Årsplan Bjerkås barnehage Høymyrmarka Vollen Bjerkas.barnehage.no

Transkript

1 Årsplan Bjerkås barnehage Høymyrmarka Vollen Bjerkas.barnehage.no 1

2 Innhold Innledning... 3 Barns medvirkning... 4 Progresjon i sammenheng med barns medvirkning... 5 Hvordan vet vi hva barn er opptatt av?... 6 Arbeidsmåte... 7 Aldersinndelte grupper:... 8 Hestehovene... 8 Blåveisene... 9 Kråkebollene... 9 Trollklubben... 9 Skolebegynnerne Pedagogisk dokumentasjon: Avslutning Fellesarrangementer

3 Innledning Bjerkås barnehage består av 65 barn fordelt på 5 grupper. Disse gruppene er Solstua, Bikuben, Kråkebollene, Sjøhestene og Sjøstjernene. Barnehagen har 2 hovedsatsningsområder. Det ene er natur og miljø, det andre er barns medvirkning. Årets årsplan vil beskrive tanker og metoder bak det å jobbe med barns medvirkning i barnehagen. Årsplanen ses i sammenheng med barnehagens virksomhetsplan og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen beskriver hvilke områder barnehagen skal være igjennom i løpet av barnehageåret. Disse områdene blir det fokusert på gjennom leken og i prosjektene. Områdene i rammeplan er blant annet omsorg, lek, sosial kompetanse, språklig kompetanse og 7 fagområder Profilen vår er at vi er en synlig natur og miljøbarnehage både for barna, foreldre og personalet på avdelingene. Derfor har vi valgt å ha de fire årstidene som tema samtidig som vi vil ta tak i andre temaer med utgangspunkt i barnas interesser. I 2010 fikk vi det grønne flagget som et bevis på at vi er en miljøbarnehage. Vi jobber kontinuerlig med å beholde dette, og har jevnlige samlinger hvor vi jobber med kildesortering og økosystemet. Det jeg hører, det glemmer jeg det jeg ser, det husker jeg det jeg gjør, det forstår jeg. 3

4 Barns medvirkning Barnehagelovens 3 og FNs barnekonvensjon understreker barns rett til medvirkning, derfor er vi opptatt av barns medvirkning og progresjon i hele barnehageløpet. Medvirkning handler om mer enn retten til å velge aktiviteter. Det handler om at barnet er med på å påvirke at noe skjer og kjenne at egen deltakelse kan bidra til en endring. Med barns medvirkning mener vi at barnet gis mulighet til å påvirke sin egen hverdag, barnehagens fellesskap og ha innflytelse på utformingen av den pedagogiske praksisen. Medvirkningen skjer gjennom hele dagen og i de ulike aktivitetene. Det er vi voksne som står ansvarlig for å sikre barnets læring og videre utvikling. Derfor presenterer vi nye temaer, er nysgjerrige og utforsker muligheter og kunnskaper sammen. Vi jobber i tråd med nasjonale og lokale planer til en hver tid. Bjerkås barnehage jobber med barns medvirkning på en slik måte at det gjennomsyrer alt arbeidet vi gjør. Kjernen i barns medvirkning ligger i holdningene til personalet. Alle barn har rett til å bli sett og hørt. Vi er anerkjennende i vår væremåte ovenfor hvert barn. Det vil si at vi lytter aktivt og handler ut ifra det barnet gir uttrykk for. Gjennom denne arbeidsmetoden og tankegangen blir barnet aktivt involvert i planlegging, gjennomføring og evaluering av sin egen barnehagehverdag. 4

