N Ø K K E L E N ARBEIDSHEFTER I GRUNNLEGGENDE NORSK

Transkript

1 ARBEIDSHEFTER I GRUNNLEGGENDE NORSK Randi Hjertaas, tlf , mail: rrhjertaas@gmail.com, URL: Copyright RandiHjertaas2009

2 BAKGRUNN / HISTORIKK FORSLAG TIL Å FORBEDRE SPRÅKOPPLÆRING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE. Etter å ha jobbet i flere år med norskopplæring for minoritetsspråklige barn og voksne har jeg sett at vi har et stort forbedringspotensiale i å tilby et godt læremateriell for å imøtekomme disse elevenes behov. Overgangen fra mottaksskole til normal klassesituasjon er ofte vanskelig for både eleven (ofte med svært ulik bakgrunn) og skole som ofte ikke er rustet hverken økonomisk, kompetanse- eller ressursmessig til å gi et tilpasset godt opplegg. Jeg har sett at en god språkopplæring sikrer raskere integrering og at den enkelte fungerer bedre sosialt og dermed kan få et bedre liv i Norge. Bakgrunn: Siden 1998 har jeg arbeidet på en mottaksskole i Trondheim kommune, der 65% er minoritetsspråklige barn og majoriteten er kurdiske barn fra Konya, Tyrkia. I tillegg har jeg arbeidet som mottakslærer, kontaktlærer, norsk2 og spes.pedlærer, samt øvingslærer for morsmålslærere. I den forbindelse har jeg sett at lærebøker i norsk ikke er tilstrekkelige for å imøtekomme hva språk og begrepsfattige elever har behov for. Elevene mister kontinuitet, mestringsfølelse og grunnleggende ferdigheter i undervisningen. Språk er en viktig nøkkel. Derfor har jeg utviklet et læremateriell som jeg nå ser fungerer godt i disse målgruppene. Læremateriellet har jeg kalt - «NØKKELEN» Arbeidshefter i norsk: «NØKKELEN» tar utgangspunkt i å gi tilpasset undervisning med fokus på å sikre god mestring, motivasjon og læring. Læremateriellet består av seks (+ 1) arbeidshefter. Hvert av de seks heftene bygger på hovedtema fra mottaksundervisning. Disse temaene er kjente og skaper kontinuitet, god forutsigbarhet og progresjon. Elevene bygger med dette en god grunnstamme som er vesentlig for å tilegne seg ytterligere ny kunnskap i de øvrige fag. Innenfor hvert tema/kapitler møter elevene språkets oppbygging, rettskriving og grammatikk. Når dette er på plass kan eleven lettere løse «frie» og «kreative» oppgaver i norsk og de øvrige fag. Mestringsfølelsen elevene opplever gir økt motivasjon, gode arbeidsvaner, økte ferdigheter i grunnleggende norsk og raskere integrering. Hvorfor «Nøkkelen»? «NØKKELEN» har som mål å fungere som «BRO» og «EN DØRÅPNER» for lettere å mestre samfunnets krav og bidra til økt integrering, mestring og deltagelse i det norske samfunn. «NØKKELEN» kan være til stor hjelp for mange som ønsker å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i norsk, det kan være på skoler, voksenopplæring, asylmottak, arbeidsplasser mm. Skoler som ikke har mottaksundervisning i dag kan mangle både lærer- ressurser, økonomi og kompetanse når minoritetsspråklige elever overføres til sin hjemmeskole. Elevene sitter ofte med et ufullstendig læreverk bestående av løsblader og lite motiverende fagstoff. Det finnes svært få felles tilnærmingsmetoder for å imøtekomme behovet som stadig flere skoler er i. Et fast læreverk vil være mer effektivt og til god hjelp for både elev og lærer. Det pedagogiske opplegget som ligger i «Nøkkelen» bidrar i tillegg til bedre motivasjon for selvstudium og redusert lærertetthet. Elever kan ha ulik skolebakgrunn fra sine hjemland. De kan ha en annen språkoppbygging enn den germanske, nordiske. Det kan derfor være en fordel å ha noen faste bøker som viser oppbygging og system i det norske språket. Arbeidsheftene fungerer som et oppslagsverk for begrep, språkoppbygging, rettskriving og grammatikk.

