Investering. Investering. Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger

Transkript

1 Investering Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Investering Eksempler fra prosjekter (investeringer) i det private liv er ikke vanskelig å finne: Skal jeg investere i videre utdannelse eller? Kjøp av leilighet, bil, båt er andre former for investeringer For bedrifter kan eksempler på ulike prosjekter være: Skal vi investere i nytt produksjonsanlegg? John-Erik Andreassen 2 Høgskolen i Østfold Investering og finansiering av balansen Eiendeler Egenkapital og gjeld Investeringssiden Finansieringssiden John-Erik Andreassen 3 Høgskolen i Østfold

2 Investeringstyper Investeringer Realinvesteringer Erstatningsprosjekt Utvidelsesprosjekt Rasjonaliseringsprosjekt Finansinvesteringer Kjøp av aksjerog obligasjoner Bankinnskudd Andre verdipapirer Immaterielle investeringer Forskning og utvikling Utdanning Sosiale investeringer John-Erik Andreassen 4 Høgskolen i Østfold Investeringstyper-realinvesteringer Erstatte eksisterende utstyr eller arbeidsprosesser Øke produksjonskapasiteten Etablere ny produksjonskapasitet Bedre virksomhetens indre eller ytre miljø John-Erik Andreassen 5 Høgskolen i Østfold Investering og finansiering av balansen Eiendeler Immaterielle investeringer FoU, utdanning og sosiale investeringer Finansinvesteringer (Finansielle anleggsmidler) Aksjer, obligasjoner, bankinnskudd eller andre verdipapirer Realinvesteringer ( Varige driftsmidler) Investeringssiden Egenkapital og gjeld John-Erik Andreassen 6 Høgskolen i Østfold

3 Trinn i investeringsanalyse Hva er bedriftens strategiske valg? Søk etter investeringsmuligheter Grovvurdering Budsjetter kontantstrømmen Velg investeringsprosjekter Få klarsignal til start Etterkontroll og evaluering John-Erik Andreassen 7 Høgskolen i Østfold Budsjettering av kontantstrøm I investeringsanalysen er det sentralt å budsjettere prosjektets kontantstrøm Kontantstrømmen er definert som innbetalinger utbetalinger, og viser hva eierne kan ta ut av prosjektet uten å forrykke prosjektets fremdrift Betalinger til kapitaleiere (renter og utbytte) skal ikke med i kontantstrømmen John-Erik Andreassen 8 Høgskolen i Østfold Regnskap og finans Vi starter ofte med regnskapsmessig overskudd når kontantstrømmen beregnes Kontantstrøm er ikke det samme som overskudd, delvis på grunn av Enkelte kostnader er ikke betalbare (avskrivninger) Tidsavgrensningsproblemer Gjeldsrenter og andre betalinger til kapitaleiere skal ikke tas med i et prosjekts kontantstrøm John-Erik Andreassen 9 Høgskolen i Østfold

4 Budsjettering av kontantstrøm Start med regnskapsmessig resultat, legg til avskrivninger og korriger for endringer i arbeidskapitalen Salgsinntekter - Lønnskostnader - Materialkostnader - Andre produksjonskostnader - Skattemessige avskrivninger = Driftsresultat + Skattemessige avskrivninger + Endringer i arbeidskapital = Prosjektets kontantstrøm John-Erik Andreassen 10 Høgskolen i Østfold Arbeidskapitalbehov Arbeidskapitalbehov og endringer i arbeidskapitalen over tid kan beregnes med likviditetsbudsjett eller ut fra driftssyklusmodellen Det bindes kapital for eksempel til materialer og produksjonskostnader i produksjonsprosessen John-Erik Andreassen 11 Høgskolen i Østfold Driftssyklusmodellen Driftssyklus Varelagerperiode Råvarelager Varer i arbeid Ferdigvarelager Kundekredittid Leverandør kreditt Kontantkonverteringsperiode Innkjøp Leverandør Produksjonen Produksjonen Produksjonen Kundene råvarer betales starter ferdig selges betaler John-Erik Andreassen 12 Høgskolen i Østfold

5 Investeringens betalingsstrømmer Målet med investeringer er at de fremtidige inntekter skal overstige den opprinnelige investeringens kostnad og kostnadene forbundet med å drive investeringen Den opprinnelige investeringskostnad kalles anskaffelseskostnaden John-Erik Andreassen 13 Høgskolen i Østfold Anskaffelseskostnaden Investeringens anskaffelseskostnad: Kostnaden for selve investeringsobjektet pluss de kostnader som påløper for å få investeringsobjektet driftsklart John-Erik Andreassen 14 Høgskolen i Østfold Utbetalingene Typiske utbetalinger: -Anskaffelseskostnaden (år 0) -eventuell arbeidskapital (år 0) -drifts-og vedlikeholdskostnader (år 1 - år n) -tilleggsbemanning (år 1 - år n) Til fratrekk kommer eventuelt utrangeringsverdien av det utstyret investeringen erstatter (år 0) John-Erik Andreassen 15 Høgskolen i Østfold

