BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR GRANE KOMMUNE

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR GRANE KOMMUNE

2 INNLEDNING Jfr kmmunens verrdnede planstrategi, vedtatt , samt vedtak m videre bsetting av flyktninger , er det utarbeidet bligssial handlingsplan. Kmmunestyret ba m at framtidig bligbehv ble tuftet på en plan sm gjelder alle grupper med behv fr å kmme inn på bligmarkedet. Kmmunestyret ber m at det vurderes i frhld til vanskeligstilte g andre sm har behv fr blig. En bligssial handlingsplan skal ligge til grunn ved søknad m finansiering fra Husbanken fr bliger til persner med særskilte behv/vanskeligstilte. Derfr har planen i særlig lagt vekt på å ivareta bliger g den sm har behv fr denne type bistand. Planen inngår i kmmunens satsningsmråde: Blyst g inkludering g Nrdlands beste flkehelsekmmune. (jfr vedtak i kmmunestyret ) Et verrdnet mål nrsk bligplitikk er at alle skal dispnere en gd blig i et gdt bmiljø. Dette ble i strtinget behandlet bligplitikk i sin helhet i 1989, jfr. Strtingsmelding nr Bligplitiske prblemstillinger var i hvedfkus i Strtingsmelding ne , m bligetablering fr unge g vanskeligstilte. I sistnevnte melding ppfrdres kmmunene til å utarbeide bligssial handlingsplan fr å kartlegge g ivareta bligbehvene fr de vanskeligstilte på bligmarkedet. Denne ppfrdringen følges pp i strtingsmelding nr Melding m utjevning, m frdeling av inntekt g levevilkår i Nrge. Grane Kmmune har ikke hatt bligssial handlingsplan tidligere. Utarbeidelse av dkumentet: Prsjektgruppe: Linda G Svartvatn, Ole Kristian Andersen, Irene Jhansen Metdikk: Det er ikke fretatt lkalt registreringsarbeid. Situasjn g utfrdringer er utarbeidet med bakgrunn til den kjennskap de ulike faggrupper har til situasjnen g til statistisk materiale fra Statistisk Sentral Byrå (SSB). Dkumentet er laget etter samme mal sm flere andre kmmuner har benyttet. Av persnvernhensyn, er det under utfrming av dkumentet lagt inn tall intervall g ikke nøyaktig antall persner/bligbehv sm har henvendt seg til kmmunen. Målgrupper Tiltakene i planen skal primært ivareta de vanskeligstilte på bligmarkedet. Sekundert de sm selv er i stand til å skaffe seg en blig. Her vil spørsmålet være ; Hvrdan få til et velfungerende bligmarked i Grane. 2

3 SAMMENDRAG: Blyst g integrering er et vedtatt satsningsfelt fr Grane kmmune. I 2030, sm kan ansees i være i slutten av planperiden vil det jfr prgnse være ca 1385 innbyggere i Grane g beflkningen blir å øke svakt blant de ver 67 år, g reduseres blant de yngre. Det er registrert ca 700 bliger i kmmunen, hvrav Grane kmmune eier 44. Se versikt ver kmmunes bligmasse, vedlegg. De nyeste kmmunale bligene ble ferdigstilte nv.2015 g februar Det ble ferdigstilt 12 leiligheter, 6 stre- tre rms g 6- små t rms. De er primært bygget til flyktninger, men er bliger sm kan benyttes til andre med bligbehv dersm det skulle bli nen sm blir stående ledig. Grane kmmune erfarer at det i perider er vanskelig fr enkelte grupper å skaffe seg eller behlde en egnet blig. Årsaken til prblematikk rundt blig kan være sammensatt, g øknmi kan fte være en viktig faktr. Men gså vansker knytte til Psykisk helse- g rus- g ssiale vansker vil være av str betydning, (sammensatte vansker). Persner med nedsatt funksjnsevne, eldre, ungdm, tilflyttere g de sm ønsker å flytte hit, kan gså ha utfrdringer med å finne egna btilbud i Grane. I tillegg kmmer flyktningene sm kmmunen har vedtatt å bsette. Nen vil ha prblemer med å skaffe seg blig g trenger i mange tilfeller tett g krdinert ppfølging i bligen fr at de skal kunne klare å behlde den. I tillegg mangler en del persner med funksjnshemming tilfredsstillende bliger g eldre sm har behv fr ppfølgings bistand. Ser vi bakver ca 10 år g viderefører utbyggingstakten på privatmarkedet, samt ser på beflkningsprgnser ansees behvet å være minimum 15 nye benheter fr vanskeligstilte inkl bemanna msrgsbliger g 15 nye privatbliger. Dersm dette skal bygges på regulerte tmter, er det behv fr 26 bligtmter. Bliger fr vanskeligstilte vil ikke nødvendigvis være enebliger med standard tmtestørrelse 1-2 daa. Dagens rganisering av tildeling av bliger, drift g vedlikehld anbefales ne endret fra dagens. Kilde SSB: Vi frventer at beflkningsveksten framver først g fremst kmmer i sentrale strøk. Spesielt vil strbyene vkse mye. Hvis hvedalternativet (MMMM) slår til, passerer Osls beflkning , Bergen g Trndheim innbyggere i løpet av de neste ti årene. Vi frventer gså en kraftig vekst i mange av kmmunene sm ligger i nærheten av strbyene. Andre kmmuner får nedgang i flketallet. Disse kmmunene ligger strt sett i den nrdlige halvparten av landet, g mange av dem ligger usentralt til. Tidligere prgnser m ca 1364 innbyggere i Grane i 2017 sl ikke til, vi er i dag 1465 innbyggere. 3

