Velkommen til SOL-kurs 3. Systematisk observasjon av lesing

Transkript

1 Velkommen til SOL-kurs 3

2 Program Velkommen Lesing i fag Lunsj Lesing i fag forts Takk for i dag

3 Lesing i fag

4 Alle lærere er ikke norsklærere, men alle er leselærere. Problemet er ikke at elevene ikke kan lese, men at de ikke forstår det de leser Liv Engen

5 Dette innebærer at: Leseopplæringen må starte med én gang. Leseopplæringen må aldri slutte. Vi skal drive leseopplæring i 13 år i følge Kunnskapsløftet. Arbeid med læringsstrategier må vektlegges i alle fag. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse oppgaver her og nå, og i videre utdanning, arbeid og fritid. Kjennetegnene på SOLtrinn 8 og 9 er midt i blinken for leselærere i alle fag.

6 Som lærere vet vi hemmeligheten om hvordan elevene lærer. Dette må vi dele. Vi må bli flinkere til å si til elevene hvorfor vi forklarer ord, leser en fortelling, har en innføring, viser en film osv Det må hver dag, og i alle fag, arbeides med innholdet i ord og begrep. Flip-over som fylles opp med aktuelle ord. Begrepsbank

7 Arbeid med begrep i fagtekster Visste du at: Mangel på begrep kan stoppe en elev i forståelsen av en tekst (populisme, begrunn, rekker, kvadrat, holde ved like). Vi må utsette elevene for fagspråket. Vi må lede elevene fra at det er et problem/ord i teksten de ikke forstår, til at de sjekker dette ut ved å gå tilbake i teksten for å se om det kan stemme.

8 Det var bryning og slimige tover gynde norret i stykkern. Alle borogovene var smendige og vilne rater skorret.

9 Leseforståelse: En må skille mellom ferdigheter på ordnivå og over ordnivå. På ordnivå vil gode avkodingsferdigheter og elevens vokabular eller begrepsapparat være helt sentrale faktorer. Over ordnivå vil også tidligere kunnskap og tekstens innhold påvirke leseforståelsen.

10 Leseforståelse: Leseforståelse defineres som et samspill mellom leser, tekst og aktivitet. Prosjekter som går på å øke lesing (telle sider) fører ikke automatisk til bedre leseforståelse. For å utvikle denne siden av lesekompetanse, trengs eksplisitt og strukturert leseundervisning (Pressley,2002) Læringsstrategier vil være et viktig hjelpemiddel i denne forbindelse. Det er viktig at elevene får lære en selvregulert bruk av strategier for leseforståelse.

11 Metakognitive elever Elever som overvåker egen lesing, som vet når de forstår og når de ikke forstår OG som vet hva de skal gjøre når forståelsen svikter. Metakognisjon er den lille figuren som alltid sitter bak øret og som sier til deg: Hva skal jeg lære av dette jeg skal lese? Dette vet jeg fra før! Dette forstod jeg! Hva betyr dette? Jeg må lese en gang til Jeg forstår det fremdeles ikke jeg må spørre/slå opp... Dette bør jeg notere for å klare holde oversikten La meg oppsummere det siste avsnittet for meg selv for å sjekke om jeg har forstått det osv Systematisk oppfølging av lesing i fag

12 Organisering Målklargjøring Bakgrunnskunnskap METAKOGNISJON Forstå forfatterens plan Elevaktivitet Modell etter CRISS Skriving Læresamtalen Motivering og modellering Systematisk oppfølging av lesing i fag

13 Lærerens modellering og høyttenking er sentrale prinsipper i strategiopplæringen. SOL trinn 8 Ferdigheter og teknikker blir til strategier først når vi får en forståelse for hvordan og når de fungerer, hvilke begrensninger de har, og når vi bevisst er i stand til å velge den framgangsmåten som passer best i en spesiell situasjon. SOL trinn 9 (Astrid Roe -09)

14 Refleksjon Hvordan legger dere til rette for arbeid med de ulike elementene i metakognisjonsmodellen?

15 Oppgave Fagtekst

16 Fantastisk bergkunst A. Mål (før du leser) Finne informasjon i en avisartikkel Lære at tekst under bilder gir deg viktig informasjon Lære hva bergkunst er Lære hvorfor helleristninger ble lagd

17 Aspekter (lag) i leseforståelse Lesingens Kinderegg (Liv Engen) Finne informasjon fra tekst Kombinere, tolke og reflektere over informasjon Bruke seg selv og sin egen kunnskap Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold Hvorfor er teksten skrevet formål? Til hvem? Hva er agendaen? Forfatterens håndverk

18 Kloke grep til læreren

19 Gjenkalle Skille hovedidé fra detaljer Let og sett sammen - spørsmål Hva handler dette egentlig om? (på linja-info) Hva er. Hvem... Hvor mange Når Analysere/tolke Sammenligne Hva er forskjellen mellom og.? Hva ville skjedd hvis Gå fra detaljer til hovedidé og omvendt Hva vil du plukke ut som spesielt viktig Hva ville skjedd hvis Hvordan vil du utnytte... til Trekke slutninger Evaluere/vurdere Hva synes du om hvorfor? Hva er din oppfatning av Hva vil du velge..

