ÅRSPLAN og PEDAGOGISK plattform

Transkript

1 HURUM KOMMUNE Spurvegården barnehage ÅRSPLAN og PEDAGOGISK plattform FOR SPURVEGÅRDEN BARNEHAGE

2 VÅR VISJON Vi vil bidra til å gi barna gode hverdagsopplevelser, som de kan ta med seg videre i livet. 1.INFORMASJON Spurvegården barnehagen har to avdelinger, GULSPURVEN på Filtvet og DOKTORGÅRDEN på Tofte. Gulspurven har en 1-3 års gruppe og en 3-5 års gruppe, og Doktorgården har en 1-2 års gruppe, en 2-3 års gruppe og en 4-5 års gruppe. Gruppene i GULSPURVEN heter : 1-3 år : «Lille måltrost», og 3-5 år : «Nøtteliten» Gruppene i DOKTORGÅRDEN heter : 1-2 år : «Smørblomsten», og 2-3 år : «Marihøna» og 4-5 år «Blåveisen» Fom august 2014 vil fordelingen av personalet være slik : I Gulspurven på Lille måltrost er Gro Lennestad Harnes pedagogisk leder og ellers på avdelingen jobber Helen Dahl, Grethe Sivertsen og Beate Torø som assistenter. På Nøtteliten jobber Merethe Løvlien og Heidi Berntsen som pedagogisk ledere, sammen med Hilde Cappelen, Tonje Totland og Sølvi Hyttebakk. I Doktorgården på Smørblomsten vil Lisbeth Odden være pedagogisk leder fram til hun går i svangerskapspermisjon til høsten. Da vil Magdalena Szwed overta det pedagogiske ansvaret. Hun vil jobbe sammen med Saroj Sangar, Ingeborg Toverud, Mette Holm, Nina Nordhagen og Anne Britt Thomassen På Marihøna jobber Vivian Evje,som pedagogisk leder, sammen med Torild Kjær-Johansen, Heidi Andersen og Kusum Sangar. På Blåveisen jobber et team som består av : Hanne Dørdal,(pedagogisk leder), Jan-Erik Jelle (pedagogisk leder), Bente Andersen, Nina Nordhagen og Sølvi Hyttebakk.

3 Virksomhetsleder for SPURVEGÅRDEN heter Kari Toverud. Hun er to faste dager i GULSPURVEN : tirsdag og torsdag og to faste dager i DOKTORGÅRDEN : mandag og fredag Onsdag er møtedag i kommunen. 2.HISTORIKK Etter en omorganisering i Hurum kommune i 2003, ble Doktorgården og Gulspurven barnehager slått sammen til en virksomhet under navnet Spurvegården barnehage med en virksomhetsleder. Doktorgården bhg. fikk sitt navn etter at barnehagen flyttet inn i gamle Doktorgården på Tofte. Barnehagen het fra 1978 til 1982 : Tofte og Filtvet korttidsbarnehage. I dag har barnehagen 3 avdelinger med 55 hele barnehageplasser fra 0-5 år. Gulspurven barnehage ble bygget i 1990 og har i dag 2 avdelinger med plass til 34 hele barnehageplasser fra 0-5 år. 3.INNHOLD HOVEDMÅL : Trygge og glade barn som viser omsorg for andre og inkludere alle i fellesskapet PEDAGOGISK GRUNNSYN/VERDIGRUNNLAG : Vår atferd skal bygge på verdiene gjensidig respekt åpenhet humor og glede samarbeid Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar, respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig Vårt verdigrunnlag skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. SPURVEGÅRDEN BARNEHAGES KULTUR De viktigste prinsippene vi arbeider etter er at : Barna skal være trygge og ha det godt i barnehagen Barna skal bli sosialt kompetente Barna skal fremme egne behov og påvirke omgivelsene på en positiv måte Barna skal oppleve naturen Barna skal oppleve den «gode barnehagen» med mye lek og gode venner Dette tror vi skjer når De voksne tar hensyn til hvert enkelt barn og gir god omsorg De voksne gir plass til mye lek, glede og humor

