Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge"

Transkript

1 Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve og sterkt tunghørte - sendes ut på høring i februar 2013 Norsk tegnspråk - sendes ut på høring i februar 2013 Samfunnsfag Samfunnsfag samisk Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Frist for å sende inn høringsuttalelse er Kontaktinformasjon Navn på høringsinstans * Høgskulen i Sogn og Fjordane Høringsinstansens e-postadresse (kun en e-postadresse i feltet) * Hva slags høringsinstans Velg: * Høgskole Læreplan i engelsk Formål med faget syn på formålsteksten Endringene av ord og begreper gjør formålet mer presist Kommentarer til formål med faget

2 Hovedområder i faget hovedområdene Deling av hovedområdet "Kommunikasjon" til "Muntlig kommunikasjon" og "Skriftlig kommunikasjon" bidrar til å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter i engelsk Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om grunnleggende ferdigheter Tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i faget engelsk Kommentarer til grunnleggende ferdigheter i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene Kompetansemålene i engelsk uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter Kompetansemålene i engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive Kompetansemålene i engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese

3 Kompetansemålene i engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne Kompetansemålene i engelsk uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Kommentarer til kompetansemål i faget Generelle kommentarer til revidert læreplan i engelsk Læreplan i norsk Formål med faget formålsteksten Formålet med opplæringen i faget kommer tydelig fram Kommentarer til formål med faget Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) er ikkje nøgd med skildringa og legitimeringa av norskfaget som eit fag som skal gje allmenn kompetanse i og forståing for våre to norske skriftspråk, nynorsk og bokmål. Høyringsframlegget argumenterer for å gje allmenn opplæring i nynorsk berre ut frå ei instrumentell og individuell grunngjeving; at «mangfoldet er en ressurs for utviklingen av barns og unges språkkompetanse». Det som heilt manglar i føremålsavsnitta, er kollektive og samfunnsmessige legitimeringar for kvifor nynorsk er ein sentral del av norskopplæringa. Desse legitimeringane må knytast til overordna målsetnader i norsk språkpolitikk om offisiell jamstilling mellom dei to norske skriftspråka gjerne slik det dette er uttrykt i stortingsmeldingane Språk bygger broer (2008) og Mål og meining (2008). At bruk av to lingvistisk sett like skriftmål har positiv effekt for den samla språkkompetansen hjå individ, er dokumentert av mellom anna Mila Vulchanova ved NTNU (Gir flerspråklighet et fortrinn? Presentasjon på konferansen «Språkdagen 2012: Språket er det så nøye?», Språkrådet, Oslo ). Målet om generelle språkferdigheiter er ein viktig grunn til at me har sidemålsopplæring i Noreg. Men utvikling av instrumentelle dugleikar er ikkje det einaste målet for norsk skule, jamvel om omgrepet

