Nåverdi -2,960 5:01 PM 4/16/10

Transkript

1 Publiseringsoppgave: 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til Arbeidskapitalen løses opp i Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Unicono AS Basismodellen (utgangssit.) historikk Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Vekstrate Endring salgspris Rabatt og andre prisreduksjoner Kundekredittid 6.00 Endring råvarepris Salg 20, , , IB lager 5, , , Omløpshastighet lager 4 4 UB lager 3, , , Varekjøp 18, , , Varekostnader 95,625 95,626 Driftsutg 16,091 16,734 Avskrivning Res.f.skatt 2,878 6,570 Skatt 0 2,168 Res.e.skatt 2,878 4,402 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3,218 5,002 IB Kundefordr. 63,615 58,424 Kredittid kunder UB Kundefordr. 58,424 59,765 IB Lager 26,992 17,367 UB lager 17,367 23,907 IB Leverandørgjeld 33,076 40,133 Kredittid leverandører UB Leverandørgjeld 40,133 34,055 Drifts kontantstrøm (CFO) 25,091-8,956 Utbetalinger til investeringer 2, Fri kontantstrøm 23,091-9,556 Investering i arbeidskapital -35,658 Oppløsning av arbeidskapital Endelig kontantstrøm -45,215 Avkastningskrav 0.12 Består av et avkastningskrav til eie Nåverdi -2,960 Kommenter utviklingen i resultat, kontantstrøm og nåverdien:

2 De fem budsjetterte årene (2009 til 2013) gir oss bedriften Unicono AS` lønnsomhet i angitte periode. Årsaken til at man velger fem år, er at penger som kommer senere, kommer så sent at de ikke endrer så mye. Resultat: Resultatet er på og endrer seg ikke i de fem årene vi har sett på her. Unicono AS har lave marginer, som gir lavt resultat etter skatt. For å vurdere hvor godt resultatet er må en se på andre bedrifters lønnsomhet i samme marked og sammenlikne med alternative investeringer med samme risiko. Kontantstrøm: Kontantstrømmen er et uttrykk for hva som genereres av verdier og er, ifølge Blattner (forelesning BI 2010), det eneste målet vi har for verdiskapning. Kontantstrømmen er veldig negativ i 2009 (-9556) og deretter positiv i alle år. Årsaken til den negative kontantstrømmen er en økning i kundefordringene, en sterk økning i varelageret på grunn av lavt inngående lager og en sterk reduksjon i leverandørgjeld som skyldes overtrekk året før. (NB: Arbeidskapital belastes analysen i starten av analyseperioden og frigjøres i slutten av analyseperioden, dvs Dette gjøres for å beregne renter ikke bare på endringen i KS, men også kapitalen, som brukes til arbeidskapital. På den måten får man rentebelastet arbeidskapitalen.) Nåverdi: Nåverdien (NNV) er negativ i denne analysen, noe som betyr at det ikke skapes merverdier for aksjeeierne, heller tvert om. Det betyr at fortsatt drift i Unicono AS ikke gir tilstrekkelig kontantstrøm til å tilfredsstille eiernes avkastningskrav. Nåverdi påvirkes av alle kontantstrømmer hvert år. Om nåverdien var null iforhold til avkastningskravet, ville det vært godt nok. Nåverdien er et absolutt mål (ikke et relativt mål som internrenten), med dette menes at nåverdien alltid gir et riktig bilde av et prosjekts lønnsomhet - eller i Uniconos tilfelle - vurdering av fortsatt drift. Her er nåverdien -2960, som ikke er godt nok. Årsaken til at man bruker cashflow som målestokk, er at resultatet alene ikke gir et godt nok bilde av hva du får inn og hva som går ut av penger. Det sentrale spørsmålet er om det lønner seg å investere eller "låne ut" penger til denne bedriften, gitt en rente på 12%. Det gjør det ikke. Årsaken til dette er for lav KS til å betjene et avkastningskrav på 12%. Dersom vi prøver oss fram, ser vi at Unicono tåler et avkastningskrav på like under 10%. Totalkapitalavkastningskravet kan hevdes å være noe høyt dersom man tar i betraktning at rentenivået sannsynligvis vil være relativt lavt i tiden fremover. En reduksjon i totalavkastningskravet til 10% ville altså gitt en nåverdi i nærheten av 0, noe som ville vært nok til å tilfredsstille eierne.det vi altså gjør er å se på hva driften genererer av cashflow og om det står i riktig forhold til det eierne krever. I denne bedriften er "Economic value added", som nevnt, (-) Om eierne hadde tatt til takke med et lavere avkastningskrav (f.eks. 10%, istedet for 12%) ville tallene sett penere ut. Internrenten er et relativt avkastningsmål og viser hvilken avkastning (i %) som oppnås på kapitalen som er investert i prosjektet. IRR er definert som det avkastningskravet som gir nåverdi lik 0. Fordi jeg vet nåverdien blir 0 ved et avkastningskrav på litt under 10%, vet jeg at internrenten ligger i det leiet (internrenten i dette tilfellet er 9,946%). Hvordan en økning i varelageret påvirker KS: Varer som legges på varelageret må kjøpes inn og dermed skjer det en utbetaling, men de blir ikke solgt og dermed så blir det ingen innbetaling. Hvordan en reduksjon i varelageret påvirker KS: En reduksjon i leverandørgjelden betyr at kreditten Unicono AS får av leverandørene blir redusert. Dermed øker finansieringsbehovet i form av økt arbeidskapital og dette påvirker KS negativt (se figur 1).

