ASKELADDEN BARNEHAGE

Transkript

1 ASKELADDEN BARNEHAGE Årsplan 2014/ /2015 ASKELADDEN BARNEHAGE Presteskjær, 1450 Nesoddtangen

2 Om årsplanen Som pedagogisk virksomhet er Askeladden Barnehage knyttet opp til gjeldende lovverk for disse. Barnehageloven med sine forskrifter og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (heretter omtalt som Rammeplanen) er det som ligger til grunn for årsplanen. Rammeplanen inneholder retningslinjene for hvordan barnehager skal drives. Rammeplanen gir en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehageloven og Rammeplanen sier at barnehagens virksomhet skal skje i nært samarbeid og forståelse med barnas hjem; Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og forskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehagelovens paragraf 1 ) Årsplanen som du nå holder i hendene skal gjenspeile dette, og er på den måten et arbeidsverktøy for oss som jobber her, og en informasjonskanal til foreldre og myndigheter. Den skal være en beskrivelse av vår visjon, vårt pedagogiske grunnsyn, fagområdene fra Rammeplanen og på hvilke måter vi arbeider for å nå målsetningene våre. Årsplanen er et levende dokument som etter evaluering og utvikling i ulike retninger forandrer seg hele tiden i takt med oss som jobber her og dere i foreldregruppa. 1

3 Askeladden barnehage Askeladden barnehage er en enavdelings, privat, foreldredrevet barnehage med plass til 18 barn i alderen 3-6 år. Askeladden barnehage startet opp som Jaer kortidsbarnehage på Eklund i Høsten 1987 flyttet barnehagen inn i nye lokaler i menighetshuset og fikk navnet Askeladden barnehage. Askeladden Barnehage er en privat barnehage, men forplikter seg til å følge kommunens føringer for barnehagedrift. Nesodden Kommune har blant andre ett definert mål for institusjoner rettet mot barn; I Nesodden kommune skal alle barn og unge få en likeverdig og trygg oppvekst. Dette forsøker vi å gjenspeile gjennom Askeladden Barnehages visjon og arbeidsmåter, som beskrives nærmere i det kommende. Barnehagens visjon er: ROM FOR ALLE Med dette ønsker vi å vise at vi vil jobbe for å få en barnehage som tar vare på alle og ser de enkeltes særtrekk og behov. Vi vil at alle foreldre skal være trygge på at vi ser hvert enkelt barn hver dag. Vi ønsker å fokusere på forskjeller som en styrke, og som en inngangsport for kreativitet og utfoldelse. Vi ønsker å ta hensyn til det enkelte barns behov uten at det går på bekostning av gruppen. I et miljø preget av kjærlighet, respekt, glede og humor vil alle være like viktige, uavhengig av prestasjonsevne og kunnskaper. Det å være seg selv er mer enn godt nok! Vi vil vektlegge samtalen, tilstedeværelse og dynamiske prosesser i samspill med barna som utgangspunkt for innholdet i barnehagehverdagen. I det følgende har vi skissert de virkelighetsoppfatninger, kunnskaper, verdier og holdninger som ligger til grunn for Askeladden Barnehage som pedagogisk virksomhet, og som forhåpentligvis gjenspeiler vår visjon. 2

4 Askeladden Barnehages pedagogiske fundament Overordnet perspektiv: Omsorg, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Rammeplanen). Vi ser det slik at vi gjennom å gi god omsorg kan tilrettelegge for lek og læring, hvor danning er det som peker på prosessen rundt og resultatene av omsorgen, leken og læringen. Dette sier noe om hvor viktig jobben vår som gode omsorgspersoner er, der vi i vår relasjon til barna setter premissene for livslang læring! Denne årsplanen tar utgangspunkt i dette ansvaret. I stedet for å si barna skal.. er utgangspunktet personalgruppa i barnehagen. Dette for å fremheve at ansvaret for relasjonene i barnehagen hviler på de voksne, hvorpå premissene for relasjonene hviler på barna. Vi vil aktivt jobbe for at alle avgjørelser tas med tanke på barnas beste- et perspektiv som av og til kan innebære at praktiske og voksne hensyn er underordnet. Vi er en pedagogisk virksomhet, hvilket innebærer et profesjonelt og faglig blikk på de omsorgsetiske perspektivene innenfor denne virksomheten. I det følgende utgjør begrepene omsorg, lek og læring paraplyen det overordnede- for den pedagogiske virksomheten, mens danning, sosial kompetanse, likestilling -og likeverd og medvirkning hører inn under paraplyen som en del av det hele: Omsorg Rammeplanen hevder at en omsorgsfull relasjon er preget av lyhørhet, nærhet, innlevelse og evne til vilje og samspill (..) Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Ut fra dette har vi satt oss et mål om at alle barn i Askeladden Barnehage skal oppleve omsorg og trygghet i alle situasjoner. Dette vil vi oppnå på følgende måter; 3

