Boligsosial plan

Transkript

1 Lppa Kmmune Bligssial plan Hus laget av Liam 8 år Vedtatt sak Alle skal b gdt g trygt i Lppa Kmmune

2 Innhldsfrtegnelse Frrd.2 Mandat..2 Prsjekt -g- styringsgruppe..2 1.Innledning 3 2.Nasjnale, reginale g lkale føringer fr bligssialt arbeid.4 3.Lvgrunnlag-frutsetninger Sentrale begreper.8 5. Beflkningsstatistikk.10 6.Tiltak Målgrupper Flyktninger Rus g psykisk helse Persner med utviklingshemming Fysisk funksjnshemmede Øknmisk/ssialt vanskeligstilte Akutt bstedsløse.23 8.Organisering av bligfrvaltningen Eksisterende bligmasse Øknmiske virkemidler..27 Referanser 30 Bligssial plan Side 1

3 Frrd Kmmunestyret i Lppa vedtk den første bligssiale handlingsplanen Siden den gang har planen ikke vært rullert. Planen skal være førende fr viktige plitiske g øknmiske beslutninger innen sitt virkemråde. Høsten 2015 ble det nedsatt en arbeidsgruppe fr på ny å revidere den bligssiale handlingsplanen. Mandat Revidere eksisterende bligssial handlingsplan slik at kmmunen blir rustet til å møte bligssiale utfrdringer på krt g lang sikt knyttet til unge, vanskeligstilte, flyktninger g til persner med bligg bistandsbehv. Planen inngår sm en delplan til kmmuneplanen g skal være et strategidkument verfr kmmunestyret, slik at kmmunen kan planlegge, utfrme g rganisere bligarbeidet sett i lys av beflkningsutvikling g øvrig samfunnsutvikling. Denne planen mfatter ikke tjenesteleveranse ettersm dette er behandlet i andre kmmunale planverk Prsjekt-g-styringsgruppe Prsjektgruppens medlemmer: Styringsgruppe Karine Pattersn Helse g msrgsleder Terje Haugen- Næringsknsulent Rnja Garden-Knsulent Referansegruppe Eldrerådet Råd fr funksjnshemmede Psykisk helse- g rustjenesten Helsesøster g Barnevern Drift/brann Intrduksjnskrdinatr flyktninger Avdelingsleder sykehjem g Avdelingsleder Praktisk bistand blig Leder blignemnda NAV Bligssial plan Side 2

4 1. Innledning Blig kan sies å være den fjerde pilaren i velferdsstaten sammen med helse, utdanning g inntektssikring. At mennesker har ett sted å b er et grunnleggende behv g er en frutsetning fr gd helse, slik mdellene under illustrerer. Bligen skal ikke bare være et tak ver hdet, men er viktig fr å kunne leve et ssialt liv, være en del av et lkalmiljø, g kunne føle seg trygg. Maslws behvspyramide Bligssial plan Side 3

5 Blig er først g fremst et persnlig ansvar. Den enkelte leier, bygger, kjøper g selger blig på et fritt marked. Det ffentlige sine ppgaver er å legge til rette fr at den enkelte kan klare seg best mulig på egenhånd. Over en lengre peride har det vært et verrdnet nasjnalt mål at flest mulig skal eie egen blig. Imidlertid vil det i et hvert samfunn finnes persner sm av ulike grunner blir midlertidig eller varig satt ut av stand til å fremskaffe egen blig. Det ffentlige har et særlig ansvar verfr denne gruppen til å bidra med å fremskaffe bliger. Fr å unngå bstedsløshet bør kmmunen arbeide etter prinsipper m frebygging g tidlig intervensjn. Dette bør skje på et sektrvergripende nivå fr å sikre best mulig effekt. Generelt bør kmmunen gjennm utvikling g reguleringsprsesser bidra til å sikre et variert bligtilbud, både på leie- g eiermarkedet. I møte med enkeltpersner sm står i fare fr å bli bstedsløse bør kmmunen på et tidligst mulig tidspunkt iverksette tiltak. Tverrfaglig samarbeid på tvers av enheter g samarbeid med frivillige rganisasjner kan være avgjørende fr best å ivareta den enkeltes behv. Denne planen har sett på generelle behv, spesifikke gruppers behv, g tiltak er freslått på bakgrunn av kartlegging, erfaringer g statistiske funn. 2. Nasjnale, reginale g lkale føringer fr bligssialt arbeid Definisjner Begrepet ssial bligplitikk har i økende grad blitt brukt de seneste årene. Begrepet kan tlkes sm den delen av bligplitikken sm retter seg mt hvedmål m økt bsetting av vanskeligstilte, eller sm en hentydning til at bligplitikken skal ha en ssial retning. Ssial bligplitikk i kmmunene er blitt innrettet mt et felt sm betegnes sm bligssialt arbeid. Dette handler i hvedsak m arbeidet fr å bistå vanskeligstilte til å få et sted å b g til å kunne ppretthlde en stabil bsituasjn,( NOU, 2011) Statlige mål Alle skal b gdt g trygt Legge til rette fr velfungerende bligmarkeder Økt bsetting av vanskeligstilte på bligmarkedet Bligssial plan Side 4

6 Legge til rette fr gd kvalitet på bliger g bmråder I departementenes strategimelding, Blig fr velferd nasjnal strategi fr bligssialt arbeid ( ), fremmes en ny nasjnal strategi fr bligplitikken fr den enkelte, samfunnet g fremtidige generasjner. Den freslåtte nye nasjnale strategien nevner spesielt at en skal frebygge g mtvirke dårlige bfrhld, fremme kmmunalt dispnerte utleiebliger i bmiljø sm er tilpasset barnefamilier, gjennm Husbankens virkemidler hjelpe leietakere fra leie til eie av blig, styrke kmpetansen når det gjelder ppfølging av leietakere sm har rusprblemer, psykiske lidelser g dbbeltdiagnser. Det legges gså vekt på frivillige rganisasjner g deres innsats rettet mt det bligssiale mrådet. Kmmunale mål Kmmunens bligplitikk skal bidra til å frebygge ssiale prblemer g økt livskvalitet fr innbyggerne Det bligssiale arbeidet skal ha fkus på bmiljø g bkvalitet. Kmmunen skal bistå bligsøkere med spesielle behv g vanskeligstilte på bligmarkedet Kmmunen har hjelpemidler, sm eksempelvis startlånsrdninger, sm kan tilrettelegge fr at vanskeligstilte kan kjøpe egen blig i det private markedet hvr anses hensiktsmessig g øknmisk frsvarlig Kmmunen skal ha en kntinuerlig ppfølging av bligssial handlingsplan Kmmunen har ivaretatt den enkelte innbyggers behv fr blig uansett funksjnsnivå Kmmunalt planverk Budsjett, øknmi- g handlingsplan I øknmiplan 2016 til 2019, beskrives kmmunens hvedpririteringer, med visjn, mål g tiltak fr de ulike satsingsmrådene. I kapittel 5.4 finner vi mrådet helse, ssial g msrg. Andre planer Andre planer sm vil ha betydning fr det bligssiale arbeidet er Planstrategi fr Lppa kmmune , psykisk helse g rus plan, retningslinjer fr bsetting av flyktninger i intrduksjnsprgram g kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel. Bligssial plan Side 5