5 Progresjon i sammenheng med barns medvirkning Mål fra virksomhetsplanen: vi møter barnet der det er i sin utvikling, og vi er opptatt av progresjon i forhold til hvert enkelt barn. Alle barn har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Vi ser barnets utvikling og modning gjennom barnehagetiden som en helhet fra de yngstes behov for sansemotoriske utfordringer til de eldstes behov for kunnskap og svar på spørsmål. Hos de yngste handler medvirkning om at de voksne ser etter de kroppslige uttrykkene, tolker dem og viser ekte interesse for det barnet signaliserer. De voksne hjelper og støtter barnet slik at det får rom og tid til å utføre sine ønsker. For eksempel et barn som løper rundt trenger ikke å bety at det er uro og støy på avdelingen. Ved at personalet tolker barnets kroppsspråk og lar barnet løpe under trygge forhold støttes barnets behov og ønsker. Hos de store er det naturlig å tolke både det kroppslige og det verbale språket. Vi legger til rette for at barnet får den tiden det trenger til å leke og blir gjerne med inn i leken. Ved å ta oss tid til å samtale og lytte kan vi få innsikt i barnets tanker, opplevelser og behov. Skal vi behandle barn likeverdig må vi forskjellsbehandle. Ingen er like, behovene er forskjellige og med tanke på progresjon og utvikling behandler vi hvert enkelt barn som et individ. 5

6 Hvordan vet vi hva barn er opptatt av? Små barn bruker kroppen sin til å formidle hva som er interessant, skummelt eller gøy. Store barn er mer verbale og kan formidle mye av det de ønsker med ord. Som voksen er det vårt ansvar at alle barn skal trives og få utfolde seg med meningsskapende aktiviteter i hverdagen. Vi er til stede sammen med barna, vi setter oss ned sammen med dem og lytter til det de har å fortelle oss. På denne måten får personalet tak i barnas interesser her og nå. Leken er en viktig arena for hele barnets utvikling. Og nettopp her lærer personalet mye om hva som interesserer hvert enkelt barn. Hva de er gode på og hvor en voksen kan tilføre nye erfaringer eller kunnskap sammen med barnet. Vi er tilgjengelige i leken, enten det er som støtte, hjelp til regler og videre lek, få tak i rekvisitter eller å være med på leken. 6

7 Arbeidsmåte I løpet av barnehageåret har alle gruppene prosjekter med ulik varighet ut i fra barnets interesser. For å sette i gang et prosjekt kan vi bruke noe vi kaller for den magiske boksen. Når vi bruker den magiske boksen fyller vi den med ting som har med temaene å gjøre. På småbarnsavdelingen ligger det kanskje to til tre ting i boksen, mens hos de store kan det være mange flere ting. Disse konkretene bruker vi som utgangspunkt til å finne ut hva barna interesserer seg for og som hjelpemiddel til samtaler og videre forskning og fordypning i temaene. Underveis tar vi tak i det barna viser interesse for og starter et prosjekt. Vi legger også til rette for undring og kreativitet ved å bruke sang og musikk, eventyr og drama, rim og regler, bøker og formingsaktiviteter og motoriske aktiviteter inne og ute. Når de minste barna jobber med et prosjekt gir vi dem erfaringer og kjennskap til temaer ved at de får oppleve gjennom å bruke kroppen, og at de får bruke sansene sine gjennom lek og aktiviteter. Konkretene vil ofte ligge tilgjengelig på avdelingen slik at barna kan utforske og leke med dem. Når de eldste barna jobber med et prosjekt tar vi barna med på en idèmyldring hvor vi sammen finner ut hva vi skal gjøre i forbindelse med prosjektet. Barnas ideer henges enten opp på et idètre eller skrives ned på en plakat for å kunne plukkes ned underveis i prosjektet for videre arbeid. Gjennom året har vi ulike fellesarrangement som også knyttes opp mot årstidene. I forkant av disse arrangementene jobber vi avdelingsvis med ulike aktiviteter og hver gruppe får tildelt oppgaver i tilknytning til arrangementet. En dag i uken har vi aldersinndelte grupper. På disse dagene legges det også opp til ulike årstidsaktiviteter og tilpasset en aldershomogen gruppe. Her jobbes det på samme måte som på avdelingene ved at vi tar utgangspunkt i det barna interesserer seg for. Ved å bruke LØFT som metode, fremhever vi hvert barns styrker og mestringer. Gjennom dagen er det viktig å sette ord på og synliggjøre det som barnet gjør bra. Dette er med på å styrke barnets selvtillit, identitet og er en viktig del av barnets danning. LØFT står for løsningsfokusert tilnærming, og du kan lese mer om det her: 7