3 ARBEIDSHEFTER I GRUNNLEGGENDE NORSK INTENSJON; at minoritetsspråklige elever i større grad kan oppleve mestring og motivasjon i sitt arbeid med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i norsk.

4 HENSIKT/ INTENSJON; Å gi tilpasset opplæring i grunnleggende norsk og begrepsopplæring. Å utvikle gode arbeidsvaner. Å gi en tydelig ramme i opplæringen, som igjen øker evnen til å arbeide selvstendig. Å gi en opplevelse av mestring og motivasjon i tilegnelsen av grunnleggende ferdigheter i norsk. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I NORSK, bidrar til; kognitiv utvikling. trygghet i sosialiseringsprosessen. opplevelse av mestring og motivasjon i undervisningen.

5 LESE OG SKRIVEFERDIGHETER SÆRSKILT NORSK / GRUNNLEGGENDE NORSK; Opplæringen etter denne læreplanen skal fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i Opplæringsloven og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplan i norsk. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Et hovedmål for opplæringen i grunnleggende norsk er utvikling av språklig selvtillit og trygghet. Opplæringen skal fremme norskspråklig utvikling, slik at elevene blir i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplan i norsk. Å kunne uttrykke seg skriftlig for språklige minoriteter innebærer å lære og skrive på norsk og videreutvikle skriveferdigheter. Å kunne lese i grunnleggende norsk for språklige minoriteter innebærer å forstå norske tekster og videreutvikle leseferdigheter.

6 PEDAGOGISK MÅLSETTING; PIAGET TILPASSET OPPLÆRING Å bygge stillas Forutsigbar ramme VYGOTSKY;

7 NØKKELEN har følgende arbeidshefter; (Se oversikt!) 1. STEIN / 2. KOBBER 3. RUBIN / 4. SØLV 5. SMARAGD / 6. GULL STRUKTUR NØKKELEN er 6 nivådelte arbeidshefter i norsk med følgende ti kapitler; (Se oversikt!) MENNESKE-MAT-FAMILIE-HUS-SKOLE-KULTUR-TEKNOLOGI-TID-STED-KULTUR NØKKELEN tar utgangspunkt i grunnleggende begrepsopplæring. Begrepene er bygd opp og videreført fra prinsipper etter mottaksundervisning. I tillegg har NØKKELEN et ekstra arbeidshefte; DIAMANT - tekstsamling av ulik sjanger som er tilknyttet overskrifter/tema i hoveddelen.

8 STRUKTUR / SYSTEMATIKK; Systematikk og struktur gjør opplæringen forutsigbar og tydelig både for både lærer og elev. De nevnte overskrifter gir «knagger» i begrepsopplæringen. Innenfor en tydelig, strukturert og forutsigbar ramme vil elevene få en kontinuerlig progresjon; i begrepsforståelsen. i grunnleggende ferdigheter i norsk. i lese og skriveferdigheter. for tilpasset undervisning. for å opprettholde læringskurven. for å ivareta mestring og motivasjon i tilegnelsen av grunnleggende ferdigheter i norsk.

9 BEGREPSFORSTÅELSE; menneske Arbeidsheftene er som tidligere nevnt inndelt i ti følgende kapitler; MENNESKE-MAT-FAMILIE-HUS-SKOLE-KULTUR-TEKNOLOGI-TID-STED-ARBEID I arbeidshefte 1 og 2 repeteres begrepene, substantiv/verb, innenfor hvert kapittel med en gradvis progresjon; 1 STEIN 1. MENNESKE»; (Se utdrag hefte!) Et øye - Et øye Å se å se para ver (morsmål, eks. spansk) Repetisjonen kommer i; 2 KOBBER 1. MENNESKE»; (Se utdrag hefte!) ENTALL; Et øye øyet FLERTALL; To øyne øynene VERB; Å se ser så