4 PLANENS MÅL Hensikten med dette planarbeid; Kartlegging g beskrivelse av behv g ressurser. Gi et grunnlag fr å fastsette rammer, mål g tiltak fr bligplitikk. 1. Gi versikt ver dagens bligmasse i Grane kmmune 2. Sikre at vanskeligstilte kan skaffes bliger 3. Bidra til å utvikle mer variert bligstruktur 4. Etablere en hensiktsmessig rganisering av bligssiale ppgaver. Planen skal kunne være et bligplitisk verktøy fr å sikre alle sine innbygger en tilfredsstillende bsituasjn. Blant annet fr å kunne sikre en variert bligstruktur der en del av bligmassen er tilpasset vanskeligstilte. Kmmunen bør ved bsetting av flyktninger erverve bliger til flyktninger g til andre vanskeligstilte. Planlegge, etablere g drive de kmmunale bliger på en slik måte at de -statlige bligssiale virkemidler kan benyttes på en ptimal måte Samarbeide med eksterne bligetablerere slik at disse kan bistå kmmunen til enhver tid å ha tilstrekkelig antall btilbud med heldøgns helse- g ssialtjenester. Kmmunen har benyttet husbankens virkemidler ved ppføring av bliger fr vanskeligstilte. Dersm kmmunen skal lykkes med det bligssiale arbeidet, er det viktig at kmmunen har et høyt pptak av startlån, dette vil utløse utbetaling av bligtilskudd. Dette vil kunne føre til at vanskeligstilte kan få mulighet til å skaffe g behlde egen blig. Det er en frutsetning med rask saksbehandling av startlån g bligtilskudd g et gdt samarbeid med finansiering. Det er et behv fr bedre samrdning g krdinering av kmmunens bligppgaver. De øknmiske virkemidler bør av den grunn samles under en persn eller et team. Rett type blig til rett pris på riktig tidspunkt er en utfrdring. Frutsetninger fr plan Dagens beflkningsgrunnlag er 1465 innbyggere frdelt aldersmessig slik: 4

5 Det er visse frhld i beflkningen sm er av interesse i en bligplitisk g bligssial plan. a. Beflkningsutvikling Andel en-hushldninger i Grane de siste årene har vært relativt stabilt. I 2014 var andelen 19 %, ne sm er litt høyere enn i landet sm helhet g i Nrdland fylke. I frhld til nabkmmunene Vefsn g Hattfjelldal ligger vi gså høyere. De fleste sm br alene er ver 45 år, ne sm er likt med landet sm helhet. Flkehelseinstituttets begrunnelse fr valg av indikatr: Alenebende antas å være en ptensielt utsatt gruppe, både øknmisk, helsemessig g ssialt. I periden hadde Grane en gradvis reduksjn av lavinntekt hushldninger. Andelen persner med lav inntekt er lavere enn i landet, g denne indikatren gir et tydelig psitivt utslag på «Flkehelsebarmeteret fr Gane» utgitt av Flkehelseinstituttet. Flkehelseinstituttets begrunnelse fr valg av indikatr: Inntekt g øknmi er grunnleggende påvirkningsfaktrer fr helse, g frskning har vist at det er en sammenheng mellm inntektsnivå g helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten fr dårlig selvpplevd helse, sykdm g fr tidlig død. Persner i hushldninger med inntekt under 60 % av mediainntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala sm benyttes fr å kunne sammenligne hushldninger av frskjellig størrelse g sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger ulikt. EU-skalaen er mye brukt, g i følge den må en hushldning på t vksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig fr å kunne ha samme øknmiske levekår. Barn øker frbruksvektene med 0,3, slik at en hushldning på t vksne g t barn må ha en inntekt sm er 2,1 (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så str sm en enslig fr å ha det like bra øknmisk i følge EU-skalaen. Grane: 10,6 % i 2008 g 8,8 % lavinntekt hushldninger i Gjennmsnitt i Nrge i 2012 er angitt til 10,2 %. I 2012 var inntektsulikheten i Grane ne lavere enn i landet sm helhet, Nrdland fylke g nabkmmunene Vefsn g Hattfjelldal. Flkehelseinstituttets begrunnelse fr valg av indikatr: Inntekt g øknmi er grunnleggende påvirkningsfaktrer fr helse. Likhet i frdelingen av øknmiske ressurser påvirker antagelig andre samfunnsmessige frhld psitivt. Man kan anta at str øknmisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle frskjeller g plitiske knflikter mellm ulike grupper i samfunnet. Str inntektsulikhet i en kmmune kan være en pekepinn på at det gså er stre ssiale helsefrskjeller i kmmunen. De siste 30 åene har alle 5

