Årsplan Bjerkås barnehage Høymyrmarka Vollen

Transkript

1 1 Årsplan Bjerkås barnehage Høymyrmarka Vollen

2 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av barnehagens grupper... 3 Solstua og Bikuben... 3 Kråkebollene... 4 Sjøhestene og Sjøstjernene... 5 Aldersinndelte grupper... 5 Presentasjon av personalet... 5 Løft som arbeidsmetode i personalgruppa... 7 Danning og sosiale ferdigheter... 7 Sosiale ferdigheter... 8 Løft... 9 Tilknytning og tilvenning... 9 Barns medvirkning... 9 Progresjon Profilen vår: Natur og miljø Fagområdene kropp, bevegelse og helse kunst, kultur og kreativitet natur, miljø og teknikk etikk, religion og filosofi antall, rom og form Pedagogisk dokumentasjon Refleksjon og oppsummering: Evaluering: Barnesamtaler: Prosessen er målet: Vigilo: Avslutning Kalender med viktige datoer å notere seg... 17

3 3 Innledning Bjerkås barnehage har en felles årsplan for alle gruppene i barnehagen. Årsplanen er bygget på «Lov om barnehager», «rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», og vår egen virksomhetsplan. Informasjon om barnehagen finnes også på barnehagens hjemmeside eller på vår informasjonsplattform for foreldrene - Vigilo. Link til rammeplanen : Vår profil gjennom mange år er «Natur og miljø». Vi er mye ute i skogen, ved sjøen og ellers i nærmiljøet sammen med barna. Natur og miljø jobbes det kontinuerlig med i forhold til årstidene og med prosjekter knyttet til temaet. En forutsetning for all læring er trygghet og tilknytning. Vi bruker LØFT og barns medvirkning som metoder for at barna skal bli trygge, få tilknytning til barnehagen og utvikle sosiale ferdigheter. Vår visjon «Tilstede med glede for å sette gode spor» er noe vi ønsker å vise i hverdagen og i alle aktiviteter sammen med barna. Dette er også noe vi viser ovenfor foreldre og i personalgruppa. Vi vil sette gode spor i barnas hverdag slik at de kan møte både små og store utfordringer ellers i livet. Presentasjon av barnehagens grupper Solstua og Bikuben Solstua består av 10 barn og 3 ½ voksne. 6 barn født i 2012 og 4 barn født i På Bikuben er det 14 barn og 4 voksne. 9 barn født i 2012 og 5 barn født i For oss på småbarnsavdelingene er det viktig at hvert barn blir sett og hørt, og møtt med omsorg og anerkjennelse. Hos oss finner du voksne på gulvet og gravende i sandkassen. For det er der barn oftest er. Det er på gulvet sammen med barnet vi voksne kan finne ut mer om barnets personlighet og hva som er gøy og hva som er mindre gøy. Vi er opptatt av leken og de gode samspillene barna imellom. Den voksne er tilstede som støtte og veileder når barnet trenger det og lekekompis når det er behovet. Leken er en stor del av småbarnas liv og barnekulturen, og er litt annerledes enn eldre barns lek. Gjennom leken gjør barna seg kjent med omgivelsene og lærer seg å samhandle med andre. Vi setter derfor av mye tid til lek i hverdagen. I leken glemmes tid og sted og den er