10 Begrepene, substantiv/adjektiv, øker i vanskegrad i hefte 3 og 4 med lik oppbygging og progresjon i begrepsapparat; I hefte 3 RUBIN 1. MENNESKE, introduseres begrepet; (se utdrag hefte!) Et individ individet un individuo (morsmål; eks. spansk) ADJEKTIV; God god bueno (morsmål, eks. spansk) I hefte 4 SØLV 1. MENNESKE, (se utdrag hefte!) Her får vi repetisjon av begrepet og ytterligere progresjon i bøyningsformen; Et individ individet individ individene ADJEKTIV; God bedre - best

11 I arbeidshefte 5 og 6 introduseres nye begrep/verb, da med å verb som er relatert til kapitlene; 5 SMARAGD 1. MENNESKE»; (Se utdrag hefte!) Å leve lever levde / vivir, puster, er i bevegelse (Morsmål, eks.spansk/definisjon) Begrepet repeteres med økt progresjon i hefte; 6 GULL 1. MENNESKE»; (Se utdrag hefte!) Å leve lever levde har levd hadde levd skal/vil leve

12 BEGREPSFORSTÅELSE; mat Arbeidsheftene er som tidligere nevnt inndelt i ti følgende kapitler; MENNESKE- MAT -FAMILIE-HUS-SKOLE-KULTUR-TEKNOLOGI-TID-STED-ARBEID I arbeidshefte 1 og 2 repeteres begrepene, substantiv/verb, innenfor hvert kapittel med en gradvis progresjon; 1 STEIN 2. MAT»; (Se utdrag hefte!) Et brød - Et brød Å spise å spise comida (morsmål, eks. spansk) Repetisjonen kommer i; 2 KOBBER 2. MAT»; (Se utdrag hefte!) ENTALL; Et brød brødet FLERTALL; To brød brødene VERB; Å spise spiser spiste

13 Begrepene, substantiv/adjektiv, øker i vanskegrad i hefte 3 og 4 med lik oppbygging og progresjon i begrepsapparat; I hefte 3 RUBIN 2. MAT, introduseres begrepet; (se utdrag hefte!) En dessert desserten un postre(morsmål; eks. spansk) ADJEKTIV; Søt søt dulce (morsmål, eks. spansk) I hefte 4 SØLV 2. MAT, (se utdrag hefte!) Her får vi repetisjon av begrepet og ytterligere progresjon i bøyningsformen; En dessert desserten desserter dessertene ADJEKTIV; Søt søtere - søtest

14 I arbeidshefte 5 og 6 introduseres nye begrep/verb, da med å verb som er relatert til kapitlene; 5 SMARAGD 2. «MAT»; (Se utdrag hefte!) Å smake smaker smakte / al gusto, spise litt, kjenne hvordan maten er (Morsmål, eks.spansk/definisjon) Begrepet repeteres med økt progresjon i hefte; 6 GULL 2. «MAT»; (Se utdrag hefte!) Å smake smaker smakte har smakt hadde smakt skal/vil smake

15 BEGREPSFORSTÅELSE; familie Arbeidsheftene er som tidligere nevnt inndelt i ti følgende kapitler; MENNESKE-MAT-FAMILIE-HUS-SKOLE-KULTUR-TEKNOLOGI-TID-STED-ARBEID I arbeidshefte 1 og 2 repeteres begrepene, substantiv/verb, innenfor hvert kapittel med en gradvis progresjon; 1 STEIN 3. «FAMILIE»; (Se utdrag hefte!) En bror - En bror Å leke å leke para jugar (morsmål, eks. spansk) Repetisjonen kommer i; 2 KOBBER 3 «FAMILIE»; (Se utdrag hefte!) ENTALL; En bror broren FLERTALL; To brødre brødrene VERB; Å leke leker lekte

16 Begrepene, substantiv/adjektiv, øker i vanskegrad i hefte 3 og 4 med lik oppbygging og progresjon i begrepsapparat; I hefte 3 RUBIN 3. FAMILIE, introduseres begrepet; (se hefte!) En klem klemmen un abrazo(morsmål; eks. spansk) ADJEKTIV; Vennlig vennlig amistoso (morsmål, eks. spansk) I hefte 4 SØLV 3. FAMILIE, (se hefte!) Her får vi repetisjon av begrepet og ytterligere progresjon i bøyningsformen; En klem klemmen klemmer klemmene ADJEKTIV; Vennlig mer vennlig mest vennlig