20 Gjenkalle Hva brukes satelittene til? Hva er en satelitt? Hvem skjøt opp den første satelitten? Når landet de første menneskene på månen? Analysere/tolke Sammenligne Hvorfor må noen satelitter være geostasjonære? Hva er poenget med GPS? Hva kan det innebære at vi finner vann på Mars? Trekke slutninger Hvordan kan vi utnytte GPS til daglig bruk? Hva mener du om kostnader brukt til romforskning? Evaluere/vurdere

21 Kloke grep til eleven

22 Før du leser en fagtekst er det lurt å klargjøre leseoppdraget for elevene. de må kjenne formålet med lesingen hva skal lesingen munne ut i? å orientere seg i teksten/scanne teksten studere innholdsliste, illustrasjoner, grafer, margtekster studere (gjerne notere) avsnittsoverskriftene legge merke til ord som er markert på spesielle måter i teksten

23 Før du leser en fagtekst er det lurt å minne deg selv om hva du kan (tror) fra før tenker på det, snakke om det, notere stikkord, lage tankekart tegne m.m. å velge strategi i forhold til formålet med lesingen Er det lurt å: lese høyt eller stille for deg selv skumlese for å få oversikt eller for å finne en bestemt opplysning lese grundig

24 Mens du leser en fagtekst er det lurt å stoppe der det føles naturlig, tenke over hva du har lest og gjerne snakke med medelever å vurdere om strategien er fornuftlig i forhold til formålet å markere ord og utrykk du ikke forstår og lete etter forklaring på disse (i teksten og/eller i en ordliste) å lese med blyant i hånd streke under nøkkelbegreper notere oppsummere ideer fra teksten i en logg, tankekart ++

25 Etter du har lest en fagtekst er det lurt å tenke på formålet med lesingen og spørre deg selv hvilket utbytte du har hatt av å lese teksten å spørre deg selv om teksten handlet om det du trodde? å kvittere ut læringsutbyttet, vise hva du har lært skrive rapporter, notater, logger og/eller tegne oppsummere innholdet i et tankekart snakke med noen, oppsummere, referere lage egne spørsmål å vise at du kan bruke sentrale nøkkelord, eksempelvis presentere ved hjelp av begrepskart, kolonnenotat

26 Eks på strukturert tankekart Roma blir sentrum i et stort rike Byen Roma grunnlegges Roma Kampen om velgerne Hvem bestemte i Roma? Kvinnene i Roma ROMERRIKET Romerriket utvikler seg Petronius viser deg rundt i Roma Julius Cæsar Berømte ledere Keiser Augustus Keiser Nero

27 Styrkenotat 1. Romerriket 2. Romerriket utvikler seg 3. Berømte ledere 4. Julius Cæsar 4. Keiser Augustus 4. Keiser Nero 3. Hvem bestemte i Roma? 4. Kampen om velgerne 4. Kvinnene i Roma 2. Roma 3. Byen Roma grunnlegges 3. Roma blir sentrum i et stort rike 2. Petronius viser deg rundt i Roma

28 Lesing av fagtekster flere kloke grep til lærer Eleven må bli gitt spesielle oppgaver, instruksjoner, mål. De må få beskjed om å sette fokus på viktige sider i teksten og om å reflektere over innholdet. Generelle instruksjoner gir ingen veiledning til eleven om hvordan leseoppgaven skal løses Generelle instruksjoner gir ingen nøkkel til å oppdage hvordan de forskjellige innholdselementene er vektet. Generelle instruksjoner forlanger ikke at eleven skal bryte av lesingen og reflektere på viktige punkter

29 Det betyr at: Fokuset må flyttes fra generelle instruksjoner: Les og skriv notater Les og lær dette kapittelet til prøve Les og finn sentrale punkter i teksten til spesielle instruksjoner: Finn og marker alt som står om f.eks. karbondioksyd Strek under med rødt alle ord eller setninger som refererer til deler av plantens rotsystem Skriv navn på de ulike delene på tegningen

30 Anders Isnes fra Naturfagsenteret hevder at: Å lære det naturfaglige språket er kanskje den viktigste strategien i det å lære naturfag. Hver naturfagtime er en norsktime eller språktime. Lesing er en forsømt aktivitet i naturfagundervisningen. Tradisjonelt har naturfaglærere brydd seg lite om tekster. Naturfaglige tekster har har vanligvis høy lesealder lesbarheten har ikke vært god i tidligere lærebøker lesbarhetsindeksen har ofte ført til oppdeling og forkortinger som har vært uheldig. Vokabularet er ofte vanskelig mange nye og ukjente begrep.