6 inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst fr persner med lang utdanning g høy inntekt. Fr eksempel har denne gruppen lengre frventet levetid enn persner med lavere utdanning g inntekt. Særlig de ti siste årene har helsefrskjellene økt, det gjelder både fysisk g psykisk helse, g både barn g vksne. Utgjevning av ssiale helsefrskjeller er derfr en viktig målsetting i flkehelsearbeidet. (Kilde: NOU 2009: 10: Frdelingsutvalget, Finansdepartementet, 2009) Andelen uføretrygdede fra år i Grane kmmune har i steget jevnt fra 11,9 % i 2005 til 14,5 % i Dermed er det en betydelig høyere andel uføretrygdede i Grane enn landet sm helhet hvr andelen er 9,2 %. Flkehelseinstituttets begrunnelse fr valg av indikatr: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykssialt g materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikatr på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå g jbbtilbudet i kmmunen. Grupper sm står utenfr arbeidsliv g skle har i gjennmsnitt dårligere psykisk helse g mer usunne levevaner enn de sm er i arbeid. De siste ti årene har andelen sm får sykemelding g uføretrygd vært høyere i Nrge enn i ande OECD-land. Økte helseprblemer i beflkningen kan ikke frklare dette. Årsaken til sykefravær g uførepensjn er vanskelig å fastslå. Ofte er de sammensatte, g frhld sm usikker arbeidssituasjn, nedbemanninger, livsstilsfaktrer g andre ssiale faktrer kan påvirke sykefraværet g andelen sm søker uføretrygd. (Kilde: NAV) b. Alderssammensetning Beflkningsframskriving fr Grane kmmune viser en reduksjn av innbyggertallet frem til Det er hvedsakelig de yngre aldersgruppene sm går ned, mens gruppen g 80 + øker. Det kritiske er nedgang i grupper sm gir skatteinntekter, samt at mrådene fr helse g msrg får økt antall brukere. Flkehelseinstituttets begrunnelse fr valg av indikatr: Beflkningsframskrivinger kan tjene mange frmål g fungere sm et nyttig instrument fr planlegging i kmmunene. Høy levealder betyr at flk er ved gd helse g at vi har gde velferdsrdninger, men flere eldre betyr gså at det blir flere sm er syke g sm har behv fr helse- g msrgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, , Samhandlingsrefrmen Frventet levealder fr nrske kvinner er 82,6 år g fr menn 77,9 år. Fr graneværingene er prgnsene 81,4 år fr kvinner g 77,2 år fr menn. (Kilde: Kmmunehelsa) c. Flkehelse Lv m flkehelse trådte i kraft 1. januar Flkehelseprfilen er et bidrag til kmmunens arbeid med å skaffe seg versikt ver helsetilstanden i beflkningen g hvilke faktrer sm kan påvirkes. Det er ikke spesielt nevnt at det er en sammenheng mellm blig g helse i flkehelseprfilen. Men vi vet at bligfrhld henger nøye sammen med hva slags inntekt husstanden har. Blig er velferd. I Grane har flere persner enn landsgjennmsnittet lav utdanning. Arbeidsledigheten er likevel lavere g vi ser en gradvis reduksjn i andel lavinntekt hushldninger i kmmunen. Andelen uføre under 45 år er gså høyere enn landet fr øvrig. Ser vi på kartleggingsresultatene viser de at svært få med arbeidsinntekt trenger ffentlig bistand til å skaffe seg blig selv. Det kan derfr tyde på at det er lavinntektsgrupper med lite utdanning sm har behv fr bistand på bligmarkedet. Regjeringen har satt fkus på fattigdmsprblematikken i Nrge g hvilke knsekvenser dette har fr flks helse g velferd. De fleste med lav inntekt har svak tilknytning til arbeidslivet, eller lever av en ffentlig stønad. En del er enslige frsørgere. Mange har prblemer med å skaffe seg blig g mange har en minritetsbakgrunn. Helseprblemer er vanlig. De sm faller utenfr arbeidsmarkedet, faller gså lettere utenfr andre deler av velferdssamfunnet. Arbeidsmarkedet er derfr den viktigste arenaen fr å frebygge g bekjempe fattigdm. Ssial ulikhet i helse blir, av Helsedirektratet, utpekt til en av de aller største flkehelseutfrdringene. Frskning viser at ppvekstkår, freldres/fresattes utdanningsnivå g arbeidssituasjn er av str betydning fr familiers evne til å ta helsefremmende valg. 6

7 Fr å møte de stre utfrdringene innenfr helse- g velferdssektren er det nødvendig med en sterkere satsing på helsefremmende g frebyggende arbeid. Økt satsing på flkehelsearbeid er en viktig del av Samhandlingsrefrmen. Et sentralt perspektiv i Samhandlingsrefrmen er at de viktigste faktrene sm påvirker beflkningens helse ligger utenfr helsesektren. Det er derfr nødvendig å få til et kunnskapsbasert flkehelsearbeid hvr det arbeides systematisk innenfr mange sektrer. d. Mttakere av ssialhjelp, år g år, 3 års glidende gjennmsnitt Etter 2007 g frem til 2011 har det vært en økning i andelen mttakere av ssialhjelp i Grane kmmune i aldersgruppen år på 1 %. I aldersgruppen år har det vært en nedgang fra 4,3 % til 3,8 %. Flkehelseinstituttets begrunnelse fr valg av indikatr: Mttakere av ssialhjelp er en utsatt gruppe psykssialt g materielt. De har fte en mer marginal tilknytting til arbeidsmarkedet, krtere utdanning g lavere bstandard enn beflkningen ellers. Det er gså langt større innslag av helseprblemer blant ssialhjelpsmttakere enn i beflkningen ellers, g særlig er det en str andel med psykiske plager g lidelser. Utbredelsen av ssialhjelp i ttalbeflkningen er et utrykk fr pågangen på det kmmunale hjelpeapparatet fra persner sm fr krtere eller lengre tid er avhengig av øknmisk støtte til livspphld. Lang tids avhengighet av ssialhjelp kan blant annet gjenspeile et lkalt vanskelig arbeidsmarked, men gså at ssialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte g på tverrfaglig samarbeid. e. Enefrsørgere er ingen ensartet gruppe. Fr nen kan det utgjøre en øknmisk belastning å være enefrsørger, enten dette er et resultat av familieppløsning eller ikke. Analyser viser at enefrsørgere ftere har lav inntekt enn hushldninger med flere vksne medlemmer. Tap av frsørger gjennm samlivsbrudd eller død fører fr mange til øknmiske prblemer. Selv m flketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap sm følge av tap eller fravær av frsørger, vil det å være enefrsørger fr en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller krtere perider Grane Vefsn Hattfj elldal f. Psykisk helse- g rus Frekmsten av psykiske lidelser i Nrge er stabil, g svært vanlig i beflkningen. Ca. en tredjedel av vksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkhlmisbruk), mens 8 % av barn g unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hs både barn, unge g vksne, fulgt av depresjn. Økt dødelighet, sykmeldinger g uførepensjn er nen av de viktigste følgene av psykiske sykdmmer. Kmmunen har gså plikt til å iverksette særlige tiltak venfr rusmiddelmisbrukere i henhld til lv m ssiale tjenester. Grane kmmune tilstreber å ha et likeverdig bligtilbud til msrgstrengende innbyggere i kmmunen. Dette vil bety at ruslidelse g eller psykisk lidelse gså er et kriterium fr tildeling av plass på institusjn, i msrgsblig, trygdeblig eller bemannet benhet. g. Innvandrere / flyktninger 7