17 I arbeidshefte 5 og 6 introduseres nye begrep/verb, da med å verb som er relatert til kapitlene; 5 SMARAGD 3. «FAMILIE»; (Se hefte!) Å lytte lytter lyttet / escucha, å høre godt etter (Morsmål, eks.spansk/definisjon) Begrepet repeteres med økt progresjon i hefte; 6 GULL 3. «FAMILIE»; (Se hefte!) Å lytte lytter lyttet har lyttet hadde lyttet skal/vil lytte

18 BEGREPSFORSTÅELSE; hus Arbeidsheftene er som tidligere nevnt inndelt i ti følgende kapitler; MENNESKE- MAT -FAMILIE-HUS-SKOLE-KULTUR-TEKNOLOGI-TID-STED-ARBEID I arbeidshefte 1 og 2 repeteres begrepene, substantiv/verb, innenfor hvert kapittel med en gradvis progresjon; 1 STEIN 4. «HUS»; (Se hefte!) Et vindu - Et vindu Å rydde å rydde claro (morsmål, eks. spansk) Repetisjonen kommer i; 2 KOBBER 4. «HUS»; (Se utdrag hefte!) ENTALL; Et vindu vinduet FLERTALL; Ti vindu vinduene VERB; Å rydde rydder ryddet

19 Begrepene, substantiv/adjektiv, øker i vanskegrad i hefte 3 og 4 med lik oppbygging og progresjon i begrepsapparat; I hefte 3 RUBIN 4. HUS, introduseres begrepet; (se hefte!) Et rekkehus rekkehuset una casa adosada (morsmål; eks. spansk) ADJEKTIV; Funksjonell funcional (morsmål, eks. spansk) I hefte 4 SØLV 4. HUS, (se utdrag hefte!) Her får vi repetisjon av begrepet og ytterligere progresjon i bøyningsformen; Et rekkehus rekkehuset rekkehus rekkehusene ADJEKTIV; Funksjonell mer funksjonell mest funksjonell

20 I arbeidshefte 5 og 6 introduseres nye begrep/verb, da med å verb som er relatert til kapitlene; 5 SMARAGD 4. «HUS»; (Se hefte!) Å bygge bygger bygde / para construir, å sette sammen, å konstruere (Morsmål,eks.spansk/definisjon) Begrepet repeteres med økt progresjon i hefte; 6 GULL 4. «HUS»; (Se hefte!) Å bygge bygger bygde har bygget hadde bygget skal/vil bygge

21 BEGREPSFORSTÅELSE; skole Arbeidsheftene er som tidligere nevnt inndelt i ti følgende kapitler; MENNESKE- MAT -FAMILIE-HUS-SKOLE-KULTUR-TEKNOLOGI-TID-STED-ARBEID I arbeidshefte 1 og 2 repeteres begrepene, substantiv/verb, innenfor hvert kapittel med en gradvis progresjon; 1 STEIN 5. «SKOLE»; (Se hefte!) En lærer - En lærer Å lese å lese lectura (morsmål, eks. spansk) Repetisjonen kommer i; 2 KOBBER 5. SKOLE»; (Se utdrag hefte!) ENTALL; En lærer læreren FLERTALL; Tre lærere lærerne VERB; Å lese leser leste

22 Begrepene, substantiv/adjektiv, øker i vanskegrad i hefte 3 og 4 med lik oppbygging og progresjon i begrepsapparat; I hefte 3 RUBIN 5. SKOLE, introduseres begrepet; (se hefte!) Et fag faget un tema(morsmål; eks. spansk) ADJEKTIV; Nysgjerrig nysgjerrig curioso (morsmål, eks. spansk) I hefte 4 SØLV 5. SKOLE, (se hefte!) Her får vi repetisjon av begrepet og ytterligere progresjon i bøyningsformen; Et fag faget fag fagene ADJEKTIV; Nysgjerrig mer nysgjerrig mest nysgjerrig

