HØYRINGSSVAR PÅ ENDRINGAR I LÆREPLANEN I NORSK I GRUNNSKOLEN OG VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Håvard B. Øvregård Gro Morken Endresen dagleg leiar

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØYRINGSSVAR PÅ ENDRINGAR I LÆREPLANEN I NORSK I GRUNNSKOLEN OG VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Håvard B. Øvregård Gro Morken Endresen dagleg leiar"

Transkript

1 Til Utdanningsdirektoratet Dykkar referanse: Vår referanse: Dato: 010/ HBØ/GME 5. februar 2013 HØYRINGSSVAR PÅ ENDRINGAR I LÆREPLANEN I NORSK I GRUNNSKOLEN OG VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Noregs Mållag sender er høyringssvar på høyringa om endringar i læreplanane i norsk, jf. invitasjonen 5. desember Høyringssvaret følgjer under. Med venleg helsing NOREGS MÅLLAG Håvard B. Øvregård leiar Gro Morken Endresen dagleg leiar

2 Høyringssvar frå Noregs Mållag på endringar i læreplanen i norsk i grunnskolen og vidaregåande opplæring Bakgrunn: Kunnskapsdepartementet har gjeve Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gå gjennom og revidere heile læreplanen i norsk saman med dei andre fellesfaga. Våre viktigaste merknader: Karakterar er undervisningsstyrande. Ei ordning utan eiga vurdering og karakter i sidemål vil svekkje sidemålsundervisninga Karakterar både i ungdomsskulen og i vidaregåande er viktig for å sikre god opplæring i begge skuleslaga. Ordningar som fjernar standpunktkarakterar til fordel for eksamenskarakter, vil vere ei svekking av sidemålet. Tidleg start med sidemål er viktig for at elevane skal kunne nå kompetansemåla i læreplanen. Noregs Mållag er oppteke av at læreplanen skal ha eit tydeleg ankerfeste i den vedtekne norske språkpolitikken og i den fleirspråklege røyndomen som nynorsk er ein del av. Samandrag: Noregs Mållag ynskjer i føremålet til faget at det skal kome klårare fram at dei to skriftspråka er uttrykk for eigne språktradisjonar, og at likestillinga mellom dei baserer seg både på at båe språka er ein kollektiv, kulturell verdi for kvart av dei to språksamfunna, og at dei samla er eit sentralt uttrykk for norsk identitet og historie. Det er òg viktig å framheve at opplæring i både nynorsk og bokmål er avgjerande for at nynorskbrukarane skal få sine språklege rettar innfridde, og for at nynorsk skal vere godt synleg som bruksspråk i alle delar av samfunnet. Både st.meld. 23 ( ) Språk bygger broer og St.meld. 35 ( ) Mål og meining slår fast at det er avgjerande å styrkje vilkåra for nynorsk i samfunnet generelt og i skulen særskilt. Og i eit rundskriv frå Kulturdepartementet 30. april 2009 bad dei [A]lle departement [skal] ha eit ansvar for å fremja det norske språket sin status og bruk innanfor sine respektive sektorar, å fremja nynorsk språkbruk spesielt, å fremja eit korrekt og velfungerande språk, å vareta språkbrukarane sine rettar osv. Noregs Mållag vil vurdere revisjonen av norskfaget og framlegga til nye vurderingsordningar opp mot desse overordna synspunkta. For Noregs Mållag har sjølvsagt sidemålet sin plass i norskfaget og føremålet med norskfaget vore det me har konsentrert oss om. Og me er glade for at revisjonen har lukkast med å stramme opp norskfaget som hadde vorte for omfangsrikt. Noregs Mållag har merka seg debatten rundt norskfaget det siste året og at sentrale aktørar har vore uroa for nynorsken si stilling. Ikkje minst har me vore uroa for at somme synast å meine at færre karakterar og lægre kompetanse i sidemål er det som skal redde nynorskbruken i dei nynorske kjerneområda og elles i samfunnet. Sidemålsundervisninga er ein viktig del av den norske ålmenndanninga, og ho er viktig for å