8 Det blir flere innvandrere, men hvr mange er usikkert. I beflkningsframskrivingenes hvedalternativ br det stadig flere innvandrere i Nrge framver: Tallet på innvandrere dbles fra i dag til 1,4 milliner i midten av 2040-årene, Framskrivingene av innvandringen til Nrge er svært usikre, g derfr er det gså usikkert hvr mange innvandrere sm vil b i Nrge framver. Andelen innvandrere g nrskfødte med innvandrerfreldre i Grane kmmune har hatt en økning i årene etter Tallene er jevnt ver lave, men en dbling av andelen fra 2011 til 2014 skyldes trlig hvedsakelig at hjørnesteinsbedriften Nrgesvinduet Svenningdal har ansatt arbeidere fra Litauen. Det ligger an til ne vekst i andelen innvandrere i 2015 g videre da Kmmunestyret har fattet vedtak å bsette inntil 20 flyktninger til kmmunen. Og nytt vedtak m 10 persner i 2017/18. I tillegg kmmer familiegjenfrening. Mål 1: Oversikt ver dagens bligmasse i Grane kmmune Innhentet statistikk viser at Grane kmmune har et leiemarket g selveierbliger i mange ulike arealstørrelser. Bligens alder g tilstand er ikke vurdert i denne planen. Bebdde bliger, etter regin, bygningstype, bruksareal, type eierskap, tid g statistikkvariabel, Kilde: SSB; 1825 Grane Under 50 m² Selveier alene eller gjennm sameie 7 Bligen leies m2 Selveier alene eller gjennm sameie 77 Bligen leies Selveier alene eller gjennm sameie 338 Bligen leies g mer Selveier alene eller gjennm sameie 58 Eies gjennm brettslag eller aksjeselskap 0 Bligen leies Bebdde bliger 8

9 250 m² eller mer Selveier alene eller gjennm sameie 19 Selveier alene eller gjennm sameie 5 Bligen leies 3 Bligen leies 3 Ttalt antall benheter i Til sammenlikning var antallet 665 i Det betyr en tilvekst på 20 benheter ver 10 år. Grane kmmune har 44 utleiebliger. Mål 2: Sikre at vanskeligstilte kan skaffes bliger De aller fleste i Nrge har en tilfredsstillende g gd bligsituasjn. Dette gjelder gså fr Grane kmmune. Det er mange sm br i bliger sm er av gd størrelse g i gd standard, det er gså mange sm har egen blig. Det er mange sm br i trygge nærmråder. De bligplitiske utfrdringer er relatert til gruppen vanskeligstilte på bligmarkedet. Strategier g tiltak fr å være beredt i frhld til å møte utfrdringer i frhld til vanskeligstilte på bligmarkedet må tilpasses situasjn i den enkelte kmmune. Videre er det viktig med gdt bligssialt arbeid, sm igjen vil gi gd øknmi jfr. Strtingsmelding 47/2009 g et rm fr alle. Vanskeligstilte på bligmarkedet er persner sm ikke har mulighet til å skaffe seg g/eller ppretthlde en tilfredsstillende bsituasjn på eget initiativ. Denne gruppen mangler blig, eller har ikke egnet blig eller har prblemer med å behlde bligen. Fr nen vil dette være en bsituasjn med tiltak fra hjelpeapparatet. De sm har prblemer med å behlde/skaffe egen blig kan ha en sammenheng med øknmiske, ssiale eller helsemessige frhld g det vil fte være sammensatt prblematikk. Vanskeligstilte på bligmarkedet vil være de sm ikke klare å skaffe/behlde bliger i kmmunene med bakgrunn i bl.a priser på bliger, inntektsnivå til ulike beflkningsgrupper, sammensetting av beflkningsgrupper g bfrhld ellers i kmmunen. Kmmunen vil være sentral i bligplitikken. Frdi: Vi har ansvar fr å skaffe bliger til vanskeligstilte Reguleringsmyndighet Byggesaksmyndighet Startlångiver Tildeling av bliger Øknmiske frutsetninger (pparbeidelse/tmtekstnader, leiepriser) Fr året 2016 var det 5-10 henvendelser fra vanskeligstilte på Nav kntret i Grane. 9