6 Innbetalingene Normalt økte salgsinntekter (år 1 - år n ) og/eller reduserte kostnader i forhold til dagens situasjon (år 1 - år n ) Tilbakebetaling av evt. arbeidskapital når investeringen engang i fremtiden er avviklet (år n) John-Erik Andreassen 16 Høgskolen i Østfold Kontantstrømmen Investeringens kontantstrømmer: År 0 År 1 År 2 År Tid Utbetaling ved anskaffelsen/ investerings tidspunktet Innbetaling - utbetaling = Kontantstrøm Innbetaling - utbetaling = Kontantstrøm Innbetaling - utbetaling = Kontantstrøm tid John-Erik Andreassen 17 Høgskolen i Østfold Investeringsprosjektets kontantstrømmer Anskaffelseskostnader Utbetalinger knyttet til drift Ekstra arbeidskapital Innbetalingene Økte salgsinntekter eller reduserte kostnader Utrangeringsverdi (Salg av anleggsmiddel) Avskrivninger?? John-Erik Andreassen 18 Høgskolen i Østfold

7 Kontantstrømmer eksempel ÅR Innbetalinger Arbeidskapital frigjøres Utbetalinger Anskaffelseskostnad Arbeidskapital bindes Driftsutgifter Kontantstrøm John-Erik Andreassen 19 Høgskolen i Østfold Pay back metoden Maks. tilbakebetalingstid settes = økonomisk levetid Dersom tilbakebetalingstiden < økonomisk levetid er investeringen lønnsom Dersom tilbakebetalingstiden > økonomisk levetid er investeringen ikke lønnsom John-Erik Andreassen 20 Høgskolen i Østfold Pay back metoden - eksempel Tilbakebetalingstid (pay-back) Pay-back: Antall år før investeringen er tilbakebetalt Utgangspunkt: Årlig kontantstrøm (K) Eksempel 1: Investering Årlig K Pay-back /2.500 = 1,5 år Eksempel 2: Tidspunkt: K: Pay-back: 4 år Pluss Minus * Kjapp * Tar ikke hensyn til K etter tilbakebetalingsperioden * Tar ikke hensyn til tids- eller John-Erik Andreassen 21 risikoforskjeller Høgskolen i Østfold

8 Sluttverdi og rentesrente Kr 100 settes i banken til 5 % rente Disponibelt etter ett år 100 1,05 = 105 Disponibelt etter to år: 100 1,05 1,05 = 100 1,05 2 = 110,25 Sluttverdi (FV) av innskudd kr 100 som opptjener rente på i %: FV = 100 (1 + i) n John-Erik Andreassen 22 Høgskolen i Østfold Rente og rentesrente År Innskudd 1.1 hvert år Rente Sluttverdi 1 100,00 5,00 105, ,00 5,25 110, ,25 5,51 115, ,76 5,79 121, ,55 6,08 127,63 John-Erik Andreassen 23 Høgskolen i Østfold Sluttverdien av en innbetaling Dersom K 0 = er det opprinnelige innsatte beløp og r = renten, får vi hva beløpet har vokst til etter 3 år ( K 3 ): K 3 = K 0 (1+r)+K 0 (1+r)r+K 0 (1+r)(1+r)r = K 0 (1+r)(1+r)(1+r) = K 0 (1+r) 3 Sluttverdien av en innbetaling K n= K 0 (1+r) n John-Erik Andreassen 24 Høgskolen i Østfold

9 Sluttverdien av et beløp Sluttverdi Innsatt beløp i hele perioden, men utbetales i sin helhet ved periodens slutt År Innskudd [K] Rente [r] 5 % 1,00 1,05 1,10 1,15763 År Kontantstrøm innskudd John-Erik Andreassen 25 Høgskolen i Østfold Sluttverdi av 1 krone 0 %, 5 %, 10 % og 15 % rente Sluttverdi 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, År John-Erik Andreassen 26 Høgskolen i Østfold Sluttverdi (FV) av ett enkelt beløp rentetabell under R År/Rente 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 10 % 1 1,0500 1,0600 1,0700 1,0800 1,0900 1, ,1025 1,1236 1,1449 1,1664 1,1881 1, ,1576 1,1910 1,2250 1,2597 1,2950 1, ,2155 1,2625 1,3108 1,3605 1,4116 1, ,2763 1,3382 1,4026 1,4693 1,5386 1, ,6289 1,7908 1,9672 2,1589 2,3674 2, ,6533 3,2071 3,8697 4,6610 5,6044 6, ,3219 5,7435 7, , , ,4494 FV = 100 1,05 = 105 FV = 100 R 1,5 = 100 1,05 = 105 John-Erik Andreassen 27 Høgskolen i Østfold