8 Aldersinndelte grupper: En dag hver uke har vi aldersinndelte grupper i barnehagen. Alle gruppene følger da et eget opplegg med grunntanken barns medvirkning og natur og miljø. Hestehovene Hestehovene består av barn som er født i Målet for denne gruppen er å skape tilhørighet, trygghet og glede i fellesskap med andre barn og voksne. For alle barna i denne gruppen er barnehagen en helt ny arena som de skal bli kjent med og trygg på. Den første tiden, både på avdeling og aldersinndelte grupper, bruker vi til at barn og voksne skal bli kjent og få nærme seg verden og alt det ukjente på sin måte og i sitt tempo. Små barn er naturlig nysgjerrig på å undersøke omgivelsene rundt seg, og erfarer og lærer gjennom sansene og kroppen. De opplever her og nå, og trenger tid til å få oppleve og bearbeide sine sanseinntrykk og har behov for gjentakelser før de er klare for nye inntrykk. Vi har derfor en samling som inneholder faste aktiviteter. Målet for en samling med de minste er få til en stund fylt av god atmosfære, god stemning og glede! Aktivitetene forandrer vi etter hvert som vi ser at barna er klare for å oppleve ting på en ny måte. De minste lærer med hele seg, med sansene og kroppen. I arbeidet vårt legger vi til rette for at barna får mulighet til å ta inn opplevelsene med alle sansene i samspill med andre mennesker. Vi bruker både inne- og uteområdet som opplevelses- og læringsarena. 8

9 Blåveisene Blåveisgruppen består av barn som er født i Målet for denne gruppen er å gi barna et godt grunnlag for den videre sosiale kompetansen. Dette innebærer å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner, som å samarbeide, dele, kunne vente på tur og knytte vennskapsbånd til andre barn og voksne. Barna vil også få kjennskap til naturen og de fire årstidene. Ved å være i skog og mark vil barn naturlig styrke motorikken og kroppsbeherskelsen mens de utfolder seg i fysisk lek. Ved å skape gode opplevelser i naturen jobber vi for en gryende forståelse for en bærekraftig utvikling. Kråkebollene Kråkebollene består av barn født i 2010, og er en aldershomogen gruppe hver dag. Når de andre har aldersinndelte grupper går Kråkebollene på tur. Trollklubben Trollklubben består av barn født i På Trollklubben jobber vi med vennskap og sosial kompetanse. Vi har fokus på fellesskap og mestring, og har som mål at alle skal føle tilhørighet til gruppa og trives i hverandres selskap. Vi legger stor vekt på fysisk aktivitet gjennom året, fordi vi mener fysisk aktivitet er en god måte for barna å lære seg selv og verden å kjenne. Vi har erfart at ved å legge opp opplegg der alle barn kan delta uavhengig av ferdighetsnivå, vil barna få oppleve mestring og glede, samt en god fellesskapsfølelse. I tillegg til planlagte aktiviteter og opplegg inne og ute i barnehagen vil vi bruke skogen og nærmiljøet mye. 9

10 Utover dette vil vi følge årstidene, og tradisjoner fra tidligere år; høst (grønnsaker), mørketidsfest (troll), juleforberedelser, vinter (skileik), påske og vår (så frø). Barns medvirkning har høyt fokus også på Trollklubben og en del planer vil derfor bli til underveis i prosjektene. Skolebegynnerne Skolebegynnerne består av barn født i På skolebegynnergruppen jobber vi skoleforberedende. Vi jobber med det vi opplever at barna har behov for, for å være forberedt til skolestart. Dette inkluderer blant annet besøksdager til skolen. På besøksdagene går vi til og fra Arnestad for at barna også skal bli kjent med skoleveien. Barna er med på å bestemme hva de ønsker å lære mer om, og så lager vi større prosjekter ut av det. Vi bruker gjerne arbeidsmetoder som barna vil kjenne igjen når de kommer på skolen. I tilegg til dette har vi noen faste milepeler vi er igjennom. Det gjelder for eksempel brannvern med besøk på brannstasjonen, tur til Oslo for å besøke museum og overnatting i barnehagen. 10