5 - Vi er åpne for refleksjon og evner å se på egen praksis i et kritisk lys. All samhandling mellom personalet og barna hviler på et etisk og verdimessig ståsted. Dette vil vi få til gjennom å skape rom for utveksling av caser og praksisfortellinger på morgenmøtet hver dag, og små samtaler når anledningen byr seg, foruten personalmøter og planleggingsdager. - Vi respekterer og er sensitive for barnas verbale og nonverbale signaler. For å oppfatte disse signalene er vi avhengige av å kunne være der barna er og være tilgjengelige. Forskning viser at verbal kontakt mellom voksne og barn i norske barnehager er urovekkende liten. (bla. Inngunn Størksens doktorgrad, UIS, 2014). Her kommer det frem at voksenkontakten barn har i løpet av dagen er liten, og at de har få vedvarende samtaler med de voksne. For å kunne være i en omsorgsfull relasjon til barna er tilstedeværelse et nøkkelord. - Vi skal skape rom og tid for omsorg. Et stadig diskutert tema i sammenheng med kvalitet på omsorg i barnehager er at lite tid og mange arbeidsoppgaver skaper dårlige kår for omsorgen. En undersøkelse gjort av Fafo (2012) viser at den største tidstyven i barnehagene er praktisk arbeid med å handle mat, lage mat, rydde etter måltidet og vaske tekstiler. Tidstyv nummer to er møter og planlegging. I Askeladden Barnehage vil vi fokusere på hvordan vi kan fange disse tidstyvene for å kunne frigi denne tiden til å bedre kvaliteten på omsorgen. - Omsorg settes i sammenheng med sosial kompetanse, slik som sitatet over fra Rammeplanen viser. En forskningsrapport med utgangspunkt i forskning på treåringer viser at jo mindre barnegruppene er, jo bedre sosial kompetanse har treåringene. ( Fra prosjektet Barns sosiale utvikling ved Adferdssenteret, 2013). For å angripe dette vil vi i utstrakt grad bruke gruppen som redskap, hvor aktiviteter, turer og utflukter med små barnegrupper skal sikre jevn og stabil kontakt mellom voksne og barn hver dag. På denne måten vil vi gis større mulighet til å kunne lytte, være støttende og utfordrende, samt medvirke til hvert enkelt barns individualitet og behov for selvutfoldelse, slik som Rammeplanen krever (s. 23). 4

6 LEK Rammeplanen sier at leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform, som barn kan uttrykke seg gjennom. ( ) Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Dette tolker vi til at leken er det som skal få mest plass i barnehagen, da leken regnes som den mest grunnleggende kompetansen og som et springbrett til selve livet. På følgende måter forholder vi oss til lek i barnehagehverdagen: - Vi anerkjenner at barn lærer gjennom lek, og at leken både er barnas livsform og læringsform. Leken fremmer utviklingen på alle områder; intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Derfor prøver vi å gi barna mest mulig tid til lek både ute og inne. - Barnas dag må ikke overorganiseres/overaktiviseres. -Vi prøver å stimulere til allsidige lekeaktiviteter og hjelpe barn til å utvikle gode lekeferdigheter. -Vi gir barna næring til leken ved å gi dem gode fellesopplevelser. -Vi respekterer barnas lek. Er vi deltagende, skal dette skje på barnas premisser. - Vi må stimulere og støtte de barna som ikke leker, ved å gi dem øvelse og trening i lekeferdighetene. Til dette kan det være formålstjenelig å benytte spesielle lekegrupper, hvor den voksne er deltagende for å observere barnas samspill og hjelpe barn til bedre å kunne fungere i lek med andre. - Vi tilrettelegger og forandrer det fysiske miljøet etter barnas lekeinitiativog behov. Leken er barnets viktigste uttrykks- og erkjennelsesform. -Med det for øye å skape og utvide lekekonstellasjoner og vennskap setter vi sammen lekegrupper på tvers av alder. Læring Rammeplanen sier følgende om læring; Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter ( ) Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. 5