7 Arbeidsgruppen har implementert de føringer sm her er beskrevet, slik at bligssial handlingsplan er i tråd med gjeldende planverk. Bligssial handlingsplan Gjeldende bligssial handlingsplan har ikke tidligere vært revidert. Planen er et mfattende dkument, med mange mål g delmål fr det bligssiale arbeidet. Revidert bligssial handlingsplan vil ta med seg mål g tiltak sm frtsatt er aktuelle. 3. Lvgrunnlag frutsetninger Det er kmmunene sm har hvedansvaret fr å hjelpe vanskeligstilte på bligmarkedet. Ansvaret er hjemlet i følgende lver g bestemmelser. Lv m kmmunale helse- g msrgstjenester m.m. av 24. juni Bliger til vanskeligstilte Kmmunen skal medvirke til å skaffe bliger til persner sm ikke selv kan ivareta sine interesser på bligmarkedet, herunder bliger med særlig tilpasning g med hjelpe- g vernetiltak fr dem sm trenger det på grunn av alder, funksjnshemming eller av andre årsaker (Helsedepartementet, 2011) Lv m ssiale tjenester i arbeids- g velferdsfrvaltningen av 18. desember Bliger til vanskeligstilte Kmmunen i arbeids- g velferdsfrvaltningen skal medvirke til å skaffe bliger til vanskeligstilte persner sm ikke selv kan ivareta sine interesser på bligmarkedet.( Arbeids- g ssialdepartementet (2009). Bestemmelsen pålegger kmmunen i arbeids- g velferdsfrvaltningen et ansvar fr å medvirke til å skaffe bliger til vanskeligstilte på sitt mråde. Bestemmelsen er ikke ment å legge rganisatriske bindinger på kmmunenes ansvar fr å skaffe bliger til vanskeligstilte (Regjeringen, 2009). Bestemmelsen innebærer at denne delen av kmmunen deltar i planleggingen av hvrdan bligprblem skal løses fr vanskeligstilte bligsøkere generelt. Den innebærer videre et generelt ansvar fr å gjøre andre deler av kmmunen kjent med behvet. Videre ligger det i bestemmelsen at det bør tas initiativ til tiltak sm kan lette situasjnen fr vanskeligstilte i kmmunen. I frarbeidene er det gså hldt fram at medvirkningsansvaret innebærer et ansvar verfr brukerne gjennm å bistå med råd g veiledning, tilrettelegging g finansiering der dette ikke dekkes på annen måte (Regjeringen, 2009). Bligssial plan Side 6

8 27. Midlertidig btilbud Kmmunen er frpliktet til å finne midlertidig btilbud fr dem sm ikke klarer det selv. Bestemmelsen pålegger kmmunen i arbeids- g velferdsfrvaltningen å skaffe midlertidig btilbud fr persner i akutte nødssituasjner. Midlertidig husvære skal bare benyttes i akutte situasjner, fr eksempel ved brann, utkastelse, familiebrudd. Opphld i et midlertidig husvære skal derfr ikke strekke seg ver lang tid. Det er viktig at det så vidt mulig umiddelbart iverksettes tiltak fr å sikre et permanent btilbud når midlertidig husvære må benyttes. Det er et krav at det midlertidige btilbudet er faglig frsvarlig, jf. Lv m ssiale tjenester i arbeidsg velferdsfrvaltningen 4. Barnefamilier, barn g unge sm har et akutt bligbehv må få tilbud m midlertidig husvære sm er frsvarlig g egner seg fr denne gruppen. Midlertidig husvære hvr persner med rusmiddelprblemer pphlder seg er ikke et egnet sted fr barnefamilier, barn g unge. Kmmunene må sikre at frsvarlige g egnede tilbud fr denne gruppen er tilgjengelige når behv ppstår. Flkehelselven I lvens 5 stilles det krav til kmmunens ansvar fr å ha versikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer sm virker inn. Blig er nevnt sm en av faktrene ( 7)( Helse- g msrgsdepartementet, 2011) Lv m planlegging g byggesaksbehandling Skal fremme bærekraftig utvikling til beste fr den enkelte, samfunnet g framtidige generasjner. Lven skal bidra til gd frming av bygde mgivelser, gde bmiljøer g gde ppvekst- g levekår i alle deler av landet (Kmmunal- g mderniseringsdepartementet, 2008). Bligssial plan Side 7

9 4. Sentrale begreper Universell utfrming Universell utfrming vil si å planlegge mgivelser, prdukter, institusjner g tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker sm mulig. Hensikten er å ppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse g mtvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjnsevne. Universell utfrming kan fr eksempel være trinnfri adkmst til transprtmidler g bygninger, persnlig service sm et tillegg til selvbetjening eller teksting av filmer. Universell utfrming mfatter både den enkelte blig g bmiljøet fr øvrig. I bligsammenheng vil universell utfrming mhandle tilgjengelighet til blig, bevegelsesmuligheter i blig g utfrmingen av enkeltrm g utstyr i bligen. Dette inkluderer mennesker med nedsatt bevegelse, syn, hørsel, frståelse, samt nedsatt tleranse fr frurensing g allergifremkallende stffer (SNL, u.d) Bstedsløse Sm bstedsløse regnes persner sm: Ikke dispnerer egen eid eller leid blig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige btilbud Opphlder seg midlertidig hs nær slektning, venner eller bekjente Befinner seg under kriminalmsrgen eller i institusjn g sm løslateseller utskrives innen t måneder g ikke har blig. (Regjeringen, 2014) Livsløpsstandard Betegner en kvalitetsnrm fr generelt gde bliger sm kan brukes i alle perider i livet, gså ved nedsatt bevegelighet g bruk av rullestl g andre hjelpemidler. Det er et mål at livsløpsbliger skal bli den nrmale standarden fr bligbygging (SNL, u.d). Bligssial plan Side 8