3 Regnearket med 10% volumvekst i alle år: Unicono AS Basismodellen (utgangssit.) historikk Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Vekstrate Endring salgspris Rabatt og andre prisreduksjoner Kundekredittid 6.00 Endring råvarepris Salg 20, , , IB lager 5, , , Omløpshastighet lager 4 4 UB lager 3, , , Varekjøp 18, , , Varekostnader 95, ,189 Driftsutg 16,091 18,408 Avskrivning Res.f.skatt 2,878 7,287 Skatt 0 2,405 Res.e.skatt 2,878 4,882 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3,218 5,482 IB Kundefordr. 63,615 58,424 Kredittid kunder UB Kundefordr. 58,424 65,742 IB Lager 26,992 17,367 UB lager 17,367 28,927 IB Leverandørgjeld 33,076 40,133 Kredittid leverandører UB Leverandørgjeld 40,133 38,916 Drifts kontantstrøm (CFO) 25,091-14,612 Utbetalinger til investeringer 2, Fri kontantstrøm 23,091-15,212 Investering i arbeidskapital -35,658 Oppløsning av arbeidskapital Endelig kontantstrøm -50,870 Avkastningskrav 0.12 Består av et avkastningskrav til eie Nåverdi -3, ) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften opplever 10% volumvekst i alle år: Resultat: Veksten fører til at resultatet blir bedre, men kundefordringene og varelageret øker for å dekke den økte veksten.