3 oppretthalde den nynorske skriftkulturen og for å tryggje dei språklege rettane til nynorskbrukarane. Ved at alle elevar får høve til å meistre bokmål og nynorsk godt i skulen, blir elevane førde inn i ein kollektiv skriftkultur som gjer dei norske. For Noregs Mållag er læreplanen i norsk den viktigaste politiske reiskapen for å sikre og styrkje vilkåra for at nynorsk skal vere eit reelt jamstilt riksmål. Det er viktig å halde oppe statusen til og undervisninga i sidemål. Undersøkingar syner at elevane lærar mindre når krava minkar, og når karakteren vert fjerna (Rambøll 2010, s. 4). Difor er det viktig at vurderingsordningane tryggjar sidemålet sin plass i undervisninga. Karakterar er undervisningsstyrande, så ei ordning utan eiga vurdering og karakter i sidemål vil svekkje sidemålet. Noregs Mållag er òg skeptisk til ordningar som fjernar standpunktkarakterar til fordel for eksamenskarakter. Standpunktkarakterar er ei breiare vurdering av eleven sin kompetanse enn eksamenskarakter. Standpunkt og eksamen har heilt ulike funksjonar, og å fjerne den eine til fordel for den andre vil svekkje prøvinga og dermed òg statusen og plassen til sidemålsundervisninga i norskfaget. Han er òg meir robust enn eksamenskarakteren i eit stadig skiftande politiske landskap. Noregs Mållag har desse merknadene til vurderingsordningane: Ungdomsskulen Ingen av dei nye vurderingsordningane som Utdanningsdirektoratet gjer framlegg om, har eigen karakter i sidemål etter ungdomsskulen. Dette meiner Noregs Mållag vil vere svært uheldig. Karakterar er undervisningsstyrande, og fjernar ein eigen karakter i sidemål i ungdomsskulen, vil ein i stor grad flytte undervisninga over i studieførebuande utdanningsprogram, og elevane vil gå ut av ungdomsskulen med dårlegare kompetanse enn i dag. Dei elevane som etter ungdomsskulen vel ei yrkesfagleg studieretning, vil då heller ikkje ha prov på kompetansen sin i sidemål. Formell vurdering (karakter) Noregs Mållag er oppteke av å ha ei ordning som sikrar størst mogeleg stabilitet og høgst mogeleg status for sidemålsundervisninga. Separat standpunktkarakter i sidemål, både på ungdomsskulen og gjennom alle tre åra på studieførebuande studieprogram, gjev både stabilitet og status. Gjennom jamleg vurdering og karaktersetjing sikrar ein avsluttande standpunktkarakter at det vert undervist i sidemål gjennom heile året. Slik tryggjer ein sidemålet sin plass i norskundervisninga. Standpunkt og eksamen har heilt ulike funksjonar, og å fjerne den eine til fordel for den andre vil svekkje prøvinga og dermed òg statusen og plassen til sidemålsundervisninga i norskfaget. Ein standpunktkarakter er òg tryggare i det stadig skiftande politiske landskapet enn ein eksamenskarakter. Eksamen kan gjerast til trekkfag, og utvalsprosenten i trekkfaga kan endrast. Noregs Mållag meiner difor at det er standpunktkarakteren som best tryggjer sidemålet sin plass i norskfaget, og sikrar statusen og plassen framover. Utdanningsdirektoratet argumenterer sjølv med at det er arbeidskrevjande å skaffe karaktergrunnlag i tre parallelle disiplinar. Men i dag er nye vurderingsmåtar på veg inn i norsk skule, og desse gjev von om meir fleksibilitet i attendemeldingspraksisen, som kanskje kan lette litt på jaget etter tre karakterar utan at ein treng å svekkje sidemålsordninga. Noregs Mållag kan ikkje sjå anna enn at mindre vurdering i sidemål vil føre til ei svekking samanlikna med dagens ordning. Det vil vere fullt mogeleg å skaffe fagleg grunnlag til dagens vurderingsordning gjennom meir avgrensa og varierte oppgåver, utan å kutte i talet på karakterar. Eigen eksamen