10 Omsrgsbliger Bilde: Parkveien Bfellesskap Omsrgsblig er ikke en lvregulert bfrm sm sykehjem g aldershjem. Det er juridisk å betrakte sm beberens private hjem. Beberne får i hvedsak tildelt hjemmetjenester etter en individuell vurdering, på samme vis sm andre hjemmebende. Mange kmmuner tilbyr gså msrgsbliger til persner med stre hjelpebehv, bl.a. til persner med demens. I slike tilfeller er det persnale til stede hele døgnet. Bebere i msrgsbliger betaler husleie g får bstøtte etter vanlige regler. De betaler fr kst, medisiner, helsetjenester mv sm andre hjemmebende. En msrgsblig gir større muligheter fr et selvstendig liv, - gså øknmisk, enn en plass på sykehjem (SNL, 2009). Det er gså kmmunen sm avgjør hvem sm får tilbud m msrgsblig. Det kan eksistere flere eierfrmer, men kmmunale utleiebliger er det vanligste. Beberen er beskyttet av husleielven. (Husbanken,2010). I Lppa kmmune er det en msrgsblig med 15 leiligheter fr eldre g persner med funksjnsnedsetttelse, Nerstranda msrgsblig beliggende i Øksfjrd. Det er gså en msrgsblig fr persner med behv fr praktisk bistand med fem leiligheter beliggende i Øksfjrd, Parkveien bfellesskap. Bligssial plan Side 9

11 5. Statistikk Beflkningsframskriving Kilde: SSB,2016 Tallgrunnlaget fr beflkningsframskrivingen År Middels Lav Høy Kilde: SSB,2016 I henhld til SSB vil Lppa kmmune kunne frvente en nedgang av antall innbyggere de neste 20 årene. SSB ansl i sitt lav alternativ at Lppa kmmune ville ha en beflkning på ca i Erfaring viser at tilveksten har vært enda lavere enn anslått, g kmmunen har i innbyggere. Bligssial plan Side 10

12 Nasjnalt ser vi økt tilflytting til byer g bynære mråder. Samtidig medfører øknmisk ur i Eurpa økt innvandring av EØS brgere (SSB, 2016). Det er lite sm tyder på at dette vil endre seg de kmmende år. Imidlertid freslår arbeidsgruppen å legge SSBs middelsalternativ til grunn fr den videre vurderingen av bligssiale tiltak. Dette sm følge av at de bligssiale tiltakene utelukkende skal dekke et faktisk behv, g at det derfr vil være uhensiktsmessig å ha en underdekning innen tjenestetilbud på dette mrådet. Gjennm plitiske prsesser vil man i en viss utstrekning kunne tilpasse beflknings nedgang etter kapasiteten til det ffentlige tjenestetilbudet. Arbeidsgruppen understreker at kmmunen er lvpålagt å ivareta de faktiske behvene innenfr det bligssiale mrådet, slik beskrevet ver. Ved årlig revidering av den bligssial handlingsplanen vil det derfr være nødvendig med justeringer dersm den faktiske beflkningsnedgangen skulle avvike fra prgnsene sm her er lagt til grunn. Bligssial plan Side 11

13 Kilde: SSB Det br flk på mange steder i lppa. Bligssial plan Side 12

14 Frventet alderssammensetning Kilde: SSB,2016 SSBs prgnse fr midlere vekst viser størst nedgang i aldersgruppen 0-19 år med en prgnse på 44 % nedgang. Aldersgruppen år har en frventet nedgang på 25 %. Flketallet sm fremkmmer i 2016 er ca persner fr høyt. Fr aldersgruppen 67 + er det en liten vekst på 6.8 % (eller 18 persner). I inneværende år utgjør 67 + til sammen 243 persner, mens i 2030 vil antallet ut fra statistiske beregninger utgjøre 261. I 2040 er 34 % av beflkningen estimert til å være 70 år eller eldre, dette er høyest andel i landet. Det antas at mindre enn 20 % vil ha behv fr sykehjemsplass g ca. 30 % vil ha behv fr hjemmesykepleie. Bligssial plan Side 13

15 Familietyper i Lppa Andelen enpersnfamilier har økt fra 2011 til 2015 samtidig sm det har blitt færre familier i alt. Par med små barn hlder seg relativt stabilt. Fr par med stre barn har andel blitt redusert. Fr par uten barn har andel økt litt. De fleste hustypene i Lppa sm eies privat, er stre enebliger med mange sverm, trenden viser at det kan være behv fr flere mindre leiligheter med ett til t sverm. Enpersnfamilie g par uten barn er de stre gruppene i nabkmmunene gså. Alta har gså mange i disse gruppene, men Alta har i tillegg str andel i de grupper småkmmunene mangler. 6. Tiltak Arbeidsgruppen frslag til tiltak fr periden : I løpet av 2016 skal det innarbeides sm en fast praksis at det utarbeides individuell plan fr bligkarriere fr eksisterende g nye leietakere i kmmunalt tildelt blig fr vanskeligstilte. Blignemnda sm en selvstendig tildelingsmyndighet videreføres. Tildelingskriterier fr kmmunal blig pririterer vanskeligstilte på bligmarkedet sm ikke har mulighet til å skaffe seg g/eller ppretthlde ett tilfredsstillende bfrhld på egenhånd. Nen grupper sm kan være spesielt sårbare g sm vil pririteres er enkeltpersner g familier med lav inntekt, flyktninger, persner med nedsatt funksjnsevne g persner med utviklingshemning. I løpet av 2016 etableres btilbud fr flyktninger. Bligssial plan Side 14

16 Det skal i 2016 bsettes inntil 12 flyktninger g i periden bsetter kmmunen inntil 30 flyktninger etter vedtak i kmmunestyret sak 54/ Målgrupper Persner eller familier i ulike livssituasjner kan få midlertidige eller varige bligprblemer sm tilsier at de bør gis tilbud m leie av kmmunal blig. Sykdm, persnlige prblemer, tap av inntekt eller andre frhld, leder gjerne til øknmiske prblemer g kan ende i bligkrise de selv ikke makter å løse uten kmmunal bistand. Nen grupper har spesielle behv fr bistand, sm flyktninger g bebere sm skal ut fra behandlingsinstitusjner/fengsel. De kan ha behv fr å leie kmmunal blig i en vergangsfase før de etablerer seg i egen eid eller privat leid blig. Andre grupper vil trenge et permanent utleiebligtilbud, eller en spesielt tilrettelagt blig, fr eksempel en msrgsblig. I den videre fremstillingen er de ulike brukergrupper spesifikke behv fr bligtilbud beskrevet. I målgruppene sm er definert av arbeidsgruppen finner vi: Enkeltpersner g familier med lave inntekter Flyktninger Persner med psykisk utviklingshemming Persner med rus/rus-psykiatri prblemer Persner med bevegelses- g rienteringsvansker Bstedsløse Akutt bstedsløse 7.1 Flyktninger Mål Å sikre tilstrekkelig antall funksjnelle bliger til mttak av det antall flyktninger kmmunestyret til enhver tid vedtar, samt ha nødvendige ressurser til å følge pp nyankmne flyktninger. Beskrivelse av målgruppen Flyktninger er persner sm må flykte fra sitt hjemland på grunn av fare fr liv g helse (FN, 1951). Flyktningene sm skal bsettes kan kmme fra ett asylmttak, eller direkte fra en flyktningleir i utlandet. Direkte bsetting fra flyktningleir kalles verføringsflyktninger. Bligssial plan Side 15