4 4 preget av hit-og-dit bevegelser. Barna viser stor glede av kroppslig lek, med store bevegelser, som å hoppe, løpe, skli og sykle. Når de minste barna vil gi uttrykk for at «jeg vil leke sammen med deg» setter de seg ved siden av den andre og leker. Dette er et tegn på sosial interesse og for å knytte vennskap. Fra å skjerme barnet fra mange inntrykk på en gang, åpner vi gradvis opp for nye utfordringer og opplevelser. Vi starter tilvenningen inne på avdelingen. Etter hvert blir barnet introdusert for de andre på avdelingen, uteområdet, samt naboavdelingene. Tidsperspektivet på når et barn er trygt på omgivelsene og menneskene rundt seg varierer. Dette viser vi forståelse for og bruker den tiden barnet trenger til å bli trygg på omgivelsene og rutinene til avdelingene. Toåringene er på tur sammen en gang i uken. De går ofte til lavvoområdet, der de har eget opplegg tilpasset deres alder og modning. Utover våren blir også ettåringene introdusert for lavvoområdet og andre fine plasser i nærområdet. Vi har samlinger igjennom hele året, noen felles for hele avdelingen og andre hvor vi deler gruppen etter alder. Samlingene er hyggelige stunder der kommunikasjon og samspill får stor plass. Vi synger mye bevegelsessanger og forteller korte eventyr, noen ganger fra en bok og andre ganger dramatisert med konkreter. Kråkebollene Kråkebollene holder til i Kråkeslottet og består av 11 barn født i 2011, og 2 voksne. Vi har valgt å ha en mellomstasjon mellom småbarns- og storebarnsgruppene fordi dette gir barna en trygg og forutsigbar overgang. Vi bruker året på å gjøre barna kjent og bli trygge på omgivelsene på Eventyrstua hvor de eldste går. På Kråkebollegruppa er vi opptatt av at barna skal få mye tid til å leke. Vi har et stort oppholdsrom hvor mye god lek foregår og i tillegg bruker vi garderoben også til lek og aktiviteter. Barna leker fortsatt mye på gulvet så vi fordeler barna i de to rommene slik at de får god plass til leken sin. Barna kommer fra Solstua og Bikuben, og slås sammen til en gruppe. Vi er opptatt av at barna skal ha mange å leke med og at de blir raskt kjent på tvers av de gamle gruppene. Derfor har vi innimellom lekegrupper hvor vi voksne bestemmer hvem som skal være i hvilke grupper, er med barna i lek og passer på at alle får innpass i leken. Etter slike økter ser vi ofte at barna velger å leke med barn de ikke har lekt så mye med før. Når barna er i 3 års alderen er i de i brytning mellom å være egosentriske og forstå andre rundt seg. Vi arbeider derfor mye med sosial kompetanse. Hvordan kjenne igjen og forstå

5 5 egne og andre følelser, hvordan skal vi oppføre oss overfor hverandre og hvordan kan vi hjelpe og støtte hverandre på best mulig måte. En dag i uka har vi turdag. Da har barna med seg egen sekk med mat, drikke og sitteunderlag. Vi går til mange forskjellige steder i nærområdet; skogsturer, Sjøstrand, lekeplasser og lavvoområdet vårt. På turene fokuserer vi på gleden ved å være ute, og nysgjerrigheten og interessen for naturen. Sjøhestene og Sjøstjernene Sjøhestene består av 15 barn og 2 ½ voksne. 10 barn født i 2009 og 5 barn født i Sjøstjernene består av 15 barn og 2 ½ voksne. 4 barn født i 2009 og 11 barn født i Vi er halvparten av tiden i barnehagen og halvparten av tiden ute på tur. Vi er opptatt av å gi barna gode opplevelser med å være på tur i all slags vær og har mange ulike turmål i nærmiljøet. Barna tilegner seg på denne måten mye kunnskap om naturen, sammenhenger og bærekraftig utvikling. På denne måten håper vi å kunne bidra til å gjøre dem glad i å være ute. Vi ønsker å lage en sammenheng mellom det vi opplever ute og de temaene vi tar opp når vi er inne. Det er et tett samarbeid mellom disse to gruppene, selv om vi til tider arbeider med ulike metoder og med ulike prosjekter/temaer. Sjøhestene og Sjøstjernene har felles oppholdsrom og fungerer som en gruppe morgen og ettermiddag. Gruppene splittes når en av dem går på tur. Aldersinndelte grupper En dag i uken har vi aldersinndelte grupper. Skolebegynnerne er alle barn født i 2009, Trollklubben er alle barn født i 2010, Blåveisene er alle barn født i 2012 og Hestehovene er alle barn født i På gruppene har vi aktiviteter tilrettelagt etter alder og vi gir barna mulighet til å leke med en større gruppe av barn på sin egen alder. Kråkebollene er ikke med i denne ordningen da de allerede er en aldershomogen gruppe. Presentasjon av personalet Anne Irene: Har jobbet som daglig leder i Bjerkås siden Tok førskolelærerutdannelse fra med fordypning «organisasjon og ledelse», og har i tillegg 10 vekttall i «økonomi i barnehageledelse» fra BI. Er opptatt av utvikling og omsorg både i barnegruppa og i personalgruppa, og har stor interesse for sang og musikk. Line: Har jobbet som pedagogisk leder i barnehagen siden august Var ferdig utdannet førskolelærer våren 2002 med musikk som fordypning. Er glad i å synge, spille piano og gitar