10 Stipulert til mellm persner sm har henvendt seg til Grane kmmune i 2016 fr å frhøre seg m det var mulighet fr kmmunal blig. Av disse var ca 1/3 kvalifisert fr å bli hjulpet til blig via Nav. I tillegg ppleves det at utskrivningsklare pasienter fra sykehuset trenger en tilpasset blig, da det ikke alltid er hensiktsmessig at de drar hjem til egen blig, g de er ikke nødvendigvis i en situasjn at de kvalifiserer til sykehjemsplass. Oversikt ver utbetalinger fra Staten g antall husstander i Grane sm har fått bstøtte: Antall hustander Sm får utbetalt bstøtte Oversikt ver søknader m startlån fra Antall søknader Antall innvilget Avslått Enslige m barn Enslige u barn år eller yngre Over 60 år Behvet i Grane kmmune: Avdelingene sm har vært invlvert i utarbeidelsen av planen har meldt behv slik: Psykisk helse- g rus: Midlertidig g møblert blig til akutte situasjner. 1 Bemannet benhet til persner med stre hjelpebehv 2 Hjemmesykepleien/sykehjemmet/bemanna bliger 8 Miljøtjenesten 1 Bsetting 10 nye flyktninger 3 Ttalt 15 benheter fr vanskeligstilte Lvbestemmelser sm regulerer kmmunens ansvarsfrhld i frhld til å skaffe bliger. Lv m ssiale tjenester i arbeids- g velferdsfrvaltningen, Lv m kmmunale helse g ssiale tjenester regulerer kmmunens plikt til å bistå vanskeligstilte på bligmarkedet. Lv m Kmmunale helse g msrgstjenester 3-7. Bliger til vanskeligstilte. Kmmunens skal medvirke til å skaffe bliger til persner sm ikke selv kan ivareta sine interesser på bligmarkedet, herunder bliger med særlige tilpasning g med hjelpe- g vernetiltak fr dem sm trenger der på grunn av alder, funksjnshemming eller andre årsaker. Lv m ssiale tjenester i arbeids- g velferdsfrvaltningen: 15. Bliger til vanskeligstilte 10

11 Ssialtjenestelvens frmål er i str grad sammenfallende g skal fremme øknmiske g ssial trygghet, bedre levekår fr vanskeligstilte, bidra til likeverd g likestilling g frebygge ssiale prblemer, Videre er frmålet med lvene å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve g b selvstendig g til å ha en aktiv g meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Kmmunes bligplitiske ansvar mfatter alle sm kmmer i en situasjn der de selv ikke evner å skaffe seg tilfredsstillende blig med akseptable bfrhld. Dette er bestemmelser sm regulerer kmmunens ansvar: 27. Midlertidig btilbud Kmmunen er frpliktet til å finne midlertidig btilbud til dem sm ikke klarer det selv- Bestemmelsen er ment å mfatte de sm av ulike årsaker har et akutt behv fr tak ver hdet. Kmmunens bligplitiske ansvar mfatter derfr i utgangspunktet alle sm kmmer i en situasjn der de selv ikke evner å skaffe seg et akseptabelt g verdig bfrhld. Kmmunen fatter vedtak m bsetting av flyktninger. Det følger av dette at kmmunen gså innrømmer ansvar fr å skaffe disse hensiktsmessig midlertidige bliger samt sørge fr at de evner de frpliktelser sm bfrhldet medfører. ( Jfr. paragraf 18, se nedenfr) 18. Stønad til livspphld. De sm ikke kan sørge fr livspphld gjennm arbeid eller ved å gjøre gjeldende øknmiske rettigheter, har krav på øknmisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkmmende selvhjulpen Departementet kan gi veiledende retningslinjer m stønadsnivået. Bestemmelsen gir gså rett til bistand til butgifter, sm husleie, faste utgifter i sameie eller brettslag g renter av bliglån Mål 3: Bidra til å utvikle mer variert bligstruktur Det er allerede en variert struktur i Grane når det gjelder bliger. Rllefrdeling i bligplitikken. Stat, kmmune g private aktører har ansvar fr bligplitikken. Skissering av rller: Kmmunen: - Tilrettelegge fr lkale løsninger (lkalisering av behvsgruppene, tilgjengelighet til servicefunksjner, gjengs pris i Grane, bligstørrelse m.m.) - Tilrettelegging fr bygging av bliger g vedlikehlde bligmasse, eventuelt skaffe nye bliger g nye bligmråder. - Plikt til å skaffe midlertidig blig fr dem sm ikke klarer det selv - Ansvar fr medvirkning til å skaffe bliger til persner sm selv ikke kan ivareta sine interesser på bligmarkedet. Staten: - Tilrettelegge fr lkale løsninger - Fastsette lver g betingelser - Tilby gunstig finansiering g støtterdninger 11