10 Nåverdi av ett enkelt beløp Nåverdi omvendt renteregning, hva er et fremtidig beløp verdt i dag? Hva er kr 105 om ett år verdt i dag, hvis renten er 5 %? NV = 105/1,05 = 100 NV = FV/(1 + i) Generelt uttrykk for nåverdi, med rente lik i% NV = FV 1/(1 + i) n John-Erik Andreassen 28 Høgskolen i Østfold Nåverdi av ett enkelt beløp rentetabell under R -1 År/Rente 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 10 % 1 0,9524 0,9434 0,9346 0,9259 0,9174 0, ,9070 0,8900 0,8734 0,8573 0,8417 0, ,8638 0,8396 0,8163 0,7938 0,7722 0, ,8227 0,7921 0,7629 0,7350 0,7084 0, ,7835 0,7473 0,7130 0,6806 0,6499 0, ,6139 0,5584 0,5083 0,4632 0,4224 0, ,3769 0,3118 0,2584 0,2145 0,1784 0, ,2314 0,1741 0,1314 0,0994 0,0754 0,0573 NV = 105/ 1,05 = 100 NV = 105 R -1 1(år),5(%) = 105 0,9524 = 100 John-Erik Andreassen 29 Høgskolen i Østfold Nåverdi av 1 krone 0 %, 5 %, 10 % og 15 % rente 1,2 1 Nåverdi 0,8 0,6 0,4 0, År John-Erik Andreassen 30 Høgskolen i Østfold

11 Nåverdien av et beløp Rente [r] 5 % 1,00 1,05 1,10 1,15763 År Kontantstrøm innskudd Netto nåverdi - NNV 0 Neddiskonteringsfaktor 1 1,15763 Neddiskontert kontantstrøm Neddiskonterte kontantstrømmer John-Erik Andreassen 31 Høgskolen i Østfold Nåverdien av en fremtidig utbetaling (eventuell innbetaling) Vi kan uttrykke nåverdien NV( K 0 = NV) av et bestemt beløp, K n, som vi skal motta om n år dersom renter er r, i formelen Nåverdi av en fremtidig utbetaling (evt.innbetaling) 1 1 NV = K K n = og n (1 + r) n 3 (1+ 5%) John-Erik Andreassen 32 Høgskolen i Østfold Nåverdien av en fremtidig utbetaling (evt. innbetaling) Vi kan også trekke ut av formelen 1 (1+r) n eller (1 +r) -n) kalles diskonteringsfaktoren av en rekke kombinasjoner av r og n. John-Erik Andreassen 33 Høgskolen i Østfold

12 Nåverdien av årlige, fremtidige kontantstrømmer av ulik størrelse Dersom vi får utbetalt årlige beløp av ulik størrelse, K 0, K 1, K 2,... K n i slutten av hvert år, i n antall år og hvor renten r er fast. Da finner vi nåverdien, NV, ved følgende beregning: NV = K 0 + K 1 (1+ r) + K 2 (1+ r) K n (1+ r) n John-Erik Andreassen 34 Høgskolen i Østfold Kapitalverdimetoden (nåverdimetoden) Investeringens fremtidige kontantstrømmer tilbakeføres - diskonteres - til investerings-tidspunktet ved hjelp av en rentefaktor Alle kontantstrømmene diskontert til år 0 - Investeringens anskaffelseskostnad =Netto nåverdi (NNV) Dersom NNV er positiv, er investeringen lønnsom John-Erik Andreassen 35 Høgskolen i Østfold Nåverdi (NNV) kriteriet NNV > 0 Aksepter prosjektet NNV < 0 Forkast prosjektet John-Erik Andreassen 36 Høgskolen i Østfold

13 Nåverdi (NNV) For å beregne nåverdi, trenger vi å vite: Investeringsutgift (U 0 ) Kontantstrømmen de enkelte år (K t ) Levetiden (n) Avkastningskravet (r) eller kalkulasjonsrenten NNV er definert som: NNV = U 0 + K n t t t= 1 (1+ r) John-Erik Andreassen 37 Høgskolen i Østfold Nåverdien eksempel ÅR Innbetalinger Arbeidskapital frigjøres Utbetalinger Anskaffelseskostnad Arbeidskapital bindes Driftsutgifter Kontantstrøm Kalkulasjonsrente/ 1 1,12 1,2544 1, , , % Diskonteringsrente [r] Neddiskontert kontantstrøm [K] Netto nåverdi - NNV John-Erik Andreassen 38 Høgskolen i Østfold Nåverdien med neddiskontering ÅR År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Innbetalinger Arbeidskapital frigjøres Utbetalinger Anskaffelseskostnad Arbeidskapital bindes Driftsutgifter Kontantstrøm Kalkulasjonsrente/diskonteringsrenter [r] 12 % Kontantstrømmmer [Ko-Kn] Neddiskontert kontantstrøm [K] År År År År År År NNV (netto nåverdi) = ( 1+ 0,12 ) 1 1 ( 1 + 0,12) 2 1 ( 1 + 0,12) 3 1 ( 1 + 0,12) 4 1 ( 1 + 0,12) 5 John-Erik Andreassen 39 Høgskolen i Østfold