6 6 og musisere sammen med barna. Liker også veldig godt å holde samlingsstunder med eventyr og musikk. Allis: Ferdig utdannet førskolelærer i 1999, med fordypning i administrasjon og ledelse. Har jobbet som pedagogisk leder i Bjerkås barnehage siden Interesser er sang, musikk og drama. Spiller også gitar og liker å være ute. Lene: Pedagogisk leder på Solstua. Ferdig utdannet førskolelærer ved høgskolen i Telemark våren 2012 med fordypning i ledelse og organisasjon. Startet å jobbe i Bjerkås barnehage høsten Er spesielt interessert i småbarnspedagogikk, samspill og kommunikasjon. Hanne: Har jobbet i barnehagen siden 2003, de siste 4 årene i kombinasjon med førskolelærer utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Ble ferdig utdannet førskolelærer desember 2013, med «barn med særlige behov» som fordypning. Er spesielt opptatt av barns tilknytningsprosesser og viktigheten av en god tilknytning, trygghet og omsorg i barnehagen. Marianne: Ferdig utdannet førskolelærer i 1997 med fordypning i administrasjon og ledelse. Har også formingsbakgrunn fra tidligere utdanning og liker å trekke veksler på dette sammen med barna. Elsker å være ute på tur sammen med barna å gi dem rike naturopplevelser og kunnskap om hva det er de ser. Cathrine: Har jobbet som pedagogisk medarbeider i Bjerkås barnehage siden august 2007 og ble utdannet som førskolelærer juni Har fordypning i «Lek, språk og læring», et fag med fokus på all læringen barna får i alle hverdagssituasjoner og spesielt i lek med andre barn. Mari: Nyutdannet førskolelærer med musikk som hovedfag i Er musikkpedagog. Startet å jobbe i Bjerkås barnehage i august. Liker å jobbe med musikk sammen med barna, er glad i forming, gå på turer og ha det gøy sammen med barna. Vibeke: Pedagogisk medarbeider på Bikuben. Har jobbet i barnehagen siden Har 3 år utdanning i handel- og kontor, regnskap. Interesser: Turer, formingsaktiviteter, sang og musikk. Beate: Pedagogisk medarbeider på Solstua. Startet i barnehagen høsten Har jobbet på alle avdelingene i barnehagen. Er opptatt av omsorg og trygghet for de små. Anna: Opprinnelig fra Russland. Flyttet til Norge i og har jobbet i Bjerkås barnehage siden Har Master Degree i økonomi. Trives veldig godt å jobbe med mennesker. Liker å være kreativ og lese bøker sammen med barna.

7 7 Signe: Pedagogisk medarbeider ansatt i barnehagen siden januar Liker å ha lesestunder, diverse bordaktiviteter og hinderløyper sammen med barna. Liker å gå turer. Fredrik: Jobber som pedagogisk medarbeider på Sjøhestene. Begynte i Bjerkås barnehage i Er utdannet elektriker. Liker å lage mat sammen med barna, gå på turer i skogen og i nærmiljøet, og liker å holde på med musikk. Jobber også i en deltidsstilling i omsorgsbolig. Mino Karimi: Jobber som pedagogisk medarbeider på Solstua. Startet i Bjerkås barnehage i Har jobbet 5 år i Iran og fullført videregående der. Er interessert i å leke med barna, kommunisere med dem og å lese bøker. Liker også å være kreativ sammen med barna. Jakob: Jobber som pedagogisk medarbeider og startet i Bjerkås barnehage i juli Har fulgt ettårig pedagogisk medarbeiderskole i regi av Drammen kommune. Har utdannelse som fotograf og innen «tegning, form og farge». Er faglig engasjert og stadig på jakt etter gode opplevelser sammen med barna. Glad i friluftsliv, fysisk aktivitet og å spille gitar og synge sammen med barna. Mary Ann: Jobber som pedagogisk medarbeider 2 dager i uka på Bikuben. Har jobbet i barnehagen siden 2000, kun på småbarnsavdelingene. Liker å være sammen med de minste. Liker å være på tur, lese bøker og synge sammen med barna. Liker også håndarbeid. Anne-Grete: Pedagogisk medarbeider på Bikuben i 100% stilling. Vært ansatt i barnehagen siden 1997, og har vært på Eventyrstua, utegruppene, Kråkebollene og jobber nå på en av småbarnsavdelingene. Liker å være ute og på tur, formingsaktiviteter, sang og musikk. Løft som arbeidsmetode i personalgruppa I barnehagen benytter vi en arbeidsmetode overfor barna som heter LØFT (se beskrivelse lengre ned). Denne arbeidsmetoden brukes også for personalet. Vi ønsker å løfte hverandre opp ved å se de gode tingene vi gjør og gi hverandre tilbakemeldinger på dette. Løft som arbeidsmetode skaper vekst og arbeidsglede gjennom å styrke personalets løsningskompetanse og kvaliteter. Danning og sosiale ferdigheter Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode

8 8 danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. I barnehagen får barna utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Alt som former et menneske inn i det samfunnet vi lever i nå er danning. Dette opplever barna å få erfaring med gjennom samspill med andre barn og voksne, både i barnehagen og hjemme. På avdelingene våre jobber vi med dette i alle situasjoner, i lek, hverdagsaktiviteter formelle og i uformelle samlinger. I barnehagen er danning, sosiale ferdigheter og språk det som regnes som barnets basisferdigheter. Sosiale ferdigheter Vi ønsker å støtte barnet i dets lekeutvikling, fra funksjonslek og inn i rollelekens fantastiske verden. For å bli gode på rollelek trenger man gode kunnskaper i å være sammen med andre mennesker og i barnehagen har vi et stort fokus på sosiale ferdigheter. Dette vil komme barna til gode senere i livet. Vi jobber mye med inkludering. Ikke slik at alle til enhver tid skal kunne leke med alle, men at alle skal ha noen å leke med. Barnet er kanskje ikke klar over det selv, men ord kan gjøre like vondt som slag. Det å lære seg å kjenne og respektere andres og egne grenser er en verdifull kunnskap vi ønsker å gi barna. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å gjøre barna til dyktige konfliktløsere. Vi har ikke flere konflikter i denne barnehagen enn i andre barnehager, men vi ønsker at barna skal oppleve at dette løses på en god måte, hvor alle opplever å bli lyttet til og tatt på alvor.

9 9 Løft Står for LØsningsFokusert Tilnærming. For å støtte barnet i deres sosiale utvikling og danningsprosess benytter vi LØFT som et arbeidsverktøy. Vi går på lysglimtjakt ved å ta barna på fersken i å gjøre positive ting og fremhever positiv adferd verbalt til barnet og andre tilhørere. Vi gir mindre oppmerksomhet til negativ adferd. Filosofien bak er at man gir oppmerksomhet til den adferden man ønsker mer av. LØFT for barn er en metode vi bruker for at barnet blant annet skal tilegne seg basisferdigheter i barnehagen. Tilknytning og tilvenning Små barn trenger å etablere trygghet i tilværelsen. En trygghet som fungerer som en base barnet kan vende tilbake til når det møter eller skal utforske omgivelsene. For å gjøre barnet trygg har vi faste tilknytningspersoner til hvert enkelt barn. Denne personen er mest sammen med barnet i starten og er den første som lærer barnet best å kjenne for å tolke og forstå det barnet signaliserer. Tilknytningspersonen har også hovedkontakten med foreldre eller foresatte i tilvenningstiden. De tre første dagene i tilvenningstiden setter vi opp tider for når barnet kan være i barnehagen. I løpet av disse dagene har vi en startsamtale og i samarbeid med foresatte avtaler vi veien videre. Når barn bytter avdeling har vi et tilrettelagt opplegg for at overgangen skal bli best mulig for barnet. Før sommerferien arrangerer vi besøksdager på den avdelingen barnet skal tilhøre til høsten. Barnet får gjøre seg kjent med det fysiske miljøet og de voksne som skal være på avdelingen. Barns medvirkning Barnehagelovens 3 og FNs barnekonvensjon understreker barns rett til medvirkning i barnehagen. Med barns medvirkning skal barnet gis mulighet til å påvirke sin egen hverdag, barnehagens fellesskap og ha innflytelse på utformingen av den pedagogiske praksisen. Medvirkningen skjer gjennom hele dagen og i de ulike aktivitetene. Det er vi voksne som står ansvarlig for å sikre barnets læring og utvikling. Vi inspirerer og utfordrer barna til nye aktiviteter, flytter grenser og søker ny kunnskap. Kjernen i barns medvirkning ligger i holdningene til personalet. Det vil si at alle barn har rett til å bli sett og hørt og at personalet er anerkjennende i sin væremåte ovenfor hvert enkelt