23 I arbeidshefte 5 og 6 introduseres nye begrep/verb, da med å verb som er relatert til kapitlene; 5 SMARAGD 5. «SKOLE»; (Se hefte!) Å fortelle forteller fortalte / para contar, å si noe om et tema, emne, en historie.. (Morsmål, eks.spansk/definisjon) Begrepet repeteres med økt progresjon i hefte; 6 GULL 5. «SKOLE»; (Se hefte!) Å fortelle forteller fortalte har fortalt hadde fortalt skal/vil fortelle

24 BEGREPSFORSTÅELSE; kultur Arbeidsheftene er som tidligere nevnt inndelt i ti følgende kapitler; MENNESKE- MAT -FAMILIE-HUS-SKOLE-KULTUR-TEKNOLOGI-TID-STED-ARBEID I arbeidshefte 1 og 2 repeteres begrepene, substantiv/verb, innenfor hvert kapittel med en gradvis progresjon; 1 STEIN 6. «KULTUR»; (Se hefte!) En maske - En maske Å danse å danse bailar(morsmål, eks. spansk) Repetisjonen kommer i; 2 KOBBER 6. «KULTUR»; (Se utdrag hefte!) ENTALL; En maske masken FLERTALL; Fem masker maskene VERB; Å danse danser danset

25 Begrepene, substantiv/adjektiv, øker i vanskegrad i hefte 3 og 4 med lik oppbygging og progresjon i begrepsapparat; I hefte 3 RUBIN 6. KULTUR, introduseres begrepet; (se utdrag hefte!) Et skuespill skuespillet una obro de teatro(morsmål; eks. spansk) ADJEKTIV; Komisk cớmico (morsmål, eks. spansk) I hefte 4 SØLV 6. KULTUR, (se utdrag hefte!) Her får vi repetisjon av begrepet og ytterligere progresjon i bøyningsformen; Et skuespill - skuespillet skuespill skuespillene ADJEKTIV; Komisk mer komisk mest komisk

26 I arbeidshefte 5 og 6 introduseres nye begrep/verb, da med å verb som er relatert til kapitlene; 5 SMARAGD 6. «KULTUR»; (Se hefte!) Å klappe klapper klapte / aplausos, å presse hender sammen, gir lyd(morsmål, eks.spansk/definisjon) Begrepet repeteres med økt progresjon i hefte; 6 GULL 6. «KULTUR»; (Se hefte!) Å klappe klapper klapte har klappet hadde klappet skal/vil klappe

27 BEGREPSFORSTÅELSE; teknologi Arbeidsheftene er som tidligere nevnt inndelt i ti følgende kapitler; MENNESKE- MAT -FAMILIE-HUS-SKOLE-KULTUR-TEKNOLOGI-TID-STED-ARBEID I arbeidshefte 1 og 2 repeteres begrepene, substantiv/verb, innenfor hvert kapittel med en gradvis progresjon; 1 STEIN 7. «TEKNOLOGI»; (Se hefte!) En skjerm - En skjerm Å filme å filme rodaje(morsmål, eks. spansk) Repetisjonen kommer i; 2 KOBBER 7. KULTUR»; (Se hefte!) ENTALL; En skjerm skjermen FLERTALL; Fire skjermer skjermene VERB; Å filme filmer filmet

28 Begrepene, substantiv/adjektiv, øker i vanskegrad i hefte 3 og 4 med lik oppbygging og progresjon i begrepsapparat; I hefte 3 RUBIN 7. TEKNOLOGI, introduseres begrepet; (se hefte!) En maskin maskinen una maquina(morsmål; eks. spansk) ADJEKTIV; Sterk fuerte (morsmål, eks. spansk) I hefte 4 SØLV 7. TEKNOLOGI, (se hefte!) Her får vi repetisjon av begrepet og ytterligere progresjon i bøyningsformen; En maskin - maskinen maskiner maskinene ADJEKTIV; Sterk sterkere sterkest

29 I arbeidshefte 5 og 6 introduseres nye begrep/verb, da med å verb som er relatert til kapitlene; 5 SMARAGD 7. «TEKNOLOGI»; (Se hefte!) Å forske forsker forsket/ investigar, å undersøke, å finne ut av(morsmål, eks.spansk/definisjon) Begrepet repeteres med økt progresjon i hefte; 6 GULL 7. «TEKNOLOGI»; (Se hefte!) Å forske forsker forsket har forsket hadde forsket skal/vil forske