4 De voksne tar barn på alvor og gir dem medvirkning på egen hverdag De voksne bruker uteområdet bevisst De voksne er engasjerte og vektlegger gode relasjoner De voksne har et godt samarbeid med foreldrene Samspills prinsipper som personalet vil prøve å leve opp til : Vi skal rose og se hverandre Vi vil arbeide på tvers av avdelingene, og utveksle ideer og erfaringer Vi vil være gode på å informere hverandre Vi vil være engasjerte i samspill med barna og tilrettelegge for lek Vi vil gå til den det gjelder og være ærlig og lytte med empati PEDAGOGISK ARBEID I HVERDAGEN Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den helhetlige og integrerte tilnærmingen som karakteriserer barnehagens virksomhet, ivaretas i formålet blant annet gjennom begrepene omsorg, lek, læring og danning. (punkt 1.3 fra rammeplanen) Danning er en livslang prosess og personalet må utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Barnehagen må skape gode danningsprosesser, for danning skjer i samspill med omgivelsene og mellom voksne og barn. Pedagogisk arbeid i barnehagen bygger på Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, og utføres gjennom hverdags aktiviteter, lek, omsorg og sosialt samspill som det jobbes med gjennom hele dagen hele året. Læring og utvikling skjer hele tiden! Det er nødvendig å ta vare på de mulighetene for læring og opplevelser vi har ved å følge barnas initiativ i hverdagslivet, og spesielt i barnas lek. Uansett hvilket tema avdelingen har, så er det fokus på barnas interesser her og nå og prosessen, som er viktigst. Begreper som språk, omsorg, læring og oppdragelse er svært sentrale begreper, og for at barn skal trives, ha gode lekesituasjoner og utviklingsmuligheter, må de oppleve positivt samspill med andre. Omsorg og tilknytning For at barn skal trives og være trygge i barnehagen, har vi kontakt-personer. I tilvenningen er det viktig at barna blir kjent med en voksen som kan tilfredsstille og tolke barnets ønsker og behov. Kontaktpersonen har alltid et spesielt oppfølgingsansvar for «sine barn», men barna er i ulike gruppesammensetninger og aktiviteter, så det er helt naturlig at barna blir trygge på alle voksne i hele barnehagen. Avdelingene har jevnlig observasjoner og samtaler med alle barna. Ved å være lyttende og

5 anerkjennende sammen med barn i forskjellige situasjoner, blir vi godt kjent med alle barn, og ønsker å gi dem den omsorgen og oppfølgingen som hvert enkelt barn trenger. (Barnehageloven 1 formål,1.ledd) Sosial kompetanse Å utvikle sosial kompetanse vil i praksis si evnen til å omgås andre. Barn lærer å forholde seg til andre når de møtes i lek og samspill. Den voksne er alltid ansvarlig for samspillet med barnet. Målet er å gi hvert enkelt barn gode samspills opplevelser og erfaringer som vil prege personligheten på en positiv måte. Vi vil være voksne som tar tak i det barnet liker og mestrer, og arbeider bevisst med å utvikle sosiale ferdigheter gjennom daglige hendelser. (Barnehageloven 1 Formål, 3.ledd) Kjennetegn på at barna er i ferd med å utvikle sosial kompetanse : 1. tar i bruk andre metoder enn slag, spark o.l. i konfliktsituasjoner (F.eks ved å bruke språk, for de som har det, gå derfra, forhandle om leker hvis dette var utgangspunktet for konflikten) 2. tar kontakt med andre barne 3. hjelper og trøster hverandre 4. viser glede i samspill med andre barn For at barna skal bli sosialt kompetente må den voksne 1. være i forkant av konflikter og hjelpe barna med å endre fokus 2. fokusere på den som blir slått og ikke den som slår 3. oppmuntre og rose barna når de deler, tar hensyn o.s.v. 4. Gi barna alternative løsninger, først og fremst lære barna å si «nei» og å respektere andres «nei» 5. bruke barnas egne erfaringer: «husker du at du ble lei deg...?» «husker du at jeg ble sint sist du slo...?» 6. være konsekvente, alltid gå inn i vanskelige situasjoner og slå hardt ned på slag, biting o.s.v. Selvfølelse Barn med god selvfølelse har tro på seg selv, og har det godt med seg selv og sin omverden. Den grunnleggende gode følelsen av å være verdsatt og verdifull, gjør at barnet godt tåler å ikke mestre alt. Vi roser og viser at vi ser dem, men det er hele tiden med fokus på hvem de er og ikke hva de gjør. Lek, glede og humor Å leke er en del av å være barn. Om lekens betydning for barnet sier rammeplanen : Leken skal først og fremst være lystbetont og til glede

6 Leken fremmer utvikling på alle områder og styrker barnets identitet og selvfølelse Voksen rollen i leken kan være forskjellig. Vi observerer, løser konflikter og hjelper de som trenger det. Vi har som mål å være aktivt med i leken og deltar på barnas premisser, og inspirere og gi nye ideer og impulser. Det viktigste for oss er at barnet utvikler gode lekeferdigheter som å forstå regler, forhandle, ta initiativ og bruke fantasien. Vi tilrettelegger for lek og samspill. For de minste handler leken om å forstå verden og alt det nye de hele tiden presenteres for. Små barn leker seg fram til hvordan leketøy fungere gjennom å utforske og gjenta den handlingen som får noe til å skje. Dette kalles funksjonslek. Små barn leker seg også til forståelse av sin egen kropp og hvordan den fungerer alene og sammen med andre. Dette gjør de i tumleleken, der de imitere, gjentar, lager lyder og beveger seg Litt større barn leker seg til forståelse av hvordan det sosiale livet og voksenverdenen henger sammen. Dette gjør de i rollelek. Som mor, hund eller brannmann prøver de ut ulike væremåter og lager mer virkelighetstro situasjoner. Vi har stort fokus på leken og legger stor vekt på den. Vi gir leken mye tid og stor plass i vår hverdag Vi ønsker å ha lekende barn som får oppleve vennskap! ( Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2.ledd) Hverdagsaktiviteter Hverdagsaktiviteter består av måltid, av- og påkledning, hvile og hygiene. Det er aktiviteter som gjentar seg flere ganger om dagen. Vi ser på hverdagssituasjonene som en de viktigste læringsarenaene for barn i barnehage. Her må de lære å hjelpe hverandre, ta hensyn, vente på tur, bli selvhjulpne og fungere sosialt sammen med andre. De voksne er oppmerksomme og ser hvert enkelt barns behov. De hjelper til, roser og oppmuntrer, slik at barna etterhvert mestrer disse hverdagssituasjonene og får et godt selvbilde. «De tre pedagogene» Loris Malaguzzi snakker om de tre pedagogene : den voksne, de andre barna og rommet Som voksen er du et forbilde og en omsorgsperson for barnet som skal være en støttespiller underveis og være med å veilede barnet til å bli et selvstendig og sosialt individ. I relasjon og lek med andre barn, utvikles barnet stadig og lærer å forholde seg til andre. Rommet og miljøet barnet oppholder seg i, er den tredje pedagog. Et spennende inne og utemiljø, som gjerne barna selv har fått være med å utforme, innbyr til lek, kreativitet og fantasi. De voksne må observere barna og leken, se rommet, finne ut hva som barna er opptatt av og tenke nytt! Formingsmateriell og leker

7 bør være lett tilgjengelig for barna, slik at de får utfolde seg fritt og få oppleve gleden med å prøve ut ulike materialer og uttrykksformer PEDAGOGISK ARBEID MED FAGOMRÅDENE Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Personalet skal støtte barns nysgjerrighet og vitebegjær med utgangspunkt i det enkelte barns interesser, kunnskaper og ferdigheter. Vi skal sikre at barna får kjennskap til alle fagområdene i løpet av et år, og at vi hele tiden sørger for at det er variasjon og progresjon i arbeidet. (se eget hefte om «barnehagens fagområder og hva vi legger vekt på i de forskjellige aldersgruppene») Rammeplanen har sju fagområder : 1. Kommunikasjon, språk og tekst : bøker, sanger,bilder,rytmer,media, relasjoner og språk 2. Kropp, bevegelse og helse : kroppslig mestring, friluftsliv, sunt kosthold 3. Kunst, kultur og kreativitet : fantasi,kreativ tenkning, skaperglede 4. Natur,miljø og teknikk : forståelse av naturens mangfold, utforske, miljøvern 5. Etikk, religion og filosofi : verdier, tradisjoner, normer, kultur, undring 6. Nærmiljø og samfunn : deltakelse i et demokratisk samfunn, kultur, levesett, media 7. Antall, rom og form : telling, former, mønster, mål, størrelser, sortere, utforske Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter (Barnehagenloven 1 Formål, 2.ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. ( Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4.ledd) Vi vil poengtere at alle fagområdene er en naturlig og integrert del av barnehagelivet, men kan også arbeides med over et begrenset og avtalt tidsrom gjennom prosjektarbeid. Prosjektarbeid skaper samhold og positive relasjoner, og er en god kvalitetssikring av det arbeidet som blir gjort i barnehagen. Vi kan lett gå tilbake å se på det arbeidet som er gjort, og finne ut av hvilke fagområder vi har jobbet innenfor. Både de formelle og uformelle læringsformen krever bevisste voksne som tar utgangspunkt i barnas interesser og vekker barnas lyst til å lære. Rammeplanen sier at barna skal ha medvirkning på sin egen hverdag, og dette krever at personalet må se på sin egen arbeidspraksis, og vurdere om man jobber på en måte som inviterer til medvirkning. Vi må finne metoder som gjør det lettere å arbeide i tråd med intensjonene

8 i rammeplanen og som gjør det lettere å dokumentere arbeidet vårt. En metode er å jobbe mer med prosjektarbeid : Prosjektarbeid Et prosjektarbeid kan oppstå på ulike måter, men det er gjerne et tema som har oppstått etter opplevelser eller interesser som barna er opptatt av. Dette krever oppvakte og nysgjerrige voksne som er åpne for det barna gjør i hverdagen og gripe tak i det og jobbe videre med det. Etter hvert vil tema gjennomsyre hverdagen i barnehagen, og ettersom barna får flere og flere opplevelser, så utvikles deres kunnskaper. Temaet blir bearbeidet gjennom lek og ulike aktiviteter i barnehagen. Veien blir til underveis, og ingen vet hvor det ender. Noen temaer kan vare i noen timer, et par dager eller i flere måneder. Noen barn «hopper av», og det kan være flere prosjekter samtidig. En sentral metode i prosjektarbeid er å la barna få bruke sin fantasi og kompetanse til å finne svarene selv. I stedet for å svare, så spør vi : «Hva tror du?» Barna må få tid til å undre seg og få tid til å forske på ulike teorier og få gå i dybden på tema, og noen ganger ender det med at vi søker faktakunnskap sammen med barna. Arbeid med tema og prosjektarbeid setter virkelig barnet i sentrum og barns medvirkning står sentralt. Barna får være med å gjøre hverdagen spennende og variert. Ved at de blir anerkjent og sett, utvikler de selvfølelse. De får bruke sin fantasi, vært kreative, konsentrert seg og de lærer å samarbeide. Prosjektarbeid skaper samhold og positive relasjoner. Praksisen har vært, at personalet har laget en halvårs-/årsplan, utifra årshjulet eller egne ønsker. Så har det vært rom for barnas medvirkning når ukeplaner og periodeplaner har blitt utarbeidet. Nå ønsker vi å utvikle og forbedre vår arbeidspraksis. Dette er ikke gjort i en håndvending! Alle voksne på en avdeling må starte en prosess, og hjelpe hverandre. Sitat fra avsnittet Prosjektarbeid : «Dette krever oppvakte og nysgjerrige voksne som er åpne for det barna gjør i hverdagen og gripe tak i det og jobbe videre med det.» Når vi kommer ordentlig i gang med denne arbeidsformen, vil dere foreldre merke forskjellen på informasjonen dere får. Innholdet i tema-arbeidet «blir til mens vi går!» Tilbakeblikk og evalueringer blir viktige for at dere foreldre skal få et innblikk i hva barnet opplever og erfarer i en hverdag i barnehagen.

9 OVERGANG BARNEHAGE / SKOLE: Hurum kommune har laget egne rutiner og opplegg, for at overgangen mellom barnehagen og skolen skal bli så lik som mulig for alle barna i kommunene. Disse blir levert ut til alle foreldrene til 5 åringene. I tillegg har Spurvegården laget en mer utdypende plan for innholdet gjennom dette siste året før skolestart TRADISJONER : ( datoer i bhgåret 2014 til 2015 ) DOKTORGÅRDEN Besøk på Toftebråtan Høstfest sept FN-dagen 24. okt Brannvernuker september Advent -juleforberedelser Julebord nov Lucia-feiring 13.des Besøk på Menighetshuset Nissefest des Solsnudag 21.des Ski- og akedag Samenes nasjonaldag 6.feb Karneval feb Fastelaven feb Påskeforberedelser; besøk på Menighetshuset Påskeharen kommer Påskeforeldrekaffe Vårdugnad mai Avslutningsfest for førskolebarna Besteforeldrefest GULSPURVEN FN-dagen 24.okt Advent juleforberedelser Lucia-fest Nissevandring Lucenotte for førskolebarna Nissefest Julespill av førskolebarna Fastelaven og Karneval Ski- og akedag Påskeforberedelser Påskefrokost Aktivitetsdag Vårdugnad Sykkeldag Sommeravslutning i barnehagen med foreldre, med fokus på førskolebarna

10 Planleggingsdager i barnehageåret 2015/2016 : 17.og 18.august oktober januar 2016 og 6.mai 2016 Mål for RUTINER i SPURVEGÅRDEN Rutine Velkommen og adjø i garderoben Mål Alle barna skal bli tatt imot og ønsket Velkommen i garderoben. På samme måte skal alle barna bli sagt adjø til av en voksen. Møtet med foreldre/foresatte i garderoben, gir anledning til utveksling av beskjeder og informasjon og det er veldig viktig at vi lytter og noterer ned all informasjon. På- og avkledning i garderoben I garderoben skal vi kose oss og ha det hyggelig. De voksne skal ikke mase og stresse. I garderoben skal vi ha god tid! Barna skal trene på av- og påkledning. Måltid Måltidet skal ha en koselig atmosfære. Barna skal lære gode bord manerer og bordskikk.

11 Hviling / soving Toalett / håndvask Bleieskift Samlingsstund Førskoletrening / skoleforberedende aktiviteter Noen avdelinger gir barna faste plasser. Det skal alltid sitte en voksen ved bordet. Vi synger en matsang før vi starter og sier alltid takk for maten før vi går fra bordet. Alle barna trenger en halvtimes pause midt på dagen hvor de kan få slappe av og roe ned. Det er alderen som bestemmer om de hviler på madrass eller roer ned på andre måter Vi hører enten på musikk eller et eventyr og barna får hver sin madrass som de ligger på. Sovebarna ligger på madrass inne. Barna skal få ro og føle trygghet når de går på do. De voksne skal følge med og hjelpe de som trenger det. Barna skal lære håndhygiene. Alle bleiebarna skal skiftes på etter behov. Kos og hygge og god tid hører med på stellerommet. Her skal barna lære å lytte og konsentrere seg etter hvilket nivå de befinner seg på. De skal få delta og være i fokus. De skal oppleve gleden ved å være med i et fellesskap, gleden ved å synge og fantasere. Målet for førskoletreningen er først og fremst å gi 5-6 åringen en øvelse og trening i konsentrasjon og utholdenhet og selvstendighet. De får erfare og øve på skrive- og lese forberedende aktiviteter, som f.eks begrepstrening, rim og regler, se forskjeller, øve finmotorikken med saks og blyant. Likeledes å ta imot kollektive beskjeder og innøve gode arbeidsvaner. DOKUMENTASJON er viktig for at vi som jobber i barnehagen kan synliggjøre og vise dere foreldre at vi jobber i tråd med den nye rammeplanen og den nye loven. Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver, og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. ( sitat rammeplanen ) Både foreldre, lokalmiljø og kommunen som barnehagemyndighet skal gjennom barnehagens dokumentasjon, få informasjon om hva barn opplever og lærer og gjør.

12 Det er mange måter vi kan bruke for å dokumentere arbeidet vårt : Vi kan ta bilder av barna i lek og aktiviteter Vi kan framføre sang og musikk eller teater for dere foreldre Vi kan henge opp tegninger / malerier fra de oppleggene vi gjennomfører Vi kan notere ned små praksisfortellinger fra hverdagen Vi kan filme fra barnehagens hverdag Vi kan bruke aviser og kommunens nettsider til informasjon Vi gjennomfører brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser. Vi bruker avdelingsmøtene og deler av personalmøtene til å evaluere og reflektere over gjennomførte opplegg og episoder fra hverdagene. ' Dokumentasjon kan være så mangt, men vi jobber bevisst for å bli bedre på dette området. Hver avdeling finner sine måter å dokumentere arbeidet sitt, men felles for oss alle, er at vi når ut til dere der hjemme. Vurdering og refleksjon over barnehagens arbeid, må rettes mot samspillet barna imellom, mellom barna og personalet og mellom barnehagens ansatte. Arbeidet skal vurderes, beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriteriene i barnehageloven, rammeplanen og lokale planer. Vi bruker avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager til dette arbeidet. Vi dokumenterer med praksisfortellinger, som danner grunnlaget for refleksjoner og vurderinger. (rammeplanen punkt 4.3)

13

14