4 Tidlegare statustap for sidemålet har synt lægre kompetanse. Då skriftleg eksamen i Kunnskapsløftet vart gjort til trekkfag på vg3, var oppsummeringa frå ei evaluering Rambøll gjorde for Utdanningsdirektoratet, samanfatta slik: «Lærerne mener de ikke har nedprioritert faget, men sensorer mener på bakgrunn av sensuren at kvaliteten på sidemålskompetansen har gått ned.» (Rambøll 2010, s. 4) Noregs Mållag er oppteke av å ha dei vurderingsordningane som sikrar best mogeleg kompetanse i sidemål. Eigen eksamen attåt eigen standpunktkarakter gjer det. Å handsame sidemål og hovudmål ulikt slik ein gjer i dag, med sidemål som trekkfag etter Vg3 studieførebuande utdanningsprogram, er språkpolitisk uheldig og svekkjer statusen til sidemålet. Noregs Mållag hadde difor helst sett at alle elevar kom opp i norsk sidemål. Karakterar alle år i vidaregåande skule For å sikre at elevane får ei samanhengande og god undervisning i sidemål, med undervegsvurderingar alle tre åra på det arbeidet dei gjer, skulle Noregs Mållag helst sett at elevane får standpunktkarakter i sidemål alle åra i studieførebuande studieprogram. Norsk er eit modningsfag fordi det inneheld hovudområde som krev stabil trening. Sidemål er ein del av hovudområdet «skriftlege tekster» (ny nemning: «skriftleg kommunikasjon») som følgjer elevane gjennom tre år og slik gjev dei mogelegheit til å akkumulere kunnskap. Med terminkarakter i sidemål vg1 og vg2 sikrar ein rett og konkret tilbakemelding til eleven om kvaliteten på arbeidet, og dette gjev også rettleiing til vidare arbeid. Standpunktkarakteren i sidemål i vg3 vil gje ei rett og konkret melding til samfunnet om nivået til eleven. Slik vil ein sikre rett progresjon og opplæring gjennom heile opplæringa. Dei ulike vurderingsordningane: Kommentar til dagens ordning: Gjeldande sluttvurderingsordning er ei ordning Noregs Mållag kjempa mot i mange år før ho vart innført våren Ho er på ingen måte ei ideell ordning, men kompromisset me enda med etter at St.meld. 30 ( ) Kultur for læring ville fjerne sidemålskarakteren i ungdomsskulen og gjere sidemålseksamen til trekkfag på vidaregåande. Noregs Mållag hadde ikkje venta at det neste åtaket på sidemålsordninga skulle kome knappe 3 år etter at modellen vart innført. For nynorsken er eigen standpunktkarakter og eiga prøving i sidemålet svært viktig. Dette sikrar status og opplæring i faget. For dei nynorske kjerneområda er òg prov på kompetanse i nynorsk viktig for å kunne halde oppe den viktige nynorske tekstproduksjonen som skjer rundt omkring i alle dei nynorske kommunane våre. Og ikkje minst for å halde fram med å lære opp ungane på nynorskskulane til å verte gode og stødige nynorskbrukarar. Etter innføringa av dei grunnleggjande dugleikane skal alle lærarar vere norsklærarar, og då vil god nynorskkompetanse vere viktig å ha prov på for å kunne sikre god nynorskopplæring i dei nynorske grunnskulane. Vurdert opp mot dei andre ordningane er dagens ordning den med heilt klart minst språkpolitiske konsekvensar. Alternativ 2: Det er urovekkjande at Utdanningsdirektoratet ikkje lenger ynskjer ei ny ordning med eigen karakter i sidemål i ungdomsskulen (sjå merknad over). Alternativ 2.1 Her føreslår ein ei ordning med felles eksamensdag for bokmål og nynorsk. Dette har tidlegare synt seg å vere ein svært dårleg idé. Felles eksamensdag vart innført som eit forsøk våren 2008, men etter heftige protestar frå lærarar, elevar og fagfolk, måtte ein avslutte forsøket same året. Ikkje berre var ordninga upopulær, ho synte òg at elevane fekk dårlegare resultat. Resultata var overraskande og

5 markant dårlegare. Elevane er frustrerte, melde den gong rektor Johnny Tindvik ved Marikollen skole i Bergen til Bergens Tidende. Utdanningsdirektoratet rådde sjølv til at denne ordninga vart endra i Dei skriv sjølve i høyringsbrevet: Eksamensforma vart gjennomført våren 2008, men møtte mykje kritikk. Direktoratet evaluerte eksamen hausten 2008, og i evalueringa la lærarane vekt på at vekslinga mellom bokmål og nynorsk og det å skrive to ulike tekstar verka forvirrande på elevane. Alternativ 2.2: Denne ordninga føreslår å samle standpunktkarakterane i ein felles karakter og å innføre ein obligatorisk eksamen i vg3. Noregs Mållag meiner det er uheldig at standpunktkarakteren forsvinn til fordel for ein eksamenskarakter i sidemål. Standpunktkarakter prøver kompetansemåla breiare enn ein eksamen gjer, og gjennom kombinasjonen sikrar ein både brei prøving og den kontrollen av likebehandling og kvalitet som ein sentralgjeven eksamen gjev. For å sikre at elevane får ei samanhengande og god undervisning i sidemål, med undervegsvurderingar alle tre åra på det arbeidet dei gjer, skulle Noregs Mållag helst sett at elevane får standpunktkarakter i sidemål alle åra i studieførebuande studieprogram. Slik vil ein sikre rett progresjon og undervisning gjennom i heile opplæringa. Noregs Mållag er særleg skuffa over at alternativ 2.2 ikkje har vurdering i sidemål i ungdomsskulen, og at også denne ordninga er utan standpunktkarakter. Slik ordninga vert presentert, er ho ei klår svekking av sidemålet sin plass i norskfaget. Likevel er dette den einaste ordninga mellom dei nye vurderingsordningane som ligg på bordet i dag, som sikrar opplæring og eigen karakter i sidemål alle tre åra på studieførebuande utdanningsprogram. Noregs Mållag finn difor denne ordninga minst ille av dei nye ordningane som Utdanningsdirektoratet presenterer. Alternativ 3 Her føreslår ein avsluttande sidemålsopplæring etter Vg2 med obligatorisk eksamen, men utan eigen standpunktkarakter i sidemål. Når det gjeld framlegget om avsluttande eksamen utan standpunktkarakter, syner me til synspunkta i alternativ 2. Meir komprimert opplæring i sidemål, slik denne ordninga tek til orde for, kan heilt klårt ha føremoner. Men Noregs Mållag meiner at det er mogeleg også innanfor dagens vurderingssystem. Skrivekompetansen til elevane vert utvikla gjennom alle dei tre åra i studieførebuande utdanningsprogram, og elevane har jamt over ein lægre ålmenn skrivekompetanse og mindre skrivetrening ved utgangen av Vg2 enn ved utgangen av Vg3. Meir intensiv sidemålsundervisning slik det vert føreslege, vil vere vanskeleg å gjennomføre i språkdelte klassar slik me har mange av i randsonene for nynorsken. Det er i desse klassene språkskiftet er størst. At det litterære pensumet i Vg2 i stor grad er litteratur frå mellomalderen og fram til 1870, vil heller ikkje gje dei elevane som skal lære nynorsk som sidemål, stor skriftleg stønad i pensum. Vg2 er òg eit år mange elevar vel å ta i eit anna land som utvekslingselev. Det kan ikkje verte slik at desse då ikkje får opplæring i sidemål, noko Utdanningsdirektoratet sjølv nemner i sitt høyringsnotat. Konklusjon: Alle dei nye vurderingsalternativa slik Utdanningsdirektoratet har skissert dei, har for store språkpolitiske konsekvensar til at Noregs Mållag kan gå inn for dei slik dei vert presenterte i dag. Føremålet med faget: Endringsframlegg:

