,137 [Eksempel B 9.4] Anbefalt skivebredde h 0,45 l n 0, ,317 = 3,5 m se oppsummeringen nedenfor. Dersom skivebredden økes fra 3,0 m til 3,5 m, vil deformasjonen være tilfredsstillende, og 2. ordens effekter kan sløyfes. [Eksempel B 9.3] Oppsummering om deformasjoner og slankhet Som nevnt innledningsvis foreligger det ikke noen konkrete krav om begrensning av slike utbøyninger. Det normale er å utforme spesielle lastbestemmelser for jordskjelv (basert på horisontale og oppadrettede akselerasjoner), kombinert med en del konstruktive anvisninger. Med tanke på menneskelig ubehag, så er sannsynligvis akselerasjonene viktigere enn absolutte deformasjoner. Dette betyr at bygningens dynamiske egenskaper er viktigere enn de statiske. De dynamiske egenskapene er meget vanskelig å beregne realistisk og kunnskapene er mangelfulle. Det vil være stor sannsynlighet for at materialparametrene er bedre enn forutsatt, og vi bruker høye materialkoeffisienter, samt at skillevegger, hjørneeffekter og lignende vil øke stivheten. På den annen side vil eventuelle fuger i elementskiver redusere stivheten. Likevel antas det at det er forsvarlig å tillate en stor nominell utbøyning, spesielt når dette kombineres med vindlaster i henhold til EC1-1-4 \5\. For bygninger beregnet for permanent opphold av mennesker kan et krav om utbøyning i området l / 1000 til l / 500 anbefales (basert på bruksgrenselaster). For såkalte «normale» skiver i «normale» bygninger kan man si at dersom skiven er så stiv at 2. ordens effekter kan sløyfes kan man også sløyfe utbøyningskontrollen. Anbefalte begrensninger kan dermed sammenfattes som følger: h 0,45 l n l / h 2,2 / n = 2,2 / [N Ed / (A c f cd )] l / 1000 δ l / 500 [Punkt avsnitt «Generell vurdering av slankhetsgrense for avstivende skive».] Husk at ikke alle skiver er så enkle som den som er beregnet her. Dersom man skal kontrollere utbøyninger gjelder det samme for vertikale skiver som for deformasjonsberegninger av dekkelementer: Beregningene må utføres nøyaktig, ellers har de liten eller ingen verdi. 161
6 12.6 OPPSUMMERING AV BEREGNINGSGANGEN FOR SKIVEBYGG 1 Bestemme avstivningssystemet ha nok vertikale skiver, minst mulig byggrotasjon og utbøyninger. kontrollere vertikalskivens slankhet med hensyn til utbøyninger. sikre gjennomgående strekkledd i horisontalskiven. 2 Bestemme lastene egenlast, nyttelast, snø, vind, kraner, jordtrykk, skjevstilling, jordskjelv. kraftfordeling i henhold til kapitlene B2, B3, B7, B8, B9 og Bind H. 3 Beregne kraftfordelingen av horisontale laster til de vertikale skivene kraftfordeling i henhold til punkt Horisontale skiver finne snittkreftene M, N, V ved å sette på de lokale horisontale lastene sammen med reaksjonskreftene fra de vertikale skivene. beregne strekk, trykk og skjær for fuger og knutepunkter. krefter og spenninger i henhold til punkt 12.4 og Bind C, kapitlene C11, C12 og C13. 5 Vertikale skiver finne snittkreftene M, N, V i horisontalsnitt på grunn av vertikale laster, og på grunn av de horisontale lastene fra kraftfordelingsberegningen. finne eventuelt snittkreftene V i vertikalsnitt for skiver med vertikalfuger. beregne strekk, trykk og skjær for fuger og knutepunkter. krefter og spenninger i henhold til punkt 12.5 og Bind C kapittel C13. Komplette beregningseksempler: En-etasjes industrihall, se bind C, punkt Etasjebyggeri, se bind C, punkt
B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
Detaljer0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
Detaljer5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter
80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x
DetaljerH5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det
DetaljerB9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET
9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).
Detaljer5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter
92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket
DetaljerC13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.
C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2
DetaljerB10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
Detaljer9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne
C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5
DetaljerB8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
DetaljerFølgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.
52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.
12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er
DetaljerC9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
DetaljerC2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71
32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø
Detaljer122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
DetaljerC14 FASADEFORBINDELSER 323
C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen
DetaljerC1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde
C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,
Detaljer7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt
C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
Detaljerb) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste
328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
Detaljer5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle
118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
DetaljerHvordan prosjektere for Jordskjelv?
Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering
DetaljerPraktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
Detaljer9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /
Detaljer7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER
148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l
DetaljerEksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg
Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset
DetaljerB18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER
B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:
Detaljer4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker
66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne
Detaljer168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.
168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet
Detaljer13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER
282 C13 SKIVER 13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER beregningseksempel med SKIVEfORbINdELSER 1 Generelt I dette eksemplet gjøres en praktisk gjennomføring av beregning med bruk av anbefalinger,
DetaljerLimtre Bjelkelags- og sperretabeller
Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner
DetaljerEurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner
Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster
DetaljerSteni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens
FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...
DetaljerC13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.
254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget
DetaljerKapittel 1:Introduksjon - Statikk
1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende
DetaljerC11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet
C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
DetaljerC3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
DetaljerC8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering
180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
Faglig kontakt under eksamen: Jan Bjarte Aarseth 73 59 35 68 Aase Reyes 915 75 625 EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Fredag 3. juni 2011 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode C): Irgens: Formelsamling mekanikk.
DetaljerSeismisk dimensjonering av pelefundamenter
Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Amir M. Kaynia Oversikt Jordskjelvpåvirkning i peler og EC8s krav Jord konsktruksjon samvirke (SSI) Beregning av stivheter Ikke lineære stivheter lateral kapasitet
Detaljer7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.
DetaljerBUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører
BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for
DetaljerStørrelsen av sikkerhetsfaktoren Praktiske løsninger
44 C2 BJELKER Størrelsen av sikkerhetsfaktoren Nødvendig sikkerhetsfaktor kan ikke regnes ut, men må baseres på erfaring. Det er arbeidskrevende å bestemme strekkspenningene i bjelkens overflens for biaksial
DetaljerI! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:
-~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:
DetaljerHovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11
Hovedpunkter fra pensum Versjon 1/1-11 Kapittel 1 1 N = 1 kg m / s F = m a G = m g Haugan: s. 6 (Kap. 1.3, pkt. ) 1 kn = Tyngden (dvs. tyngdekraften G) fra en mann som veier 100 kg. Kapittel En kraft er
Detaljer! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
DetaljerKonstruksjoner Side: 1 av 10
Konstruksjoner Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LASTBILDE...3 3 GENERELT OM STÅLMASTER...4 3.1.1 B-mast...4 3.1.2 H-mast...4 4 KREFTER VED FOTEN AV MAST (TOPP AV FUNDAMENT)...5 4.1 Kl-fund program...5
DetaljerEkstra formler som ikke finnes i Haugan
Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2
INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Bokmål Kjell Holthe, 951 12 477 / 73 59 35 53 Jan B. Aarseth, 73 59 35 68 EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2 Fredag 3. desember
DetaljerNye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2
Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET
DetaljerForankring av antennemast. Tore Valstad NGI
Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING
DetaljerSchöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP
Schöck Isokorb type, P, +, P+P Schöck Isokorb type 10 Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 60 Produktbeskrivelse/Kapasitetstabeller og tverrsnitt type 61 Planvisninger type 62 63 Beregningseksempel
Detaljeretter Norsk Standard
etter Norsk Standard Siri Fause siri.fause@hiof.no Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag 21. november 2007 etter Norsk Standard 1 Innhold Sikkerhet, krav til pålitelighet, lastfaktorer og lastkombinasjoner
Detaljer7 Rayleigh-Ritz metode
7 Rayleigh-Ritz metode Innhold: Diskretisering Rayleigh-Ritz metode Essensielle og naturlige randbetingelser Nøyaktighet Hermittiske polynomer Litteratur: Cook & Young, Advanced Mechanics of Materials,
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE
DetaljerLøsningsforslag for eksamen 5. januar 2009
Løsningsforslag for eksamen 5. januar 2009 Oppgave 1 Figuren til høyre viser en hengebroliknende konstruksjon, med et tau mellom C og E med egen tyngde g = 0,5 kn/m og en punktlast P = 75 kn som angriper
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: BOKMÅL Førsteamanuensis Arild H. Clausen, 482 66 568 Førsteamanuensis Erling Nardo Dahl, 917 01 854 Førsteamanuensis Aase Reyes,
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Arne Aalberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Aase Gavina Reyes 73 59 45 24
Detaljer4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic
Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.
