Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld

Transkript

1 Eiendeler E = Egenkapital EK + Gjeld (G) Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld TKR = Resultatgrad Totalkapitalens Omløpshastighet Ordinært Resultat før Skatt + Rentekostnader Totalkapitalrentabilitet TKR = 100% Gjennomsnittlig Totalkapital (TK) Ordinært Resultat før Skatt + Rentekostnader Resultatgrad = 100% Salgsinntekter (SI) SI Totalkapitalens Omløpshastighet = Gjennomsnittlig TK Resultat før Skatt Egenkapitalrentabilitet EKR før Skatt = Gjennomsnittlig EK Ordinært Resultat Egenkapitalrentabilitet EKR etter Skatt = Gjennomsnittlig EK EKR før Skatt = TKR + TKR GGR G EK 1

2 Arbeidskapital = OM KG = LG + EK AM Likviditetsgrad 1 = OM KG OM Varelager Likviditetsgrad 2 = KG Egenkapitalprosent = EK TK Salgsinntekter (inkl. mva) Omløpshastighet Kunder = Gjennomsnittlig Kundefordringer Varekjøp (inkl. mva) Omløpshastighet Leverandører = Gjennomsnittlig leverandørgjeld 360 Gjennomsnittlig kredittid Kunder/Leverandører = Omløpshastighet Kunder/Leverandører Lineær Avskrivning Anskaffelseskost Restverdi Årlige Avskrivninger = Levetid i Antall År Saldometoden Avskrivning = Saldo 1.1 Saldosats Produksjonsenhetsmetoden Anskaffelseskost Restverdi Årlig Avskrivning = Årets Ytelse Total Ytelse over Brukstiden 2

3 DB pr enhet = Salgspris Variable Enhetskostnader DB per Enhet DB Totalt DG = Dekningsbidrag i % = = Salgspris Salgsinntekt (SI) Total DB Gjennomsnittlig DG = SI Faste Kostnader (FK) NPO i Antall Enheter = DB per Enhet FK NPO i Kroner = Gjennomsnittlig DG Avanse i kroner = Bruttofortjeneste i kroner = Salgsinntekt Varekostnad Avanse i % = Avanse i Kroner Varekostnad 100% Bruttofortjeneste i Kroner Bruttofortjeneste i % = 100% Salgsinntekt 3

4 SM i Antall Enheter = Omsetning i Enheter NPO i Enheter SM i Kroner = Omsetning i Kroner NPO i Kroner SM SG = SM i % = Omsetning FK + Målsatt Resultat Målsatt Omsetning = DG Priselastisitet = Mengdeendring i % Prisendring i % Dersom en bedrift har ledig kapasitet på kort sikt vil tilleggsordrer som gir positivt dekningsbidrag aksepteres fordi de er lønnsomme. Dersom vi kun har én flaskehals som begrenser produksjonen, velger vi det produktet som gir størst dekningsbidrag per flaskehalsenhet \] ^_`abcd`_acedcf. 1. Finn først DB for hvert produkt DB = Pris VK 2. Finn DB per flaskehals for hvert produkt ved å dele DB på flaskehalsenheter. Hvis materialer (kg) er flaskehals (begrensningen), må vi dele DB på antall kg som brukes i hvert produkt \] `ef` bp. 3. Velg det produktet som gir høest DB per flaskehals 4

5 Dersom vi har flere flaskehalser kan vi løse problemet med lineær programmering. Problemet kan løses grafisk dersom vi har 2 produkter. 1. Lag en tabell for forbruk av flaskehalser og total kapasitet. 2. Tegn kapasitetslinje for alle flaskehalsene 3. Finn mulighetsområdet og finn alle kryssepunktene. 4. Finn alle mulige løsninger (hjørnepunkter). 5. Regn ut total dekningsbidrag for hvert hjørnepunkt. 6. Hjørnepunktet med størst dekningsbidrag vil være den mest lønnsomme produktsammensetningen. Sammenlign kostnader ved å produsere selv kontra å kjøpe fra andre. NB: Se kun på relevante inntekter og kostnader: - Kun inntekter og kostnader som endrer seg som følge av beslutningen er relevante. - Påløpte kostnader (Sunk Cost) er ikke relevant. 5

6 6

7 7