6 Nytt avsnitt 5: I Norge er både norsk og samisk offisielle språk, og det ligger til grunn for norskfaget at bokmål og nynorsk er offisielt likestilte skriftspråk. De to målformene er uttrykk for egne språktradisjoner, og likestillingen baserer seg både på at begge språk er en kollektiv, kulturell verdi for hvert av de to språksamfunnene, og at de samlet er det viktigeste uttrykket for norsk identitet og historie. Opplæring i både nynorsk og bokmål er også avgjørende for at nynorskbrukerene skal få sine språklige rettigheter innfridd, og for at nynorsk skal være godt synlig som bruksspråk i alle deler av samfunnet. De to norske målformene, ulike dialekter, samisk og kvensk og andre gamle og nye minoritetsspråk, gjør Norge til en flerspråklig stat. Dette er en ressurs både for samfunnet og for utviklingen av språkkompetansen til individet. Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal norskfaget gi barn og unge et bevisst forhold til språklige utrykk og lære dem å lese og skrive begge skriftspråk. Formålet med norskopplæringa er å gi elevene språklig selvtillit og trygghet i egen kultur. Dette innebærer kjennskap og kompetanse til både nynorsk og bokmål, som er en nødvendig og selvsagt del av den norske allmenndanninga som alle nordmenn bør ha rett og plikt til å ta del i. Heilt nytt avsnitt 6: Nynorsk brukes av færre mennesker enn bokmål, og er mindre synlig i samfunnet. Elever med nynorsk som hovudmål er derfor mindre eksponert for språket sitt enn elever med bokmål som hovudmål. Dette gjør opplæringen i hovedmålet nynorsk annerledes enn opplæringen i hovedmålet bokmål. Skolen har et spesielt ansvar for å gi elevene som har nynorsk som hovedmål, en språklig trygghet og legge til rette for at disse elevene kan beholde hovedmålet sitt gjennom det 13-årige skoleløpet. Grunngjeving avsnitt 5: Noregs Mållag er oppteke av at læreplanen skal ha eit tydeleg ankerfeste i den overordna norske språkpolitikken og i den fleirspråklege røyndomen som nynorsk er ein del av. Dette er ikkje minst viktig for å grunngje at norskfaget skal gje opplæring i båe dei norske skriftspråka. Mållaget deler Kunnskapsdepartementet si uro for at føremålet med sidemålordninga ikkje er tydeleg nok uttrykt i dag, og er glad for at eitt siktemål med læreplanrevisjonen er å styrkje denne grunngjevinga. Ungdomsskulemeldinga frå 2011 peikar på at «Mange elever har problemer med å forstå nytteverdien av å mestre nynorsk skriftlig» (s. 53). Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har endå tydelegare slege fast: Elevene må få en god begrunnelse for nynorsk som sidemål. Mange av de 87 prosentene av elevene som har nynorsk som sidemål får en for dårlig begrunnelse for hvorfor de skal lære nynorsk. Mange ender opp med å få et dårlig forhold til nynorsken. Derfor ber jeg Utdanningsdirektoratet om at det arbeides med å tydeliggjøre formålet med nynorsk og sidemål i læreplanen (Pressemelding frå Kunnskapsdepartementet ) Det er skuffande at læreplanframlegget frå Utdanningsdirektoratet ikkje har teke dette til følgje. Læreplanutkastet gjev ikkje ei tydelegare grunngjeving for sidemålsopplæringa enn den gjeldande læreplanen. Den einaste setninga som dreier seg om føremålet med sidemålsopplæringa, er denne (under «Føremål»): Formålet med opplæring i skriftlig sidemål er å utvikle elevenes språkforståelse og gi et grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv. Dette er nettopp den typen grunngjeving ungdomsskulemeldinga stiller seg kritisk til: «Det argumentet som oftest blir brukt, er at elevene må beherske begge målformer for visse stillinger i offentlig sektor.» (s. 54).