4 grunnleggjande ferdigheiter frå LK06 somme tider vert tolka slik. Omgrepet er korkje spesielt nytt noko særnorsk, men er forankra i ein internasjonal debatt om utdanningskvalitetar. Det bør truleg kallast ei justert tilpassa omarbeiding av OECDs «definition of selected competencies» (DeSeCo). Vesentleg for OECDs forståing var fokuset på nøkkelferdigheiter, dvs. individuell og kollektiv meistring av språk, tekst og mediert kompetanse. Sentralt i denne tenkinga var at «selected competences» omfatta ein god del meir enn elementære tekniske utføringsferdigheiter (skills). Oppøving av elementære ferdigheiter er såleis å forstå som eit delmål. Nøkkelferdigheiter er derimot det langsiktige danningsmålet, det som bitt saman fem grunnleggjande ferdigheiter i eit samansett språkregister og ein variert tekstkompetanse. I det ligg det utfordringar til norsk utdanningstenking generelt og til utøvarar av norskfaget spesielt (jf. Arne Apelseth: «som Drager i Luften med Haler af Voxseil og Sigiller», i G. Langfeldt og V. F. Moe (red.): Å lære å bli lærar, Rapport nr. 6, Høgskulen i Sogn og Fjordane 2011). HiSF ynskjer altså at læreplanen presenterer skrivekompetanse i nynorsk som ein dannande nøkkelkompetanse. Noreg fekk allereie frå til 1920-åra ein svært moderne og liberal statleg språkpolitikk, som har ivareteke det mest utsette språksamfunnet/språkgruppa og dermed òg den norske toskriftspråklegheita. Nynorsk og bokmål er eigne språktradisjonar, og den rettslege likestillinga er legitimert i forståinga av at båe språk er ein kulturell verdi for kvart av de to språkbrukargruppene, og at dei samla er vårt viktigaste uttrykk for norsk identitet og soge. Opplæring i både nynorsk og bokmål er òg sentralt for at nynorskbrukarar skal kunne gjere bruk av sine språklege rettar, og for at nynorsk skal kunne brukast og vere synleg som bruksspråk i alle deler av samfunnet. Nynorsk og bokmål, samiske språk og kvensk, andre nasjonale minoritetsmål og nyare, innvandra språk og mange ulike talemålsvarietetar, gjer Noreg til eit fleirspråkleg samfunn. Dette er både ein kollektiv, kulturell ressurs og ein ressurs for våre individuelle språkkompetansar. Føremålsavsnitta bør dessutan tematisere situasjonen til elevar med nynorsk som hovudmål. Nynorsk vert nytta av færre menneske enn bokmål, og er mindre synleg i det norske samfunnet. Språksosiologisk kan det altså karakteriserast som eit minoritetsspråk/mindre brukt språk. Som minoritetsspråklege born i alle deler av verda, er nynorskelevene dermed mindre eksponerte for språket sitt enn majoritetselevane, i vårt tilfelle bokmålselevar. Dette kan gjere opplæring i hovudmålet nynorsk annleis enn opplæring i bokmål som hovudmål, kanskje særleg i språkskifteområda der nynorsken er pressa/utsett (dei såkalla randsonene). Skulen må ha eit spesielt ansvar for å gje elevar som har nynorsk som hovudmål, språkleg tryggleik og leggje til rette for at desse elevene held på språket sitt gjennom det 13-årige skuleløpet.

5 Hovedområder i faget hovedområdene Sammensatte tekster er en del av et utvidet tekstbegrep og bør fjernes som eget hovedområde Nye navn på hovedområdene tydeliggjør innholdet i hvert område Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om grunnleggende ferdigheter Tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i norskfaget Kommentarer til grunnleggende ferdigheter i faget HiSF merker seg at høyringsframlegget meiner det å kunne skrive i norsk er «å ytre seg på en hensiktsmessig måte og kommunisere med andre ved å bruke skriftspråket.». Problemet med denne ytringa er termen skriftspråket i singularis, ein ordbruk som skyggjer for det faktumet at det er to norske skriftspråk som elevane skal kunne skrive hensiktsmessig på. Læreplanframlegget kan her tolkast som at skriving som grunnleggjande ferdigheit er det same som skriving i hovudmålet, altså bokmål for dei fleste. Ei slik tolking får støtte av at læreplanframlegget legg opp til at elevane skal meistre hovudmålet sitt betre enn sidemål: «det er forventet at elevene har et større og meir presist ordtilfang og behersker formverket noe bedre på hovedmålet enn på sidemålet.». HiSF meiner det er uheldig at den grunnleggjande ferdigheita skriving ikkje femner om sidemålet og vil difor at den innleiande setninga skal lyde slik: «Å kunne skrive i norsk, er å ytre seg på nynorsk og bokmål på en hensiktsmessig måte og kommunisere med andre ved å bruke begge skriftspråk.». Det som står i avsnittet si siste setning, frå «men det er forventet at», bør strykast.

6 Kompetansemål i faget kompetansemålene Endringene i de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene tydeliggjør progresjonen i aktiv lytting Endringene i de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene tydeliggjør progresjonen i muntlig kommunikasjon Endringene i de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene tydeliggjør progresjonen i utvikling av skrivekompetanse Endringene i de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene tydeliggjør progresjonen i ordtilfang og formelle språkferdigheter Endringene i kompetansemålene for nynorsk og bokmål er rimelige når det gjelder lesing Endringene i kompetansemålene for nynorsk og bokmål er rimelige når det gjelder mål som skal øke kunnskapen om de to norske målformene Endringene i kompetansemålene for skriveopplæringen er rimelige når det gjelder kompetansekravene til skriftlig hovedmål og sidemål Endringene som gjelder bredde og kompleksitet i kompetansemålene, skaper god