31 Ord- og begrepsforståelse er svært viktig for forståelsen i naturfag Ord som har en annen betydning enn i dagligspråket, f. eks stråling, lys, kraft, styrke, bølger Ord og begreper som er fagspesifikke, f. eks osmose, fotosyntese, klorofyll, enzymer, atomer, karbohydrater, evolusjon. Ord og begreper som sjelden brukes i elevenes dagligspråk, f. eks symboler, konstant, karakteristisk, produsenter, ressurser (fra Naturfagsenteret)

32 Tekstens form og innhold er også viktig for forståelsen i naturfag Tekstens form De fleste fagtekster er sammensatte og består av ulike elementer som spiller forskjellige roller for forståelsen. Bruk av ikke-sammenhengende tekster, for eksempel grafer, diagram, kart og tabeller. Tekstens innhold forutsetter ofte at elevene har forkunnskaper om emnet. (fra Naturfagsenteret)

33 Digitale tekster Bok og datamaskin representerer to forskjellige plattformer for lesing. Digitale tekster byr på utfordringer og muligheter som trykte tekster ikke gjør. Layout på skjermtekster har påvirket design og utforming av trykte tekster. Eleven må kunne navigere, styre og orientere seg i og mellom tekster. Eleven må mestre strategier som selektiv lesing og evne til raskt skifte mellom skumlesing og nærlesing.

34 Digitale tekster, ny forskning (A. Mangen «Digital fiction reading: Haptics and immersion») Forsker på styrker og svakheter med nye lesemidler Elever med svakest ordavkodingsferdigheter skårer betydelig lavere på leseforståelsesprøven når de leser tekster på skjerm For elever med gode ordavkodingsferdigheter påvirket det ikke forståelsen negativt Klikking og scrolling stjeler oppmerksomhet Leseren mister helheten Læring krever tid og anstrengelse og det legger ikke de nye mediene til rette for Oppfordrer til kritisk refleksjon omkring digitale hjelpemidler

35 Digital SOL Innføring i digital SOL/Vokal 2 ganger/år. Viktig å tone ned avkrysning i digital SOL. Viktig å være tilstede i elevens lesing SOL må leve i gangene ellers får SOL lett en smak av test Fordel ansvaret for soling og dokumentering av observasjoner som skal ligge til grunn for avkrysningen.

36 Digital SOL Det er viktig og nyttig å fylle ut med kommentarer i SOL-skjema. Arbeidsdokument til bruk underveis: Ta gjerne en papirutgave (del 4 i SOL-permen) av de trinnene som er aktuelle for dine elever. Skriv ned hvilken tekst eleven har lest. Skriv dato for registrering. Du kan også f.eks lage en rubrikk som du kaller: Tips til neste gang, og minne om dette i starten på neste økt. Leselogg (sakte møysommelig,fon,ord for ord, kompl.ord, setn.for setn) Egne frie notater NB! Egen SOLvariant på ungdomstrinnet.

37 Tips Gi opplæring/veiledning til assistenter. Ved å lage en god oversikt/system, vil flere lærere på trinnet lettere kunne gå inn å sole elever. Siden elevene har ulike nivå på sin leselekse, tar du utgangspunkt i morgendagens leselekse. Praktisk og enkelt. Du må i tillegg ta med tekster som inneholder de kjennetegnene som er aktuelle for dine elever. (diftonger, dobbel konsonant, komplekse grafem o.l) Ressursbanken innholder kun noen forslag til tekster. Litt starthjelp. Bruksanvisninger, rutetabeller og andre tabeller, må suppleres etter hvert.

38 SOL og vurdering for læring SOL og VFL to sider av samme sak SOL er et eksempel på en kompetansetrapp Arbeid med SOL vil gi både lærere og elever kvalitativ innsikt i den lange kompetansereisen som kan vise elevene hvor de er, hvor de skal og hva som er neste steg. (Hattie og Timperley 2007) (Feedback i skolen, Hartberg m fl 2012)

39 Materiell Lær deg å lære (3. 7.kl) Høyskoleforlaget Leseforståelse 1 4 ( småskole) Gan forlag Leseforståelse A B C (mellomtrinn) Gan forlag Les og forstå (ungdomstrinn) Gan forlag Læringsstrategier Eksempelsamling (Gjesdal kommune) Lesing i fagene (mellom- /ungdomstrinn) Gan forlag Lese for å lære (mellom- /ungdomstrinn) Gan forlag Fagbok i bruk Lesesenteret Lesing på skjerm Lesesenteret Studieteknikk (ungdomstrinn) Høyskoleforlaget

40 Karusell Før Under Etter lesing Kan benyttes etter å ha lært/lest om et emne, gjerne som repetisjon Læreren henger opp plakater med ulike overskrifter rundt i rommet Grupper av elever går rundt og skriver sine tanker på hver plakat, f. eks 2 min. Deretter roterer de til neste plakat. Til slutt ender de der de startet. De ser gjennom punktene som har kommet til. En på gruppa får nå i oppgave å presentere plakaten for resten av klassen.

41 Forslag til tema til karusell SOL-pyramiden Logografisk lesing Fonologisk lesing Ortografisk lesing Leseflyt Leseforståelse Metakognisjon SOLing av elever Leselekse Nivåtilpassa tekster Læringsstrategier

42 Erfaringsutveksling Hvordan har det gått med SOL-opplæring på din skole? Kursholderrollen, respons? Lever SOL i gangene? Noen tips dere vil dele?

43 Takk for oss lykke til!