7 Nytteperspektivet som ligg i den individuelle og instrumentelle grunngjevinga for sidemålsopplæringa, er viktig nok. Både i staten og i dei 114 kommunane med nynorsk som tenestemål treng ein å kunne meistre nynorsk for å utføre arbeidet sitt, det same gjeld verksemder som er underlagde mållova. Ein treng òg å meistre både nynorsk og bokmål for å forstå og kunne delta i ei ålmente som er tospråkleg. Samstundes er Noregs Mållag svært oppteke av at sidemålsopplæringa også får ei djupare grunngjeving som tek utgangspunkt i den fellesskapen den norske tospråkstoda gjev, og dei pliktene det fører med seg å vere eit fleirspråkleg samfunn. Saman er dei to norske språka eit sentralt utrykk for norsk identitet og historie og St.meld. 35 Mål og meining ( ) slår fast kor viktig del dette er av den norske ålmenndaninga : Kjennskap til og kompetanse i begge dei to offisielle formene av det norske fellesspråket sjåast som ein nødvendig og sjølvsagd del av norsk allmenndanning som alle nordmenn i utgangspunktet bør ha rett og plikt til å få del i. (s. 197) Noregs Mållag meiner det må vere ein viktig del av sidemålsundervisninga, og grunngjevinga for henne, å gje elevane ei forståing av at den norske fleirspråklegheita ikkje er unik i internasjonal samanheng. Og at opplæring i både nynorsk og bokmål er heilt avgjerande for nynorskbrukarane sine språklege rettar. Utan god opplæring i begge språka vil ikkje nynorskbrukarane fritt kunne nytte språket sitt overalt i den norske ålmenta. Heilt nytt er det òg at føremålet med skriftleg opplæring i sidemål berre er å gje eit grunnlag for mestring. Altså kan ein ikkje i framtida forvente at arbeidssøkjarar i stillingar som krev skriftleg nynorskkompetanse, skal meistre nynorsk om dei ikkje har hatt det som hovudmål. Ein må leggje til grunn at det er semje om at revisjonen skal gjerast på bakgrunn av vedteken språkpolitikk. At elevane frå no av berre skal gjevast eit grunnlag for å meistre sidemålet, er i strid med vedteken språkpolitikk. Grunngjeving heilt nytt avsnitt 6: Kunnskapsministeren har ved fleire høve utrykt uro ved stoda til nynorskelevane, og det store språkskiftet frå bokmål til nynorsk som skjer særleg i språkblanda område. Ein rapport frå prosjektet Målstreken seier noko om kva som får elevane i Valdres til å byte frå nynorsk til bokmål: Dei viktigaste svara på kvifor ungdommane vel som dei gjer, ligg i svara dei gjev i dei opne spørsmåla. Eit viktig signal er mangelen på nynorsk i det offentlege rom. Det er vanskeleg å sjå at nynorsk er relevant når så lite nynorsk er synleg for ungdommen for eksempel i media. Ungdommane opplever ikkje at samfunnet er tospråkleg, bortsett frå på skulen, men heller ikkje der opplever alle at nynorsk har den same posisjonen som bokmål. (s. 25) Både nynorskelevane og bokmålselevane er omgjevne av bokmål i ålmenta, dette gjer at nynorskelevane har heilt andre utfordringar når dei skal lære sitt hovudmål enn bokmålselevane har. Her har skulen eit særleg ansvar for å gje elevar som har nynorsk som hovudmål, språkleg tryggleik og leggje til rette for at desse elevane held på språket sitt gjennom den 13-årige skulegangen. Grunnleggjande dugleikar Framlegg til endring: Ny fyrstesetning om skriving: Å kunne skrive i norsk er å ytre seg på bokmål og nynorsk på en hensiktsmessig måte og kommunisere med andre ved å bruke skriftspråkene.