4 Også leverandørgjelden øker, men ikke så mye. At resultatet utvikler seg positivt betyr at inntekter og kostnader er under kontroll, men resultatforbedringen grunnet en volumvekst på 10% er ikke nok for å kompensere for de økte lagerbeholdninger og større kundefordringer, som denne veksten krever. Resultatet forbedres, men kontantstrømmen blir dårligere. Kontantstrøm: Kontantstrømmen med 10% volumvekst er, i de første årene, mye dårligere enn i basismodellen. Inntekter og kostnader er under kontroll, men kontantstrømmen utvikler seg motsatt vei. Kontantstrømmen blir så forskjellig fra resultatet, fordi vekst i salgsinntektene krever større kundefordringer, fordi kundefordringer beregnes av salgsinntektene (økt salg betyr at flere kjøpere får gjeld til bedriften, noe som betyr at bedriften må "låne ut" penger/varer til kundene). Med en gang salgsinntektene øker, så øker følgelig også størrelsen på kundefordringene. Og jo flere dager kreditt til kundene, desto større kundefordringer (Unicono har 6 mnd. kredittid til kundene). Salgsinntekter og kundefordringer øker altså proposjonalt. Økte kundefordringer fører til økt behov for arbeidskapital og kontantstrømmen kveles dermed av økt arbeidskapital: Økningen i arbeidskapitalen (Kortsiktige fordringer + Varelager - Leverandørgjeld) er så stor at det økte resultatet ikke gir en positiv nettonåverdi NNV. Økt salgsvolum fører også til behov for større varelager. Årsaken til at økning av varelager slår spesielt hardt ut i 2009 er at varelageret ble slanket i 2008 og må bygges opp igjen i Veksten krever så stor økning i varelager at det går ut over kontantstrømmen. Økningen i varelageret er - som nevnt - betraktelig i alle år og fører til negativ utvikling av kontantstrømmen, særlig i Kontantstrømmen er negativ helt fram til 2013 (da arbeidskapitalen frigjøres), fordi varelageret må økes med 10% for hele perioden på grunn av 10% volumvekst. I 2013 og 2014 blir kontanstrømmen bedre enn i basismodellen nettopp på grunn av frigjort arbeidskapital. Men disse midlene kommer svært sent i perioden og mister mye av verdi på grunn av neddiskonteringen. Veksten gir derfor ikke alene merverdier for Unicono og kalles for vekst uten verdiskapning: Volumvekst vil ikke føre til økt avkastning for eierne. IRR: 10,32% Regnearket med 10% prisvekst på innkjøps- og salgsprisene i 2009 Unicono AS Basismodellen (utgangssit.) historikk Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Vekstrate Endring salgspris Rabatt og andre prisreduksjoner Kundekredittid 6.00 Endring råvarepris Salg 20, , , IB lager 5, , , Omløpshastighet lager 4 4 UB lager 3, , , Varekjøp 18, , , Varekostnader 95,625 95,626

5 Driftsutg 16,091 16,734 Avskrivning Res.f.skatt 2,878 6,570 Skatt 0 2,168 Res.e.skatt 2,878 4,402 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3,218 5,002 IB Kundefordr. 63,615 58,424 Kredittid kunder UB Kundefordr. 58,424 59,765 IB Lager 26,992 17,367 UB lager 17,367 23,907 IB Leverandørgjeld 33,076 40,133 Kredittid leverandører UB Leverandørgjeld 40,133 34,055 Drifts kontantstrøm (CFO) 25,091-8,956 Utbetalinger til investeringer 2, Fri kontantstrøm 23,091-9,556 Investering i arbeidskapital -35,658 Oppløsning av arbeidskapital Endelig kontantstrøm -45,215 Avkastningskrav 12 % Består av et avkastningskrav til eie Nåverdi -2, ) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften opplever 10% prisvekst i alle år: Resultat: Resultatet blir vesentlig bedre i 2009, enn i de senere årene. Dette skyldes en såkalt inflasjonsvekst i Inngående varelager (IB) er vurdert i henhold til innkjøpspris i 2008, og Unicono AS får en inflasjonsgevinst/kunstig gevinst på denne delen av varesalget (varelageret må fylles opp igjen og varene må kjøpes inn til ny pris): "Wind fall profits (ingen reell gevinst, justeres i regnskapet)". Kontanstrøm: Dårligere i 2009 og deretter litt bedre hele veien ut. Årsaken til dette, er at den absolutte prisøkningen er større, enn den absolutte kostnadsøkningen. Grunnen til at kontantstrømmen blir dårligere i 2009, enn i basismodellen, er økte kundefordringer og ikke like stor reduksjon i leverandørgjeld. Netto nåverdi (NNV): NNV er litt bedre enn i basismodellen. En strategi som går ut på å øke prisen noe (inflasjonsvirkning) vil altså forbedre nåverdien noe. Regnearket med 3 måneders kredittid til kundene og 4% rabatt Unicono AS Basismodellen (utgangssit.) historikk