17 Asylmttak er et frivillig btilbud til asylsøkere sm kmmer til Nrge. UDI er ansvarlig fr å rganisere mttaksapparatet sm kan handtere asylsøkere med ulike behv, alder g helsetilstand. Overføringsflyktninger, gså kalt kvteflyktninger g FN flyktninger, er persner sm har flyktet fra hjemlandet sitt til et annet g sm blir verført til et tredje land. Ofte er disse allerede anerkjent sm flyktninger av FN før de blir verført til Nrge. Status Kmmunestyrevedtak sak 54/15 viser at kmmunen skal bsette inntil 12 flyktninger i 2016 g inntil 30 i årene Bsetting av flyktninger i Lppa kmmune fregår i dag ved at IMDI (Integrerings- g mangfldighetsdirektratet) sender kmmunen en frespørsel m mulighet fr å bsette flyktninger sm er klar fr bsetting. Kmmunen tar imt disse flyktningene etter avtale med IMDI når kmmunen har kapasitet til det. Flertallet av flyktninger sm kmmer til mttak er enslige persner med behv fr små hybler eller leiligheter, men disse kan gså samlkaliseres i større hus med flere sverm. Overføringsflyktninger består derimt fte av stre familier med mange barn g sm har behv fr en større leilighet eller eneblig. Der det er familiegjenfreninger kan dette utløse behv fr en større blig. Generelt er det en utfrdring at kmmunen må ha blig til dispsisjn før det freligger pplysninger m familiestørrelse, nasjnalitet sv. Fremtidig behv g tilbud Dersm en skal hlde fast ved den plitiske beslutningen m mttak av flyktninger frem til 2019, samt mulige familiegjenfreninger, tilsier dette at tilgangen på bliger må økes ved å priritere bliger til de sm har krav på det. Det er viktig at bligene er tilpasset behvet g at bligene er nært tjenestetilbud g intrduksjnsprgram slik at de blir integrert i lkalsamfunnet. Husbanken anbefaler ikke å bruke lave husleier sm ssialplitisk virkemiddel. Dette kan bidra til å redusere bstøtten, g dermed går kmmunen glipp av leieinntekter. Bligssial plan Side 16

18 7.2 Rus g psykisk helse Mål Sikre at tjenestene til persner med rusprblemer g/eller psykisk helse lidelser skal være lett tilgjengelig, helhetlig, individuelt tilpasset g brukerstyrt. Legge til rette fr et verdig liv, gd g egnede btilbud, aktivitet- g arbeidsliv, nettverk, ssialt liv, gd livskvalitet, g mestringspplevelser. Videre ha fkus på å styrke det frebyggende arbeidet på psykisk helse- g rusmrådet. I nasjnale føringer er fagfeltene rus- g psykisk helse høyt priritert. Regjeringen vil ha en ny g frsterket innsats verfr mennesker med rusmiddel- g/ eller psykiske lidelser. Tjenesten i Lppa har bred kmpetanse g erfaring frdelt på assistent, erfaringsknsulent, miljøarbeider i psykisk helse, rusknsulent g klinisk vernepleier. I tillegg til individuelle tjenester gis det gså tilbud på «Møteplassen», en dag pr. uke g Dagsenteret fr eldre t dager per uke. Dette er lavterskel tilbud sm skal ivareta behv fr ssialt liv g inkludering, mat- g ernæring, rehabilitering g pplevelse av samhørighet g mestring. Det gis gså tilbud m veiledning g bistand med data, m.m. Psykisk helse Psykisk helse angår alle. Mange vil gjennm et livsløp kunne ppleve lettere eller tyngre psykiske lidelser. Felles fr psykiske lidelser er at de påvirker våre tanker, følelser, adferd, væremåte, ssiale liv g relasjner til andre mennesker. I tillegg til dårligere livskvalitet g persnlig lidelser kan psykiske lidelser påvirke våre arbeidsfrhld ved sykefravær, sykemelding g ufør, sm igjen kan føre til mfattende persnlige øknmiske g samfunnsmessige kstnader. Rus g psykisk helse Rus g psykisk helse er et sammensatt g kmplekst mråde g det er vanskelig å finne de enkle «standardløsningene». Nasjnal strategi fr bligssialt arbeid, Blig fr velferd ( ), fastslår at alle skal ha et gdt sted å b, g at alle sm har behv fr det skal få hjelp til å mestre bfrhldet. Samarbeid med brukere g pårørende er grunnleggende fr å få til ønsket utvikling i tjenesten. Bruker- g mestringsperspektiv skal være et bærende prinsipp både når det gjelder frebygging, behandling g ppfølging hvr et gdt lkalt tjenestetilbud bygger på flerfaglighet g tverrsektriell tenkning. Bligssial plan Side 17

19 Ny pptrappingsplan fr rusfeltet ble lagt frem fr Strtinget i Hvedinnsatsen er rettet mt kmmunesektren. Planen har et langsiktig g helhetlig perspektiv, hvr tiltaksdelen skal spisses mt persner sm er i ferd med å utvikle eller allerede har etablert et rusmiddelprblem. Helsedirektratet anbefaler at kmmunene aktivt benytter de mulighetene ulike statlige tilskuddsrdninger legger til rette fr, blant annet fr å bedre tilgang til egnet blig med ppfølgingstjenester, økt kapasitet g samhandling mellm tjenester g nivåer. I 2015 ble det gjennmført en brukerplankartlegging i Lppa (brukerplan, 2015). Dette er et verktøy fr å kartlegge mfanget av rus- g psykiske lidelser blant tjenestemttakere i kmmunen. Kartleggingen gir infrmasjnsgrunnlag fr planlegging g dimensjnering av framtidige tjenester. Frmålet er å sikre best mulig målrettet g kstnadseffektiv bruk av tilgjengelige ressurser. På generell basis vil antall pasienter med sammensatte helseutfrdringer være økende, der både rus, psykisk lidelse, smatikk, habilitering er en del av bildet g sm samlet gir betydelig nedsatt funksjnsevne. Utviklingstrekk viser samtidig til et økende frbruk av alkhl hs vksne. Når det gjelder misbruk av rusmidler er ulike typer medikamenter g alkhl mest utbredt, i tillegg nen frekmster av amfetamin g cannabis. Bligstatus /- behv I dag har kmmunen ingen bliger sm er spesielt frbehldt eller spesielt tilpasset fr vanskeligstilte grupper innenfr rus g/eller psykiatri. Det vurderes å være et behv fr dette på bakgrunn av t hvedhensyn. Det ene er hensynet til målgruppen, sm fr å kunne fungere i egen blig, fte vil kunne ha behv fr spesiell tilrettelegging g ppfølgning i bligen. Det andre hensynet er til nærmrådet der persnene br. I dag blir persner innenfr denne målgruppen tildelt vanlige kmmunale bliger, ne sm i enkelte tilfeller har medført prblemer fr nærmiljøet på grunn av ulike typer knflikter g bråk. Det finnes pr i dag ingen registrerte bstedsløse i Lppa kmmune, men det er grunn til å tr at nen står i faresnen fr å miste sin blig på grunn av øknmiske prblemer. Stre velferdsrefrmer sm blant annet rusrefrmen har økt kravene til kmmunens bligplitikk generelt, et krav sm frsterkes gjennm samhandlings-refrmen. Opphld i rusinstitusjner er av krtere varighet enn tidligere, ne sm krever at det i større grad må tilrettelegges fr lkale løsninger, fr eksempel ettervern. Samhandlingsrefrmen ble iverksatt 1. januar 2012, g frutsetter tettere samarbeid mellm 1. g 2. linje tjenesten. Når spesialisthelsetjenesten melder en pasient utskrivningsklar må kmmunen ta i mt g finne egnet tilbud til vedkmmende, herunder egnet blig. Bligssial plan Side 18