8 Endring i siste setning i same avsnitt: Stryk i siste del av setninga:... men det er forventet at elevene har et større og mer presist ordtilfang og behersker formverket noe betre på hovudmålet enn på sidemålet. Noregs Mållag er veldig glad for at det no vert presisert så klårt at å kunne både nynorsk og bokmål, er ein grunnleggjande dugleik. Me meiner dette må presiserast i fyrste setning som tek for seg skriving, slik at det ikkje ser ut som det berre er ein grunnleggjande dugleik å meistre hovudmålet sitt, som for dei fleste er bokmål. Noregs Mållag meiner det difor er underleg at revisjonen vil stille lægre krav til kompetanse i sidemål enn i hovudmål. Det er eit brot på jamstillinga og vedteken språkpolitikk. Perspektivet til revisjonen er bokmålselevane. Elevar med nynorsk som hovudmål meistrar ofte sidemålet sitt like godt som hovudmålet sitt, noko dei med Utdanningsdirektoratet sine endringar ikkje vil få utteljing for. Endringane i kompetansemåla Ulike kompetansemål I revisjonen av norskplanen har ein no føreslege ulike kompetansemål for hovudmål og sidemål. Noregs Mållag meiner det finst klåre veikskapar i måten revisjonen ordlegg seg på, og klåre motførestillingar mot å endre kompetansemåla. Slik kompetansemåla for sidemål no er formulerte, er dei uklåre. T.d. skal ein etter Vg1 meistre sentrale formkrav og uttrykksmåter på sidemålet, etter Vg2 skal ein utrykke seg med et funksjonelt ordforråd og mestre sentrale formkrav på sidemålet. Noregs Mållag meiner det vil vere uklårt kva som er sentrale formkrav og funksjonelt ordforråd og at så uklåre kompetansemål opnar for ulike vurderingar rundt om i landet av kva krav som blir stilte. Ulike kompetansemål opnar òg for større språkskifte frå nynorsk til bokmål, særleg i område med stort språkskifte frå før. Om elevane veit at det blir stilt lægre krav til meistring i sidemålet, vil nynorskskrivande elevar med svært god sidemålskompetanse kunne spekulere i å byte frå nynorsk til bokmål og såleis få god karakter i begge faga. Noregs Mållag synest det er uheldig om framlegget til ny revisjon av norskfaget vil auke språkskiftet. Framlegg til nye/endra kompetansemål: Etter 4. årstrinn: - Beskrive noen sentrale forskjeller mellom nynorsk og bokmål. - Eksperimenterer med skriving av enkle tekster på sidemål (flytta frå 7.trinn) Etter 7. årstrinn: - Forklare bakgrunnen for skriftspråkene nynorsk og bokmål - skrive tekster på begge målformer. Etter 10. årstrinn: - Gjøre rede for fordelene ved flerspråklighet og de utfordringene som finnes i et flerspråklig samfunn. Etter Vg3: - Sammenligne situasjonen for bokmål og nynorsk med situasjonen til andre lignende språksitusjoner for å si noe om hvordan maktforholdene mellom språk påvirker språkutviklinga. Tidleg start: Elevane i nynorske kjerneområde med bokmål som sidemål, er eit prov på at det går an å bli sterk i begge målformer. Dei lærer språka godt fordi dei møter begge dagleg. Elevar i område der bokmål

9 dominerer, får ikkje den same sjansen til å møta begge språka jamleg, slik opplæringa er i dag. Det er på tide at styresmaktene tek vedteken språkpolitikk på alvor, og gjev dei den sjansen, ved å tenkje nytt når det gjeld sidemålsundervisninga. Møte med sidemålet i barneskulen er eitt tiltak som viser seg å gje gode resultat. Eit anna er å gje elevane på ungdomssteget nynorske lærebøker i andre fag enn norsk. Noregs Mållag er svært glad for at ein tidlegare start med sidemålsundervisning har kome inn i den reviderte læreplanen. I dag tek ein til med sidemålsundervisning på ungdomsskulen, mange så seint som i 10. klasse. Denne ordninga har ikkje gjort nok for å heve meistringa i nynorsk for bokmålselevane. I staden for å senke krava til kunnskap og svekkje vurderingsordningane slik Utdanningsdirektoratet har føreslege, vil Noregs Mållag starte sidemålsopplæringa tidlegare. Då vil det bli lettare å nå kompetansemåla. Tidleg start og meir skrivetrening er viktig for å kunne skrive betre nynorsk og for betre haldningar til faget for dei som har bokmål som hovudmål. Dette syner ei undersøking mellom elevar og lærarar på 10. trinn og VK 1 allmennfag som TNS Gallup gjorde for Utdanningsdirektoratet i Undersøkinga syner òg ein heilt klar samanheng mellom oppstart av sidemålsundervisning i 8. klasse og positiv haldning til sidemålet hjå elevar med bokmål som hovudmål. Noregs Mållag føreslår likevel fleire kompetansemål som er med og styrkjer elevane sitt tidlege møte med sidemålet. At elevane tidleg får kjennskap til den norske språksituasjonen er positivt og gjer dei til meir medvitne språkbrukarar. Mange av meistrings- og haldningsproblema i sidemålsundervisninga i dag kan forbetrast med tidleg start. Me vil likevel peike på at sidemålsundervisning i bokmål og i nynorsk har heilt ulike utfordringar. Der bokmålselevane si største utfordring i sidemålsopplæringa er at dei er lite vande med å lese nynorsk, er nynorskelevane si utfordring at dei er omgjevne av bokmål. Difor vil tidleg start med sidemålsundervisning gje heilt ulike utslag. For bokmålselevane vil det gje dei kjennskap til nynorsken tidlegare, før dei dårlege haldningane rekk å setje seg. For nynorskelevane vil tidleg start med sidemål gje endå meir bokmål i ein skulekvardag der dei bør lese meir nynorsk for å kompensere for alt bokmålet dei møter kvar dag elles i samfunnet.