30 BEGREPSFORSTÅELSE; tid Arbeidsheftene er som tidligere nevnt inndelt i ti følgende kapitler; MENNESKE- MAT -FAMILIE-HUS-SKOLE-KULTUR-TEKNOLOGI-TID-STED-ARBEID I arbeidshefte 1 og 2 repeteres begrepene, substantiv/verb, innenfor hvert kapittel med en gradvis progresjon; 1 STEIN 8. «TID»; (Se hefte!) Ei klokke - Ei klokke Å være å være siendo (morsmål, eks. spansk) Repetisjonen kommer i; 2 KOBBER 8. TID»; (Se hefte!) ENTALL; Ei klokke klokka FLERTALL; Fem klokker klokkene VERB; Å være er var

31 Begrepene, substantiv/adjektiv, øker i vanskegrad i hefte 3 og 4 med lik oppbygging og progresjon i begrepsapparat; I hefte 3 RUBIN 8. TID, introduseres begrepet; (se hefte!) Et døgn døgnet un dia(morsmål; eks. spansk) ADJEKTIV; Rask rápido (morsmål, eks. spansk) I hefte 4 SØLV 8. TID, (se hefte!) Her får vi repetisjon av begrepet og ytterligere progresjon i bøyningsformen; Et døgn - døgnet døgn døgnene ADJEKTIV; Rask raskere raskest

32 I arbeidshefte 5 og 6 introduseres nye begrep/verb, da med å verb som er relatert til kapitlene; 5 SMARAGD 8. «TID»; (Se hefte!) Å eksplodere eksploderer eksploderte / explotar, noe går i stykker, stort smell, ødeleggelse(morsmål, eks.spansk/definisjon) Begrepet repeteres med økt progresjon i hefte; 6 GULL 8. «TID»; (Se hefte!) Å eksplodere eksplodere eksploderte har eksplodert hadde eksplodert skal/vil eksplodere

33 BEGREPSFORSTÅELSE; sted Arbeidsheftene er som tidligere nevnt inndelt i ti følgende kapitler; MENNESKE- MAT -FAMILIE-HUS-SKOLE-KULTUR-TEKNOLOGI-TID-STED-ARBEID I arbeidshefte 1 og 2 repeteres begrepene, substantiv/verb, innenfor hvert kapittel med en gradvis progresjon; 1 STEIN 9. «STED»; (Se hefte!) Et hav - Et hav Å gå å gå ir(morsmål, eks. spansk) Repetisjonen kommer i; 2 KOBBER 9. «STED»; (Se hefte!) ENTALL; Et hav havet FLERTALL; Sju hav havene VERB; Å gå går gikk

34 Begrepene, substantiv/adjektiv, øker i vanskegrad i hefte 3 og 4 med lik oppbygging og progresjon i begrepsapparat; I hefte 3 RUBIN 9. STED, introduseres begrepet; (se hefte!) En fjelltur fjellturen una caminata(morsmål; eks. spansk) ADJEKTIV; Lang largo(morsmål, eks. spansk) I hefte 4 SØLV 9. STED, (se hefte!) Her får vi repetisjon av begrepet og ytterligere progresjon i bøyningsformen; En fjelltur - fjellturen fjellturer fjellturene ADJEKTIV; Lang lengere lengst

35 I arbeidshefte 5 og 6 introduseres nye begrep/verb, da med å verb som er relatert til kapitlene; 5 SMARAGD 9. «STED»; (Se hefte!) Å dra drar dro/ ir, å reise (Morsmål, eks.spansk/definisjon) Begrepet repeteres med økt progresjon i hefte; 6 GULL 9. «STED»; (Se hefte!) Å dra drar dro har dratt hadde dratt skal/vil dra