14 Ved fremtidige like kontantstrømmer Dvs. ved en etterskuddsannuitet: NNV = - U 0 + n Σt=0 K t (1+r)t John-Erik Andreassen 40 Høgskolen i Østfold Kalkulasjonsrenten Gir uttrykk for det avkastningskrav som bedriftens styre og ledelse har satt for penger investert i anleggsmidler. Størrelsen på kalkulasjonsrenten er basert på Den gjennomsnittlige rente på lånemarkedet Prosjektets risiko Inflasjonstakten i samfunnet Forventet beste avkastning på andre investeringsalternativer for bedriften/eierne John-Erik Andreassen 41 Høgskolen i Østfold Investeringens internrente Kalkulasjonsrenten som brukes i en nåverdikalkyle uttrykker det som kreves i avkastning for at investeringen anses lønnsom Hvor høy kalkulasjonsrente (diskonteringsfaktor) tåler en investerings kalkyle etter nåverdimetoden? En kalkulasjonsrente som gir null i nåverdi kalles investeringens internrente John-Erik Andreassen 42 Høgskolen i Østfold

15 Internrente-beregning ÅR Innbetalinger Arbeidskapital frigjøres Utbetalinger Anskaffelseskostnad Arbeidskapital bindes Driftsutgifter Kontantstrøm Kalkulasjonsrente/ 1 1,12 1,2544 1, , , % Diskonteringsrente [r] Neddiskontert kontantstrøm [K] Netto nåverdi - NNV Netto nåverdi - NNV Internrente 16,59 % John-Erik Andreassen 43 Høgskolen i Østfold Internrentemetoden (IRR) Mens NNV-metoden gir oss et absolutt lønnsomhetsmål gir internrentemetoden et relativt lønnsomhetsmål, gjennomsnittlig avkastning på bundet kapital i prosjektet Internrenten er definert som den rente som gir nåverdi lik 0, dvs investeringsutgiften er lik summen av de neddiskonterte kontantstrømmene. John-Erik Andreassen 44 Høgskolen i Østfold Internrentemetoden Uttrykk for internrenten: U 0 = K irr) n t t= 1 (1+ t Et prosjekt er lønnsomt hvis internrenten er større enn avkastningskravet John-Erik Andreassen 45 Høgskolen i Østfold

16 Internrente eksempel to perioder Anta at vi har et prosjekt som medfører en investeringsutgift på 100, og årlig kontantstrøm på 60 i 2 år irr kan finnes fra følgende uttrykk: = + 1+ irr (1 + irr) John-Erik Andreassen 46 Høgskolen i Østfold 2 Nåverdi ved ulike avkastningskrav År Kontantstrøm Avkastningskrav Nåverdi 2 % 16,49 4 % 13,17 6 % 10,00 8 % 7,00 10 % 4,13 12 % 1,40 14 % -1,20 16 % -3,69 18 % -6,06 20 % -8,33 Fra tabellen ser vi at nåverdien går fra positiv til negativ mellom 12 % og 14 %, internrenten er derfor mellom 12 % og 14 % John-Erik Andreassen 47 Høgskolen i Østfold Nåverdiprofil tilnærmet IRR Nåverdi % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 20 % Rente IRR ca 13% John-Erik Andreassen 48 Høgskolen i Østfold

17 Lineær interpolering Avkastningskrav 10 %? 20 % Nåverdi 4,13 0-8,33 4,13 IRR 10 % + (20 % 10 %) = 13,3% 4,13 + 8,33 John-Erik Andreassen 49 Høgskolen i Østfold Litteraturliste Kjell Banken & Tor Busch (BB): Analyse av finansregnskapet, 2001, Universitetsforlaget Kjell Gunnar Hoff: Driftsregnskap og Budsjettering, 2002, Universitetsforlaget Kjell Gunnar Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse, 2002, Universitetsforlaget Øyvind Bøhren & Per Ivar Gjærum: Prosjektanalyse, 1999, Skarvet Forlag Ivar Bredesen: Investering og finansiering. Oslo, 2001, Gyldendal akademisk John-Erik Andreassen 50 Høgskolen i Østfold Oppgaveløsning Oppgave Oppgave Begge i oppgavesamlingen til Hoff Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse Se fagets hjemmeside for andre oppgaver John-Erik Andreassen 51 Høgskolen i Østfold