12 - Infrmasjn g frskning Private aktører: - Prsjektering g ppføring av nye bliger - Vedlikehlde g frvalte bligmassen, - Privat ffentlig samarbeid f eks Hamarøymdellen Grane kmmune har etablert eget Blystprsjekt. Grane kmmune har i flere år delt ut tmter til svært lav pris g gitt øknmisk støtte til husbyggere. De sm bygger med utleieenhet har fått større øknmisk tilskudd enn de sm har bygget uten. Blystprsjektet i 2017 har mange ulike blystaktiviteter sm skaper aktiviteter g gir øknmiske tilskudd. Nytt i 2017 er at det ppfrdres til å endre bligen slik at man får utleiedel. Kmmunen har ledige tmter i bligfelt både i kmmunesenteret Trfrs g i bygdene. I kmmunen har vi brettslag, blkkleiligheter, enebliger, gårdsbebyggelse, rekkehus. Grane kmmune har selv både enebliger g leiligheter, samt leiligheter i brettslag med særskilte tildelingsvilkår. Men enkelte bfrmer mangler: - Bligfellesskap fr demens - Døgnbemanna bliger innen pleie g msrg - Ungbleiligheter - Aksjeselskap g andelslag eiet av beberne - Bliger med felles ssiale arenaer fr særskilte behvsgrupper evt bligfellesskap fr eldre alenebende. Fra regjeringen.n; Bligplitikken er innrettet slik at den skal stimulere til løsninger sm ikke markedet alene kan framskaffe. Statens viktigste virkemidler fr å tilrettelegge fr et velfungerende bligmarked er lver g regler, kunnskap g kmmunikasjn samt tilgang til blig- g byggefinansiering. Grane kmmunes nyetablerere kan ppleve det sm vanskelig å få tilstrekkelig finansiering av sine bliger. Tilflyttere g familier / persner sm vurderer å flytte til Grane, kanskje til g med har fått jbb her, de kan ppleve at det ikke er tilgjengelige bliger i det private markedet. Ei heller har Grane kmmune hatt tilgjengelige kmmunale leiligheter, da kmmunens bligmasse sjelden står ledig. Det er gjennm slike frespørsler at kmmuneadministrasjnen får kjennskap til frespørselen. Grane kmmune har leid flere bliger fr fremleie til sine brukergrupper. Tiltak fr å bidra til en variert bligstruktur g et velfungerende marked blir beskrevet i tiltaksdelen. Ett av tiltakene er å søke samarbeid med private firma/grunneiere/interessenter g arbeide etter den såkalte Hamarøymdellen. Fra Gjennm Hamarøymdellen har lkalsamfunnet realisert rundt 100 benheter, frdelt på det rdinære bligmarkedet, bliger fr vanskeligstilte, hybler g næringsbygg. HVEM KAN FÅ TILSKUDD? Husbanken kan gi tilskudd til: Kmmuner Stiftelser g andre sm bidrar til etablering av kmmunal dispnerte utleiebliger Fr utleiebliger sm er eid av andre enn 12

13 kmmunen skal det tinglyses en klausul m bruk av bligene g at kmmunen har tildelingsrett i minst 20 år. Fra : HAMARØYS KINDEREGG 40 nye bliger, uten å øke kmmunens bligmasse g uten driftsutgifter. Det er tre ting på en gang - g fullt mulig! Å kun legge til rette fr næringsutvikling, men ikke bligetablering, er å legge det stre egget. Flkevekst kmmer nemlig ikke autmatisk.finner ikke abeidsinnflytterne seg blig, vil næringsveksten gi økt innpendling, mens nabkmmunene stikker av med beflkningsveksten. Gjennm samarbeid med private har Hamarøy kmmune lagt et kinderegg i stedet. Og plmmen i egget er at Hamarøy dermed kan ntere seg flkevekst fr første gang på mange, mange år. Nen kaller det kinderegg, andre kaller det Hamarøymdellen. Hva man kaller det er ikke så viktig, bare man leser, blir inspirert g lar seg egge til bligplitisk h a n d l i n g! Mål 4: Etablere en hensiktsmessig rganisering av bligssiale ppgaver. Grane kmmune har 44 utleiebliger. Hvrav 28 er frbehldt helse- g msrgsavdelingens behv. Gegrafisk er det 2 leiligheter i Fiplingdal, 1 leilighet på Grane, 2 leiligheter i Svenningdal, resterende i ulike deler av kmmunesenteret. Med de 44 enhetene er gså prestebligen. En frutsigbar løsning g en fleksibel løsning fr tildeling er ikke nødvendigvis sammenfallende. Hvis et visst antall bliger øremerkes til visse grupper, vil det være frutsigbart fr de enkelte avdeling, mens fleksibiliteten får vi først når vi kan tildele mer fritt i frhld til kmmunens ttale behv. Dagens rdning/rganisering Tildeling av blig til særskilte grupper / vanskeligstilte skjer etter søknad til kmmunens inntaksteam bestående av Leder i Helse-g msrg, Kmmunelege 1, saksbehandler fr helse-msrg, avdelingsleder hjemmetjenesten, avdelingsleder Psykisk helse- g rus g NAV. Andre ressurspersner vil i enkeltsaker kunne delta i vurdering av riktig btilbud. Teknisk- g næringsavdelingen har bligtildeling til andre g vedlikehld/frvaltning sm sitt ansvarsmråde. Oppgradering av leiligheter g generelt vedlikehld har siste årene hatt følgende budsjett (Ansvar 4210, kmmunale utleiebliger): Art Vedlikehld Deles budsjettet på antall utleieenheter vil det være ca kr i vedlikehldspenger til hver utleieenhet. Frslag til ny rganisering: Alle leiligheter tildeles av tildelingsteam slik: samhandling mellm saksbehandler i Helse- g msrgsavdelingen, Nav g Persnalkntret. Disse skal ivaretar - Behv: Helse- g msrg - Behv: Vanskeligstiltes behv 13

14 - Behv: Ansatte g andre sm etterspør kmmunal blig Teknisk- g næringsavdelingen blir en praktisk tilrettelegger med kntraktskriving g nøkkellevering, tilsyn i samarbeid med det nye tildelingsteamet, samt vedlikehld. Det utarbeides rutiner fr hvrdan Teknisk- g næringsavdelingen skal samhandle med tildelingsteamet g den avdelingen sm genererer bligbehvet. Det skal være egne kntaktpersner, rutiner sm innmelding av behv, rutine fr tilbakemeldinger med mer. Oppfølging av leietakere i kmmunale bliger g dersm det er nen sm er innleid i private bliger må ivaretas. Oppfølging må bli satt i system g standardiseres. Vanskeligstilte sm har behv fr tett ppfølging fra hjelpeapparatet fr å kunne b i egen blig, må sikres et faglig gdt tilbud. Alternativet vil være en helt ny rganisering av kmmunens blig/bygningsdrift. Det kan vurderes i planperiden. 14