36 BEGREPSFORSTÅELSE; arbeid Arbeidsheftene er som tidligere nevnt inndelt i ti følgende kapitler; MENNESKE- MAT -FAMILIE-HUS-SKOLE-KULTUR-TEKNOLOGI-TID-STED-ARBEID I arbeidshefte 1 og 2 repeteres begrepene, substantiv/verb, innenfor hvert kapittel med en gradvis progresjon; 1 STEIN 10. «ARBEID»; (Se hefte!) En frisør- En frisør Å klippe å klippe para cortar(morsmål, eks. spansk) Repetisjonen kommer i; 2 KOBBER 10. «ARBEID»; (Se hefte!) ENTALL; En frisør frisøren FLERTALL; Fem frisører frisørene VERB; Å klippe klipper klippet

37 Begrepene, substantiv/adjektiv, øker i vanskegrad i hefte 3 og 4 med lik oppbygging og progresjon i begrepsapparat; I hefte 3 RUBIN 10. ARBEID, introduseres begrepet; (se hefte!) Et yrke yrket una profesión(morsmål; eks. spansk) ADJEKTIV; Nøye cuidadosamnete(morsmål, eks. spansk) I hefte 4 SØLV 10. ARBEID, (se hefte!) Her får vi repetisjon av begrepet og ytterligere progresjon i bøyningsformen; Et yrke - yrket yrker yrkene ADJEKTIV; Nøye mer nøye mest nøye

38 I arbeidshefte 5 og 6 introduseres nye begrep/verb, da med å verb som er relatert til kapitlene; 5 SMARAGD 10. «ARBEID»; (Se hefte!) Å arbeide arbeider arbeidet/ para trabajar, å gjøre en jobb, en oppgave, et arbeid. (Morsmål, eks.spansk/definisjon) Begrepet repeteres med økt progresjon i hefte; 6 GULL 10. «ARBEID»; (Se hefte!) Å arbeide arbeider arbeidet har arbeidet hadde arbeidet skal/vil arbeide

39 KONTINUERLIG OG FORUTSIGBAR PROGRESJON Det er en repetisjon, kontinuitet og progresjon; (Se hefte + oversikt NØKKELEN) i begrepsopplæringen i ordforståelsen i substantivbøyningen i verbbøyningen I adjektivbøyningen i språk og grammatikkforståelsen i rettskrivingen i leseforståelsen

40 MESTRING / MOTIVASJON / GODE ARBEIDSVANER Avsluttende og kjente kapitler/arbeidshefter gir opplevelse av; - å fullføre - å avslutte - å ferdigstille Å arbeide med kjent tema gir forutsigbarhet. Å opprettholde læringskurven og kjent kunnskap med kontinuerlig progresjon. Å opprettholde arbeidsmengden og viderefører gode arbeidsvaner fra mottaksundervisningen.

41 Fra mottaksundervisning, særskilt og grunnleggende norsk til «KUNNSKAPSLØFTET» En overgang, en igangsetter, en videreføring, en bro, en døråpner. Å skrive og forstå; hefte 1-6 Alfabetet, ordforråd, begreper, ordklasser, rettskriving, grammatikk, skjønnlitterær tekst, faktatekst, brev, oppskrift, dikt, rapport, søknad, artikkel,dikt Alle heftene har en språkdel med systematisk oppbygging med uttaleøvinger, rettskriving -og grammatikkøvinger gjennomgående med en kontinuerlig progresjon. Uttaleøvinger er systematisk oppbygd «1 STEIN» og «2 KOBBER» I «3 RUBIN», «4 KRYSTALL», «5 SMARAGDL», «6 GULL» er det følgende språkøvelser; Diftonger Dobbel konsonant Å-lyd Æ-lyd Ng/nk Synonymer/antonymer Og/å Sj-lyd Substantiv Verb Adjektiv Vær/vært Gått/godt Får/for Pronomen Kj-lyd Da/når Forenkling av dobbel konsonant Ordforståelse Å lese og forstå; «DIAMANT» Alfabetet, uttaleøvinger, begreper, dialog, faktatekst, skjønnlitterær tekst, brev, oppskrift, dikt, referat, rapport, jobbsøknad, artikkel., skjønnlitteratur

42 KUNNSKAPSLØFTET; Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger. Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen. Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen til den videre leseopplæringen. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Elevene får erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet.

43 En igangsetter En døråpner Et grunnlag En videreføring En kvalitetssikring N Ø K K E L E N NØKKELEN