Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning"

Transkript

1 navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med berre grunnskole bør ta meir utdanning. I privat sektor er det stort behov for arbeidskraft med vidaregåande yrkesfag. VOX-BAROMETERET 2012 Blei gjennomført i veke 48 og 49 i 2012 av Norstat på oppdrag frå Vox Omfattar verksemder med to eller fleire tilsette Intervjua 1000 verksemdleiarar over telefon Er representativt for verksemder i Noreg med omsyn til bransje og storleik Høgare krav og meir omstilling i arbeidslivet Fleirtalet av norske leiarar meiner at brukarar og kundar stiller høgare krav enn før, og at det har blitt meir naudsynt å meistre omstillingar og å ta i bruk ny teknologi i løpet av dei siste tre åra. Leiarane i offentleg sektor gjev i større grad enn leiarane i private verksemder uttrykk for at krava til omstilling og endringar i dei tilsette sine arbeidsoppgåver har auka. I nesten ein tredjedel av verksemdene har utdanningsnivået til dei tilsette auka i løpet av dei siste fem åra. Utdanningsnivået har auka mest i offentleg sektor. Utfordringar knytt til mangel på kompetanse Sju prosent av leiarane seier at dei i stor eller særs stor grad har tilsette med utilstrekkeleg kompetanse. Byggje- og anleggs verksemd og overnattings- og serveringsverksemd har størst mangel på kompetanse (respektive tolv og ti prosent). Dei som i liten eller større grad hadde tilsette med utilstrekkeleg kompetanse, blei spurde om ulike utfordringar knytt til kompetansemangel. Figur 1. Kvifor manglar verksemdene kompetanse? (Prosent. N=406) Klarar ikkje å rekruttere Utvikla nye varer eller tenester Teke i bruk ny teknologi Vanskar med å halde på kvalifiserte tilsette

2 kap 2 2 NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING «Arbeidslivet etterspør både yrkesfag og høgare utdanning» Den viktigaste årsaka til at verksemdene manglar kompetanse, er at dei ikkje klarar å rekruttere kvalifiserte folk (figur 1). Dette gjeld særleg innan bygg og anlegg (70 prosent), og dessutan primærnæringane og overnattings- og serveringsverksemd (61 prosent). Men verksemdene har små vanskar med å halde på dei tilsette. Det er derimot eit problem, særleg i privat sektor, at tilsette manglar kompetanse for å ta i bruk ny teknologi. Over halvparten av leiarane i varehandel, forretnings messig tenesteyting og transport svarar at dette er eit problem. Den største utfordringa til offentleg sektor er at dei har utvikla nye varer eller tenester som fører til at dei tilsette må omstille seg. Den viktigaste årsaka til at norske tilsette manglar kompetanse, er at dei har for lite utdanning (figur 2). Dette gjeld særleg i offentleg sektor (61 prosent). Innan helse- og sosialtenester og industri svarar heile 72 prosent av leiarane dette. I både offentleg og privat sektor oppgjev leiarane at problemet er mest knytt til tilsette som ikkje har fullført vidare gåande skole (figur 3). Dette gjeld særleg bransjane helse- og sosialtenester, byggje- og anleggsverksemd, industri og transport. Men det er òg mange tilsette med yrkesfag som manglar kompetanse. Innan industri og bygg og anlegg svarar heile 75 prosent av leiarane at dei har tilsette med yrkesfag som har utilstrekkeleg kompetanse. Figur 2. Kvifor manglar tilsette kompetanse? (Prosent. N=406) Feil eller for lite utdanning 61 Ikkje tilstrekkeleg opplæring eller ingen effekt 54 Nye i den stillinga dei har no 46