15 Handlingsplan, tiltaksdel 1. Sikre at vanskeligstilte kan skaffes bliger 2. Bidra til å utvikle mer variert bligstruktur 3. Etablere en hensiktsmessig rganisering av bligssiale ppgaver. Mål ppgaver Ansvar Sikre at vanskeligstilte kan skaffes bliger Bidra til mer variert bligstruktur Gde retningslinjer fr tildeling av bliger i kmmunen. 15 nye benheter Offentlig privat samarbeid m utbygging Tilrettelagte tmter i kmmunesenteret g i bygdene. Ha minst 15 attraktive sentrumsnære ferdig regulerte tmter til private utbyggere. Stimulere til bygging / etablering av utleiedel, videreføre blystarbeidet Offentlig privat samarbeid m utbygging Nav g Helse g msrg Rådmannen g ledergruppa gjennm investeringsbud Teknisk- g næringsavd Teknisk- g næringsavd Sentraladm Rådmannen g ledergruppa gjennm investeringsbud Etablere Hensiktsmessig rganisering av bligssiale ppgaver Ny intern rganisering av tildelingsteam g rutinebeskrivelser Saksbehandler Helse- g msrg hvedansvar. Samarbeid med Nav g persnalsjef, samt teknisk- g næringsavd 15

16 Vedlegg Startlån Bstøtte Dagens rutiner, administrasjn av utleie Oversikt ver kmmunale bliger med bruksmråde. Startlån : Om startlån Husbanken gir lån til kmmuner fr videre utlån til enkeltpersner. Startlån skal bidra til at husstander med langvarige bligfinansieringsprblemer kan skaffe seg en egnet blig g behlde den. Startlån skal tildeles etter en behvsprøving. I vurderingen legger kmmunen vekt på m søkeren frventes å ha langvarige prblemer med å finansiere eid blig. Søkeren skal ha benyttet muligheten til sparing innenfr de øknmiske mulighetene sm finnes i frhld til inntekter g nødvendige utgifter til livspphld. Søkeren må gså ha evne til å betjene lånet ver tid, g frtsatt ha nødvendige øknmiske midler igjen til livspphld. Lånet skal være et finansieringstilbud fr bligtiltak sm det vanligvis ikke gis lån til i rdinære kredittinstitusjner. Frmålet med startlånet er at det skal bidra til gde løsninger fr vanskeligstilte på bligmarkedet slik at disse kan få et trygt g gdt bfrhld. Kmmunen kan gi startlån til kjøp, utbedring g tilpasning av blig, g refinansiering av dyre lån dersm det bidrar til at husstanden kan bli bende i bligen. Bligen skal være egnet fr husstanden, nøktern g rimelig sammenliknet med prisnivået på stedet. Startlånet kan brukes til å fullfinansiere bligen eller sm tpplån der private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Kmmunen skal vurdere m samfinansiering kan ppnås. Bstøtte Dersm du er innenfr denne kategri kan bstøtte søkes: må være ver 18 år. kan ikke være i førstegangstjeneste. kan ikke være student. Du kan likevel søke bstøtte hvis du er student med barn. er student g studiet er et ledd i et ffentlig arbeidsrettet tiltak. er student uten rett til ytelser fra Statens lånekasse. er frelder til en hjemmebende student. er frelder til en i førstegangstjeneste sm ikke br hjemme. er under 18 år g har egne barn. 16

17 Bligen må være en selvstendig blig med egen inngang. må ha eget bad g talett. må ha en kjøkkenløsning g mulighet fr søvn g hvile. Du kan likevel søke hvis du br i et bkllektiv der bligen er tildelt av kmmunen. br i et privat bkllektiv av helse- eller ssialfaglige grunner. Kmmunen må gdkjenne at bligen er egnet fr at flere br sammen g at din benhet er egnet fr deg/dere. Les mer m private bkllektiv. Inntektsgrenser Du har ikke rett til bstøtte hvis inntektsgrunnlaget i husstanden din en måned verstiger øvre grense fr inntekter. Dette gjelder uansett hvr høye butgiftene dine er. Barns inntekt g frmue er ikke med i beregningen. Det er en kalkulatr sm ligger på husbankens side sm kan benyttes fr å beregne bstøtte, denne er ppdatert etter de nye reglene fr