6 Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Vekstrate Endring salgspris Rabatt og andre prisreduksjoner Kundekredittid 3.00 Endring råvarepris Salg 20, , , IB lager 5, , , Omløpshastighet lager 4 4 UB lager 3, , , Varekjøp 18, , , Varekostnader 95,625 95,626 Driftsutg 16,091 16,734 Avskrivning Res.f.skatt 2,878 1,789 Skatt Res.e.skatt 2,878 1,198 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3,218 1,798 IB Kundefordr. 63,615 58,424 Kredittid kunder UB Kundefordr. 58,424 57,375 IB Lager 26,992 17,367 UB lager 17,367 23,907 IB Leverandørgjeld 33,076 40,133 Kredittid leverandører UB Leverandørgjeld 40,133 34,055 Drifts kontantstrøm (CFO) 25,091-9,769 Utbetalinger til investeringer 2, Fri kontantstrøm 23,091-10,369 Investering i arbeidskapital -35,658 Oppløsning av arbeidskapital Endelig kontantstrøm -46,028 Avkastningskrav 0.12 Består av et avkastningskrav til eie Nåverdi -2, ) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften reduserer kredittiden til 3 måneder og gir 4% i rabatt: Resultat: Resultatet blir dårligere, fordi rabatten til kundene ikke gir økt salg, bare lavere inntekter. Kapitalfrigjøringen (i form av lavere kundefordringer på grunn av redusert kredittid) er ikke nok for å kompensere for reduserte inntekter (det vil si for å kompensere for rabatten). Resultatet blir dårligere i alle år p.g.a. rabatten på 4%.

7 Kontantstrøm: En-periodisk har reduksjonen i kundefordringer en sterk effekt på kontantsrømmen. Disse to tiltakene fungerer altså godt som virkemidler for å løse kortsiktige likividetsproblemer, men effekten av arbeidskapitalen er bare en-periodisk: Fler-periodisk blir KS mye bedre i 2009, men dårligere deretter. Nettonåverdi, NNV: Hvorvidt det å gi rabatt og samtidig redusere kundefordringene er lønnsomt, avhenger av hvor mye rentekostnader Unicono sparer i form av lavere kundefordringer, sammenliknet med reduksjon i inntektene på grunn av rabatten. Sparte rentekostnader avhenger av hvor mye kapital som frigjøres og hvilket avkastningskrav ("rente") man benytter. NNV er fremdeles negativ, men marginalt bedre enn i basismodellen. Dersom man oppnår en kreditttid på 2 måneder (en lang kredittid i Skandinavisk sammenheng), så vil NNV være positiv. Dette er det ikke unaturlig å forutsette. Regneark med redusert omløpshastigheten i varelageret fra 4 til 2 og reduksjon i innkjøpsprisene med 2% Unicono AS historikk Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Vekstrate Endring salgspris Rabatt og andre prisreduksjoner Kundekredittid 6.00 Endring råvarepris Salg 20, , , IB lager 5, , , Omløpshastighet lager 2 2 UB lager 3, , , Varekjøp 18, , , Varekostnader 95,625 94,061 Driftsutg 16,091 16,734 Avskrivning Res.f.skatt 2,878 8,135 Skatt 0 2,685 Res.e.skatt 2,878 5,451 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3,218 6,051 IB Kundefordr. 63,615 58,424 Kredittid kunder UB Kundefordr. 58,424 59,765 IB Lager 26,992 17,367 UB lager 17,367 46,857 IB Leverandørgjeld 33,076 40,133 Kredittid leverandører UB Leverandørgjeld 40,133 41,184 Drifts kontantstrøm (CFO) 25,091-23,730