10 10 barn. Vi lytter aktivt og handler ut ifra det barnet gir uttrykk for. Et eksempel er når et barn signaliserer eller sier at det har lyst til å male, legger vi forholdene til rette for at barnet skal kunne male. Lar det seg ikke gjennomføre akkurat da, bekrefter vi overfor barnet at vi har hørt ønsket og forteller at vi kan gjøre det senere. Når aktiviteten gjennomføres forteller vi barnet at vi nå gjør denne aktiviteten fordi barnet ønsket det. Når aktiviteter gjennomføres observerer vi barnas respons. Det barna viser interesse for gjør vi mer av. Gjennom denne arbeidsmetoden og tankegangen blir barnet aktivt involvert i planlegging, gjennomføring og evaluering av sin egen barnehagehverdag. Progresjon Mål fra virksomhetsplanen: vi møter barnet der det er i sin utvikling, og vi er opptatt av progresjon i forhold til hvert enkelt barn. Alle barn har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Vi ser barnets utvikling og modning gjennom barnehagetiden som en helhet fra de yngste sine behov for sansemotoriske utfordringer til de eldstes behov for kunnskap og svar på spørsmål. Små barn bruker kroppen sin til å formidle hva som er interessant, skummelt eller gøy. Store barn er mer verbale og kan formidle mye av det de ønsker med ord. Som voksen er det vårt ansvar at alle barn skal trives og få utfolde seg med meningsskapende aktiviteter i hverdagen. Vi er tilstede sammen med barna, setter oss ned med dem og lytter til det de har å fortelle oss. På denne måten får vi tak i barnets interesser her og nå. Hos de yngste handler medvirkning om at de voksne ser etter de kroppslige uttrykkene, tolker dem og viser ekte interesse for det barnet signaliserer. De voksne hjelper og støtter barnet slik at det får rom og tid til å utføre sine ønsker. For eksempel et barn som løper

11 11 rundt trenger ikke å bety at det er uro og støy på avdelingen. Ved at personalet tolker barnets kroppsspråk og lar barnet løpe under trygge forhold støttes barnets behov og ønsker. Hos de store er det naturlig å tolke både det kroppslige og det verbale språket. Vi legger til rette for at barnet får den tiden det trenger til å leke og blir gjerne med inn i leken. Ved å ta oss tid til å samtale og lytte kan vi få innsikt i barnets tanker, opplevelser og behov. I løpet av året har alle gruppene prosjekter med ulik varighet ut ifra barnas interesser. Når de minste barna jobber med et prosjekt gir vi dem erfaringer og kjennskap til temaer ved at de får oppleve gjennom å bruke kroppen, og at de får bruke sansene sine gjennom lek og aktiviteter. Konkreter tilknyttet tema vil ofte være tilgjengelig på avdelingen slik at barna kan utforske og leke med dem. Når de eldste barna jobber med et prosjekt tar vi barna med på en idèmyldring. Her finner vi sammen ut hva vi skal gjøre i forbindelse med prosjektet. Barnas ideer henges enten opp på et idètre eller skrives ned på en plakat for så å kunne plukkes ned underveis i prosjektet for videre arbeid. Leken er en viktig arena for hele barnets utvikling. Og nettopp her lærer personalet mye om hva som interesserer hvert enkelt barn. Hva de er gode på og hvor en voksen kan tilføre nye erfaringer eller kunnskap sammen med barnet. Vi er tilgjengelige i leken, enten det er som støtte, hjelp til regler og videre lek, få tak i rekvisitter eller å være med på leken. Profilen vår: Natur og miljø I Bjerkås barnehage ønsker vi å være en synlig natur og miljøbarnehage. Det vil si at vi er mye på tur og at det vi lærer i naturen blir tatt med tilbake i barnehagen og legger grunnlag for prosjekter vi gjør når vi er i barnehagen. Vi er opptatt av å lære barna å ta vare på naturen og sette pris på de opplevelser de får der. Å føle været på kroppen i de forskjellige årstidene kan være store og nye inntrykk. Vi er med barna når de sanser seg frem i uterommet, kjenner på sand og gress, sølepytter og snø. Kunnskap kan være nøkkelen til å få et godt forhold til naturen. Vet man hvilken funksjon mauren har i naturen, er barna ofte mer forsiktige og har respekt for de små krypene ute i skogen.

