Astma hos små barn. - har de astma eller bare pipelyder i brystet?

Transkript

1 Astma hos små barn. - har d astma llr bar piplydr i brystt?

2 Dfinisjon av astma. En kronisk inflammatorisk sykdom i luftvin. Dn kronisk inflammasjonn r assosirt md bronkial hyprraktivitt som førr til gjntatt pisodr md piping/hvsing, tungpust, trykk i Drsom > 6 år!! brystt og host spsilt om nattn/tidlig morgn Luftstrømsobstruksjonn r utbrdt, variabl og rvrsibl ntn spontant llr md bhandling.

3 Hvordan dfinr astma hos barn? Epidmiolog: Piping Klinikr Host og piplydr + triggr + sammnhng md allrgisk sykdom. En Immunolog: diagnos?? Atopi + IgE + ECP + IL + ICAM +IFNg +IL-4 Fysiolog: Luftvisobstruksjon + rvrsibilitt Patolog: Inflammasjon, cll infiltrat, T-cll, os, mast cll Lungr i Praksis

4 Dfinisjon piplydr/ whz: Whz is a high pitchd whistling sound with a musical quality. Bruks synonymt md astma i mang pidmiologisk studir. Lungr i Praksis

5 I vår hvrdag:? t mdt finns Lgmiddlindustrin minnr oss stadigbpå at l o r p ffktiv bhandling. for astma. r r Forldr r ngstlig for at barnt drs har astma som d s t ikk tas alvorlig. n y s a v H Dt spsialistn på sykhust oppfattr som astma r Sr vi t øknd antall barn i all aldr md piplydr.. ikk nødvndigvis d samm pasintn som vi møtr i vår praksis Vansklig å bdømm pasintn objktivt md lungfunksjonsundrsøklsr Lungr i Praksis

6 Astma hos barn 0-6 år Diagnosn astma r hos små barn basrt på anamnstisk opplysningr, da objktiv undrsøklsr som spiromtri og PEF måling r vansklig å få til rnt tknisk. Vd sannsynlig astma vil ffkt av bhandling øk sannsynlightn for astma Alt som pipr r ikk astma! Bruk hllr ord som astmaliknnd tilstand spsilt før 2 års aldr. Lungr i Praksis

7 Problmr md piplydr 1. lspør forldr om piplydr= bilydr vd pusting. 30 % av < 6 måndr oppga at d hadd hørt piplydr vd pusting Bar 2% hadd piplydr. Mang oppfattr all lydr vd pusting som piplydr. I pidmiologisk studir vt man at dt r n ovrrapportring av piplydr. I ISAAC studin brukt man båd spørsmål og vido Lungr i Praksis

8 Astma Dfinisjon : Hva skal vi utlukk?? Spbarn: Tilbakvndnd piping og/llr prsistrnd host i tilfllr dr astma r sannsynlig og andr diagnosr r kskludrt 3 6 år: Øknd sannsynlight for diagnosn > 6 år: GINA dfinisjon Lungr i Praksis

9 Andr årsakr Øvr luftvir allrgisk sykdommr Obstruksjon av d stor luftvin Frmmdlgm, stmmbåndsdysfunksjon, vaskulær ringr, trakomalaci llr stnos Obstruksjon av små luftvir Viral bronkolitt, Cystisk Fibros, hjrtsykdom Andr Aspirasjon (GERD)

10 Bronkiolitt hos barn. Viral infksjon (RS virus) 3 måndr til 2 års aldr >2 år lttr influnsalignd sykdom Forkjølls, host, pipnd tung pust, fbr. Us: tung pust md inndragningr, obstruktiv lydr ovr pulm. Funnt økt forkomst av hypraktiv luftvir og ndsatt lungfunksjon vd 7år aldr

11 Klassifikasjon av whzing : Symptombasrt: Episodisk symptomr: Spsillt vd luftvgsinfksjonr symptomfri pisodr Multipl utløsnd faktorr: hr vil pasintn ha symptomr også mllom infksjonr. Aldrsklassifikasjon: Basrs på når symptomr oppstår og hvor lng d varr. Forbigånd tidlig symptomr Sn dbut