8 Utbetalinger til investeringer 2, Fri kontantstrøm 23,091-24,330 Investering i arbeidskapital -35,658 Oppløsning av arbeidskapital Endelig kontantstrøm -59,988 Avkastningskrav 0.12 Består av et avkastningskrav til eie Nåverdi -5, ) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften reduserer VLOH til 2 og innkjøpspris -2%: Resultat: Resultatet blir bedre i alle år, enn i basisløsningen. Årsaken til dette er lavere innkjøpskostnader (-2%). Dermed kan kan man si at KS-tilførsel fra selvfinansiering (resultat + avskrivninger), også kalt for kontantstrøminntjening, er forbedret i forhold til basisløsningen. Dette skulle egentlig tilsi en forbedring av KS. Kontantstrøm: KS er dårligere i 2009 og 2010, men bedre de påfølgende årene, enn i basisløsningen. * En-periodisk: Endringen i varelager har først og fremst en en-periodisk effekt. Økningen i varelageret resulterer i en meget dårlig KS i 2009, og KS er også negativ i 2010, men deretter positiv. Grunnen til at KS blir så negativ i 2009 er at bedriften bare kjøper inn varer to ganger i året og dermed må øke varebeholdningen. Dette krever mer arbeidskapital. Men økningen i leverandørgjeld (på grunn av økt varekjøp/varelager) påvirker KS positivt. * Flere-periodisk: Etter 2009 er varelageret på samme nivå og har dermed ingen innvirkning på KS frem til oppsløsningen av varelageret i Varelageret har, som sagt, først og fremst en-periodisk effekt. I 2010 er varelageret på det ønskede nivå og dermed kjøpes det inn mindre varer. Dermed reduseres KS på grunn av lavere kreditt fra leverandørene. Deretter er leverandørgjeld konstant og resultat og KS-drift er like. NNV: NNV er vesentlig dårligere enn i basismodellen. Å redusere VLOH til 2 fordrer et større varelager, noe som er kostbart. En redusert innkjøpspris på -2% er ikke nok for å kompensere for dette. I basismodellen er Varelagerets omløpshastighet (VLOH) 4, noe som tilsier en lagringstid på 365/4 = 91,3 dager. VLOH på 2 tilsier en lagringstid på 365/2 = 182,5 dager. Dette betyr at det må kjøpes vesentlig mer, at varelageret blir større, og fører ikke til at bedriften går bedre. Resultatet blir bedre hele veien, men kontantstrømmen blir totalt sett dårligere. Dette er ikke et lønnsomt tiltak og dermed ikke et godt tiltak iforhold til basisløsningen. Dermed er dette et uaktuelt tiltak for Unicono AS. Andre mulige tiltak: En kan få en betraktelig forbedret KS ved bedret lagerkontroll uten å bruke så mye penger, ved bevisstgjøring av dem som jobber på lageret og som gjør innkjøp. 4) Hvilke konsekvenser har dine observasjoner av utviklingen i resultat og kontantstrøm for Uniconos strategivalg? Utfordringer: De analysene som her er gjort viser at Unicono AS står overfor store utfordringer når det gjelder strategivalg. Med en avanse på 20%

9 ser det ut som om det nesten ikke går ann å tjene penger på denne bedriften, selv med store kostnadskutt. Ingen av scenariene, som er analysert tidligere i oppgaven viser klare tegn til forbedret lønnsomhet. Mulige strategivalg: * Null avkastning: Et avkastningskrav på null er noe som kan vurderes rent teoretisk, om variable kostnader blir dekket (alle kostnader er variable på sikt) og om prognoser viser fremtidig profitt. Dette ville bety at eierne gikk med på at det ikke generes ekstraverdier av driften, noe det ikke er sannsynlig at eierne ville akseptere på sikt, da avkastningskravet reflekterer renten som kunne vært oppnådd ved for eksempel å plassere pengene i banken (alternativkostnaden), med påslag for risikoen ved heller å investere i denne bedriften. * Økt pris: Det er likevel noen tiltak som kan vurderes og eventuelt gjennomføres. Prisøkning og dertil hørende reduksjon i etterspørselen er en av disse mulige strategivalgene, men økt pris vil føre lavere etterpørsel og tap av markedsandeler. Forutsetninger: La oss legge følgende forutsetninger til grunn: * Priselastisiteten er -4 i det aktuelle området. Sammenheng mellom pris og mengde er lineær i det aktuelle området. Ingen andre tiltak har innvirkning på etterspørselen (ikke skift i etterspørselskurven). * Sammenheng mellom MR, MC, Pris og priselastisiteten: MR = MC = P *(1+(1/priselastisiteten) Pris nå: 5,754 MC (grensekostnad): 4,6 Vi har dermed alle forutsetninger for å finne ny pris: 4,6 = p* (1+(1/-4) 4,6 = p* (1-1/4) 4,6 = p* 0,75 4,6 = p* 0,75 4,6/0,75 = (p* 0,75)/0,75 p = 6,13333 Den optimale bedriftsøkonomiske prisen er altså 6,13 Endring i pris finner vi ved følgende formel: Endring i pris = (ny pris - gammel pris)/gjennomsnittsprisen Endring i pris = (6,13-5,754)/5,942 Endring i pris = (6,13-5,754)/5,942 Endring i pris = 0,0632 Endringen i pris i prosent er altså på 6,32% Fordi jeg vet at en priselastisitet på -4 betyr at etterpørselen går ned med 4%, om prisen settes opp med 1%, så får vi mengdeendring med den nye prisen ved følgende formel: Mengdeendring = prisendring * priselastisitet