12 12 Naturen er også en viktig læringsarena for sosial læring. Man hjelper hverandre med å få på sekken, gleder seg med hverandre når man mestrer ulike ferdigheter og lærer konfliktløsning, hvis man ønsker den samme pinnen. Det er også en flott arena for lekeslåssing. Det er mykt underlag og fritt for å løpe vekk fra en litt klemt posisjon. Fokuset på gode naturopplevelser og mye utetid gjelder alle gruppene i barnehagen. Med de minste starter ferden på barnehagens uteområdet. Her er det mer enn nok for en liten kropp å utforske. Vi er gode brukere av nærmiljøet rundt barnehagen. Avstanden til turmålene varierer ut i fra aldersgruppene. Fra ettåringene som utover våren tar turen opp i lavvoen, Toåringene som stabber seg opp til lavvoen en gang i uken, Kråkebollene som begynner å bevege seg i litt større sirkler utenfor barnehagen til Sjøhestene og Sjøstjernene som bruker hele lokalområdet fra Vollen til Slemmestad samt en og annen tur til Asker. Barnehagen vår er en grønt flagg barnehage. Det vi si at vi også har fokus på miljøvern og resirkulering. Dette begynner vi med allerede på småbarnsavdelingene. Med sortering av søppel og undring over hva som skjer med mat søppel og det vi legger fra oss ute i naturen til de eldste som lærer om hva som skjer med søppelet vi kildesorterer og hva det kan bli til. Fagområdene For å sikre et variert og allsidig innhold i barnehagene har utdanningsdepartementet utarbeidet rammeplanen, som gir barnehagen syv fagområder å jobbe etter/mot. Disse fagområdene, arbeidsmåtene og innholdet vil ofte overlappe hverandre og må ses i sammenheng med hverandre. Fagområdene er integrert i barnehagehverdagen, og i løpet av et barnehageår vil vi arbeide med alle fagområdene. Her har dere en kort oppsummering av de syv fagområdene.

13 13 1. kommunikasjon, språk og tekst Barnehagealderen er en svært viktig utviklingsperiode for språkstimulering. Tidlig og god språkstimulering er derfor en viktig del av barnehagens innhold. Fagområdet gjelder tilegnelse av talespråk, forberedelse til skriftspråk og kommunikasjon gjennom kroppsspråk. I barnehagen jobber vi med språk hver dag. Vi som ansatte er forbilder for barna hele tiden og må derfor tenke gjennom hvordan vi selv bruker språket vårt. Vi prater rolig og tydelig med og til barna, vi gjentar ord og setter ord på det vi driver med. Det å ha gode samtaler med barna og være en god lytter, er viktig for å utvikle barnas språk. Formidling av fortellinger, dikt, rim, regler og sang er noen av sjangrene som går under tekstdelen. Viktige sider ved kulturoverføringer er i tillegg til formidling av billedbøker/bøker, fortellinger/ eventyr, barns egen historie/ eventyrproduksjon. Tungetrim er styrking av muskler i munn og tunge, for å styrke barnas uttale av ulike lyder. Vi har skuffer med barnas navn og vi skriver barnas navn på tegninger og malerier som barna får legge i sine skuffer. Etter som barna blir eldre oppfordrer vi dem til å skrive navnet sitt selv på tegningene sine. 2. kropp, bevegelse og helse Førskolealderen er den perioden barna lærer seg grunnleggende grov- og finmotoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, samt innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna seg selv, andre og verden å kjenne. Det mest naturlige for barn er bevegelse, og barns kontakt med andre barn utspiller seg oftest med kroppslige signaler og aktiviteter. Det er naturlig at mye av barnas motoriske ferdigheter blir tilegnet i lek og aktiviteter utendørs, vi går turer i skog og mark, det klatres og balanseres. Innendørs blir barnas motoriske ferdigheter stimulert gjennom blant annet tegning, konstruksjonslek og hinderløype. I barnehagen er det fokus på sunn, god og næringsrik mat, og hvor viktig dette er for at vi skal være friske og ha energi til en dag med mye aktiviteter og lek i barnehagen. 3. kunst, kultur og kreativitet Fagområdet omhandler uttrykksformer som kunsthåndverk, dans og musikk, språk og litteratur, teater og film. Dette er uttrykksformer som formidler kulturarven, og er viktige redskaper for sansing, opplevelse, tenkning og kommunikasjon. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Sang og dans er et universelt språk som alle forstår, uansett alder og språkutvikling. Rytme ligger naturlig i barna og i hverdagen ser vi dette gjennom ulike typer musikk. Vi synger og lytter til gamle slåtter og nye mer moderne sanger, samt de kjente og tradisjonelle barnesangene som barna kjenner og elsker. Gjennom eventyr og opplevelser kan vi se ulike former for