3 NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 3 «Den største utfordringa til offentleg sektor er at dei har utvikla nye varer eller tenester som gjer at dei må omstille seg» Figur 3. Kva for utdanning har dei tilsette som manglar kompetanse? (Prosent. N=406) Grunnskole 71 Vgs. yrkesfag 56 Vgs. øk.-adm./stud.føreb. /ålmennfag Høgare utdanning 23 Tiltak for å handtere mangel på kompetanse I både offentleg og privat sektor fører manglande kompetanse først og fremst til meirarbeid for andre tilsette. Leiarane i privat sektor trekkjer òg fram at effektiviteten blir lågare, og at kostnadene aukar. Verksemdene brukar i liten grad rekruttering av nye tilsette og eksterne tenester for å handtere manglande kompetanse. Auka opplæring og omfordeling av arbeidsoppgåver mellom tilsette er dei viktigaste tiltaka for å redusere problema knytt til manglande kompetanse. Overnattings- og serveringsverksemd, helse- og sosialtenester og forretningsmessig tenesteyting er dei bransjane som i størst grad satsar på opplæring for å betre kompetansen til medarbeidarane. Leiarane meiner at dei fleste kompetansar er viktige, men dei satsar ikkje like mykje på opplæring i alt (figur 4). Verk semdene fokuserer først og fremst på fagleg oppdatering, primære arbeidsoppgåver, kundehandsaming eller brukarorientering og spesialisert data. Av dei grunnleggjande ferdigheitene satsar verksemdene mest på data og munnleg kommunikasjon. I privat sektor er dataopplæringa i størst grad knytt til spesialisert data, medan offentleg sektor gjennomfører mest opplæring i grunnleggjande data. Grunnleggjande ferdigheiter blir altså oppfatta som viktig, likevel prioriterer leiarane opplæring knytt til primære arbeidsoppgåver og fagleg oppdatering. Dette stadfestar tidlegare Vox-funn (Bekkevold, Ianke, & Nordbye, 2008): Verksemd leiarane oppfattar opplæring i grunnleggjande ferdigheiter som eit offentleg ansvar. Unntaket er grunnleggjande data, som verksemdene sjølve tek ansvar for av di dei meiner data er viktig for å auke effektiviteten.

4 kap 2 4 NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING «Private verksemder trur at behovet for tilsette med vidaregåande yrkesfag vil auke minst like mykje som behovet for høgt utdanna» Figur 4. Gjennomført opplæring dei siste tolv månadene. (Prosent. N=1000) Fagleg oppdatering 88 Fagkompetanse knytt til primære arbeidsoppgåver 82 Kundehandsaming eller brukarorientering 54 Spesialisert data 44 Grunnleggjande data Munnleg kommunikasjon Rekning og talforståing 20 Skriving Lesing Engelsk eller anna framandspråk 8 Arbeidslivet etterspør både yrkesfag og høgare utdanning For lite utdanning blant arbeidstakarar er den viktigaste årsaka til manglande kompetanse i norske verksemder. Ifølgje leiarane er det først og fremst behov for å styrkje kompetansen til tilsette utan fullført vidaregåande skole. Den bransjemessige tilknytinga til ufaglærte med utilstrekkeleg kompetanse (figur 3) tyder på at det er vidaregåande yrkesfag desse arbeidstakarane treng. Årets Vox-barometer har gjort det same funnet som fjorårets barometer når det gjeld framtidige kompetansebehov (Berg, 2012a, 2012b): Medan offentleg sektor forventar at behovet for arbeidskraft med høgare utdanning vil auke mest i løpet av dei to neste åra, trur private verksemder at behovet for tilsette med vidaregåande yrkesfag vil auke minst like mykje som behovet for høgt utdanna. Behovet for både arbeidskraft med yrkesfag og med høgare utdanning vil difor auke. Denne forventa utviklinga er òg i tråd med Statistisk sentralbyrå sine kompetanseframskrivingar fram til 2030 (Bjørnstad, Gjelsvik, Godøy, Holm, & Stølen, 2010). Kjelder Bekkevold, K., Ianke, P., & Nordbye, R. (2008). Kompetansekrav og opplæring i norske virksomheter. Vox-barometer virksomheter Oslo: Vox. Berg, L.B. (2012a). Mangel på arbeidskraft på alle utdanningsnivåer. Oslo: Vox. Berg, L.B. (2012b). Vanskelig å få høyt utdannede til offentleg sektor. Oslo: Vox. Bjørnstad, R., Gjelsvik, M.L., Godøy, A., Holm, I., & Stølen, N.M. (2010). Demand and supply of labor by education towards Linking demographic and macroeconomic models for Norway. (39/2010 ed.). Oslo: SSB. Forfattar: Linda Beate Berg Sjå meir om kompetansebehov i verksemder i vox.no/statistikkbanken Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo, Telefon: , Telefaks