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd)

Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd) Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd) 5-1.Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE 1 Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR INFORMASJONSHEFTE 2 forord Informasjonsheftet omhandlar 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om den fleirspråklege utviklinga

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer

Med glede og respekt. Meir merksemd til nynorskelevane

Med glede og respekt. Meir merksemd til nynorskelevane Med glede og respekt Meir merksemd til nynorskelevane n av anne liv steinsvik nordal Mange elevar som har hatt nynorsk som hovudmål i skulen, skriv mest bokmål når dei er ferdige med opplæringa. Kvifor

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NORSK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NORSK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-5 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark om endringer i læreplanen i norsk i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark meiner formålet med opplæringa i faget er blitt tydeligere

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 3 Ansvarsfordeling 4 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar Trekkordning ved eksamen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Forskrift til opplæringslova

Forskrift til opplæringslova Forskrift til opplæringslova Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring V. Eksamen 3-25.Generelle føresegner Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket. Læreplanen

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004 Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING 2006-2008 Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule 1-7 305

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Oppsummeringen fra 2013 ble publisert denne uka på vår nettside. Vi hadde i 2013 noen flere saker enn året år, og noen av sakene var tidkrevende.

Oppsummeringen fra 2013 ble publisert denne uka på vår nettside. Vi hadde i 2013 noen flere saker enn året år, og noen av sakene var tidkrevende. 1 Oppsummeringen fra 2013 ble publisert denne uka på vår nettside. Vi hadde i 2013 noen flere saker enn året år, og noen av sakene var tidkrevende. 2 Elevene skal få informasjon om klageretten og hvordan

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk Sofie E. Holmen, Høgskulen i Volda Nettverk for nynorsk i lærarutdanninga, 20.10.15

Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk Sofie E. Holmen, Høgskulen i Volda Nettverk for nynorsk i lærarutdanninga, 20.10.15 Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk Sofie E. Holmen, Høgskulen i Volda Nettverk for nynorsk i lærarutdanninga, 20.10.15 Bakgrunn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanningane: «Kandidaten

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017 Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS Molde 2. februar 2017 Innleiing - Bakgrunn for fagdagen 10:00-11:00 - Kva veit vi om status i fylket? - Kort regelverksgjennomgang v/ Fylkesmannen i M &

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Nynorskopplæring i/for framtida Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tema Nynorskopplæring: kva er det? Stoda: kva er skriveopplæring i dag? Skriving

Detaljer

Sentrale paragrafar i Forskrift til opplæringslova: Kapittel 5. Klage på vurdering

Sentrale paragrafar i Forskrift til opplæringslova: Kapittel 5. Klage på vurdering Sentrale paragrafar i Forskrift til opplæringslova: Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd) 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar,

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN Avgjerd av: Kvam heradsstyre Saksh.: Sigrid Laupsa Arkiv: N-210 Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnr.: Saksbehandlar Utval for Oppvekst og Helse 04.11.2008 037/08 MO Kommunestyret 13.11.2008 072/08 MO Saksansvarleg: Eirik Natvik

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Ottar Bjørkedal Eid vgs

Ottar Bjørkedal Eid vgs Prosjekt "betre formidlingsprosess til opplæring i bedrift" av Ottar Bjørkedal Eid vgs Loen 05.11.08 Kven har delteke i prosjektet? Alle elevane som skal ut i lære, frå vg2 sal, service og tryggleik våren

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

De Bonos tenkehattar. Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum. Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene

De Bonos tenkehattar. Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum. Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene De Bonos tenkehattar Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene De Bonos tenkehattar Ein metode for å belyse alle sider av ei sak Ei øving

Detaljer

Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet

Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet DEN NORSKE KYRKJA KM 5.1/06 Kyrkjemøtet Saksorientering Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet Samandrag Mandatet og retningslinjene for protokollkomiteen vart vedtekne av høvesvis