7 balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse i planen Endringene som gjelder bredde og kompleksitet i kompetansemålene, gjør kompetansemålene mer like i omfang og detaljeringsgrad Endringene som gjelder bredde og kompleksitet i kompetansemålene, gjør planen mindre omfattende Kommentarer til kompetansemål i faget HiSF meiner det er eit overordna problem at høyringsframlegget ynskjer ulike kompetansemål for sidemål og hovudmål. Reint praktisk medfører dette mange diffuse målformuleringar, som framstår som dårlege verkty for og i opplæringa. Til dømes skal ein etter Vg1 meistre «sentrale formkrav og uttrykksmåter på sidemålet», etter Vg2 skal ein «utrykke seg med et funksjonelt ordforråd og mestre sentrale formkrav på sidemålet». Kompetansemåla er òg problematiske av di dei berre snakkar om formell, lingvistisk kompetanse i det dei definerer språkkompetanse. Pragmatisk språkbrukskompetanse får ikkje vere med å definere språkmeistring i høyringsframlegget. Meir prinsipielle innvendingar går på kor rett det er å formalisere meistringsskilnader som fyrst og fremst kjem av språkleg maktasymmetri og kor mykje elevane møter dei ulike språka i kvardagen. Kanskje er det ikkje realistisk at bokmålselevar generelt sett meistar sidemål (nynorsk) like godt som dei meistar hovudmålet (bokmål). På same viset er det h ikkje realistisk at elevar med samisk som fyrstespråk meistrar hovudmålet sitt formelt like godt som elevar med bokmål som fyrstespråk. Dette har naturlegvis med språkeksponering og språkmakt å gjere. Læreplanane kan likevel ikkje stille lågare meistringskrav til elevar med samisk som fyrstespråk enn til elevar med bokmål som fyrstespråk. På same viset kan det ikkje vere naudsynt å sementere og formalisere skilnader i meistring av nynorsk og bokmål gjennom å gjere kompetansemål-formuleringane ulike. Formuleringane vil i alle høve måtte vere så generelle og dermed lite styrande for undervisninga at dei ikkje tener eit praktisk føremål, berre eit politisk: å gje sidemål mindre status enn hovudmål. Dersom læreplanen må uttrykkje noko om dette, vil det vere nok med ei generell formulering som seier at «ein ventar ikkje nøyaktig like god meistring i sidemål som i hovudmål» (jf. formuleringa i Udirs «Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk», s. 4). HiSF vil understreke at språkmeistring òg handlar om tidleg eksponering, og vil rose høyringsframlegget som legg opp til tidlegare start med sidemål. Truleg kjem nynorskopplæringa for bokmålselevar i gang for seint i skuleløpet i dag, noko som kan forklare mykje av meistringsproblema og dei negative haldningane til nynorsken. Men HiSF vil òg gjere framlegg om nye

8 kompetansemål som byggjer opp under legitimeringa av elevane sitt møte med sidemålet, og som koplar sidemålsopplæringa til det at Noreg er ein fleirspråkleg stat og dei språkpolitiske konsekvensane dette har. Framlegg til nye kompetansemål: Etter 4. årstrinn: - Beskrive noen sentrale forskj mellom nynorsk og bokmål Etter 7. årstrinn: - Forklare bakgrunnen for skriftspråkene nynorsk og bokmål - Diskutere holdninger til kjente talespråksvarianter og til skriftspråkene nynorsk og bokmål. Etter 10. årstrinn: - Gjøre rede for fordelene ved flerspråklighet og de utfordringene som finnes i et flerspråklig samfunn. Etter Vg3: - Sammenligne situasjonen for bokmål og nynorsk med situasjonen til andre lignende språksituasjoner. - Diskutere hvordan språksosiologiske og språkpolitiske forhold i flerspråkssamfunn som det norske påvirker språkutviklinga. Vurdering i faget syn på alternativ 1 Gjeldende vurderingsordninger for standpunktkarakterer bør videreføres Gjeldende vurderingsordninger for eksamen bør videreføres Eventuelle språkpolitiske konsekvenser av alternativ 1 HiSF meiner at alternativ 1 er det einaste av dei tre alternativa til sluttvurdering som sikrar ei akseptabel jamstilling mellom bokmål og nynorsk ut frå dei overordna språkpolitiske føringane som ligg til grunn for opplæringa og norskfaget. HiSF ser det som avgjerande å halde på ein separat standpunktkarakter i sidemål både på ungdomssteget og på Vg1, Vg2 og Vg3 på studieførebuande utdanningsprogram. Standpunktkarakterar er den breiaste og mest tydelege vurderinga elevane kan få av kor dei står fagleg. Alternative former for vurdering og tilbakemelding er naturlegvis naudsynt i ein læringsprosess, men kan ikkje erstatte den handfaste vurderinga som ein karakter er uttrykk for i ein skule som elles i stor grad er karakterstyrd. For elevar som ikkje går vidare på studieførebuande utdanningsprogram og som h ikkje kjem opp i skriftleg eksamen i norsk etter 10. klasse, er standpunktkarakterar i hovudmål og sidemål den einaste formelle