7 Vi ser læring i relasjon til omsorg og lek; et trygt barn som mottar god omsorg, kan lære gjennom leken. Læringsbegrepet dekker med andre ord ikke kun formell læring, som lek med tall, bokstaver og styrte og tilrettelagte aktiviteter, men er noe som er et uopphørlig aspekt i barnehagens dagligliv. Dette vil si at vi ser sammenhengene mellom omsorg, lek og læring som dialektiske disse står i et avhengighetsforhold til hverandre. Dette krever at vi i personalgruppa er - oppmerksomme og sensitive for hva barn uttrykker - er tilstedeværende voksne i barnas opplevelser, er aktive i tilnærmelsen til barnas opplevelsesverdener - vi følger opp barnas interesser og initiativ og hele tiden er fleksible, ikke binder oss til forhåndsbestemte planer og som kan være til hinder for dette - vi tilpasser og gjør innkjøp av materiale etter barnas uttrykte interessefelt - vi er med på å utvide erfaringshorisonten og dermed også interessefeltene gjennom å tilby variert materiale ( bøker, leker, formingsmateriell, osv) - vi er observante på at læring er en prosess som hele tiden skjer i samspill med omgivelsene, og vektlegger prosessene fremfor resultatene. Parallellt med dette jobber vi på ulike måter med aldersspesifikke grupper knyttet opp til ulike temaer tilpasset gruppen Barns medvirkning Rammeplanen utpeker barns medvirkning som en rettighet barn i barnehagen skal ha, tilpasset alder og forutsetninger. Vi ønsker å skape en barnehagehverdag som er fleksibel og åpen for barnas og innspill, interesser og ønsker. Måten vi gjør dette på er: - gjennom å gi barna erfaring med å si ifra om egne behov, at disse blir tatt på alvor og at barna blir tatt med i planleggingen. Dette forutsetter at vi ser og lytter til både kroppens språk, hva som blir sagt og hva som blir gjort. - vi legger opp barnehagehverdagen etter barnas behov og ønsker - vi gir barna valgmuligheter i sammenheng med hvor de vil oppholde seg og hvilke aktiviteter de vil holde på med - vi er åpne for det barna er nysgjerrige på og utforsker sammen med dem i naturen, i byen, i samfunnet 6

8 - vi tilpasser turer, utflukter, temaer, samlingsstunder og lek etter barnas premisser -v i ikke legger fastlagte planer som står i veien for barnas innspill, interesser og ønsker, men velger form og innhold som gjør oss i stand til å være mest mulig fleksible og lydhøre Sosial kompetanse Rammeplanen hevder at forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handling og opplevelser. At barna skal lære å mestre barnehagens og samfunnets forventninger til sosial adferd i samspill med andre er vårt mål. Vi jobber med dette på følgende måte: - Vi bruker mye humor og glede i hverdagen - Vi lar barn hjelpe barn - Vi bruker øvrige pedagogiske hjelpemidler og filosofiske samtaler om vennskap, glede og sorg - Vi er selv bevisste på å formidle følelser på en god måte, og at alle følelser har lik verdi- sinne er også en følelse vi må anerkjenne, akseptere og også uttrykke innenfor visse rammer. - Vi viser omsorg og empati - Vi er tydelige på forventninger til barna i ulike sosiale sammenhenger (rydde etter seg når vi har spist, si takk/ nei takk, la andre få snakke ferdig, vente på tur, spørre i stedet for å kreve) Vi bruker elementer fra Steg for steg, et pedagogisk verktøy som har til hensikt å utvikle den sosiale kompetansen hos barn. Juniorene har dette opplegget gjennom hele året. Det vil si at det hvert år er 4-åringene som deltar i Steg for steg med en voksen. Elementer fra Steg for steg er imidlertid noe vi bruker aktivt hele tiden, på tvers av alder. Steg for steg er delt inn i tre deler: 1) Empati trening 2) Mestring av sinne 3) Problemløsning Barna lærer ferdigheter som: 7

9 Å erfare en annens perspektiv gjennom rollespill og dialog. Å sette seg inn i egne og andres følelser gjennom å tolke kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Å vise medfølelse og omsorg for andre. Å få kjennskap til ulike måter å takle konflikter på. Å trene på sine sosiale ferdigheter. Effekt på voksne Bevissthet over egen rolle. Refleksjon over egen praksis. Felles plattform. Nye måter å løse problemer på. Likestilling og likeverd Barnehagen er forpliktet til å arbeide med likestilling slik det er formulert i Rammeplanen; Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Arbeidet med likestilling skal være gjennomsyrende for hele virksomheten. Dette krever komplekse og krevende prosesser hos oss i personalgruppa. Vi trenger å bruke tid på å finne ut av hva likestillingspedagogikken i Askeladden Barnehage skal være. Likestilling handler om mye mer enn kjønnsbalanse- at det for tiden ikke jobber menn i Askeladden betyr ikke at vi slipper å tenke på dette temaet i sammenheng med personalet. Dette betyr at vi forholder oss til at vi er/har et kjønn, og at vi anerkjenner at vi forholder oss til barn som lever i et samfunn hvor kjønn er en av mange identitetsskapende faktorer. Et utgangspunkt er at vi Askeladden Barnehage ikke tar stilling til om kjønn er biologisk eller sosialt fundert. Uavhengig av født sånn eller blitt sånn er barnehagens mandat å gjøre barna rustet til det samfunnet de skal leve i. I Norge betyr dette betyr at barn av begge kjønn vil ha behov for kompetanse innen stell og pass av barn, samt teknisk kompetanse. Vi bruker dette som et 8

10 utgangspunkt for et mål om å tilføre omsorgen, leken og læringen muligheter for varierte former og innhold. Hvis vi ser at jentene leker med dukker og guttene leker med biler, må vi spørre oss selv om hvilke føringer vi legger for leken sett i et kjønnsperspektiv, fremfor å si at jenter og gutter bare er sånn. Å pynte seg og være prinsesse er ikke dårligere enn å være aktiv ridder. Vi tillegger ikke disse ulik verdi, men kan være delaktige i å tilføre kategoriene nye og utvidede aspekter. På den måten tilfører vi likeverd til likestillingsbegrepet, som tradisjonelt har vært heftet med at kvinner/ jenter står hierarkisk lavere enn menn/ gutter. Dette innebærer en bevisstgjøring av maktstrukturer i sammenheng med kjønn. For å motvirke stereotypier og å i størst mulig grad unngå å legge føringer for oss selv og barna på grunnlag av kjønn vil vi foruten dette fokusere på følgende: - Vi er bevisste på å ikke lage dobbeltstandarder - ulike forventninger til gutter og jenter i form av forskjellige ordvalg, kroppsspråk, valg av temaer vi snakker med barna om, begreper vi bruker (søt/tøff, guttefarge/ jentefarge), osv. - Vi er bevisste i forhold til valg av bøker, materiale og leker i sammenheng med dette - Vi er sensitive for det enkelte barns ønsker om å uttrykke identitet. Alle uttrykk for identitet respekteres på tvers av kjønn, og begrenses ikke av biologisk kjønnstilhørighet. - Vi bruker oss selv for å motvirke uheldige kjønnsstereotypier. Det faktum at personalgruppa består av kvinner er ikke til hinder for å åpne opp for bråke- og kaoslek, spikking, klatre i trær, fysisk lek, utføre forefallende praktiske oppgaver som innebærer bruk av verktøy og fysisk styrke. - Vi er bevisste på nettopp dette hvis vi skulle få en mannlig ansatt, og går ikke inn i kjønnsstereotypiske mønster som å delegere handymanjobber eller at en mann blir tillagt maskuline egenskaper. Hvis begge kjønn representeres i personalgruppa, forventes det at alle skal utføre like arbeidsoppgaver. - Vi benytter oss av veiledningsmateriale utformet for likestillingspedagogikk 9

11 Danning Rammeplan for barnehagen sier at danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre.( ) Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å handtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. På den måten kan man si at alle elementene vi har vært inne på til nå, er noe av det som utgjør danningsprosessene i barnehagen. Vi setter vår visjon Rom for alle direkte i sammenheng med danning, der vi ønsker å oppnå en raus holdning hvor ingenting er rart eller annerledes, bare forskjellig. Vi har et mål om at barna skal få oppleve å være en del av et større fellesskap. Dette handler i ytterste konsekvens om å gi alle former for liv (dyr, planter), legninger, uttrykk, tro, samlivsformer og måter å innrette livene på lik verdi. Vi tror at danning er summen av erfaringer man har gjort seg hittil i livet, og streber etter å utvide erfaringshorisonten på alle områder barnehagehverdagen berører for å stimulere denne prosessen. Andre ting vi gjør for å styrke fellesskapsfølelsen er: -Vi støtter et fadderbarn i India, noe som er en anledning til å bygge opp under tanken om et større, globalt ansvar, samt er med på å sette norsk forbruk og vaner i et perspektiv. -Vi fokuserer på miljøvern og vårt felles ansvar for å ta vare på nærmiljøet, det globale miljøet og planeten vår gjennom samtaler om hvordan man ferdes i naturen, og gjennom handlinger som å resirkulere og gjenbruke. - Vi bruker samtalen og samlingsstunden til å reflekter rundt egne handlinger og væremåter, innrømmer egne feil og snakker om hvordan vi kunne gjort det annerledes. -Vi er bevisste på maktstrukturen som ligger i relasjonen barn/ voksen, og erkjenner at sannheten er subjektiv. Vi viser oss som medlærere fremfor formidlere, og spør og undrer sammen med barna overfor fenomener og situasjoner. 10

12 FAGOMRÅDENE For å hjelpe oss i planleggingen av et variert og allsidig pedagogisk tilbud til barna, er det i Rammeplanen beskrevet 7 fagområder som er sentrale for utforskning, opplevelse og læring. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og vi skal gi alle barn like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, og flere områder vil være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna. Kommunikasjon, språk og tekst Stikkord: tekster i bøker/blader/ tegneserier, samtale, rim og regler, bokstavlek, opptre, samlingsstund 11

13 Kropp, bevegelse og helse Stikkord: lek, dra på tur, dans, sunn mat, hvile, avslapningsteknikker (yoga, meditasjon), fysiske utfordringer (kjenne på og utfordre kroppens grenser, klatre i trær, osv). Natur, miljø og teknikk Stikkord: turer i naturen, årstider, dyr, konstruksjonslek, pc når det er relevant Kunst, kultur og kreativitet Stikkord: tegning, maling, rollelek, bibliotek, sang, dans, musikk, kunstutstilling Etikk, religion og filosofi: Stikkord: samtaler, respekt, vennskap, samarbeid, tradisjoner Nærmiljø og samfunn: Stikkord: Nesodden, byen, familien, butikken, Antall, rom og form Stikkord: tall, telling, måling, former/ mønstre, sortere, sammenlikne, orientere Progresjon i fagområdene Mål 1: Barna skal få tverrfaglig og allsidig kontakt med fagområdene Vi gjør det på denne måten: - Vi knytter ett eller flere fagområder opp mot temaarbeid. - Vi tilrettelegger rommene og leken i barnehagen slik at barna naturlig kommer i kontakt med fagområdene - Vi har samlingsstunder med innslag fra fagområdene - Hver gruppe har sine egne planer for temaarbeid, tilrettelagt for alderen - Vi bruker fagområdene i hverdagen - Mål 2: Barna skal få oppleve å gjøre fremskritt innenfor fagområdene - Dette gjør vi gjennom å tilrettelegge fysisk miljø, samlinger, temaarbeid, turer, lek og aktiviteter slik at barna vil oppleve en naturlig utvikling i løpet av årene de er i Askeladden Barnehage. 12

14 DOKUMENTASJON OG VURDERING Målet med barnehagens dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet er å gi foreldre informasjon om hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen og for å systematisere arbeidet vårt. Her i barnehagen dokumenterer vi på følgende måter: Vi henger opp dagsrapport hver dag og sender jevne oppdateringer og informasjon på e-post Vi tar mange bilder som vises på tavla Vi sender sms med bilder av barna Vi henger opp det barna lager i pyntegrenen i garderobegangen eller rundt omkring i barnehagen Vi snakker med foreldrene hver dag Vi bruker observasjon som metode for hvert barn og legger observasjonsdokumentet til grunn for foreldresamtaler Vi bruker kartleggingsskjemaer ved behov innenfor retningslinjer for bruk av disse. Vi har brukerundersøkelse for foresatte Barnehagens arbeid skal vurderes i forhold til kriteriene gitt i barnehageloven, Rammeplanen og lokale retningslinjer og planer. Barnehagen skal være en organisasjon i utvikling og endring hele tiden, hvilket krever systematisk vurderingsarbeid. For å få til dette har vi i personalgruppa personalmøter hvor det skrives møtereferat for å systematisk kunne følge opp arbeidet vårt. Et premiss for dette oppfølgingsarbeidet er å skape et klima hvor vi kontinuerlig reflekterer over egen praksis. Spørsmål det vil være aktuelt å stille er: - Har vi fått til å være i åpen kommunikasjon med foreldrene hvor vi er åpne for innspill og synspunkter? - Har vi fått til å være tilstedeværende voksne for barna blant annet gjennom å fakke noen tidstyver? - Har vi oppnådd å være i en dynamisk prosess hvor barna er utgangspunkt for aktiviteter, samtaler og temaer, fremfor en statisk og planstyrt? -Morgenmøtet brukes som grunnlag for å sikre den jevne kommunikasjonen og drivet i hverdagen knyttet opp mot aktiviteter og progresjonen hos barna. Her 13

15 utveksles informasjon om den daglige driften, vi organiserer dagen og gir en oppdatering der hvert enkelt barn er i fokus. - Vi setter kommunikasjon med dere foreldre høyt. Gjennom samtaler, dagsrapporter og oppdateringer og perioderapporteringer på mail forsøker vi å gi dere et innblikk i hverdagene, slik at dere kan komme med tilbakemeldinger. -Vi oppmuntrer barna til selv å fortelle hva de gjør og har gjort i løpet av dagen, og etterspør deres synspunkter på ulike opplegg. 14

16 Praktisk informasjon Åpningstider og ferier Barnehagen åpner 7.45 og stenger Vi har kjernetid mellom 9.30 og 15.00, det er innenfor denne tiden felles aktiviteter, turer og utflukter blir utført. Barnehagen er stengt i høstferien, juleuken, påskeuken, helligdager og fire uker i juli. Vi har to planleggingsdager i sammenheng med kommunens fagdager, øvrige planleggingsdager tas ut i sammenheng med ferieavvikling. (Se oversikt bak) DAGSRYTME 7.45: Barnehagen åpner : Frokost for de søm ønsker å spise medbrakt i barnehagen : Frilek ute/inne : Alle barna har kommet. Personalgruppa har morgenmøte, planlegger dagen og utveksler informasjon om barn og diverse : Rydding /samling 10.30: Måltid : Frilek ute/inne 14.00: Måltid, frukt : Frilek ute/inne 16.30: Barnehagen stenger Dagsrytmen er veiledende. 15

17 Vi er en liten barnehage og det gjør at vi er så heldige at vi kan være fleksible og spontane. Et eksempel er hvis det er fint vær kan vi for eksempel ta med barna på strandtur eller piknik selv om det ikke er turdag, eller dra på biblioteket en regnværsdag. Faste ting hver uke vil være turdag på fredager. Vær i barnehagen til 9.30, og husk sekk med klær etter vær + drikke, mat + sekk. Barna vil få servert to måltider i barnehagen samt drikke og frukt fire dager i uken. Utover dette må de ha med seg en matpakke og drikke på turdagen (1 gang i uken, det andre måltidet ordner barnehagen). Foreldrebetaling Barnehagen følger kommunale satser for foreldrebetaling, 2405,- per måned. I tillegg betales det kostpenger, 350,- per måned. (Til sammen pr mnd. ) Det gis søskenmoderasjon og inntektsgradert betaling etter kommunens satser. I juli er barnehagen stengt og da betales det heller ikke. Mer om dette står i vedtektene. Barnegruppen Vi har delt inn barna på avdelingen i aldersspesifikke grupper. Progresjon for den enkelte gruppen tar utgangspunkt i vårt syn på det enkelte barn som unikt, hvor vi streber etter å se barnet i forhold til seg selv og sin utvikling. Dette vil si at vi ikke ønsker å generalisere 3-åringene, 4-åringene og 5-åringene ut fra en en utviklingspsykologisk, forhåndsbestemt utviklingsstige, men at vi bruker aldersinndelte grupper som en kontekst hvor vi kan tilrettelegge med utgangspunkt i gruppemedlemmenes spesifikke forutsetninger og behov. Seniorene Seniorklubben er for de eldste barna, de som går siste året her. Opplegget er variert, og tar utgangspunkt i å være skoleforberedende for å lette overgangen fra barnehage til skole. Vi følger målsetningene for overgang skole- barnehage initiert av Nesodden Kommune. Vi vil blant annet gjøre: Oppgaver Lesing Temaer Turer Formingsaktiviteter 16

18 Databruk for å innhente kunnskap OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE De fleste av barna i barnehagen sokner til Jaer skole. Det er derfor et godt innarbeidet samarbeid med denne skolen. Vi jobber sammen for å gjøre overgangen tryggest og lettest mulig. Dette gjør vi bl.a. ved At vi får Lucia- besøk av 1. og 2. trinn i barnehagen At førskolebarna har besøksdager i mai At førskolebarna besøker SFO Nesodden kommune har laget en plan ang. overgangen mellom barnehage og skole som dere finner ved å klikke på følgende link: I likhet med de andre barnehagene i kommunen, følger også vi denne planen. Jaer Skole Juniorene Juniorene samles for ulike aktiviteter, men aktiviteter som retter seg mot sosiale ferdigheter vil hovedsakelig ligge til grunn for arbeidet i denne gruppa. Denne gruppa består av fireåringene i barnehagen. 17

19 Mini-juniorene: Mini-juniorene kaller vi treåringene når disse har tilrettelagte aktiviteter eller leker sammen. Miniene: De årene vi har mange toåringer som blir tre det inneværende barnehageåret, deler vi inn disse slik at de også kan få et opplegg tilpasset sitt utviklingstrinn. Gruppene gjør egne tilrettelagte aktiviteter, samtidig som vi i stor grad blander gruppene. Dette for å skape gode forutsetninger for vennskap og lek på tvers av alder. Hvert år vil alderssammensetningen i barnehagen variere, noe som legger grunnlag for hvordan vi deler inn i gruppene. SOSIALE SAMMENKOMSTER Faste aktiviteter i barnehagen med barna: Samlingsstunden I samlingsstunden samles vi i større eller mindre grupper til en felles opplevelse. Der kan vi ta opp temaer, lese bøker, synge, leke eller rett og slett snakke sammen. Hensikten er ikke at de voksne skal underholde barna, men det skal være en stund på dagen hvor vi er sammen. Her får barna trening i å snakke for hele gruppen og ikke minst, lære å lytte til hva andre har å si. Vi kan planlegge turer og aktiviteter, og etterpå kan vi samtale om hva vi har opplevd. Vi tar opp temaer og hendelser barna er opptatt av. Advent Vi markerer adventstiden med tenning av lys etter hver søndag i advent. Vi snakker om julen, øver på julesanger, leser bøker. Vi trekker også 18

20 adventskalender. Det er aktiviteter/opplevelser. Kirkevandring ved Skoklefall kirke er en av aktivitetene. Nissefest Siste dagen før juleferien har vi nissefest. Da kler vi oss i rødt, spiser nissegrøt, danser og synger og snakker om julen som er rett rundt hjørnet. Karneval I februar arrangerer vi karneval. Denne dagen kommer barna utkledd til barnehagen. Vi synger og danser og spiser noe godt! Bursdagsfeiring Vi lager smoothie/fruktfat når noen har bursdag. Barnet får velge hva slags frukt og/eller yoghurt vi skal bruke. Vi har fellessamling hvor det er bursdagbarnet som står i fokus. Det får sitte på kongestol med krone og kappe, velge sang og lek. Vi tar bilde av bursdagsbarnet og setter inn i permen. Når invitasjoner deles ut/henges i klypene i barnehagen, forutsetter vi at enten alle barna er bedt, alle jentene/guttene, eller et helt årskull. Dette fordi ingen skal føle seg utestengt. Dere står selvfølgelig fritt til å invitere hvem dere vil utenom barnehagetiden. 19

21 SAMARBEIDSARENAER EIERSTYRET Barnehagen består av et eierstyre som velges på første foreldrerådsmøte. Styret representerer eiersiden og består av en leder og tre medlemmer. Eierstyret har bl.a. ansvar for: den økonomiske siden av driften arbeidsgiveransvaret bemanningen ansettelser fastsettelse av vedtektene og arealnormene opptak av barn fastsettelse av budsjettet Internkontroll SAMARBEIDSUTVALGET Samarbeidsutvalget (SU), består av to representanter fra foreldrene og to fra personalet. SU velges også på årets første foreldrerådsmøte. SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SU skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold. Slike saker er bl.a. budsjett, driftsendringer, utnyttelse av ute- og innearealet m.m. SU skal behandle barnehagens årsplan. Styrer har møte-, tale-, og forslagsrett i SU. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. FORELDRERÅDET Foreldrerådet består av alle foreldrene i barnehagen. Foreldrerådet kan møtes i saker der det ikke er ønskelig/naturlig at personalet er til stede. Innkalling til foreldrerådsmøter er noe alle foreldre kan ta initiativ til, men det er naturlig å gå gjennom SU eller eierstyret. 20

22 Personalmøter Personalet i Askeladden barnehage har normalt personalmøte en gang pr måned. Foreldremøter Askeladden gjennomfører normalt tre foreldremøter pr. år. Ett om høsten, et i november der budsjettet gjennomgås og ett på våren. Foreldresamtaler/utviklingssamtaler Askeladden gjennomfører to frivillige foreldre/utviklingssamtaler pr. år, men dersom noen ønsker samtaler utover dette er det bare å ta kontakt med personalet. FASTE AKTIVITETER MED/FOR FORELDRE Luciafest Før jul har vi luciafest i menighetshuset eller ute for barna og familiene deres. Det er 4-åringenes foreldre som står for dette arrangementet. Barna går Lucia og opptrer med sang/underholdning. Sommeravslutning Før ferien har vi sommerfest. Da er det hyggelig samvær i barnehagen for barna og familiene deres. Vi har en egen seremoni for de som begynner på skolen til høsten. Også dette arrangementet er det 4-åringenes foreldre som står for. Dugnad Det blir arrangert 2 dugnader en høst og en vår. Det blir valgt en dugnadsansvarlig på første foreldremøte. Det utarbeides en dugnadsliste. PS! Denne flotte lavvoen ble satt opp på dugnad i 2013! 21

23 Eksterne samarbeidspartnere For å sikre kompetansen i barnehagen vår, og for å gi alle barna det de trenger, vil det for oss i visse situasjoner være nødvendig og viktig å samarbeide med andre instanser. Det kan blant annet være i forbindelse med barn og familier som opplever faser/kriser i livet som de trenger hjelp og støtte utover det vi i barnehagen kan gi. I visse situasjoner kan det være aktuelt å samarbeide med: Barnevernstjenesten PPT Pedagogisk psykologisk tjeneste Førskoleteamet i Nesodden kommune PHBU Psykisk helsetjeneste for barn og unge BUP Barne og ungdomspsykiatrien, Follo Helsestasjonen Fysioterapeut Ergoterapeut Skolen Det daglige renholdet Barnehagen bruker Slottet Renhold til daglig rengjøring. Hver sommer vaskes hele barnehagen ned og alle gulvene bones av innleide folk. 22

24 KALENDER 2014/2015 UKE DATO TEMA Vi åpner barnehagen og ønsker de gamle barna velkommen tilbake Tema oppstart DISSE TRE UKENE VIL VI BRUKE TIL Å BLI Tema oppstart KJENT MED HVERANDRE. DE NYE BARNA Tema oppstart SKAL BLI KJENT MED OG TRYGGE PÅ ALLE. 23

25 Tema kroppen Tema kroppen Tema kroppen Tema kroppen Tema kroppen Høstferie Tema kroppen, innkjøring med nytt barn Tema kroppen, fotografering Tema kroppen Tema kroppen Tema kroppen, vi får besøk av Mikkel og Reverockerne Tema kroppen Tema kroppen Tema jul, vi baker pepperkaker Tema jul, vi lager julegaver, er med på julevandring Tema jul, vi baker og har Lucia fest Fredag er det Lucia fest med foreldrene på kvelden Tema jul, vi har nissefest Juleferie fom tom Oppstart etter ferien, vi blir kjent med nye barn Vi blir kjent med nye barn Tema kroppen Tema kroppen Tema kroppen Tema kroppen Tema kroppen Vinterferie i skolen, barnehagen er åpen Tema kroppen Tema kroppen Tema kroppen Mandag stengt, kommunal fagdag Tema kroppen Tema kroppen OG PÅSKE Tema kroppen OG PÅSKE PÅSKEFERIE Mandag stengt, 2. påskedag Tema kroppen og merkedager i mai Tema merkedager i mai Fredag stengt, 1. mai Tema kroppen, mai 24

26 Tema kroppen, mai Torsdag 14.5 stengt, Kristi Himmelfartsdag Tema kroppen Mandag stengt, 2. pinsedag Tema sommer Tema sommer Tema sommer Tema sommer Sommerferie i hele juli. Barnehagen åpner igjen MANDAG 3 AUGUST. NB! Det kan forekomme forandringer i planen. 25