12 Røyk hos mor! Mor ikk-røykr Mor røykr

13 Diagnos av astma hos barn. Lungr i Praksis

14 Diagnostisk kritrir Tr anfall md luftvisobstruksjon sist år Et anfall md astmaliknnd symptomr vd aldr ovr 2 år Et anfall md luftvisobstruksjon hos barn md atopi: ksm, fødmiddlallrgi llr annn allrgi uanstt aldr Drsom barnt ikk blir symptomfri ttr at n øvr luftvisinfksjon r ovr (10 dagr) llr har vdvarnd symptomr i ovr n månd Dahl R, Bjrmr L. t.al. Nordic consnsus rport on asthma managmnt Rsp. Md , Lungr i Praksis

15 Practall: 2007 Diagnosis Thr ar no spcific diagnostic tools or surrogat markrs for dtcting asthma in infancy. Thrfor, asthma should b suspctd in any infant with rcurrnt whzing and cough pisods. Frquntly, diagnosis is possibl only through long-trm follow-up, considration of th xtnsiv diffrntial diagnoss and by obsrving th childs rspons to bronchodilator and/or anti-inflammatory tratmnt.

16 Problmr Gradn av sykdom og drmd vidr bhandling r basrt på akutt anfall vi må følg dm opp. Mang ovrbhandls/filbhandls på grunn av manglnd oppfølging og ndtrapping Hvis inflammasjon r viktig, så r bhandling md kortidsvirknd bta2-agonist aln ulogisk I Europa r man nig om at hovd bhandlingn vd astma r inhalasjonsstroidr. I Finland anbfals dt at man vdlungr mildi Praksis astma gir dtt aln

17 Øknd sikkrht ovr tid!! 0 år 6 år

18 Symptomr vil varir ovr barn < 5 5 år Symptom pattrns intid, childrn yars Symptomr ndrs ovr tid Symptomr (host, piplydr, tungpust) for < 10 dagr vd øvr luftvgsinfksjonr 2-3 pisodr hvr år Ingn symptomr mllom pisodn Symptomr (host, piplydr, tungpust) for > 10 dagr vd øvr luftvgsinfksjonr Symptomr (host, piplydr, tungpust) for > 10 dagr vd øvr luftvgsinfksjonr >3 pisodr hvr år, llr alvorlig pisodr +/- nattlig plagr. >3 pisodr hvr år, llr alvorlig pisodr +/- nattlig plagr. Mllom pisodn kun priodvis plagr md host, piplydr llr tungpust. Mllom pisodn har barnt plagr md host, piplydr llr tungpust. Atopi llr famili anamns md astma GINA 2014, Box 6-1 (2/2) Økt sannsynlight for astma Global Initiativ for Asthma

19 Faktorr som talr for astma: Faktor Økt sannsynlight for astma: Host Episodisk llr kronisk host, kan vær vrr på natta og oft ldsagt av piplydr og tungpust. Kan vær utløst av anstrngls (lk), lattr, gråt, ksponring til røyk. Piplydr Gjntatt pisodr md piping, oft på natta llr i rlasjon til aktivitt. Tungpust Oft vd anstrngls (lk), gråt llr lattr. Rdusrt aktivitt Mindr løping og lattr på linj md jvnaldrnd, blir fortr slitn (vil bli bårt). Famili anamns Atopi i familin (allrgisk rhinitt, atopisk ksm) Astma i nær famili. Forsøk md ICS Klinisk markrt bdring vd bhandling ovr 2-3 måndr vrr vd sponring.

20 Hvordan kan vi nærm oss diagnos? Forsøk md ICS: Gi lav dos ICS md korttids B2 -agonist, vurdr ffkt av bhandling ttr 2-3 måndr. Kan gjntas! I d m g n i l nd a h b å p rsøk o f g o i r sto i Allrgitst?? h k y s d Go Flst barn md astma r atopisk >3 år.. Røntgn thorax. Kan vær nyttig tgn til frmmdlgm, Tbc CS

21 Introduksjon til kontroll-basrt oppfølgingssirkl i astma. as -Diagnos -Symptom kontroll & risiko for forvrrlsr -Inhalasjonstknikk -Mål for bhandling n i n t t k ff r d r Vu p r rd Vu -Symptomr -Forvrrlsr -Bivirkningr -Livskvalitt -Lung funksjon Tilpass bhandling -Mdikamntll bhandling -Ikk mdikamntll bhandling (fysiotrapi) -Røykavvnning (i hjmmt) -Andr risikofaktorr