11 Pedagogisk dokumentasjon: Å arbeide i prosjekt krever en god og systematisk dokumentasjon som et grunnlag for refleksjon og vurdering av vårt arbeid. I Bjerkås Barnehage arbeider vi kontinuerlig for å tilegne oss denne kunnskapen i form av ulike former for pedagogisk dokumentasjon. Parallelt med gruppenes prosjektarbeid, utarbeider gruppene ulike former for dokumentasjoner. Dette blant annet i form av arbeidsbøker, bildebøker, utstillinger og veggmontasjer. Opplevelser blir fremkallet, laminert og satt sammen som en bok barna til enhver tid har liggende tilgjengelig. I arbeidsboken blir tegninger, bilder, sitater og informasjon relatert til prosjektet satt inn. Disse ulike dokumentasjonsformene blir benyttet som en del av en refleksjons og gjenkallingsprosess vi gjennomgår ved prosjektets avslutning. Den blir også benyttet som en type pedagogisk dokumentasjon for personalets refleksjon over egen og gruppens arbeidsmetode og den er tilgjengelig for foreldrene. Vi observerer barna og barnegruppa hver dag i lek og hverdagsaktiviteter for å vurdere deres muligheter og utfordringer. Vi bruker forskjellige registreringsskjemaer og observasjonsskjemaer for å kartlegge barna. Vi bruker blant annet TRAS til å registrere barnas språkutvikling. I tilegg til disse observasjonene har vi 2 uker hver høst og hver vår hvor vi observerer barna intensivt før foreldresamtalene. 11

12 Refleksjon og oppsummering: Både som en del av den pedagogiske dokumentasjonen og som en del av læringsprosessen, mener vi det er viktig med refleksjon og oppsummering. Dette gjøres i forbindelse med ukeslutt og/ eller når et prosjekt avsluttes. Sammen med barnegruppen reflekterer og oppsummerer vi, hva vi har gjort og lært, hva var spennende og gøy, var det noe som ikke var så morsomt. Barnesamtaler: Gjennom året har vi hele tiden uformelle samtaler med barna, hvor vi forsøker å fange opp og ta tak i barnas interesser og meninger i forhold til deres opphold i barnehagen. Vi gjennomfører også mer formelle samtaler med de eldste barna, hvor vi snakker rundt deres trivsel, venner og voksenkontakt. Prosessen er målet: I vårt arbeid, jobber vi prosessorientert. Det vil si at vi kontinuerlig arbeider for å være bevisst på at det er prosessen som er viktig, ikke resultatet eller sluttproduktet. Vigilo: På Vigilo, som er barnehagens digitale kommunikasjonsplattform, vil det bli lagt ut stadige oppdateringer på barnegruppens aktiviteter og planer gjennom dagsrapporter, ukeplaner og månedsbrev. Også bilder fra barnas aktiviteter og arbeidsprosesser blir lagt ut digitalt. 12

13 Avslutning Å jobbe med barns medvirkning er en kontinuerlig prosess i personalgruppa. Vi har en stabil personalgruppe med mye kompetanse, og vi ønsker å fornye oss og tilegne oss ny kunnskap. Barns medvirkning handler mye om holdninger og kunnskap, og dette må stadig fornyes og diskuteres. For å nå idealene jobber vi jevnlig med dette temaet både i en- til- en veiledning, på avdelingsmøtene, på personalmøtene og i pedagogmøtene. På denne måten sikrer vi forståelsen for dette temaet i alle ledd i personalgruppa. På personalmøtene legger vi opp til en teoridel med gjennomgang av tema, for deretter å sette oss i grupper enten avdelingsvis eller blandet for å diskutere dette. I hverdagen spør vi hverandre om vi er på rett vei når vi gjør slik eller slik, eller møtte jeg dette barnet med anerkjennelse nå? Vi roser hverandre og gir tilbakemeldinger når vi gjør noe bra i en hverdagshendelse sammen med barna. Fellesarrangementer 13