DetaljerSchöck Isokorb type D 70
Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering
DetaljerVedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1
Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som
DetaljerDimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41
Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE
DetaljerHøyprofil 128R.930 Teknisk datablad
Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad 115 310 128 76 930 Tverrsnittdata og karakteristiske verdier Generelt Platetykkelse t mm 0,7 0,8 0,9 1,0 1,2 t ef mm dim 0,66 0,76 0,86 0,96 1,16 Flytegrense f yb N/mm
DetaljerMEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave
EK 4530 Stabilitet og knekning av konstruksjoner Høst 2006 Prosjektoppgave Innleveringsfrist: 30.11.2006 Innhold 1. Innledning... 3 2. Symboler... 3 3. Oppgavene... 3 4. Rapportering... 5 5. Forutsetninger
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft
- eksempler betongbjelker INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft 1.1. Dimensjonering for bøyning i bruddgrensetilstand 1.2. Dimensjonering mot skjærbrudd 2.
DetaljerKlassifisering, modellering og beregning av knutepunkter
Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter dr.ing. Bjørn Aasen 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering
DetaljerSchöck Isokorb type K
Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering
DetaljerLøsningsforslag for Eksamen 1/12-03
Løsningsforslag for Eksamen 1/12-03 Oppgave 1 a) Definerer (velger/antar) først positiv retning på reaksjonskreftene som vist i følgende fig.: Beregning av reaksjonskreftene: ΣF y = 0 A y - 3 8 = 0 A y
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
DetaljerSchöck Isokorb type K
Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering
DetaljerKlassifisering, modellering og beregning av knutepunkter
Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter
DetaljerSeismisk dimensjonering av grunne fundamenter
Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Farzin Shahrokhi EC7 - Fundamentsystemer EC7 1 krever følgende i bruddgrensetilstand (ULS) for grunne fundamenter: Totalstabilitet Sikkerhet mor bæreevne brudd
DetaljerPrinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner
Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning
DetaljerDimensjonering av avstivende dekkeskiver
Dimensjonering av avstivende dekkeskiver Vidar Danielsen Aunan Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Leidulv Vinje, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for konstruksjonsteknikk
Detaljer3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER
3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2
DetaljerMEK4540/9540 Høsten 2008 Løsningsforslag
MK454/954 Høsten 8 øsningsforslag Oppgave 1 a) Kan velge mellom følgende produksjonsmetoder: Spray-opplegg Håndopplegg Vakuum-bagging (i kombinasjon med håndopplegg eller andre metoder) Prepreg Vakuum-injisering
Detaljer6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988
DetaljerOppgave for Haram Videregående Skole
Oppgave for Haram Videregående Skole I denne oppgaven er det gitt noen problemstillinger knyttet til et skip benyttet til ankerhåndtering og noen av verktøyene, hekkrull og tauepinne, som benyttes om bord
Detaljer3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning
66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for
DetaljerRIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge
NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder
DetaljerForskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.
B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =
DetaljerOppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk
Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje
DetaljerB4 TEMPERATUR, KRYP OG SVINN
26 4.2 BEREGNING AV KRYP OG SVINN NS 3473, punkt A.9.3.2 \40\ er grunnlaget for det som følger i dette avsnittet. Kryptallet er sterkt avhengig av betongens alder ved belastning, men NS 3473, punkt A.9.3.2
DetaljerC12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.
248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens
DetaljerStrekkforankring av stenger med fot
236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig
DetaljerEndringer i prosjekteringsparametere for bruer med hensyn til vindhastighet og vindtrykk!
Endringer i prosjekteringsparametere for bruer med hensyn til vindhastighet og vindtrykk! Børre Stensvold Leder av Bruseksjonen Vegdirektoratet Innhold Er det endringer i vindklimaet som påviker dimensjoneringsgrunnlaget
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
NORGS TKNISK- NTURVITNSKPLIG UNIVRSITT Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: rne alberg 976 42 898 / 73 59 46 24 Jan jarte arseth 73 59 35 68 KSMN I MN TKT4116 MKNIKK 1 Onsdag
DetaljerVarige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016
Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for
DetaljerBeregning av konstruksjon med G-PROG Ramme
Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir
DetaljerDIMENSJONERING AV FLERETASJES TREHUS. Sigurd Eide, Splitkon AS
DIMENSJONERING AV FLERETASJES TREHUS Sigurd Eide, Splitkon AS SPLITKON AS Limtre og massivtre 15 ansatte Ligger i Modum 90 km fra Oslo Omsetning ca 50 Mill. Prosjekter: -Prosjektering Dimensjonering, Tegning
Detaljer19.3.3 Strekkforankring av kamstål
242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen
Detaljer