20 Fr målgruppen innen rus- g psykiatri anses det sm hensiktsmessig at benhetene plasseres nært tjenestetilbud. Det kan etableres et kmmunalt tilbud til målgruppen i samarbeid med andre mkringliggende kmmuner. Fr den mest ressurskrevende brukergruppen, rus g/eller psykiatri, kan det være aktuelt med kjøp av plasser hs private tilbydere. Bilde: Sammen m mestring, Helsedirektratet Bligssial plan Side 19

21 7.3 Persner med utviklingshemming Mål Utviklingshemmede skal ha blig tilpasset sine behv g et helhetlig g meningsfullt tilbud med pplevelse av trygghet g mestring. Utviklingshemming kan være medfødt eller det kan ha ppstått i tidlig barnealder, g har frskjellige, fte kmpliserte, årsaksfrhld. Det kan være arvelige anlegg, sm medfødte stffskiftefrstyrrelser, krmsmfrstyrrelser, skader eller sykdm på fsterstadiet, ved fødsel g i tidligste barneår (SNL, 2015). Kmmunen skal bistå g tilrettelegge blig, tiltak g tjenester fr mennesker med psykisk utviklingshemming. Nasjnale føringer tilsier at bliger fr mennesker med nedsatt funksjnsevne skal integreres inn i det øvrige bmiljø g ikke i frtettede b-mråder særskilt fr bestemte grupper mennesker (Ssial- g helsedirektratet, 2007). Lppa kmmune har persner med diagnse psykisk utviklingshemming der nen br i samlkaliserte bliger g nen har egne private bliger. Fremtidig behv g tilbud Det er p.t. ett bfellesskap med fem leiligheter fr persner med psykisk utviklingshemming i Lppa kmmune (Parkveien bfellesskap). Dette antall leiligheter med bemanning antas å tilfredsstille fremtidens behv. Det antas at ca. halvparten av alle registrerte persner med psykisk utviklingshemming vil ha behv fr blig med bemanning. Erfaringer fra ansvarsrefrmen (1991) er å tilrettelegge fr bfellesskap. Man tilstreber å tildele leiligheter til persner sm passer sammen, fr å ivareta mulighet fr et ssialt nettverk. Kmmunen får en mer kstnadseffektiv drift ved at kmmunen tildeler i samlkaliserte bliger. Rekruttering av fagkmpetanse er enklere når man har en persnalgruppe med tverrfaglig kmpetanse. Det frenkler gså transprtrdninger fr å kmme seg til arbeids/dag-tilbud (Ssial- g helsedirektratet, 2007). Det er viktig at det i kmmuneplanlegging g reguleringsplan hensynstas universelt utfrmet bliger g bligtilbud sm etableres sentrums nært med servicetilbud sm butikker, lege/tannlege, etc. i gangavstand. Enkelte bligsøkere har gså særskilt stre behv til kmpetanse g tilrettelegging. Det kan i disse tilfellene være behv fr kjøp av plasser hs private tilbydere. Dette sm følge av gruppens spesielle behv g begrensede antall. Bligssial plan Side 20

22 7.4 Fysisk funksjnshemmede Mål Å ha et tilstrekkelig bligtilbud til persner med fysisk funksjnshemming. Beskrivelse av målgruppe Persner sm har behv fr blig sm er tilpasset rienterings- g bevegelses hemmede. Lppa kmmune har 1 msrgsblig (Nerstranda) med 15 leiligheter sm var ferdigstilt i 1999 med tilskudd fra Husbanken g utfrmet i henhld til Husbankens krav. I tillegg har kmmunen en blig ferdigstilt i 1972 med 16 leiligheter ('trygdebligen') sm primært har vært brukt til eldre bligsøkere. Denne bligen er ikke universelt utfrmet g dårlig egnet til funksjnshemmede. Erfaringene så langt viser at behvet fr msrgsbliger er tilfredsstilt. Med tanke på liten frventet vekst i aldersgruppen 67+ på 6,8 % de neste 15 årene er det ikke behv fr å bygge nye msrgsbliger, men mdernisering av 'Trygdebligen' er nødvendig fr å møte dagens standard. Universell utfrming av Trygdebligen kan gdt være mulig. I en rapprt fra By- g reginfrskningsinstituttet NIBR ved HiOA har frskere sett på muligheter fr å ivareta mderne standardkrav, g særlig innen tilgjengelighet, klima g miljø i gamle bygg (HIOA, 2016). Behv, vlumvekst, krt- g lang sikt Det antas at målgruppen i all hvedsak vil være sammenfallende med de sm mttar hjemmetjenester. Det er frventet en marginal eller ingen økning i antall brukere i periden frem til Dagens msrgsbliger er sm tidligere nevnt ne ensartet, med flest 1-sverms leiligheter. Samfunnsutviklingen med stadig bedrede levekår fører gså til at gså at denne målgruppen vil ønske større plass, fr eksempel mer enn ett sverm i bligen. Trenden viser gså at det er et ønske m andre servicefunksjner i samme bygg eller i nær tilknytning. Dette kan dreie seg m fellesarealer sm stue/kjøkken/resepsjn/ trimrm/spa, etc. Bligssial plan Side 21