14 14 dramatisering, foretatt både av barna selv og voksne. I forhold til barnas kreativitet, er prosessen det viktigste og ikke sluttresultatet. 4. natur, miljø og teknikk Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, vær og årstider. Det er et mål å utvikle barnas kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Turer i lavvoen og i nærmiljøet, gir barna erfaringer med og kunnskaper om dyreliv, vekster og ulike samspill i naturen og barna blir kjent med ulike natur- og værfenomen. Gjennom vårt arbeid med Grønt flagg har vi fokus på resirkulering og gjenbruk, og sammen med barna undrer vi oss over tekniske gjenstander vi omgis av i hverdagen. 5. etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi former måten vi oppfatter mennesker og verden på, og preger våre verdier og holdninger. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som representeres i barnegruppen og i samfunnet. Vi legger til rette for undring og refleksjon blant og mellom barna og de voksne, samt undersøker og leter etter svar. Vi møter barnas spørsmål og undring med alvor og respekt. Det blir jobbet med inkludering, likheter og ulikheter, samhold og vennskap for å styrke barnas sosiale ferdigheter gjennom blant annet veiledning.

15 15 6. nærmiljø og samfunn Barnehagen representerer et betydningsfullt møtested mellom det private og det offentlige rom, mellom familie og samfunn. Barnehagehverdagen er mange barns første møte med samfunnet utenfor hjemmet. Her er det andre barn og andre voksne som barna må forholde seg til, det er nye normer og regler som skal læres og barn lærer aller best i samspill med andre barn. Barns medvirkning i barnehagen kan gi den første innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen forsøker å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv og tradisjoner gjennom å aktivt bruke barnehagens nærområdet. 7. antall, rom og form Barnehagen skal stimulere barnas førmatematiske ferdigheter. Det gjør vi blant annet ved å oppmuntre til og legge til rette for barnas utforskning, undring over tall og telling, samt utforsking av rom og form. Stimuleringen kan foregå gjennom lek, hverdagsaktiviteter og eksperimentering. Konstruksjonslek er favorittaktiviteten til mange av barna, og de får utløp for denne byggertrangen via bl.a. lego og kaplaklosser. I barnehagen har vi spill basert på tall og mengde, samt at barna har tilgang til «matte» spill på Ipad. Aktiviteter som form- og talljakt sortering og hyttebygging er med på å styrke barnas førmatematiske ferdigheter. Pedagogisk dokumentasjon Å arbeide i prosjekt krever en god og systematisk dokumentasjon som et grunnlag for refleksjon og vurdering av vårt arbeid. I Bjerkås Barnehage arbeider vi kontinuerlig for å tilegne oss denne kunnskapen i form av ulike former for pedagogisk dokumentasjon. Parallelt med gruppenes prosjektarbeid, utarbeider gruppene ulike former for dokumentasjoner. Dette blant annet i form av arbeidsbøker, bildebøker, utstillinger og veggmontasjer. Opplevelser blir fremkalt, laminert og satt sammen som en bok barna til enhver tid har liggende tilgjengelig. I arbeidsboken blir tegninger, bilder, sitater og informasjon relatert til prosjektet satt inn. Disse ulike dokumentasjonsformene blir benyttet som en del av en refleksjons- og gjenkallingsprosess vi gjennomgår ved prosjektets avslutning. Den blir også benyttet som pedagogisk dokumentasjon for personalets refleksjon over egen og gruppens arbeidsmetode og den er tilgjengelig for foreldrene. Vi observerer barna og barnegruppa hver dag i lek og hverdagsaktiviteter for å vurdere deres muligheter og utfordringer. Vi bruker forskjellige registreringsskjemaer og