Evaluering av Senter for yrkesrettleiing

Evaluering av Senter for yrkesrettleiing Evaluering av Senter for yrkesrettleiing Nr. 12-12 AUD-rappor t Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: «Evaluering av Senter for

Detaljer

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner Handlingsplan Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner Innhaldsliste 1 INNLEIING OG SAMANDRAG 5 1.1 SORIA MORIA-ERKLÆRINGA, MÅLSETJING, FØRESETNADER OG TILTAK 5 1.2 DEFINISJON AV ENTREPRENØRSKAP

Detaljer

Trygge nok tenester til skrøpelege eldre? Funn frå planlagde tilsyn 2010 2012

Trygge nok tenester til skrøpelege eldre? Funn frå planlagde tilsyn 2010 2012 ARTIKKEL 2 Trygge nok tenester til skrøpelege eldre? Funn frå planlagde tilsyn 2010 2012 Tilsyn er risikoinformerte. Tilsynsorganet leitar der det er mest sannsynleg at det finst svikt som får alvorlege

Detaljer

Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 13-09 November 2009

Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 13-09 November 2009 Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr. 13-09 November 2009 Innhald: 1 Innleiing...3 2 Oppsummering...4 3 Om undersøkinga...5 4 Kjennskap til og synspunkt på varslingsrutinane

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Fleire orienterer seg mot nye marknader

Fleire orienterer seg mot nye marknader Mai 2009 Tøft for industri og bygg og anlegg Framtidsutsiktene for industrien og bygg- og anleggsnæringa er blitt ytterlegare forverra sidan nyttår. Fleire orienterer seg mot nye marknader 40 prosent av

Detaljer

Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning?

Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning? Gro Marit Grimsrud Finn Ove Båtevik Marte Fanneløb Giskeødegård Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning? 2 Møreforsking

Detaljer

RETTLEIING. til betre utgreiingar om likestilling

RETTLEIING. til betre utgreiingar om likestilling til betre utgreiingar om likestilling Likestillingsloven 1a tredje ledd: «Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det

Detaljer

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar Marte Fanneløb Giskeødegård og Gro Marit Grimsrud Rapport nr. 52 Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar 2 Møreforsking Volda Postboks 325, NO-6101 Volda Tlf. 70 07 52 00 NO 991 436 502 Tittel

Detaljer

Informasjonsforvaltning i offentleg sektor. Rapport 2013:10 ISSN: 1890-6583

Informasjonsforvaltning i offentleg sektor. Rapport 2013:10 ISSN: 1890-6583 Informasjonsforvaltning i offentleg sektor Rapport 2013:10 ISSN: 1890-6583 Forord Det har lenge vore klart at offentleg sektor må nytte informasjonen sin på ein betre måte for å bli meir effektiv, gi betre

Detaljer

God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015

God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015 God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015 God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015 Side 1 1. INNLEIING

Detaljer

Ny tid for Hardanger?

Ny tid for Hardanger? Ny tid for Hardanger? Flytting mellom 27 og 21 i lys av tidlegare år Desember 211 AUD-rapport nr. 14.2-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD)

Detaljer

Ung i utkant tankar om framtida blant ungdom frå utkantkommunar

Ung i utkant tankar om framtida blant ungdom frå utkantkommunar Ung i utkant tankar om framtida blant ungdom frå utkantkommunar Finn Ove Båtevik Artikkelen byggjer på ei undersøking blant ungdom i utkantkommunar. Undersøkinga viser store variasjonar i kva grad ungdom

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug Resultat frå evalueringa av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug Resultat frå evalueringa av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug, forskingsleiar for evalueringa 1 2 Forord Noregs forskningsråd har på oppdrag

Detaljer

trategisk plan for pedagogisk bruk av IKT 2010-2012 26.mars 2010 Høyringsdokument www.sfj.no

trategisk plan for pedagogisk bruk av IKT 2010-2012 26.mars 2010 Høyringsdokument www.sfj.no trategisk plan for edagogisk Strategisk plan bruk for av IKT pedagogisk bruk av IKT 2010-2012 2010 2012 26.mars 2010 Høyringsdokument www.sfj.no Innhaldsliste Strategisk plan for pedagogisk bruk av IKT

Detaljer

Temanotat Afghanistan: Humanitære forhold

Temanotat Afghanistan: Humanitære forhold Temanotat Afghanistan: Humanitære forhold LANDINFO 4. OKTOBER 2012 1 Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) skal som faglig uavhengig enhet innhente og analysere informasjon om

Detaljer

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle -

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - 2014 2025 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - Dato: 7.

Detaljer

Strategi for Språkrådet 2013 2015. Vedteken av styret i Språkrådet 21. februar 2013

Strategi for Språkrådet 2013 2015. Vedteken av styret i Språkrådet 21. februar 2013 Strategi for Språkrådet 2013 2015 Vedteken av styret i Språkrådet 21. februar 2013 Språksituasjonen og språkpolitikken Språksituasjonen i Noreg er i endring. Norsk med dei mange dialektane og dei to skriftlege

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk helsevern

Bruk av tvang i psykisk helsevern Internrevisjonen Bruk av tvang i psykisk helsevern Helse Vest RHF, september 2014 INNHALD Målgruppene for denne rapporten er styret og revisjonsutvalet på regionalt nivå, styra i helseføretaka, formelt

Detaljer

Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland

Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland Mer kan Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland Kjetil Lie og Audun Thorstensen (Telemarksforsking), Sven Haugberg (Asplan Viak) og Tor Erik Baksås (Ernst & Young) TF-notat nr. 18/2013

Detaljer

Høyringsfråsegn om revidert læreplan i norsk

Høyringsfråsegn om revidert læreplan i norsk Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Vår ref: Dykkar ref: Dato: HF-LP/13-02 2012/6261 Oslo, 14.02.2013 Høyringsfråsegn om revidert læreplan i norsk Norsk Målungdom sender med dette svar

Detaljer

Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi

Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder Et forslag til strategi Språkrådet 2005 Innhald 1 Samandrag... 3 2 Innledning... 10 3 Språk på spel i 2005... 18 4 Språk en demokratisk

Detaljer

NOTAT. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: Administrerande direktør DATO: 16.02.2015 FRÅ:

NOTAT. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: Administrerande direktør DATO: 16.02.2015 FRÅ: NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.02.2015 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Tove Hagland SAKA GJELD: Resultatnotat ARKIVSAK: 2015/1420/ STYRESAK: 020/15 STYREMØTE:

Detaljer

Plansatsinga i Møre og Romsdal fylke Frå forvaltning til utvikling?

Plansatsinga i Møre og Romsdal fylke Frå forvaltning til utvikling? Notat nr. 9/2007 Jørgen Amdam, Johan Barstad, Finn Ove Båtevik og Geir Tangen Plansatsinga i Møre og Romsdal fylke Frå forvaltning til utvikling? 2007 VOLDA Prosjekttittel Prosjektansvarleg Prosjektleiar

Detaljer

Rapport frå AG Kunnskap

Rapport frå AG Kunnskap Rapport frå AG Kunnskap 07.01.09 Rapport frå AG Kunnskap Hallingmoprosjektet side 1 av 12 08.10.2013 Rapport frå AG Kunnskap Hallingmoprosjektet side 2 av 12 08.10.2013 1. INNLEIING Arbeidsgruppa Kunnskap

Detaljer

Nynorsk i staten. Reglar og råd

Nynorsk i staten. Reglar og råd Nynorsk i staten Reglar og råd Kjære statstilsett! Ei av dei faste oppgåvene til Språkrådet er å gje statstilsette informasjon om lov om målbruk i offentleg teneste (mållova). Lova skal sikre ei rimeleg

Detaljer

Evaluering av Reform 97

Evaluering av Reform 97 Evaluering av Reform 97 Sluttrapport frå styret for Program for evaluering av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug Forskingsleiar 2003 1 Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Avgift som verkemiddel i varmesektoren

Avgift som verkemiddel i varmesektoren Avgift som verkemiddel i varmesektoren ZERO-RAPPORT juli 2010 Tale Severina Halsør Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er ei miljøstifting som skal bidra til å avgrense dei menneskeskapte klimaendringane.

Detaljer

Utkantjentene sin stille revolusjon 1

Utkantjentene sin stille revolusjon 1 Utkantjentene sin stille revolusjon 1 Kåre Heggen Det har skjedd omfattande endringar i rekrutteringa til vidaregåande og høgre utdanning dei siste tiåra. Frå tidlegare studiar veit vi at kvinnene no søkjer

Detaljer