10 Mengdendringen er altså som følger: Mengdeendring = 6,32 * -4 = -25,28%. Dette betyr at en salgspris på 6,13 fører til at etterspørselen reduseres med 25,28%. Mengdeendring = -0,2528 Den nye mengden blir dermed: 20773,46 * (1-0,2528) = 15521,92 La oss nå forsøke å gjøre disse endringene i basismodellen for å se hvilke utslag det gir: Det nye salgsvolumet blir dermed 20773,46 * (1-0,2528) = 15521,93 Økt pris fører til at Uniconos resultatet forbedrer seg, selv om etterspørselen går ned. Kontantstrømmen blir positiv i alle år og NNV av de investerte midlene blir følgelig også positiv. * Rabatter, markedsføring og prisdifferensiering: Ved å forsøke å legge inn en rabatt på f.eks. 2% i modellen, så ser jeg at både resultat og NNV forbedrer seg ytterligere. Andre tiltak som bør vurderes er markedsføring, oppsøkende virksomhet hos kunder, kvantumsrabatter og ulike prisdifferensieringsstrategier. Utsalgsprisen kan ved hjelp av prisdifferensieringsstrategier dermed settes opp for kunder som vil betale mer, men rabatteres for andre kundegrupper. Dessuten bør kredittiden til kundene forkortes, mens kredittiden til leverandørene forsøkes forlenget. Unicono AS historikk Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Vekstrate Endring salgspris Rabatt og andre prisreduksjoner Kundekredittid 2.00 Endring råvarepris Salg 20, , , IB lager 5, , , Omløpshastighet lager 4 4 UB lager 3, , , Varekjøp 18, , , Varekostnader 95,625 71,452 Driftsutg 16,091 13,060 Avskrivning Res.f.skatt 2,878 10,038 Skatt 0 3,312 Res.e.skatt 2,878 6,725 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3,218 7,325 IB Kundefordr. 63,615 58,424 Kredittid kunder UB Kundefordr. 58,424 15,858 IB Lager 26,992 17,367 UB lager 17,367 17,863 IB Leverandørgjeld 33,076 40,133

11 Kredittid leverandører UB Leverandørgjeld 40,133 23,983 Drifts kontantstrøm (CFO) 25,091 33,245 Utbetalinger til investeringer 2, Fri kontantstrøm 23,091 32,645 Investering i arbeidskapital -35,658 Oppløsning av arbeidskapital Endelig kontantstrøm 3,013 Avkastningskrav 0.12 Nåverdi 21,157 Referanseliste: Blattner, Emanuell. 2010: Forelesningsfoiler og kompendier i kurset Anvendt økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI. Bowhill, Bruce. 2008: Business Planning and Control. Integrating accounting, strategy and people. John Wiley & Sons, Ltd, kap 4, 11, 12 og 21. Landstad, Marie. 2005: Microsoft Excel Videregående opplæring for norsk programversjon. DataPower Learning. Steinkjer. Perloff, Jeffrey M. 2009: Microeconomics. Fifth Edition. Pearson Education, Inc.

12 Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi , , , ,531 23, , , , , , , , , , ,720 95,626 95,626 95,626 95,626 16,734 16,734 16,734 16, ,570 6,570 6,570 6,570 2,168 2,168 2,168 2,168 4,402 4,402 4,402 4,402 22,009 5,002 5,002 5,002 5,002 59,765 59,765 59,765 59,765 59, ,765 59,765 59,765 59, ,907 23,907 23,907 23,907 23,907 23,907 23, ,055 31,875 31,875 31,875 23, ,875 31,875 31,875 23, ,822 5,002 5,002 20, ,222 4,402 4,402 20,340 35,859 2,222 4,402 4,402 20,340 35,859 22,009 erne og kreditorene, WACC (Weighted Average Cost of Capital).