23 7.5 Øknmisk/ssialt vanskeligstilte Mål Til enhver tid å dekke behvet fr kmmunale bliger til bligsøkere sm har begrensede eller ingen mulighet til å skaffe seg en egnet blig på det private marked. Beskrivelse av målgruppen Vanskeligstilte i denne sammenheng defineres sm persner med særskilte behv sm av øknmiske, ssiale eller helsemessige grunner, har prblemer med å finne blig på det private bligmarkedet. Status Kmmunen har i dag en frhldsvis krt eller ingen venteliste av vanskeligstilte persner sm har fått innvilget kmmunal blig. Det er per i dag ingen øknmisk/ssialt vanskeligstilte persner på venteliste. Behv, vlumvekst, krt- g lang sikt Lppa er en kmmune med rimelige bliger, g det antas at behvet fr kmmunale utleiebliger vil stige hvis denne gruppen øker. Hvilket antall bliger man i fremtiden vil ha behv fr er vanskelig knkret å beregne. Erfaringer viser imidlertid at kmmunen her har et udekket behv. Fremtidig behv g tilbud Kmmunale bliger til vanskeligstilte bør være plassert i nærheten av servicetilbud, kllektivtrafikk g ffentlige tjenester. Målgruppen dispnerer sjelden egen bil, g vil kunne ha behv fr ffentlige tjenester sm hjemmehjelp g hjemmesykepleie. Det bør tilrettelegges fr at kmmunale leietakere kan kjøpe blig på sikt. Husbanken har virkemidler sm kan benyttes i denne sammenheng, ne sm er mtalt i kapittel. 8 Fkus på barnefamilier med særskilte behv Fr barnefamilier i gruppen er det viktig å samrdne tiltak når et barn får hjelp av flere etater samtidig slik at brukeren pplever at kmmunen arbeider sm en enhet. Videre å sikre at ingen barn blir sendt mellm ulike etater uten å få den hjelp de trenger. En må sørge fr å sikre at kvaliteten på tjenestene er lik i alle deler av kmmunen g at en lærer av hverandres erfaring erfaring g innspill fra andre yrkesgrupper kan være viktig fr å finne tiltak sm er egnet fr å bedre situasjnen fr enkelt barn/ungdm. Blig er en viktig faktr i kmmunens Tidlig Innsats satsning. Bligssial plan Side 22

24 Etablering av tverrfaglig team Fr å lykkes med bsetting g bidra til at vanskeligstilte med ulike behv mestrer å bli bende i bligen, kreves det tett samarbeid mellm ulike faggrupper/enheter. 7.6 Akutt bstedsløse Mål Å ha midlertidige bliger tilgjengelig når behvet fr blig av en slik art ppstår. Beskrivelse av målgruppe Med akutt bstedsløshet menes at tjenestemttaker ikke har et sted å sve g pphlde seg det neste døgnet. Status Lppa kmmune har per i dag ikke fast rdning fr akutt bstedsløse. Erfaring viser at det er få hendelser med akutt bstedsløse. Det vil ikke være hensiktsmessig å reservere møblert blig til frmålet men heller kjøpe tjenesten når behvet ppstår. Fremtidig behv g tilbud Midlertidige bliger kan være av frhldsvis enkel standard, men det bør være tilgang på talett, dusj g kkemuligheter i leiligheten. Det bør være bliger tilpasset enslige g familier med barn. Det er ikke viktig at bligen ligger i nærheten av servicetilbud, men den bør ligge i nærheten av ffentlig kmmunikasjn. Arbeidsgruppen anbefaler at gjesteleilighet på Nerstranda msrgsblig benyttes til midlertidige blig til akutt bstedsløse første natt g at en kjøper tjeneste fra privat aktør hvis behv utver det skulle ppstå. Bligssial plan Side 23

25 8. Organisering av bligfrvaltningen Mål Å ha en effektiv bligtjeneste sm ivaretar innbyggernes behv fr bistand til å sikre egnet blig. Å utvikle en rganisering av blig plitisk arbeid sm styrker kmmunens rlle sm premissgiver g tilrettelegger i bligutviklingen. Bligtildeling Veiledning til målgrupper sm søker blig, gis av invlverte parter. Avdelingsleder eventuelt gså lege eller annet fagpersnell gjør en faglig vurdering på søkere sm ønsker msrgsblig g tildeler disse. Blignemda bestående av assisterende rådmann, intrduksjnskrdinatr, sekretær fra Teknisk etat g avdelingsleder sykehjem, tildeler de øvrige bligene. Bligene tildeles etter retningslinjer fr tildeling av kmmunalt dispnerte bliger. Husleieadministrasjn Teknisk etat har ansvar fr budsjett, regnskap g husleieberegning fr de kmmunale bligene. Dette gjelder gså pprettelse av leiekntrakter. Teknisk etat puncher inn- g utflytting i DM, g kmmunekassa står fr fakturering g innkreving av husleie. Teknisk etat behandler innkmne klager i bligsaker eller viderefrmidler dem til rette instans. Eiendmsfrvaltning Rådmannen g teknisk etat har ansvar fr kjøp g salg av kmmunale bliger, etter at nødvendige plitiske vedtak er fattet av kmmunestyret. Teknisk etat planlegger g gjennmfører nybygging g administrerer eiendmsregisteret samt har ansvaret fr vedlikehld av bligene. Det private bligmarkedet Det er få private hus i kmmunen sm er bygd med tanke på utleie. Det er særlig behv fr små til mellmstre leiligheter (1-2 sverm) til enslige, unge i etableringsfasen g eldre. Det har vært bygget kun en ny blig i Lppa kmmune siden slutten 90-tallet. Det kan nk skyldes det høye prisnivået det er på ppføring av nybygg. Det er derfr viktig m en skal få private aktører på banen å vurdere ffentlig/privat samarbeid (OPS). Her vil Hamarøymdellen være sentral der Husbanken Bligssial plan Side 24

26 fullfinansierer g samtidig gir tilskudd på 20 eller 40 % (alt etter hvilken gruppe de leier ut til). Dette fr at de private aktørene skal klare å kmme ned i en pris markedet er villig til å betale fr blig. NAVs bruk av leiemarkedet NAV har ca 2 saker i året der søkere får innvilget øknmisk hjelp etter lv m ssiale tjenester til depsitum, primært i kmmunale leiligheter. NAV dispnerer ingen egne bliger, g flk må søke på rdinær måte, men kntret kan bistå med å skrive søknad g be m at flk pririteres ut fra den situasjnen de er i. Blignemnda har versikt ver ledig kapasitet på det kmmunale bligmarkedet. Når NAV tar kntakt på vegne av nen sm har bligbehv, så frsøker blignemnda å finne løsninger. Bligbehvet i perider er større en det sm er tilgjengelig i dag, både kmmunalt g privat. Av de ttale utgiftene på ssialhjelpsregnskapet på i 2015 var brukt til butgifter. Leiekntrakter g husleienivå I tilfeller hvr kmmunen inngår leieavtaler ved tildeling av bliger med bemanning eller på msrgsbliger har det vært benyttet tids-ubestemte leiekntrakter. Fr øvrige utleiebliger, benyttes fra 2015 tidsbestemte leieavtaler på maksimalt tre år. Frdelen med tids-ubestemte leieavtaler er at leietaker gis en større frutsigbarhet med tanke på varighet av leiefrhldet g husleie. Ulempen med tids-ubestemte leieavtaler er at de fte vil være til hinder fr mrganisering av ffentlig tjenestetilbud, g rullering av bligmassen. Det freligger i dag ingen eksplisitt nrm fr fastsetting av husleie i lppa kmmune. Praksis er gså ne varierende, avhengig av hva slags type blig det er snakk m g hvem sm er i målgruppa fr utleie av de ulike bligene. Det har vært gjennmført enkelte tiltak fr å tilpasse kmmunal husleie til gjengs leie», ut fra at kmmunens bliger har hatt relativ lav leie ver tid. Det vedtas nrmalt justering av husleie i henhld til KPI. Kmmunen har relativt lave husleier der nen av husleiesatsene gså er inkludert strøm g renhld av fellesarealer. Kmmunen står fr en str del av utleiemarkedet. Tiltak fr å avstemme kmmunal husleie med det private markedet, samt sørge fr større gjennmstrømming, vil trlig bidra til å styrke det private eie- g leiemarkedet. Kmmunen prøver derfr å tilrettelegge fr private utleiere gjennm å gradvis øke husleiene kmmunalt g å inngå tidsbegrensede avtaler. Det utarbeides fr tiden en nrm fr fastsetting av husleie. Husleie kan fastsettes på frskjellig vis. Husbanken anbefaler å ta utgangspunkt i prinsippet m kstnadsdekkende husleie. Dette betyr at leien beregnes på bakgrunn av «drifts- g vedlikehldskstnader g avkastningen bligkapitalen kunne fått ved annen anvendelse (NOU, 2011). Bligssial plan Side 25

27 9.Eksisterende bligmasse Lppa kmmune eier i dag 88 bliger (benheter) sm benyttes til utleiebliger. 14 av disse kalt Ungdmsbliger eies av Bligstiftelsen men blignemda tildeler gså disse etter behv. Ungdmsbligene er bygget med tilskudd fra Husbanken. Nerstranda i Øksfjrd: 15 leiligheter sm er msrgsbliger av nyere standard, bygget i Disse er universelt utfrmet g har heis. Leilighetene er bygget med tilskudd fra Husbanken g det frutsettes at disse til en hver tid er brukt av eldre g/eller msrgstrengende. I mtsatt fall vil resttilskudd kreves tilbakebetalt g kmpensasjnstilskudd stppes. Trygdebligene i Øksfjrd: 16 leiligheter er de eldre trygdebligene, bygge år 1972, disse er ikke universelt utfrmet g mange er av TG3 standard. Parkveien 2 i Øksfjrd: 5 leiligheter til persner med bistandsbehv, disse var ferdigstilt høsten Antall kmmunale bliger per sted: Sted Antall Estimert Standard Øksfjrd Gd/ 48 TG2-3 Nuvsvåg 2 TG2 Bergsfjrd 3 Gd Sandland 5 Gd Ttalt 88 Kilde: Tilstandsrapprt Plytech Hammerfest AS (2013) I 2013 ble det gjennmført befaring av kmmunale bliger i Lppa. Befaringen har dannet grunnlag fr beregning av årlig vedlikehldsbehv basert på ulike bygningsdelers levetid. Tilstandsrapprten viste et etterslep på Gjennm salg av bliger g utført vedlikehld er etterslepet i dag kmmet ned på Etterslepet kan tas ver en fem års peride, ne sm da gir en årlig utgift på Øknmien fr Lppa kmmune kmmer ikke til å vkse tilstrekkelig til å møte utfrdringene på vedlikehld/drift av alle byggene. Så et videre nedsalg av bliger er nødvendig. I dag må vi knsentrere ss m å vedlikehlde de byggene sm er mest i bruk. Bligssial plan Side 26

28 Behv, vlumvekst, krt- g lang sikt. KOSTRA-tall ver kmmunale utleiebliger, SSB. Lppa kmmune har i dag 88 kmmunale utleiebliger. Ttalt antall kmmunalt dispnerte bliger i sammenlignbare kmmuner: Måsøy 66, Kvalsund 65, Hasvik 47 g Nesseby 48 (SSB, 2015). Selv m kmmunen har mange bliger er ikke dagens tilbud tilstrekkelig til å dekke både vanskeligstiltes g rdinært bligsøkendes behv. En str del av bligparken krever mfattende ppussing. Kmmunen har vedtatt å selge bliger med mest mfattende renveringsbehv, det er slgt tre bliger i 2015 g det vil selges ytterligere en blig i 2016 g en i Kmmunen har tilnærmet ingen private utleiere selv m det er blitt nen flere de senere år. Det er behv fr mer privat utleie, både til vanskeligstilte g rdinært bligsøkende. Både kmmunen g næringslivet pplever prblemer med å finne bliger til ny- ansatte. Kmmunen har heller ingen bliger til vikarer g lærlinger. Private næringsliv har estimert ett behv fr bliger til ver 50 nyansatte innen 2020 (Plartic, Frydenbø, 2016). Det anbefales at Lppa kmmune tilnærmer seg nivået i sammenlignbare kmmuner med tanke på antall g standard på kmmunale utleiebliger g at det tilrettelegges fr privat utleie i større grad. 10. Øknmiske Virkemidler Tilskudd g lånerdninger Husbanken Startlån Bstøtte Fra leie til eie OPS-Hamarøy mdellen Husbankens virkemidler Mange trenger støtte til å etablere seg i g behlde en egnet blig. Husbanken skal bistå den enkelte kmmune med helhetlige løsninger fr de sm trenger hjelp på bligmarkedet. Bligssial plan Side 27

29 En gd bruk av startlån, bligtilskudd g bstøtte kan hjelpe flere til å eie sin egen blig, eller til å etablere et stabilt bfrhld i en utleieblig. Husbanken har gså andre virkemidler sm grunn lån g investeringstilskudd. Startlån Startlån tildeles kmmunen fr videre utlån, g skal bidra til å skaffe g sikre egnede bliger fr unge g vanskeligstilte på bligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud fr bligtiltak sm vanligvis ikke gis lån i rdinære kredittinstitusjner. Tildeling av startlån saksbehandles av øknmisjefen. I 2016 er det registrert 5 nye søknader m startlån. Det er gitt frhåndsgdkjenning fr til sammen kr Startlånsrdningen er et svært gdt hjelpemiddel fr å hjelpe vanskeligstilte på bligmarkedet til å kjøpe egen blig. Dette tiltaket vil kunne stimulere til at flere sm i dag leier kmmunal blig går fra leie til å eie egen blig. Det frventes en økning i antall søknader m startlån. Dette særlig sm følge av den frventede økningen av flyktninger g arbeidsinnvandrere. Disse vil ha behv fr hel eller delvis finansiering av sitt bligkjøp. Bstøtte Bstøtte er en statlig støtterdning sm administreres av Husbanken g kmmunen ved knsulent. Frmålet er å bidra til at eldre, uføre g barnefamilier med svak øknmi skal kunne anskaffe eller bli bende i en gd blig. Bstøtten er behvsprøvd, g det stilles bestemte krav til både husstanden g bligen. Bstøtten skal gå til dekning av løpende butgifter fr den enkelte. Støtten sm tildeles varierer ut fra hvr mange sm br i bligen, g hvilken kmmune man br i. Inntekten må være så lav at man har prblemer med å betale butgiftene. Bstøtteregelverk ble endret , ne sm har hevet terskelen fr å få bstøtte. I tillegg er det endring i bstøtterdningen fr uføre fra juni Husbanken har verfr andre kmmuner ppfrdret til å ikke bruke justering av husleie sm ssialplitisk virkemiddel. Dette kan i enkelte tilfeller bidra til å redusere bstøtten, g dermed går Bligssial plan Side 28

30 kmmunen glipp av leieinntekter. Det er ikke vurdert m dette er tilfelle i Lppa, men det bør være et mment i vurdering av kriterier fr fastsetting av husleie. Fra leie til eie Denne mdellen er ment fr husstander sm ikke har eierptensiale i dag, men sm kmmunen ser har ptensiale på lengre sikt. Den bygger utelukkende på eksisterende virkemidler, g er en ny måte å tenke bligssialt arbeid på innenfr eksisterende lver g frskrifter. Metden er mer arbeidskrevende enn der husstanden kjøper blig med en gang. Det frutsettes derfr at alle sm kan kjøpe med en gang ved hjelp av startlån gjør det. Mdellen kan være aktuell verfr en liten gruppe sm vurderes å ha eierptensial på sikt, men sm ikke ppfyller kravene til betjeningsevne til startlån i dag. Lppa kmmune har hittil ikke hatt nen brukere i denne målgruppen da man i alle tilfeller har kunnet benyttet seg av startlån. Husbanken g Hamarøymdellen Husbanken kan fullfinansiere større bligprsjekter. Dette kan skje i kmmunal regi eller at private aktører samarbeider med kmmunen (OPS-ffentlig/privat samarbeid). Husbanken går da inn med 100 % av kstnadene g kan gi deler av lånesummen sm tilskudd. Tilskuddet sm gis er på 40 % i bliger sm tildeles flyktninger g vanskeligstilte barnefamilier, ellers er tilskuddet på 20 % fr alle andre leietakere. I en OPS-mdell, den såkalte Hamarøymdellen har en privat aktør ansvaret fr bygging av nye bliger samt drift g vedlikehld av bygningene. Kmmunen får tildelingsretten til deler av eller alle de nye bligene sm bygges. Tildelingsretten gjelder i 10 år med psjn på 10 nye år, g denne tildelingsretten tinglyses. Ved siden av at Hamarøymdellen sikrer en effektiv framskaffelse av bliger i en situasjn preget av høy risik i bligmarkedet, er det særlig viktig at kmmunen gjennm denne mdellen slipper å både eie, drifte g vedlikehlde benhetene. I en tradisjnell OPS-mdell (ffentlig-privat samarbeid) vertar det ffentlige eiendmmen når leietiden utløper. I Hamarøymdellen frblir eiendmmen i privat eie. (Bligplitisk Handlingsplan Hamarøy kmmune ) Bligssial plan Side 29

31 Referanser Arbeids- g ssialdepartementet (2009). Lv m ssiale tjenester i arbeids- g velferdsfrvaltningen av 18. desember Dahlgren G, Whitehead M. (1991). Plicies and Strategies t Prmte Scial Equity in Health. Stckhlm, Sweden: Institute fr Futures Studies. Departementene (2014). Blig fr velferd-nasjnal strategi fr bligssialt arbeid ( ). Osl:Kmmunal g mderniseringsdepartementet Det kngelige arbeids- g inkluderingsdepartementet ( ). Ot.prp. nr. 103 ( ) s. 34). Om lv m ssiale tjenester i arbeids- g velferdsfrvaltningen dddpdfs.pdf FN (1951). Flyktningknvensjnen-Cnventin and Prtcl Relating t the Status f Refugees. Hamarøy kmmune (2014). Bligplitisk handlingsplan Helsedepartementet (2011). Lv m kmmunale helse- g msrgstjenester m.m. av 24. juni Helse- g msrgsdepartementet (2011). Flkehelselven. HIOA (2016). Mulig med nye standarder i gamle bygg. Husbanken (u.d). Om sykehjem g msrgsbliger likheter g frskjeller Husbanken (u.d). Øknmiske virkemidler. Kmmunal- g mderniseringsdepartementet(2008). Lv m planlegging g byggesaksbehandling Lppa kmmune (2015). Brukerplan Lppa Lppa kmmune (2013). Budsjett, øknmi- g handlingsplan Bligssial plan Side 30

32 Maslw, A.H. (1954). Mtivatin and Persnality. New Yrk. Harper &Brthers Plartic, Frydenbø (2016). Infrmasjn gitt på kmmunestyret Plytech Hammerfest AS (2013). Lppa kmmune tilstandsrapprter Kmmunale bliger Regjeringen (2011).NOU 2011:15: Rm fr alle, En ssial bligplitikk fr fremtiden. Regjeringen (2014). Ny kartlegging av bstedsløse. Regjeringen (2009). Ot.prp. nr Om lv m ssiale tjenester i arbeids- g velferdsfrvaltningen. /id567529/u-5/2003 Veileder fr kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lv m ssiale tjenester 4-5 SNL.(u.d). universell utfrming. SNL. (u.d). livsløpsblig. SNL (2009). Omsrgsblig. SNL (2015). Utviklingshemning. Ssial- g helsedirektratet (2007). Vi vil, vi vil, men får vi det til? Levekår, tjenestetilbud g rettsikkerhet fr persner med utviklingshemning. SSB (2016). Beflkningsframskriving Lppa. SSB (2015). Blig- grunnlagsdat etter regin, statistikkvariabel g tid. SSB (2016). Flyttinger, SSB (2016). Frventet alderssammensetning-lppa. SSB (2016). Flkemengde, etter grunnkrets, tid g statistikkvariabel. Tabell Bligssial plan Side 31

33 Bligssial plan Side 32