9 dokumentasjonen dei vil ha på kompetanse i nynorsk og bokmål. For dei fleste vil det då i praksis vere nynorskkompetansen dei ikkje har dokumentasjon på. Det vil vere uheldig både for elevane og for arbeidsgjevarar i nynorskområde og offentleg forvaltning, altså for nynorskbrukarar sine språklege rettar, om ein i framtida ikkje skulle ha denne formelle dokumentasjonen på språkkompetanse. Dessutan er det viktig å halde på standpunktkarakterane fordi dei er meir stabile enn eksamensordninga; altså mindre utsette for endringar som skuldast skiftande politiske konjunkturar. Det er ei mykje større sak å avskaffe ein standpunktkarakter enn å redusere ein obligatorisk eksamen til trekkfag å redusere talet på kor mange som årleg vert trekte ut til ein eksamen. Ettersom det har vore mykje strid om sidemålsordninga, må det skapast ei mest mogleg robust løysing. Det inkluderer standpunktkarakterar. Når det gjeld eksamen etter 10. årssteg og Vg3 (studieførebuande), er det viktig å halde på moglegheita for at alle elevar kan trekkjast ut til både hovud- og sidemålseksamen, og at dei får to karakterar. Sidemålet, oftast nynorsk, vil tape status og merksemd i undervisninga dersom det ikkje er ein eksamensdisiplin der elevane (og indirekte skulane) sine prestasjonar vert målte gjennom ei eksamensordning. Kommentarer til alternativ 1 til sluttvurdering i norsk HiSF er kritisk til dei innvendingane som er komne om at dagens ordning gjev norskfaget for mange karakterar og at det er for mykje arbeid for norsklærarane å skaffe fram vurderingsgrunnlag til alle karakterane. Til det fyrste: Dersom det er ei målsetjing å styrkje eit basisfag som norsk, bør iallfall ikkje talet på karakterar reduserast det vil vere å gå motsett veg og ta frå norskfaget ein del av den statusen det har i dag. Når det gjeld rettebøra for norsklærarane, er det vår røynsle at det finst ein vurderingskultur i norskfaget som gjer vurderingsarbeidet meir krevjande enn det treng vere. Den tradisjonelle «norskstilen» har framleis ein viktig posisjon i norskfaget, og framleis let mange lærarar elevane skrive omfangsrike innleveringsoppgåver som det er tidkrevjande å vurdere. Det er fullt mogleg å skaffe vurderingsgrunnlag til dagens standpunktkarakter-ordning gjennom meir avgrensa og varierte oppgåver. Dersom talet på karakterar skal reduserast med den motivasjonen at ein skal få ned arbeidsmengda, vil det òg seie at lærarane skal vurdere mindre, og det kan h ikkje vere eit godt føremål med ein revisjon av vurderingsordningane. syn på alternativ 2 To standpunktkarakterer er

10 tjenlig for faget på ungdomstrinnet, yrkesfag og studieforberedende Felles skriftlig eksamen i norsk hovedmål og sidemål er tjenlig for ungdomstrinnet 2.1: Felles skriftlig eksamen i norsk hovedmål og sidemål er tjenlig for Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse 2.2: Obligatorisk eksamen i både hovedmål og sidemål er tjenlig for Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse Eventuelle språkpolitiske konsekvenser av alternativ 2, inkl. 2.1 og 2.2 HiSF viser til merknadene til alternativ 1. Felles skriftleg eksamen i hovudmål og sidemål vart prøvd i 2008 med så lite hell at ein gjekk bort frå ordninga alt året etter, slik det er nemnt i høyringsnotatet. Det er difor overraskande at framlegget kjem opp att alt no. HiSF kan stille seg bak alternativ 2.2 når det gjeld eksamensordninga for Vg3 isolert. Det er ikkje urimeleg at alle elevar som tek studieførebuande program vert prøvde til eksamen både i hovudmål og sidemål, slik ordninga var fram til Men dette går inn i ein samanheng der elevane ikkje får separate standpunktkarakterar i sidemål i det heile gjennom det treårige vidaregåandeløpet. Det vil då i praksis seie at eleven risikerer å gå gjennom tre år utan å få den sikkerheita om sitt eige faglege nivå som ein standpunktkarakter uttrykkjer, før ho skal opp til eksamen. Dette vil HiSF rå ifrå. Kommentarer til alternativ 2 til sluttvurdering i norsk syn på alternativ 3 En standpunktkarakter er tjenlig på ungdomstrinnet Skriftlig eksamen i bare hovedmål er tjenlig for

11 ungdomstrinnet En standpunktkarakter er tjenlig på yrkesfag En standpunktkarakter i norsk er tjenlig på studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse Obligatorisk sidemålseksamen er tjenlig på Vg2 studieforberedende Eventuelle språkpolitiske konsekvenser av alternativ 3 Når det gjeld avskaffing av separat standpunktkarakter i sidemål, viser HiSF til kommentaren under alternativ 1. Når det gjeld framlegget om at elevane på studieførebuande program skal kome opp til obligatorisk skriftleg eksamen utan å ha fått standpunktkarakter, viser HiSF til kommentaren under alternativ 2. Avsluttande obligatorisk sidemålseksamen etter Vg2 på studieførebuande er mindre uheldig enn dei fleste andre framlegga innanfor alternativ 2 og 3. HiSF ser at det kan ha føremoner at skriveopplæringa vert konsentrert seg om sidemålet i Vg2 og om hovudmålet i Vg3. Ein del norsklærarar og skular organiserer i dag skriveopplæringa slik at elevane skriv på sidemålet i samanhengande periodar, gjerne i fleire fag. Dagens eksamensordning står ikkje i vegen for ein slik didaktisk praksis. Eksamen etter Vg2 vil kanskje kunne tvinge fleire lærarar og skular til å utvikle norskdidaktikken på denne måten. Argumenta mot avsluttande obligatorisk sidemålseksamen at skrivekompetansen og den intellektuelle mogninga til elevane vert utvikla gjennom heile det treårige løpet på studieførebuande utdanningsprogram. Elevane har jamt over lægre allmenn skrivekompetanse, har mindre skrivetrening og er mindre mogne ved utgangen av Vg2 enn ved utgangen av Vg3. All skrivetrening i norsk er ein føremon for skrivekompetansen både i bokmål og nynorsk. HiSF ser òg at konsekvensen av avsluttande sidemålseksamen i Vg2 difor kan vere mindre kompetanse i nynorsk for mange elevar. Kommentarer til alternativ 3 til sluttvurdering i norsk Generelle kommentarer til revidert læreplan i norsk

12 Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Formål med faget syn på endring i formålsteksten Det er hensiktsmessig å fremheve andrespråksperspektivet i formålsteksten Kommentarer til formål med faget Hovedområder i faget hovedområdene Sammensatte tekster er en del av det utvidede tekstbegrepet og bør fjernes som eget hovedområde Nye navn på hovedområdene tydeliggjør innholdet i hvert område Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om grunnleggende ferdigheter Tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i faget Kommentarer til grunnleggende ferdigheter i faget

13 Kompetansemål i faget kompetansemålene Endringene uttrykker en realistisk progresjon i muntlige ferdigheter Endringene uttrykker en realistisk progresjon i å kunne lese Endringene uttrykker en realistisk progresjon i å kunne skrive Tydeliggjøringen av forventet skrivekompetanse er hensiktsmessig Endringene som gjelder bredde og kompleksitet, gjør omfanget i planen mer håndterlig Endringene som gjelder bredde og kompleksitet, skaper god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse i planen Endringene som gjelder bredde og kompleksitet, legger tilrette for et godt samarbeid med læreplanen i Samisk I og ordinær læreplan i norsk Kommentarer til kompetansemål i faget Vurdering i faget sluttvurdering Det er hensiktmessig å videreføre de gjeldende

14 eksamensordningene Det er hensiktsmessig å videreføre ordningen med to standpunktkarakterer etter 10. trinn, Vg2 yrkesfag og studieforberedende utanningsprogram Det er hensiktsmessig å innføre en felles standpunktkarakter etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Det er hensiktsmessig å innføre en standpunktkarakter etter 10. trinn, Vg2 yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram dersom dette blir valgt for ordinær norsk Kommentarer til endringer i sluttvurdering Generelle kommentarer til læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist

Detaljer

HØYRINGSSVAR PÅ ENDRINGAR I LÆREPLANEN I NORSK I GRUNNSKOLEN OG VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Håvard B. Øvregård Gro Morken Endresen dagleg leiar

HØYRINGSSVAR PÅ ENDRINGAR I LÆREPLANEN I NORSK I GRUNNSKOLEN OG VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Håvard B. Øvregård Gro Morken Endresen dagleg leiar Til Utdanningsdirektoratet Dykkar referanse: Vår referanse: Dato: 010/13-542 HBØ/GME 5. februar 2013 HØYRINGSSVAR PÅ ENDRINGAR I LÆREPLANEN I NORSK I GRUNNSKOLEN OG VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Noregs Mållag

Detaljer

FYR-SAMLING JANUAR 2013 LÆREPLANREVISJON OG LESEFORSTÅELSE

FYR-SAMLING JANUAR 2013 LÆREPLANREVISJON OG LESEFORSTÅELSE FYR-SAMLING JANUAR 2013 LÆREPLANREVISJON OG LESEFORSTÅELSE Program onsdag 23.01.: 10.00 11.00: Læreplanrevisjonen. Gjennomgang ved Ingrid 11.15 12.00: Henning Fjørtoft: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Vedlegg 4 Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk i grunnskolen og vidaregåande opplæring

Vedlegg 4 Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk i grunnskolen og vidaregåande opplæring Vår sakshandsamar: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 05.12.2012 Dykkar dato: Vår referanse: 2012/6261 Dykkar referanse: Vedlegg 4 Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk

Detaljer

Tiltaksplan. nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Tiltaksplan. nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa splan nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa TILTAKSPLAN 2009-2012 nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Volda 2009 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa TILTAKSPLAN 2009-2012 Innleiing Grunnlaget

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering I Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Beskrivelsene er lettleste og ryddige. Skillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon er viktig og riktig. Rekkefølgen i beskrivelsene bør gjennomføres

Detaljer

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2008

Vurderingsrettleiing 2008 Vurderingsrettleiing 2008 NOR0017 Norsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Nynorsk Denne rettleiinga inneheld ein felles del (Del 1) med informasjon om

Detaljer

NORSK SPRÅKRÅD. Høyringsfråsegn NOU 2003: 16 I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle

NORSK SPRÅKRÅD. Høyringsfråsegn NOU 2003: 16 I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle NORSK SPRÅKRÅD Utdannings- og forskingsdepartementet Opplæringsavdelinga Postboks 8119 Dep 0026 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200300193-1 ER 15.10.03 Høyringsfråsegn NOU 2003: 16 I første rekke. Forsterket kvalitet

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk v Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 12/4172-16 Beaivi/Dato: 01.02.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk Innledning Sametinget sender med dette forslag

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10

Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10 Våre saksbehandlere: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 10.04.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/2762 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Utdanningsdirektoratets anbefalinger

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Navn på høringsinstansen: Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Navn på kontaktperson: Joachim Majambere 1 Formål

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

LM15-12 Fråsegner. Kva gjeld saka. Saksutgreiing. Framlegg til vedtak. Landsmøtet handsamar innkomne fråsegner.

LM15-12 Fråsegner. Kva gjeld saka. Saksutgreiing. Framlegg til vedtak. Landsmøtet handsamar innkomne fråsegner. LM1-1 Fråsegner Kva gjeld saka Landsmøtet handsamar innkomne fråsegner. Saksutgreiing Det har kome inn ni fråsegner innan fristen: Kvifor bokmål, Møre og Romsdal? (frå Studentmållaget i Nidaros) Kvifor

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

skriftlig eksamen i norsk - 2009

skriftlig eksamen i norsk - 2009 skriftlig eksamen i norsk - 2009 Ny eksamensordning for grunnskolen To eksamensdager : Fredag 8.mai: Norsk hovedmål Mandag 11.mai:Norsk sidemål På forberedelsesdagen blir elevene gjort kjent med hvilken

Detaljer

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå

Detaljer

Kontaktinformasjon. Hva slags høringsinstans. Navn på høringsinstans * Foreldreutvalget for grunnopplæringen