13

14 Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi , , , ,505 28, , , , , , , , , , , , , , ,007 20,248 22,273 24,501 26, ,076 8,943 9,897 10,947 2,665 2,951 3,266 3,613 5,411 5,992 6,631 7,335 30,251 6,011 6,592 7,231 7,935 65,742 72,316 79,548 87,502 96, ,316 79,548 87,502 96, ,927 31,820 35,002 38,502 31,820 35,002 38, ,916 39,534 43,487 47,836 38, ,534 43,487 47,836 38, , , , ,752 57,751-3, ,752 57,751 30,251 erne og kreditorene, WACC (Weighted Average Cost of Capital).

15 Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi , , , ,531 23, , , , , , , , , , , , , , ,825

16 16,734 16,734 16,734 16, ,882-22,190-34, ,591-7,323-11, ,291-14,867-23, ,691-14,267-22,601 59,765 59,765 59,765 59,765 59, ,765 59,765 59,765 59, ,907 26,297 28,927 31,820 26,297 28,927 31, ,055 35,063 38,569 42,426 35,002-41, ,063 38,569 42,426 35, ,186-5,814-13,303 1, ,786-6,414-13,903 1,194 24,764-1,786-6,414-13,903 1,194 24,764 erne og kreditorene, WACC (Weighted Average Cost of Capital). -41,

17 Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi , , , ,749 23, , , , , , , , , , ,720 95,626 95,626 95,626 95,626 16,734 16,734 16,734 16, ,789 1,789 1,789 1, ,198 1,198 1,198 1,198 5,992 1,798 1,798 1,798 1,798 57,375 57,375 57,375 57,375 57, ,375 57,375 57,375 57, ,907 23,907 23,907 23,907 23,907 23,907 23, ,055 31,875 31,875 31,875 23, ,875 31,875 31,875 23, ,798 1,798 17, ,198 1,198 17,136 33, ,198 1,198 17,136 33,468 5,992 erne og kreditorene, WACC (Weighted Average Cost of Capital).

18 Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi , , , ,531 46, , , , , , , , , , ,857 93,714 93,714 93,714 93,714 16,734 16,734 16,734 16, ,482 8,482 8,482 8,482 2,799 2,799 2,799 2,799 5,683 5,683 5,683 5,683 28,183 6,283 6,283 6,283 6,283 59,765 59,765 59,765 59,765 59, ,765 59,765 59,765 59, ,857 46,857 46,857 46,857 46,857 46,857 46, ,184 31,238 31,238 31,238 15, ,238 31,238 31,238 15, ,663 6,283 6,283 37,521

19 ,263 5,683 5,683 36,921 44,146-4,263 5,683 5,683 36,921 44,146 28,183 erne og kreditorene, WACC (Weighted Average Cost of Capital).

20

21 Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi Volum Pris Verdi , , , ,149 17, , , , , , , , , , ,589 71,452 71,452 71,452 71,452 13,060 13,060 13,060 13, ,038 10,038 10,038 10,038 3,312 3,312 3,312 3,312 6,725 6,725 6,725 6,725 7,325 7,325 7,325 7,325 15,858 15,858 15,858 15,858 15, ,858 15,858 15,858 15, ,863 17,863 17,863 17,863 17,863 17,863 17, ,983 23,817 23,817 23,817 17,863

22 ,817 23,817 23,817 17, ,160 7,325 7,325 19, ,560 6,725 6,725 18,634-2,005 6,560 6,725 6,725 18,634 2,005

23

24

25 Balanse KF VL Lev. Gjeld sit. 2 LGJ Lev. Gjeld sit 1 Må finansieres Figur 1:Hvordan økt varelager og dermed økt finansieringsbehov påvirker kontanstrømmen.

26

27

28

29

30

31

32

33