GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE

Transkript

1 GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE

2 VÅRT UTGANGSPUNKT Vi har den største andelen av elever med minoritetsspråklig bakgrunn i Østfold Elevene kommer fra mange ulike språkgrupper; de største er arabisk, kurdisk og somalisk Av omlag 1100 elever har vi ca. 100 elever med vedtak om særskilt språkopplæring Av tilrettelagt opplæring har vi: Egne grupper med grunnleggende norsk, på alle trinn og utdanningsprogram Tospråklig fagopplæring Vg1 over to år på HO De fleste minoritetselevene våre går i ordinære klasser. Det er flest minoritetselever på BA, HO og PÅBYGG

3 UTFORDRINGER I MØTET MED VGS KARRIEREVEILEDNING Mange elever og foreldre har lite kunnskap om det norske skolesystemet: Hva en yrkesfaglig utdanning er for noe og hva den fører fram til, sammenlignet med hva et studieforberedende program er og fører fram til. Krav til praksis (hvorfor man må ut i praksis på et yrkesfaglig løp). Holdninger til yrke og arbeidsliv (arbeidets innhold, oppmøte, hilsing, kvinner-menn, arbeidstøy, regler og etikk på arbeidsplassen) Foreldrenes forventninger til egne barn: Noen yrker har høyere status enn andre. Elevene får få valgmuligheter og opplever mye press hjemmefra. Urealistiske forventninger til hva barna mestrer.

4 FAGLIGE FORUTSETNINGER FORUTSETNINGER I NORSK (OG ENGELSK): Noen av elevene har begrenset skolegang fra hjemlandet og kort opplæringstid i norsk grunnskole bak seg. Få har lært engelsk. Noen har lært andre språk enn sitt morsmål (spansk, fransk, arabisk). Mangler forståelse for grunnleggende grammatiske strukturer: Vanskelig å lære norsk grammatikk og uttrykke seg skriftlig fordi man ikke har lært å skrive sitt eget språk. Sjangerforståelse: Elevene har liten kunnskap om ulike teksttyper og teksters formål Har liten leseerfaring: Få har lest litteratur på morsmålet sitt. Plagiat er en ofte brukt strategi. Det er vanskelig å bruke kilder og vanskelig å skrive noe selvstendig. Pensumjaget: Hvordan drive grunnleggende skriveopplæring samtidig som man skal forvente at elevene skal henge med i fagstoffet? Kartlegging av ferdigheter: Elevene er sjeldent kartlagt før de kommer til vg1. Info når ikke fram til skolen. Heller ikke til foreldrene.

5 LIVSMESTRING URO OG TILPASNING: Vi opplever at det er kjønnsforskjeller mellom gutter og jenters evne til å tilpasse seg. Noen av minoritetsguttene er en utfordring: Utagerer i større grad enn jentene, og havner oftere i trøbbel. Skaper uro i og utenfor klasserommet. Vi ser at stadig flere av elevene har en tilleggsproblematikk i tillegg til språkvanskene som gjør at det er vanskelig å lære noe på skolen: Traumer Dårlig helse Omskjæring Vanskelige familieforhold Underlagt stor grad av overvåkning og kontroll Tvangsgifteproblematikk Avbrutt skolegang Dårlig økonomi

6 HVORDAN MØTE DISSE UTFORDRINGENE? FØR OPPSTART God karriereveiledning og tett dialog med foreldre. Egne foreldremøter? Kartlegging av ferdigheter i regning, lesing og skriving og bruke denne i dialogen med foreldrene/eleven når utdanningsvalgene tas. Overføring av informasjon til de videregående skolene, slik at vedtak kan fattes tidlig og tiltak iverksettes ved oppstart. VED SKOLESTART Tidlig dialog med foreldrene Gi god nok informasjon om skolens innhold og krav Informere på språk de forstår: skriftlig informasjon på morsmålet bruke tolk på foreldremøter

7 ANDRE TILTAK: PLANLEGGING OG RUTINER Fagfordeling: Tydelige, trygge voksne som bryr seg (og som er fleksible og har flerkulturell kompetanse). Kanskje må disse elevene ha de beste klasselederne? Utfordring: De fleste minoritetselevene går i ordinære klasser sammen med etnisk norske elever. Men dette bør være fokus i de klassene som kjører vg1 over to år, innføringsklassene og kombinasjonsklassene. Kartlegging og tidlig oppstart av tiltak: Komme tidlig i gang med kartlegging av lese- og skriveferdigheter. Fatte tidlig vedtak om særskilt norskopplæring, og sette inn tiltak i form av grunnleggende norskopplæring / tospråklig fagopplæring. Komme tidlig i gang med opplæringen.

8 FAGLIGPEDAGOGISKE TILTAK: Systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter: Ansvarliggjøre alle lærerne: Vi må lese og skrive i alle fag! Skriverammer og modellering. Jobbe med tekster på en prosessorientert måte. Konstruktive og støttende tilbakemeldinger og feedback. Kompetanseheving av lærerne: Faglig kompetanse: Hvordan drive grunnleggende norskopplæring med et andrespråkperspektiv? Hvor starter man? Hvordan går man fram? Flerkulturell kompetanse: Hvordan forstå og håndtere elevgruppa på en god måte?

9 PSYKOSOSIALE TILTAK: INKLUDERING Skolen må jobbe systematisk med å forebygge utenforskap og segregering Drømmeskolen Etablere trygge og gode klassemiljø Elevmentorer og fadderordning Egne jente- og guttegrupper med rådgiver Friminuttaktiviteter Skolefrokost