Kontaktinformasjon. Hva slags høringsinstans. Navn på høringsinstans * Foreldreutvalget for grunnopplæringen Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Norsk for døve og sterkt tunghørte Norsk tegnspråk Frist for å sende inn høringsuttalelse er 15.04.2013 Kontaktinformasjon Navn på høringsinstans

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk Notáhta Notat Min čuj./vår ref: 12/4173-19 Beaivi/Dato: 29.01.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk Innledning Sametinget sender med dette på høring forslag til endringer i

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Høyringssvar - NOU 2014: "Elevenes læring i fremtidens skole" - Utdanningsforbundet Møre og Romsdal

Høyringssvar - NOU 2014: Elevenes læring i fremtidens skole - Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Høyringssvar - NOU 2014: "Elevenes læring i fremtidens skole" - Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Prosess: Høyringa er drøfta i Utdanningspolitisk utval. På kurs for erfarne tillitsvalde fekk deltakarane

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for

Detaljer

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast 05.12.2012

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast 05.12.2012 LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast 05.12.2012 Formål med faget Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge er likeverdig

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.08.13 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nor3-03 Formål Norsk for elever med samisk

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Munnleg norsk frå B1 til B2

Munnleg norsk frå B1 til B2 Voxkonferansen 28.april 2015, Toril Kristin Sjo, Institutt for lingvistiske og nordiske studium Munnleg norsk frå B1 til B2 den sjølvstendige språkbrukaren på veg mot eit avansert språknivå Innhald Læreplanen

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer

Skriving i revidert læreplan i norsk

Skriving i revidert læreplan i norsk Skriving i revidert læreplan i norsk Læreplanene i fem gjennomgående fag skal revideres. Forslag til reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og norsk er sendt på høring med frist

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Informasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014

Informasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014 Informasjon til foresatte Om vurdering og eksamen 2014 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering:

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 0 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 1 Innhald Innleiing... 3 Mål for særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Detaljer

Høyringsfråsegn om revidert læreplan i norsk

Høyringsfråsegn om revidert læreplan i norsk Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Vår ref: Dykkar ref: Dato: HF-LP/13-02 2012/6261 Oslo, 14.02.2013 Høyringsfråsegn om revidert læreplan i norsk Norsk Målungdom sender med dette svar

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk som andrespråk Elevar og privatistar Nynorsk

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Lese snakke skrive OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Som tittel på sitt ressursprosjekt har Os barneskule i Hordaland valt Lese snakke skrive, der den sentrale tanken er at elevane må

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 3 Ansvarsfordeling 4 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar Trekkordning ved eksamen

Detaljer

VÅGE SKULE BESØKSSKULE

VÅGE SKULE BESØKSSKULE VÅGE SKULE BESØKSSKULE Velkommen til Våge skule på Bømlo. Du finn skulen vår ca 2 km sør for Kulleseidkanalen. Skulen ligg godt plassert i naturen, noko som gjer det lett for store og små elevar å vera

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark om endringer i læreplanen i norsk i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark meiner formålet med opplæringa i faget er blitt tydeligere

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Vurderingsveiledning 2009

Vurderingsveiledning 2009 Vurderingsveiledning 2009 ENG1002/ENG1003 Engelsk Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2009 Denne

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015 SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE Våren 2015 Datoer våren 2015 Skriftlig eksamen: Beskjed om skriftlig trekkfag, kl.09.00, onsdag 13.mai Hvis engelsk: forberedelsedel mandag 18.mai,

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Velkommen til eksamenskurs i norsk skriftlig 11. november 2014 2014 EIN SMAK AV NOREG NOR0214 NOR0215 NOR1415

Velkommen til eksamenskurs i norsk skriftlig 11. november 2014 2014 EIN SMAK AV NOREG NOR0214 NOR0215 NOR1415 NOR0214 NOR0215 NOR1415 2014 EIN SMAK AV NOREG Velkommen til eksamenskurs i norsk skriftlig 11. november 2014 Margrethe Moe Sandven 11. november 2014 Innlegg på eksamenskurs Bergen kommune, Fagavdeling

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Klasse: 8a b Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faglærarar: Solveig Skeidsvoll Frode Waardal Hovudkjelder: Frå Saga til CD, læreverk frå Forlaget Fag Kultur

Detaljer

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. LÆREPLAN I NORSK Formål med faget Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur

Detaljer