16 16 observasjonsskjemaer for å kartlegge barna. Vi bruker blant annet TRAS til å registrere barnas språkutvikling. I tillegg til disse observasjonene har vi 2 uker hver høst og hver vår hvor vi observerer barna intensivt før foreldresamtalene. Refleksjon og oppsummering: Både som en del av den pedagogiske dokumentasjonen og som en del av læringsprosessen, mener vi det er viktig med refleksjon og oppsummering. Dette gjøres i forbindelse med ukeslutt og/ eller når et prosjekt avsluttes. Sammen med barnegruppen reflekterer og oppsummerer vi, hva vi har gjort og lært, hva var spennende og gøy, var det noe som ikke var så morsomt. Evaluering: Som et ledd i barnehagens pedagogiske dokumentasjon, blir det hvert halvår skrevet evaluering fra hver gruppe. Disse evalueringene blir utarbeidet i fellesskap mellom alle ansatte tilknyttet den enkelte avdeling/gruppe. Det blir som en videre oppfølging av denne evalueringen gjennomført rapportsamtaler mellom pedagog og daglig leder. Dette blir gjort for å følge opp og kvalitetssikre avdelingenes arbeid i forhold til barnehagens profil og satsningsområder, samt Rammeplanens retningslinjer for barnehagenes arbeid og dens sju fagområder. Barnesamtaler: Gjennom året har vi hele tiden uformelle samtaler med barna, hvor vi forsøker å fange opp og ta tak i barnas interesser og meninger i forhold til deres opphold i barnehagen. Vi gjennomfører også mer formelle samtaler med de eldste barna, hvor vi snakker rundt deres trivsel, venner og voksenkontakt. Prosessen er målet: I vårt arbeid, jobber vi prosessorientert. Det vil si at vi kontinuerlig arbeider for å være bevisst på at det er prosessen som er viktig, ikke resultatet eller sluttproduktet. Vigilo: På Vigilo, som er barnehagens digitale kommunikasjonsplattform, vil det bli lagt ut oppdateringer på barnegruppens aktiviteter og planer gjennom dagsrapporter, ukeplaner og månedsbrev. Også bilder fra barnas aktiviteter og arbeidsprosesser blir lagt ut digitalt.

17 17 Avslutning I tillegg til visjonen vår «Tilstede med glede for å sette gode spor» arbeider vi med verdiene RAUS, POSITIV og KOMPETENT. Vi ønsker å inneha disse verdiene i møte med barn og foreldre, og i arbeidet i personalgruppa. Kalender med viktige datoer å notere seg Høst 2014 Vår august Planleggingsdag 2. januar Planleggingsdag 10., 11. og 13.september dugnad foreldre 19.september høstfest for barn og pers. 22.september-foreldremøte 21.november-trollfest for barn og personal 1.desember-julegrantenning for barn, foreldre og personal 12.desember-Luciafeiring for barn, foreldre og personal 18.desember-nissefest for barn og personal 24.februar-karneval for barn og personal Februar/mars-vinteraktivitetsdag for barn og personal 24.mars-påskefrokost Solstua og Bikuben for barn, foreldre og personal 26.mars-påskefrokost Eventyrstua for barn, foreldre og personal 7.april Planleggingsdag 6,7,9. mai dugnad foreldre 11.mai-blomsterdag for barn og personal 13.mai-17.mai fest for barn og personal 15.mai - Planleggingsdag 3.juni-sommeraktivitetsdag for barn og pers 11.juni-sommerfest for barn, foreldre og personal. 26.juni - Planleggingsdag Se også barnehagens hjemmeside for informasjon: