Notiser. 16 InFoRMeRe

Transkript

1 UTDRAG

2 Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen som jobber med oppgaver og inntrykk du får utenfra. Mennesker som er flinke til å drømme seg litt bort iblant, har flere egne selvstendige tanker. De er også flinkere enn andre når de får oppgaver der man må huske og lære. Det betyr at å være i sine egne tanker er nødvendig for at man skal lære nye ting. Det er også derfor barn trenger mye mer søvn enn voksne. De skal lære mange flere nye ting enn voksne hver dag, og når man sover, får man drømme seg bort helt i fred. Undersøkelser viser at elever som får tid til å være i sine egne tanker på skolen, blir mer motiverte, mindre nervøse, bedre til å planlegge og flinkere på prøver. Sjøfolk vinn kampen mot sjørøvarane Færre skip blir kapra av piratar i Adenbukta utanfor Afrikas Horn i Aust-Afrika. Ein viktig grunn er at militærbåtar passar på båtane. Sjørøvarar har tent seg rike på å kapre alt frå små fiskebåtar til digre supertankarar dei siste åra. Så krev dei løysepengar for å sleppe gislane fri. I tillegg til at militæret passar på, beskyttar handelsskipa seg med væpna vakter og vasskanonar. Nokre skip har laga seg sikre rom. Dersom fartøyet blir angripe, kan mannskapet låse seg inne der og be om hjelp utanfrå. 16 InFoRMeRe

3 Mål Å informere i en notis. Les tekstene og svar på disse spørsmålene: 1 Nevn tre ting du lærte da du leste tekstene. 2 Hva får du vite i overskriftene? 3 Hva får du vite i de første setningene i hver tekst? 4 Les faktaruten. a) Fikk du svar på hvem, hva, hvor og når? b) Fikk du svar på hvordan og hvorfor? 5 Hvor mange ord i den siste teksten betyr omtrent det samme som «båt»? Studer teksten 1 Snakk sammen om svarene på oppgave 1 5 under «Studer tekstene». 2 Finn to andre emner dere kunne tenke dere å vite noe om. Formuler fem spørsmål til hvert av emnene. 3 Finn svar på spørsmålene deres i lærebøker, på biblioteket, i bøker eller på Internett. Noter svarene ned. Snakk sammen Informer om to emner i korte notiser. Arbeid i par og følg denne framgangsmåten: 1 Les faktaruta. 2 Velg to av emnene fra oppgave 2 under «Snakk sammen». 3 Skriv to notiser. Skriv selv 1 Forteller overskriften hva vi skal få lese om? 2 Oppsummerer første setningen hovedpoenget? 3 Får vi svar på de fire første spørreordene i faktaruten? 4 Får vi svar på de to siste spørreordene i faktaruten? Vurder teksten Notisen er en kort nyhetsmelding Den skal være kort. Poenget skal komme i første setning. Vi skal finne svar på spørreordene: hvem, hva, hvor og når, og gjerne også hvordan og hvorfor. 17

4 4 Skriving pågår A Lærerveiledning 1 Skriving som grunnleggende ferdighet Serien Skriving pågår trener elevene i skriving som grunnleggende ferdighet. Den forståelsen av skriving som grunnleggende ferdighet som er lagt til grunn, bygger på arbeidet med utviklingen av en teoretisk plattform for den nasjonale prøven i skriving i 2005 og videreutviklingen av denne plattformen i arbeidet med utarbeidelsen av utvalgsprøven i skriving, den læringsstøttende prøven i skriving i regi av Utdanningsdirektoratet og forskningsprosjektet Normprosjektet ( norm.skrivesenteret.no/). Det overordnete teoretiske grunnlaget for skriveprøvene er modellen Skrivehjulet som uttrykk for skriving som grunnleggende ferdighet. Skrivehjulet baserer seg på en funksjonell forståelse av skriving, der skriving er forstått som en formålsstyrt handling. Det betyr at formålet med teksten er bestemmende for det teksten skal handle om, og den måten teksten er utformet på. At man skal kunne gå tilbake og sjekke hva som ble drøftet og bestemt i et møte (formål), avgjør hva et møtereferat skal handle om (saksbeskrivelser og beslutninger) og hvilken form som fungerer best (møtereferat). Skriveforsker og lærerutdanner Jon Smidt har laget en modell som illustrerer at tekster er bestemt av relasjonen mellom disse tre, innhold, form og formål: Innhold det teksten handler om Form språk og mønster Formål mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg En kan lese mer om denne modellen på nettsidene til Skrivesenteret og laste ned en plakat. Der finner en også et videoforedrag med Jon Smidt hvor han forklarer skrivetrekanten: skrivetrekanten-videoforedrag-med-jon-smidt-ny/. Skrivehjulet tar utgangspunkt i denne grunnleggende funksjonelle forståelsen av skriving, men går mer konkret til verks og utrykker en teori om hvordan man kan handle i verden med skrift, altså skriving som grunnleggende ferdighet.

5 Skriving pågår A Lærerveiledning 19 Elevene kan gå inn på nettsiden for å kontrollere at de har svart riktig på spørsmålene under «Snakk sammen»: Siden dette er en relativt kompleks tekst, er vurderingsarket tilpasset det. I stedet for bare å svare ja eller nei på vurderingsspørsmålet skal elevene også svare på noen konkrete spørsmål knyttet til sin egen tekst. Informere 3 Notiser I denne oppgaven skal elevene arbeide med å formidle kunnskap. Notisen er et kort avgrenset format, men det de arbeider med, har overføringsverdi til selvstendige faglige oppgaver der de skal formulere spørsmål som de skal finne svar på. De arbeider med å bruke spørreordene for å skrive tekstene. Under «Snakk sammen» skal elevene også hente informasjon fra kilder for å skrive tekstene sine. Siden de har formulert spørsmålene på forhånd, vil det være vanskeligere å kopiere rett fra kilder, og man unngår sannsynligvis at elevene skriver såkalte klipp-og-lim-tekster. Informere 4 Ekstremt flyvedyktig (og ganske hissig) Målet med denne skriveoppgaven er at elevene skal skrive om et dyr for å opplyse andre som ikke kjenner dyret. De kan gjerne oppfordres til å velge dyr som er ukjente og litt spesielle. Det fokuseres på forholdet mellom tekststruktur og innhold, der elevene skal trene på å uttrykke et innholdselement i hvert avsnitt. Det dreier seg altså om å markere avsnitt både - fysisk, enten ved innrykk eller blanklinje - tematisk, gjennom å uttrykke et innholdselement innenfor hvert avsnitt

6 Skriving pågår A Lærerveiledning 11 2 Vurdering og skriveprosess Vurdering for læring Vurdering for læring har fått gjennomslag i norsk skole. Selv om det er vanskelig å være uenig i ideene som ligger til grunn, kan det være utfordrende å utøve i praksis. Oppgavene i denne boka er et godt utgangspunkt for å arbeide med vurdering for læring av tre grunner. For det første er skriving som prosess vektlagt i arbeidet med oppgavene. Tittelen på boka, Skriving pågår, signaliserer at skriving er en prosess der læring foregår. Å arbeide med vurdering for læring innebærer å løfte fram skriveprosessen, slik at elevene gjennom samtaler med lærer og medelever underveis i prosessen kan reflektere over hva de skriver, og hvordan de skriver. For det andre er det valgt ut noen få områder som er i fokus innenfor hver oppgave. Dette kalles altså primærtrekk, og tanken er at elevene i første rekke skal fokusere på disse trekkene i tekstarbeidet. Primærtrekkene kommer først og fremst til uttrykk i spørsmålene i «Vurder teksten». Ved at læreren gir tilbakemelding på de samme områdene som eleven har arbeidet spesielt med, blir vurderingen grundigere og mer fokusert. For det tredje er ikke arbeidet med teksten ferdig når teksten er ferdig. Siste oppgaverute i hvert oppslag, «Vurder teksten», er elevens egenvurdering av teksten med utgangspunkt i noen konkrete spørsmål. En videreføring av dette finnes på vurderingsarkene bakerst i boka. Vurderingsarkene legger opp til en dialog mellom lærer og elev der målet er at eleven skal forstå lærerens tilbakemelding, og læreren skal få innsikt i elevens læringsprosess. Elevene kan også bruke spørsmålene i «Vurder teksten» til å trene på å gi respons. Skriveprosessen Å skrive er et komplekst og krevende arbeid. Man skal både ha ideer, forme tekst, og forholde seg til leseren og til de konvensjonene som gjelder for skriving; alt fra rettskriving til hvor det er fornuftig, og ikke minst vanlig, å plassere ulike innholdselementer i teksten. Selve skriveprosessen kan deles i tre hovedfaser: å finne ideer og samle stoff å forme, omforme og utforme teksten å finpusse teksten og sjekke om den er leselig I de to første fasene går elevene inn i rollen som forfatter, i den siste som sekretær.

7 Arbeidsark Notiser INFORMERE «Snakk sammen oppgave 2 og 3» Emne: Spørsmål (hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor) Svar Kopioriginal Skriving pågår A GAN Aschehoug 2013 BM

8 Vurderingsark Notiser INFORMERE Ja Nei Overskriften forteller hva vi skal lese om. Første setningen oppsummerer hovedpoenget. Vi får svar på de fire første spørreordene. Vi får svar på de to siste spørreordene. Elevenes beskrivelse Lærerens kommentar Dette synes vi at vi fikk til: Dette prøvde vi å få til: Fra læreren Dette synes jeg var bra: Dette kan dere arbeide videre med: Kopioriginal Skriving pågår A GAN Aschehoug 2013 BM