18 Dagens Rutiner vedr. administrasjn av utleie av bliger Frmål : Avklare ansvarsfrhld ved administrering av utleie av msrgsbliger. Målgruppe : Helse- g msrgsavdelingen, NAV Grane, teknisk/næring, servicetrget g øknmiavdelingen. Omfang : Gjelder ved tildeling av msrgsblig g ved avvikling av leiefrhldet. Definisjner : En msrgsblig er en blig sm er tilpasset den enkelte bruker g tilrettelagt slik at beberen skal kunne mtta msrgstjenester etter behv. Bligen skal løse et behv fr en lettstelt g tilrettelagt blig der beberen kan fungere best mulig med bistand fra helse- g msrgstjenesten g/eller NAV. Bligen er beberens eget hjem. Beber betaler husleie g mttar tjenester på samme vilkår sm fr andre hjemmebende. Vilkår : Søker har en blig sm ikke er tilrettelagt i frhld til helseprblemer g/eller funksjnshemming. Tildeling av msrgsblig : Søknad m blig fremmes til helse- g msrgsavdelingen eller NAV Grane på eget søknadsskjema. Mttatt søknad sendes snarest til helse- g msrgsavdelingen v/saksbehandler. Helse- g msrgsavdelingen har ansvar fr behvsvurdering g saksbehandling av søknad Tildeling skjer etter samarbeidsmøte mellm tjenestemrådene helse/msrg g NAV. Slikt møte avhldes månedlig. Evt. tas frtløpende ved hastesaker. Det gis beskjed til teknisk/næring g øknmiavdeling m hvem sm har fått tildelt blig. Husleiekntrakt skrives av teknisk/næring. Leietaker evt. pårørende kvitterer ut nøkkel hs teknisk/næring. Ansatte i kmmunen skal ikke kvittere ut nøkler. Nøkler leveres ikke ut før husleiekntrakt er signert.dette gjelder både msrgsbliger g andre kmmunale bliger. Det skal gså bekreftes til kmmunen at strøm er avlest g verført til leietaker. Signert husleiekntrakt leveres i Servicetrget fr scanning/arkivering. Kpi sendes teknisk/næring g kmmunekassen. Leverandør av tjenester (helse g msrg eller NAV) har ansvar sammen med bruker å gå gjennm/følge pp punktene i husleiekntrakten!! Husdyr i kmmunale bliger se eget vedlegg. Ved 1. gangs purring på ubetalt husleie gis gså beskjed til teknisk/næring sm igjen gir beskjed videre til helse/msrg el. NAV. Opphør av leiefrhld msrgsblig : 18

19 Det gis beskjed til teknisk/næring ved kjennskap til pphør av leiefrhld. Teknisk/næring gir beskjed til helse g msrg ved kjennskap til pphør av leiefrhld. Andre kmmunalt ansatte sm får kjennskap m pphør av leiefrhld skal straks henvise vedkmmende videre til teknisk/næring. Rengjøring av blig besørges av leietaker g besiktiges etter utført renhld. Dat fr utflytting er dat fr innlevering av nøkler. Nøkler leveres til teknisk/næring. Ved tap av nøkler MÅ leietaker erstatte tapte nøkler. Andre ansatte skal ikke ta i mt nøkler, kun teknisk/næring. Teknisk/nærings avd. gir beskjed til kmmunekassen m utflyttingsdat fr pphør av husleie. De leser gså av strømmåler. Leiligheten ses ver etter utflytting/vask av teknisk/næring g evt. helse- g msrg eller NAV sammen med leietaker. Avvikshåndtering : Avvik fra denne rutine sendes teknisk/næringssjef g behandles av berørte parter. Lill Tverrå Ole Kristian Andersen Irene Jhansen Tve Brennhaug Helse- msrgssjef Teknisk/næring NAV-leder Leder Servicetrget 19

20 Avtale m dyrehld Partene: Grane kmmune g, Leietaker Leieadresse Jeg\vi har antall hund(er), rase Jeg\vi har antall katt(er), rase Bestemmelsen m dyrehld i leiefrhld er i husleielven 5-2. Bestemmelsen er skjønnsmessig, ne sm betyr at det må vurderes knkret i det enkelte tilfelle m leieber kan hlde dyr. Utgangspunktet er at utleier har anledning til å fastsette et generelt frbud mt dyrehld i eiendmmen. Om utleier har gitt et slikt frbud må leieber sm hvedregel respektere dette. Om leieberen har gde grunner til å hlde dyr, kan leieber likevel ha dyr. Det ppstilles da et krav m at dette dyrehldet ikke er til ulempe fr de øvrige brukere av eiendmmen. Leiebers behv fr å hlde dyr må ses i sammenheng med m dyrehldet er til ulempe fr utleier eller øvrige bruker av eiendmmen. 1. Hunde -g kattehld tillates kun etter skriftlig gdkjennelse fra Grane kmmune g etter at eier har gdkjent g signert gjeldende avtale fr dyrehld. Vedtaket har tilbakevirkende kraft g gjelder alle sm er i besittelse av hund g katt. 2. Dyrehldet må ikke utøves på slik måte sm er til skade eller ulempe fr øvrige bebere. 3. Dyrehldet må fr øvrig utøves i verensstemmelse med lv, frskrifter g plitivedtekter. 4. Hunder skal føres i bånd innenfr brettslagets mråde. 5. Hannkatter skal kastreres g hunnkatter skal steriliseres 6. Ekskrementer sm dyret legger igjen innen b-mrådet skal straks fjernes av eieren. 7. Eier er ansvarlig g erstatningsansvarlig fr enhver skade dyret måtte påføre en persn eller Grane kmmunes eiendm 8. Om det ppstår knflikter angående dyrehld, fatter Grane kmmune en beslutning sm partene plikter å etterkmme. 9. Eieren plikter å sørge fr at dyret ikke er bærer av innvllsparasitter 10. Balknger, terrasser g hager skal ikke brukes sm luftegård g/eller pphldssted fr dyr dersm det er til vesentlig sjenanse fr naber. 11. La ikke dyret lage unødig støy. Dette gjelder både utendørs g innendørs. 20

21 12. Vis nødvendig hensyn verfr persner med allergi g de sm ikke er frtrlig med dyr. Leietaker sm har fått tillatelse til dyrehld kan ikke anskaffe nytt husdyr uten at dette er gdkjent av Grane kmmune g gjeldene avtale m dyrehld er underskrevet av begge parter Grane kmmune, / 20 Leietaker 21

22 22

23 23