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

HEIM OG SKULE SAMAN OM ELEVEN SI LÆRING OG UTVIKLING TID FOR SAMTALE

HEIM OG SKULE SAMAN OM ELEVEN SI LÆRING OG UTVIKLING TID FOR SAMTALE HEIM OG SKULE SAMAN OM ELEVEN SI LÆRING OG UTVIKLING TID FOR SAMTALE Forord Alle foreldre ønskjer ei positiv utvikling for barna sine, og skulen er ein av dei viktigaste medspelarane til dette. Foreldrekonferansen

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2017 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Møte i Bergen kommune 10. mai Tema Regelverk for standpunktkaraktersetjing, inkl. klage

Møte i Bergen kommune 10. mai Tema Regelverk for standpunktkaraktersetjing, inkl. klage Møte i Bergen kommune 10. mai 2010 Tema Regelverk for standpunktkaraktersetjing, inkl. klage 1 http://www.skolenettet.no Vurdering for læring http://skolenettet.no/moduler/vurdering/templates/pages/articlepage.aspx?id=6

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0039/03 03/00292 SKATEANLEGG, KUVENTRÆ 298

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0039/03 03/00292 SKATEANLEGG, KUVENTRÆ 298 OS KOMMUNE Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 18.03.03 Tid: 08.30 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0039/03 03/00292 SKATEANLEGG, KUVENTRÆ

Detaljer

Rapport om språkskifte i Valdres Karen Marie Kvåle Garthus prosjektleiar MÅLSTREKEN

Rapport om språkskifte i Valdres Karen Marie Kvåle Garthus prosjektleiar MÅLSTREKEN Rapport om språkskifte i Valdres Karen Marie Kvåle Garthus prosjektleiar MÅLSTREKEN 1 Rapport om språkskifte frå nynorsk til bokmål Innhaldet i denne rapporten beskriv forholdet mellom nynorsk og bokmål

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftleg

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2011-2012, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2011-2012, ELEVER Informasjon om: 1) gjennomføring av eksamen, 2) frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, 3) mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. 4) mulighet

Detaljer

Eksamen og vurdering 2016

Eksamen og vurdering 2016 Eksamen og vurdering 2016 Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2015/2016 Fagavdeling for barnehage og skole Eksamen 2016 - kursrekke 1. samling torsdag 15. oktober 08.30 11.30 Generelt om eksamen

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Torgeir Dimmen Moderne nynorskundervising. Oslo 23.9.2013

Torgeir Dimmen Moderne nynorskundervising. Oslo 23.9.2013 Torgeir Dimmen Moderne nynorskundervising Oslo 23.9.2013 Kva er nynorsk? www.youtube.com/watch?v=4pi6n30gmuu Hovudmål Nynorsk i opplæringa Nynorsk i opplæringa Sidemål www.nynorsksenteret.no Norsk = nynorsk

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011.

Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Mappeoppgåve 5 Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Innleiing I denne oppgåva skal me gjere greie for kva ein samansett tekst er. Kva er det den må bestå

Detaljer

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet

Detaljer

Frå dikt til teikneserie

Frå dikt til teikneserie Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Vel nynorsk for barnet ditt!

Vel nynorsk for barnet ditt! Vel nynorsk for barnet ditt! 10 elevar er nok til å få ein eigen nynorskklasse på skulen til barnet ditt. Alle elevar skal lære bokmål og nynorsk. Lat barnet ditt få gjere det på den lettaste måten. Kva

Detaljer

Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 3 Eksamen 2014 En dag forberedelse en del av elevens eksamen Mindre materiell, innlest/talesyntese Veiledning

Detaljer

BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR

BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Meløy kommune ordførar rådmann 8150 Ørnes 03.12.2014 BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) arbeider med denne saka på oppdrag frå Foreldrerådet (FAU) ved Neverdal skule

Detaljer

Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse

Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse Vedlegg 18, UUI 090915 Emnekode RUS111 Emnenamn Russisk grammatikk (1) og Skriftleg russisk (1) Engelsk emnenamn Russian Grammar (1) and Written Russian (1) RUS111 er sett saman av Russisk grammatikk (1)

Detaljer

Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Disposisjon Utdanningsdirektoratets nettsted, www.udir.no Underveisvurdering og sluttvurdering Karakterstatistikk

Detaljer

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle. Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.

Detaljer

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING A. Førebyggjande arbeid i skuletida 1. Elevsamtaler 2. Klassemøter 3. Sjå ulike videoar om mobbing v/skulehelsesyster 4. Lese bøker om emnet 5. Turar med ei eller fleire

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret! Easyresearch FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt, slik

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk

Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk Kjell Gulbrandsen, Raufoss videregående skole Den europeiske språkpermen ligg no føre på norsk for to nivå både elektronisk og i papirformat.

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer