Fleire orienterer seg mot nye marknader

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fleire orienterer seg mot nye marknader"

Transkript

1 Mai 2009 Tøft for industri og bygg og anlegg Framtidsutsiktene for industrien og bygg- og anleggsnæringa er blitt ytterlegare forverra sidan nyttår. Fleire orienterer seg mot nye marknader 40 prosent av bedriftene nyttar finanskrisa til å auke kompetansen og orientere seg mot nye marknader. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret:

2 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Leiar: Det er i motbakke det går oppover 3 Samla vurdering: Aktiviteten blir nedjustert i raskt tempo 4 Arbeidsmarknaden: Arbeidsløysa aukar sterkt 6 Norsk og internasjonal økonomi: Mørkt for 2009 stor usikkerheit når det gjeld Framtidsutsikter for 2009: Hardare konkurranse og meir press på salgsprisane 10 Arbeidskraftsbehov og rekrutteringsproblem: Svak vekst i sysselsetjinga 16 AKTIVITETEN BLIR NEDJUSTERT I RASKT TEMPO Næringslivet er i full gang med å tilpasse kapasiteten til eit lågare aktivitetsnivå. Store delar av industrien og transportnæringa kuttar i talet på tilsette. Side 4 STERK AUKE I ARBEIDSLØYSA I BYGG OG ANLEGG Dei siste månadene har arbeidsløysa i Hordaland og Sogn og Fjordane auka sterkt, særleg i industri, bygg og anlegg. Side 6 Eksport: Eksporten går ned i aukande tempo 18 Finanskrisen: Mange orienterar seg mot nye marknader 20 Regionale utviklingstrekk i Hordaland: Ventar svakare vekst i Regionale utviklingstrekk i Sogn og Fjordane: Arbeidsløysa aukar i alle regionar 25 STERK REDUKSJON I HORDALAND SIN EKSPORT Dette skjer trass i at Hordaland har ein relativt stor fiskeeksport og stor eksport av verkstadsprodukt til petroleumssektoren og til maritim sektor. Side 18 Kjelder 27 2 Partnarane bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland Innovasjon Norge Sogn og Fjordane NAV Hordaland NAV Sogn og Fjordane NHO Hordaland NHO Sogn og Fjordane Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sparebanken Vest AUKA FOKUS PÅ NYE MARKNADER Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret viser at 40 prosent av bedriftene bruker finanskrisa til å auke kompetansen og orientere seg mot nye marknader. Side 20 foto side 1 Leirvik MT på Stord. LÅGAST ARBEIDSLØYSE I SOGN I seinare tid har arbeidsløysa i Sogn og Fjordane auka kraftig, men i første termin 2009 var arbeidsløysa lågare i Sogn enn i dei andre regionane i fylket. Side 26

3 Forord Det er i motbakke det går oppover Historia har til alle tider vist at vestlendingen står støtt i motgangstider og reiser seg på nytt og på nytt. Dugnadsånda er godt utvikla, og vi står saman når det røyner på. Krisa som har nådd landet vårt, er merkbar her vest òg. Nokre bransjar og kommunar merkar det meir enn andre. Det har vel ikkje slått til for full kraft enno, og mange av verksemdene våre er nøysame og flinke til å tilpasse aktiviteten etter marknadssituasjonen. Behovet for arbeidskraft går ned, og arbeidsløysa aukar tilsvarande raskt. Men vi har òg gode døme på at det går godt. Janusfabrikken på Espeland ser moglegheiter i nye marknader og vinn fram med eit kvalitetsprodukt i tøff konkurranse. Næringshagen i Stryn fortel om større tilgang på gründerar, og etableringsviljen er stor. Mange verksemder nyttar høvet til å auke kompetansen internt, og produktutviklinga blir viktigare enn nokon gong. Det er større satsing på FoU, og det er meir midlar i omløp til slike aktivitetar. Regjeringa har lagt fram fleire krisepakkar, men verksemdene melder at dei ikkje ser verknaden av dette enno. Det er vanskeleg å få finansiert nye prosjekt, og investeringsviljen er avventande. Det er i privatøkonomien det har gjort monaleg auke. NHO arbeider saman med fylkeskommunane, finansnæringa, Innovasjon Norge, NAV og LO om å ta pulsen på næringslivet for slik å kunne setje inn dei rette verkemidla. Det vil vi halde fram med til vi ser at vi har eit robust og oppegåande næringsliv igjen. Vi minner alle verksemdene om at desse institusjonane er til å for å hjelpe, og det kan gi gode resultat å bruke dei i ei utfordrande tid. Det er ikkje til å komme bort frå at nokre verksemder kjem til å gå konkurs, men nye verksemder vil òg bli etablerte. Skapartrongen og evna til innovasjon er stor, og verkemidla er klare til å bli tekne i bruk. Karin Helen Halle Regiondirektør NHO Sogn og Fjordane Foto: Fotograf Helle AS Mai 2009 Karin Helen Halle Regiondirektør NHO Sogn og Fjordane Tom Knudsen Regiondirektør NHO Hordaland Tom Knudsen Regiondirektør NHO Hordaland Foto: Truls J. Løtvedt

4 Aktiviteten blir nedjustert i raskt tempo Næringslivet er i full gang med å tilpasse kapasiteten til eit lågare aktivitetsnivå. Store delar av industrien og transportnæringa kuttar i talet på tilsette, og arbeidsløysa er på veg oppover. Det er venta eit kraftig fall i investeringane, og lønnsemda er svekt i dei fleste næringane. Likevel finst det lyspunkt, til dømes bruker over 40 prosent av bedriftene lågkonjunkturen til å auke kompetansen og orientere seg mot nye marknader. Sogn og Fjordane Energiverk. Foto: Oskar Andersen. Marknadssituasjonen kraftig forverra Utsiktene for internasjonal økonomi har blitt dramatisk forverra gjennom vinteren. Situasjonen i finansmarknadene har likevel roa seg noko i forhold til i haust, men den internasjonale krisa har ramma dei fleste områda av privat sektor. Fastlandseksporten frå Noreg fall med 16 prosent i første kvartal i år, og det er venta ein reduksjon på 30 prosent i april (justert for talet på arbeidsdagar). Det raske omslaget i norsk økonomi har òg ramma næringslivet på Vestlandet. Marknadssituasjonen har endra seg kraftig, og i fleire næringar blir aktiviteten nedjustert i raskt tempo. I oktober i fjor var framtidsutsiktene i stor grad positive, og dei fleste såg for seg at veksten skulle halde fram i 2009, om enn med noko lågare styrke. Det biletet som næringslivet teikna ved årsskiftet, og som dei i stor grad stadfester no, er mykje mindre optimistisk. Med unntak av tenesteyting er det venta nedgang i aktivitetsnivået i alle næringane. Det viser to bedriftsundersøkingar som er gjennomførte 4

5 Samla vurdering for Næringsbarometeret, éi i februar/mars og éi i april. Konkurransen blir hardare og salsprisane stadig meir pressa. Hardast ramma er bygg og anlegg og industri. I Hordaland oppgir heile 44 prosent av bedriftene at dei ventar redusert omsetning i 2009, mens 27 prosent ventar auka omsetning. Det gir ein forventingsindeks på minus 17 prosent, noko som er omtrent på nivå med forventingane ved årsskiftet. I Sogn og Fjordane er situasjonen meir stabil. Forventingsindeksen for omsetning er no på minus 5 prosent, altså har pessimismen blitt mindre sidan desember. Arbeidsløysa aukar raskt Dei siste månadene har arbeidsløysa i Hordaland og Sogn og Fjordane auka kraftig. Arbeidsløysa aukar mest innanfor industri og bygg og anlegg og rammar i særleg grad yngre menn. Trass i den aukande arbeidsløysa er det framleis mange ledige stillingar i dei to fylka. Ved utgangen av april var arbeidsløysa i Hordaland og Sogn og Fjordane på høvesvis 2,5 og 2,3 prosent. Nivået er framleis lågt, men talet på ledige har auka urovekkjande dei siste månadene. I april i fjor var arbeidsløysa heilt nede i 1,5 prosent i Hordaland og 1,0 prosent i Sogn og Fjordane. NAV ventar at ho vil komme opp i 4 prosent i Hordaland og 3 prosent i Sogn og Fjordane ved utgangen av året. Behovet for arbeidskraft går ned Lågare aktivitet i fleire næringar har ført til redusert behov for arbeidskraft. I fleire næringar varslar bedriftene at sysselsetjinga vil gå ned i tida framover. Samla sett ligg det likevel an til ein svak sysselsetjingsvekst i begge fylka i I Hordaland er det venta ein vekst på 0,4 prosent, mens veksten i Sogn og Fjordane truleg blir på 1,5 prosent. Veksten tilsvarer nesten 1600 medarbeidarar, 830 i Hordaland og 750 i Sogn og Fjordane. Den venta veksten er på nivå med det bedriftene trudde ved årsskiftet, men biletet har endra seg mykje sidan i fjor vår. Då varsla bedriftene ein sysselsetjingsvekst på nesten 9000 medarbeidarar. Færre manglar arbeidskraft Sjølv om rekrutteringsproblema er kraftig reduserte sidan i fjor vår, er det framleis delar av næringslivet som slit med å skaffe kompetent arbeidskraft. Kvar tredje bedrift innanfor verkstadindustri og bygg og anlegg melder om at dei har ledige stillingar som følgje av mangel på arbeidskraft. Kraftig nedgang i investeringane Etterspurnaden etter investeringsvarer blir no kraftig redusert som følgje av at nesten halvparten av bedriftene kuttar i investeringsbudsjettet. Utsikter til lågare etterspurnad og svekt lønnsemd kombinert med vanskeleg tilgang på kapital fører til lågare investeringar. Over 35 prosent av bedriftene oppgir at dei har utsett planlagde investeringar på grunn av finanskrisa, særleg innanfor oppdrettsnæringa og mekanisk industri. Auka fokus på kompetanseutvikling og FOU Sjølv om bedriftene no møter store utfordringar, klarer dei å tenkje langsiktig. Bedriftsundersøkinga som Næringsbarometeret gjennomførte i april, viser at 40 prosent av bedriftene bruker finanskrisa til å auke kompetansen og orientere seg mot nye marknader. Nesten kvar tredje bedrift har auka fokuset på produktutvikling og FOU. Fleire studiar viser at dei bedriftene som bruker nedgangstider til å skaffe seg eit teknologisk og kompetansemessig forsprang, ofte oppnår stor suksess når marknaden snur. Det er derfor godt å få dokumentert at næringslivet på Vestlandet satsar langsiktig. Forventingsindeks for Hordaland Bedrifter i prosent Okt. 08 Des. 08 Apr. 09 Datagrunnlaget Næringsbarometeret byggjer denne gongen på to bedriftsundersøkingar. I februar og mars gjennomførte NAV i Hordaland og Sogn og Fjordane den årlege arbeidskraftsundersøkinga for Næringsbarometeret. Undersøkinga omfatta svar frå 1532 bedrifter, 927 i Hordaland og 605 i Sogn og Fjordane. I april gjennomførte Næringsbarometeret ei oppdatert bedriftsundersøking. Undersøkinga omfatta svar frå 1215 bedrifter, 903 i Hordaland og 312 i Sogn og Fjordane. I tillegg er analysane baserte på statistikk og intervju. Omsetning Tilsette Lønnsemd Investeringar Figur 1: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i omsetning, sysselsette, lønnsemd og investeringar i Resultat frå april 2009 samanlikna med resultat frå oktober og desember Kjelde: Næringsbarometeret. Forventingsindeks for Sogn og Fjordane Bedrifter i prosent Okt. 08 Des. 08 Apr. 09 Omsetning Tilsette Lønnsemd Investeringar Figur 2: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i omsetning, sysselsette, lønnsemd og investeringar i Resultat frå april 2009 samanlikna med resultat frå oktober og desember Kjelde: Næringsbarometeret.

6 Arbeidsløysa aukar mest i mannsdominerte yrke som bygg og anlegg og industri. Bilete frå produksjonen av senketunnelelement på Skanska sitt anlegg på Hanøytangen. Foto: Ole Harald Dahle/Byggeindustrien. Arbeidsløysa aukar sterkt Dei siste månadene har arbeidsløysa i Hordaland og Sogn og Fjordane auka sterkt, særleg i industri, bygg og anlegg, og ikkje minst blant menn. Trass i aukande arbeidsløyse er det likevel mange ledige stillingar i dei to fylka. Størst auke i Sogn og Fjordane Ved utgangen av april var 6312 personar i Hordaland 2,5 prosent av arbeidsstyrken heilt utan arbeid. Det er ein auke på 80 prosent frå april I Sogn og Fjordane var det 1268 heilt ledige 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Auken her var på heile 122 prosent. Den sterke auken i begge fylka må sjåast i samanheng med den svært låge arbeidsløysa i april i fjor. I 1. tertial 2009 hadde Hordaland ein auke i arbeidsløysa på 59 prosent, mens Sogn og Fjordane hadde ein auke på 85 prosent. På landsbasis var det ein auke på 65 prosent. Medrekna personar på arbeidsmarknadstiltak blir auken på 52 prosent i Hordaland og 62 prosent i Sogn og Fjordane. Med gjennomsnittleg 2,0 prosent av arbeidsstyrken registrert som heilt utan arbeid hittil i år, er Sogn og Fjordane mellom dei fylka som har lågast arbeidsløyse. Hordaland ligg litt under landsgjennomsnittet med 2,4 prosent. 4,5 4,0 3,5 3,0 Heilt ledige Tiltaksdeltakarar Prosent 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Landet Figur 1: Arbeidsledige og deltakarar på arbeidsmarknadstiltak i fylka i prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnitt 1. tertial Kjelde: NAV. 6

7 Arbeidsmarknaden Auke i arbeidsløysa i nær alle yrkesgrupper I både Hordaland og Sogn og Fjordane har arbeidsløysa auka i nær alle yrkesgrupper i perioden frå 1. tertial 2008 til 1. tertial Berre innanfor undervisning i Hordaland er det nedgang i arbeidsløysa. I begge fylka er auken størst innanfor bygg og anlegg og i industrien. Også blant meklarar og konsulentar har arbeidsløysa auka mykje i begge fylka. Andre yrkesgrupper som har sterk auke, er jordbruk, skogbruk og fiske i Hordaland og leiarar i Sogn og Fjordane (lita gruppe). Størst auke i arbeidsløysa i Sunnfjordregionen Alle regionar har auke i gjennomsnittleg arbeidsløyse frå 1. tertial 2008 til 1. tertial Sunnfjord-regionen har størst auke. Det kjem av at Høyanger, som har svært stor auke i arbeidsløysa, er med i denne regionen. I Hordaland er det Hardanger og Voss som har størst auke. Bergen og Os og Sunnhordland har minst auke i arbeidsløysa. Størst auke i arbeidsløysa blant menn og ungdom I begge fylke er auken i arbeidsløysa klart størst blant menn og blant ungdom. I 1. tertial 2009 har menn ein auke i arbeidsløysa på 90 prosent i Hordaland og 116 prosent i Sogn og Fjordane. Kvinner har ein auke på høvesvis 23 prosent og 45 prosent. Forskjellen mellom kjønna skuldast at arbeidsløysa har auka mest i mannsdominerte yrke i industri, bygg og anlegg, mens kvinnedominerte yrke i offentleg sektor førebels er lite råka. Ser vi på alder, er auken i Hordaland størst i aldersgruppa år, mens det i Sogn og Fjordane er heile gruppa under 30 år som har størst auke. Arbeidsløysa aukar mest blant arbeidsinnvandrarar I både Hordaland og Sogn og Fjordane har innvandrarar frå OECD-land større auke i arbeidsløysa enn innvandrarar frå land utanom OECD og etniske norske. og 52 prosent i Sogn og Fjordane, mens etniske norske har ein auke på høvesvis 49 og 87 prosent. Nedgang i stillingstilgangen Frå 1. tertial 2008 til 1. tertial 2009 har Hordaland hatt ein reduksjon i stillingstilgangen på 30 prosent, mens Sogn og Fjordane har hatt ein reduksjon på 23 prosent. Det gjeld stillingar som er lyste ut offentleg gjennom media og NAV. I Hordaland er nedgangen størst i kategoriane jordbruk, skogbruk og fiske, industri og bygg og anlegg. I Sogn og Fjordane er det, i tillegg til industri, bygg og anlegg, meklarar og konsulentar og ingeniør- og IKT-fag som har størst nedgang. Trass i redusert stillingstilgang er det framleis mange ledige stillingar i begge fylka. Ved utgangen av april var det 2756 ledige stillingar i Hordaland og 830 i Sogn og Fjordane. I Hordaland er det flest ledige stillingar innanfor butikk- og salsarbeid, helse, pleie og omsorg og bygg og anlegg. I Sogn og Fjordane er det flest ledige stillingar innanfor bygg og anlegg, kontorarbeid og reiseliv og transport. Mange av dei ledige stillingane i bygg og anlegg er offshore. Sogn og Fjordane Leiarar Ingeniør og IKT-fag Undervisning Akademiske yrke Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meklarar og konsulentar Kontorarbeid Hordaland Arbeidsløysa blant innvandrarar frå OECDland er dobla i Sogn og Fjordane og tredobla i Hordaland. Arbeidsløysa vil halde fram med å auke Ifølgje dei siste prognosane frå NAV kan arbeidsløysa på landsnivå auke med i gjennomsnitt 88 prosent frå 2008 til Mot slutten av året kan det bli opp mot heilt ledige. Dersom Hordaland og Sogn og Fjordane får ei liknande utvikling, kan vi mot slutten av året få heilt ledige i Hordaland og 1700 i Sogn og Fjordane. Ved utgangen av april utgjorde permitterte høvesvis 16 og 21 prosent av dei heilt ledige i Hordaland og Sogn og Fjordane. Utviklinga i talet på permitterte og lengda på permitteringsperiodane vil ha mykje å seie for korleis arbeidsløysa kjem til å utvikle seg i dei to fylka dei kommande månadene. Artikkelen er utarbeidd for Næringsbarometeret av NAV, mai Frå 1. tertial 2008 til 1. tertial 2009 har arbeidsløysa i denne gruppa auka med 195 prosent i Hordaland og 112 prosent i Sogn og Fjordane. Denne store auken kjem av at det er mange arbeidsinnvandrarar frå dei nye EU-landa i Aust-Europa i denne gruppa. Svært mange av dei er innleigd arbeidskraft i industri og bygg og anlegg. Dei er ofte dei første som må gå når konjunkturane snur. Butikk- og salsarbeid Jordbr./skogbr./ fiske Bygg/anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrke m.m. Prosent Innvandrarar frå land utanfor OECD har ein auke i arbeidsløysa på 48 prosent i Hordaland Figur 2: Prosentvis endring i gjennomsnittleg tal på heilt ledige frå 1. tertial 2008 til 1. tertial 2009 etter yrkesbakgrunn. Kjelde: NAV. 7

8 Flåmsbrygga Flåmsbrygga Hotell, Flåm: Positive utsikter for nyopna hotell Vertskapet på Flåmsbrygga Hotell Aud Melås og Evan Lewis. Foto: Flåmsbrygga Hotell. Kombinerer norske tradisjonar med moderne stil Flåmsbrygga Hotell ligg idyllisk til inst i Aurlandsfjorden. Plasseringa er perfekt for Noreg i eit nøtteskal - turane, og dei fleste aktivitetane er tilgjengelege rett utanfor hotellet. Noko av det unike er at alle romma har fjord- og fjellutsikt frå eigen balkong. Vertskapet Aud Melås og Evan Lewis flytte til Flåm frå California i 2004 for å oppfylle draumen sin. Ho er opphavleg frå Leikanger, han er frå New York. Eg blei lokka tilbake av mannen min, som rett og slett forelska seg i Noreg, fortel Aud. Etter 15 år i USA har eg ikkje angra ein dag. Hotellet opna i juni 2008 og har 42 rom med til saman 100 overnattingsplassar. Vi har satsa på den unike følelsen ved å kombinere særnorske tradisjonar med moderne stil. Det kjem godt med at Evan både er multikunstnar, musikar og handyman som fiksar det meste. Han er òg bryggjar. Då hotellbygginga blei utsett på grunn av mangel på fagfolk i byggjebransjen, førte det til at Ægir Bryggeri blei den første storsatsinga. Bryggjeriet er oppkalla etter jotunen Ægir, havherskaren, som òg brygde øl til gudane i Åsgard, forklarer Aud. Mikrobryggjeriet produserer i dag 14 typar øl, og i 2009 reknar vi med å produsere opp mot liter. I tillegg til sal i eigen restaurant og ølutsal sel vi til andre restaurantar og butikkar rundt i Noreg. Til hausten satsar vi på å komme på Vinmonopolet. Nøgde med utviklinga Aud er ei kreativ sjel og liker å planleggje og utvikle nye konsept. Ho har mange nye idear som ho ønskjer å setje ut i livet. Men det er ikkje like lett med finansiering som tidlegare, så hovudfokuset framover blir derfor å få meir erfaring og innarbeide oss i ein veldig tøff marknad. Trass i mykje negativ krisefokusering i media den siste tida kan Aud og Evan seie seg godt nøgde med hotellutviklinga. Som nyetablerte har vi ikkje mykje å samanlikne med, så det kan eigentleg berre gå oppover. Men det er òg viktig å kunne erfare at det ikkje berre er oppgangstider. Klarer vi oss bra i ein fallande og hard marknad, vil det gi verdifull erfaring og gjere oss godt skodde for framtida, seier Aud optimistisk. Hotellet har hatt ei positiv omsetningsutvikling sidan det opna, og klarte i 2008 ei brutto omsetning på 22 millionar. Omsetninga reflekterer heile drifta med restaurant, kafé, bryggjeri og hotell. Oppnår vi fullt belegg i høgsesongen, ligg vi på budsjett og vil gå i balanse. Alle bestillingar utover det er ein hyggjeleg bonus, forklarer Aud. Om sommaren sysselset hotellet opptil 45 personar og er dermed ein viktig arbeidsgivar i lokalsamfunnet. Elles er det på årsbasis tilsett rundt tolv personar. Vi er i oppbyggingsfasen enno, men har positive utsikter for framtida. 8

9 Norsk og internasjonal økonomi Mørkt for 2009 stor usikkerheit når det gjeld 2010 Utsiktene for internasjonal økonomi har blitt dramatisk verre gjennom vinteren. Uroa i finansmarknadene er ikkje over, men situasjonen verkar mindre kritisk enn han var i dei dramatiske haustmånadene. Her heime er dei fleste områda av privat sektor ramma av svikt i etterspurnaden, og aktiviteten blir nedjustert i raskt tempo. Botnen nær Utsiktene for internasjonal økonomi har forverra seg dramatisk gjennom vinteren. I USA melder dei no om over nye arbeidsledige kvar veke. Uroa i finansmarknadene er enno ikkje over, men situasjonen verkar for tida mindre kritisk enn i dei dramatiske haustmånadene. Dei månadlege prognosane for 2009 frå Consensus Forecast, som viser ei samanstilling av oppdaterte anslag frå kjende institusjonar og bankar, er blitt nedjusterte gjennom vinteren. Fleire prognosemakarar skyv anslaget for når økonomien snur, fram i tid. Alt er likevel ikkje så heilsvart som det var. Mens alle indikatorar peikte nedover i haust, er det no enkelte lysglimt. Børsane rundt om i verda og råvareprisane har vist ei noko meir stabil utvikling dei siste månadene etter den kraftige nedjusteringa i haust. I USA har børsane stige til dels kraftig dei siste månadene, og det kan vere ein tidleg indikasjon på at også nedgangen i realøkonomien kan nærme seg botnen. Svikt i etterspurnaden Her heime er situasjonen langt betre enn i andre land, men konsekvensane av fallande eksportmarknader er merkbare også her. Dei fleste områda av privat sektor er ramma av svikt i etterspurnaden, og aktiviteten blir nedjustert i raskt tempo. Arbeidsløysa aukar, men er enno på berre 2,7 prosent, som må seiast å vere lågt i eit historisk perspektiv. Verst er situasjonen for byggje- og anleggsverksemdene, der arbeidsløysa no er på over 6 prosent, men også i industrien er situasjonen ille med ei arbeidsløyse som nærmar seg 5 prosent. I dei andre næringane ser det ut til at arbeidsløyseveksten har stabilisert seg etter januar, i alle fall foreløpig. Forbruket går ned Forbruket i norske hushald har blitt kraftig nedjustert gjennom 2008, spesielt når det gjeld kjøp av investeringsvarer som bilar, kvitevarer og møblar. Utviklinga har halde fram i første kvartal 2009, ikkje minst med ein sterk nedgang i bilsalet. Trass i fallande konjunkturar tyder likevel alt på at inntektene til hushalda kjem til å auke meir i år enn i fjor. Hovudårsaka er at rentenedgangen gjer at hushalda sparer mykje, men også lågare vekst i inflasjonen slår positivt ut. Grunnen til at forbruksveksten likevel er så låg no, kanskje til og med negativ, er at hushalda sparer meir som følgje av usikre framtidsutsikter og redusert verdi på bustadene. Både Statistisk Sentralbyrå og Noregs Bank ventar eit kraftig oppsving i forbruket neste år. Ein føresetnad er likevel at dei positive nyheitene frå bustadmarknaden dei siste månadene ikkje berre er eit blaff, og at hushalda blir meir optimistiske att. Investeringane kraftig nedjusterte Norske bedrifter reduserer omfanget av nye investeringar i raskt tempo. Men med rekordmange prosjekt som allereie var igangsette før krisa oppstod, og med framleis høg leite- og utbyggingsaktivitet i oljesektoren, har investeringsnivåa halde seg på eit høgt nivå ved inngangen til Vi kan i tida som kjem, vente ei kraftig nedjustering av investeringane til næringslivet etter mange år med sterk oppgang. Men med sterkt fallande realrenter og betre soliditet i bedrifter og hushald treng ikkje nedturen bli like ille som i kriseåra Auka forbruk og investeringar i offentleg sektor er ikkje nok til å kompensere for den kraftige nedgangen i privat sektor. I både 2009 og 2010 er det venta at aktiviteten i økonomien samla sett kjem til å falle, men nedgangen blir likevel betydeleg lågare i Noreg enn i mange andre land. Todelinga av norsk økonomi, der arbeidsplassar i eksportretta næringsliv blir ramma hardare enn arbeidsplassar i andre næringar og offentleg sektor, vil forsterke seg i løpet av 2009 og Artikkelen er utarbeidd for Næringsbarometeret av NHO, april

10 Framtidsutsikter for 2009 Hardare konkurranse og meir press på salsprisane I løpet av det siste halve året har situasjonen for store delar av næringslivet på Vestlandet endra seg kraftig. I oktober i fjor var hovudbiletet som næringslivet teikna, i stor grad positivt, og dei fleste såg for seg at veksten skulle halde fram i 2009, om enn med noko lågare styrke. Det biletet som næringslivet teiknar no, er langt mindre optimistisk. Med eit unntak for tenesteyting er det no venta nedgang i aktivitetsnivået i alle næringane. Konkurransen blir hardare og salsprisane stadig meir pressa. Hardast ramma er bygg og anlegg og industrien. Lågare etterspurnad etter industrivarer I kjølvatnet av finanskrisa og nedgangskonjunkturen har vi fått ein nedgang i både innanlandsk og utanlandsk etterspurnad etter industrivarer. Resultatet er at produksjonsvolumet i den norske industrien fell. Til no har nedgangen vore størst innanfor metallvareproduksjon og trevareproduksjon. Nedgangen i norsk industri er likevel langt mindre enn det dei andre landa i eurosona rapporterer om. Store delar av industrien i Hordaland og Sogn og Fjordane er eksportretta og såleis utsett for verknadene av den internasjonale lågkonjunkturen. Med konkursen i Fundo i Høyanger har vi tydeleg fått illustrert kor alvorleg situasjonen kan bli når mindre industristader blir ramma. Samla sett rapporterer halvparten av industribedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane om sviktande marknad, og like mange ventar at omsetninga vil gå ned i Størst nedgang ventar dei innanfor mekanisk industri og i trevareindustrien. Næringsmiddelindustrien ser ut til å vere minst påverka av lågkonjunkturen. Både i fiskeindustrien og i annan næringsmiddelindustri er det venta ein moderat vekst i omsetninga i Det viser bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret, som er gjennomført i april og omfattar 249 industribedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane. Som leverandør av skipsutstyr til verft over heile verda opplever vi marknaden som turbulent. Utsetjingar og kanselleringar er blitt daglegdags. Bedriftsleiar innanfor mekanisk industri Forventingane industrien har til 2009, er blitt betydeleg svekte det siste halve året. I oktober i fjor var det framleis relativt mange som venta vekst i Nettodelen, altså dei som ventar vekst i omsetninga, minus dei som ventar nedgang, er redusert frå ca. 12 prosent i oktober 2008 til minus 25 prosent i april Investeringslysta er òg på eit minimum. Rundt halvparten av bedriftene planlegg å redusere investeringsnivået samanlikna med i fjor. Nedgangen i investeringane forsterkar situasjonen ved at etterspurnaden etter investeringsvarer òg blir redusert. Industrien er meir positiv når det gjeld utviklinga i prosent trur at salsprisane vil auke, og at også omsetninga vil auke moderat neste år. Låg oljepris fører til lågare investeringar Investeringsnivået på norsk sokkel når stadig nye høgder. I 2008 kom investeringane opp i 124 milliardar kroner, 14 milliardar høgare enn året før. Men oljeprisen er blitt kraftig svekt den siste tida, og det ser ut til å dempe den vidare veksten. Investeringane for 2009 blei i mars 2009 anslått til 137 milliardar kroner. Anslaget er nedjustert med 8 milliardar sidan førre kvartal, og det er første gongen på ti år at investeringsanslaget blir nedjustert. Det er i hovudsak i felt i drift at fleire planlagde investeringsprosjekt er lagde på is. Årsaka er låg oljepris i tillegg til svært høg pris på innsatsfaktorar. Det er knytt stor spenning til korleis oljeprisen vil utvikle seg framover. På sikt kjem ein vedvarande låg oljepris til å redusere investeringane på norsk sokkel, noko som vil ramme leverandørindustrien på Vestlandet. Prognosane til Store oljeselskap pressar leverandørar til å redusere prisane i allereie inngåtte kontraktar. Grunngivinga er dagens reduserte oljepris. Bedriftsleiar i leverandørindustrien næringa sjølv tilseier at investeringsnivået vil halde seg på 120 milliardar i 2010 og Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret viser at dei petroleumsrelaterte bedriftene gjennomgåande er meir optimistiske enn resten av næringslivet. Mange opererer i drifts- og vedlikehaldsmarknaden, og det gir ein stabil ordresituasjon. Innanfor offshore skip blir det derimot rapportert om lågare aktivitet og færre ordrar. Nesten halvparten av bedriftene ventar at salsprisane vil gå ned, og at driftsmarginane dermed blir meir pressa framover. Fleire av dei store oljeselskapa har som mål å redusere kostnadsnivået på norsk sokkel med opptil 20 prosent. Milliardar kroner Land og rør Leiting og konseptstudiar Feltutbygging Felt i drift Figur 1: Påløpte og planlagde investeringar på norsk sokkel. Kjelde: SSB. 10

11 Janusfabrikken, Espeland: Lågkonjunkturen kan gi grunnlag for utvikling Janusfabrikken blei etablert i 1895 og er i dag ein av dei leiande produsentane av undertøy i Europa. Ved fabrikken på Espeland i Bergen er det 120 tilsette. Fabrikken er marknadsleiar i Noreg, og eksportdelen aukar. Det er særleg kløfrie ullklede til barn og vaksne Janus er kjend for. Men dei produserer òg kvalitetsundertøy i bomull og store mengder spesialklesplagg for bedrifter i inn- og utland. Marknadsdirektør i Janus, Arne Fonneland, kan rapportere om eit godt fjorår med ein omsetningsauke på nesten 15 prosent. Vi aukar marknadsdelen både i Noreg og utlandet. Budsjettet for i år inneber ein ytterlegare auke i omsetninga på prosent. Vi opplever at finanskrisa gir oss høve til å komme oss inn på nye marknader. I krisetider blir det meir bevegelse i marknaden, og innkjøparane tek seg tid til å vurdere fleire alternativ. Det prøver vi no å utnytte, fortel Fonneland. Vi aukar marknadsdelar i dei landa som vi allereie er inne i, samtidig som vi etablerer oss i nye land. Vi er etablerte med eigne kontor i St. Petersburg i Russland og i Borås i Sverige. Finanskrisa har likevel betydd dyrare råvarer for oss på grunn av valutasituasjonen. Ei styrking av euroen og dollaren betyr auka kostnader som vi ikkje kan ta ut i høgare prisar. Utover det påverkar ikkje nedgangstidene oss stort. Vi opererer i ein brei marknad og er dermed ikkje så sårbare. Den finske staten deler ut krinkelulldressen frå Janus til alle nyfødde finske borgarar i Viseadministrerande direktør Janne Vangen Solheim og marknadsdirektør Arne Fonneland i Janus. Foto: Janusfabrikken. Lågare aktivitet i bygg og anlegg Bygg- og anleggsnæringa er den næringa som fekk merke omslaget i norsk økonomi først. Allereie våren 2008 såg vi ein nedgang i talet på nye byggjeprosjekt. Ordresituasjonen for bygg- og anleggsbedriftene er klart svekt det siste året. Ved inngangen til 2009 var ordrebehaldninga redusert med vel 20 prosent samanlikna med situasjonen for eitt år sidan. Det er nedgang på alle område, bortsett frå bustadrehabilitering, der utviklinga har flata ut. Den svekte ordresituasjonen er ein konsekvens av at det no blir starta opp langt færre nye prosjekt enn tidlegare. På landsbasis held nedgangen fram i nye igangsette bustadprosjekt. I januar og februar i år var det ein nedgang på 21 prosent samanlikna med dei same månadene i fjor. Andre typar byggjeprosjekt er reduserte med 15 prosent, målt i igangsett areal. I Hordaland og Sogn og Fjordane ser det ut til at nedgangen flatar ut. I Hordaland ligg igangsetjinga av nye bustadprosjekt omtrent på same nivå som i fjor (januar og februar), mens det i Sogn og Fjordane blir sett i gang fleire nye bustadprosjekt. For andre typar bygg, som næringsbygg og kontor, ser vi framleis ein nedgang i Hordaland, mens det i Sogn og Fjordane har vore ein auke. 60 prosent av bygg- og anleggsbedriftene ventar nedgang i omsetninga i 2009, samanlikna med fjoråret. Svært få trur på auka aktivitet inneverande år. Det viser bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret, som omfattar 188 bygg- og anleggsbedrifter. Resultata viser at biletet ikkje er fullt så dystert i Sogn og Fjordane som det er i Hordaland. Det største problemet er at kundane våre ikkje oppnår tilfredsstillande finansiering. Det fører igjen til manglande oppstart/produksjon. Bedriftsleiar innanfor bygg og anlegg Den svake marknadssituasjonen gir seg òg utslag i at fleirtalet i begge fylka ventar nedgang i driftsresultat og investeringar. Dersom vi samanliknar resultata frå april med dei målingane Næringsbarometeret gjorde i oktober og desember i fjor, ser vi at bygg- og anleggsnæringa har blitt langt meir pessimistisk i løpet av det siste halve året. Når det gjeld utviklinga i 2010, trur dei fleste på ei utflating på nivå med inneverande år. 11

12 Mesta Asfalt, region Vest: Tiltakspakkane sikrar arbeid Trine Flo, regionsjef i Mesta Asfalt. Foto: Mesta. Marknadssituasjonen for Mesta Asfalt i region Vest er svært god takka vere tiltakspakkane frå regjeringa. Auka offentleg satsing på samferdsel har bidrege til at vi no har ein svært god ordresituasjon, fortel regionsjef Trine Flo. Vi må derfor auke kapasiteten, og i vår har vi tilsett 20 nye medarbeidarar. Rekrutterings- situasjonen er mykje lettare enn for eit år sidan. Vi har mellom anna rekruttert asfaltarbeidarar, maskinførarar, andre med fagbrev og hjelpearbeidarar. Vi har ikkje merka nokon svikt i marknaden på grunn av finanskrisa. Årsaka er nok at hovudvekta av omsetninga vår er knytt til offentlege anlegg, fortel Trine Flo. Mesta Asfalt region Vest har rundt 90 medarbeidarar. Foto: Mesta Eksportrekord for norsk sjømat Laksenæringa hadde eit godt år også i 2008, med relativt gode prisar og høg produksjon. Men næringa har vore utsett for mykje sjukdom, og det har ført til høgare produksjonskostnader har begynt bra med rekordhøg produksjon og eksport. Verdien av lakseeksporten auka med heile 19 prosent i første kvartal, samanlikna med første kvartal i fjor. Både pris og volum auka. Frankrike og Polen er no dei landa som importerer mest laks frå Noreg. 14 av dei 21 oppdrettarane som er med i bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret, ventar ein moderat auke i omsetninga i Negativ utvikling av chilensk lakseproduksjon gir godt grunnlag for ei positiv utvikling i Noreg. Bedriftsleiar innanfor oppdrett Ingen ventar nedgang. Den samla lakseproduksjonen i verda er venta å gå ned i 2009 som følgje av store sjukdomsproblem i Chile. Dette reknar ein med vil gi seg utslag i auka prisar. I mars og april låg gjennomsnittleg eksportpris for norsk oppdrettslaks på over 30 kroner. Prisen har gradvis stige dei siste vekene. Torskesektoren slit derimot kraftig som følgje av stor nedgang i saltfiskeksporten. Eksporten av saltfisk blei redusert med over 50 prosent i første kvartal. Nesten heile tilbakegangen kan forklarast med svikt i den portugisiske marknaden. Nedgangen i transport mindre enn venta Dei gode tidene som transportnæringa har hatt dei siste åra, er over, og vi har fått ein noko meir usikker situasjon. Lågare aktivitet i næringslivet betyr at transportbehovet blir mindre, både på land og til sjøs. Rundt 40 prosent av transportbedriftene ventar lågare etterspurnad og svekt omsetning i Størst nedgang er venta i Hordaland. Det er likevel 12

13 Framtidsutsikter for 2009 Marknaden innanfor transport av næringsmiddel er stort sett stabil, mens det er nedgang innanfor bygg. Nedgangen er mindre enn venta. Bedriftsleiar innanfor transport mange som oppgir at nedgangen i marknaden er mindre enn venta, i tillegg til at det er fleire som køyrer på langsiktige kontraktar. Bedriftene rapporterer om stabile prisar, noko som er venta å halde seg ut Lågare omsetning ser ut til å svekkje driftsresultatet i Hordaland, mens ein i Sogn og Fjordane i større grad ventar eit stabilt resultat. Investeringane vil liggje på eit lågt nivå. Halvparten av transportbedriftene trur at veksten kjem til å ta seg opp i Lågare aktivitet innanfor reiseliv Etter ein lang periode med vekst har reiselivsnæringa no begynt å merke konjunkturnedgangen. I januar og februar gjekk talet på overnattingar på landsbasis ned med 10 prosent. I Hordaland og Sogn og Fjordane var nedgangen på høvesvis 6 og 15 prosent samanlikna med i fjor. Størst var nedgangen innanfor kurs og konferansar og innanfor feriereiser. Overnattingar knytte til yrkesreiser, som utgjer det største volumet i begge fylka, gjekk ned med rundt 5 prosent. Dette er ein lågare nedgang enn landsgjennomsnittet. Innanfor restaurantar og servering ventar 40 prosent av bedriftene ein moderat vekst i omsetninga. Biletet er det same i begge fylka. Investeringslysta er svært låg, særleg i Hordaland, og næringa ventar svakare driftsresultat enn i fjor. Samanliknar vi resultata med målingar som Næringsbarometeret gjennomførte i oktober og desember 2008, ser vi at reiselivsnæringa i Hordaland har blitt stadig meir pessimistisk. I Sogn og Fjordane har framtidsutsiktene vorte noko betre sidan desember. Optimisme innanfor IKT Høg aktivitet i næringslivet har dei siste åra bidrege til at forretningsmessig tenesteyting har vore i sterk vekst. Trass i lågkonjunkturen ser det ut til at store delar av denne næringa held fram med å vekse, men biletet er nyansert. Fleire av konsulentbedriftene leverer tenester til verksemder som i liten grad er påverka av konjunkturnedgangen, til dømes offentleg sektor, landbruk og marin sektor, mens andre er svært konjunkturavhengige ved at dei er retta spesielt mot bygg og anlegg. Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret viser at det er særleg innanfor arkitektur og byggtekniske tenester at marknaden har flata ut den siste tida. Over halvparten av dei Reiselivsnæringa er førebudd på at 2009 kjem til å bli eit utfordrande år med sviktande marknad. Foto: Debrafoto byggrelaterte bedriftene ventar lågare omsetning og svekt resultat i IKT-bedriftene rapporterer derimot om god etterspurnad, og over halvparten ventar vekst i omsetninga inneverande år. Når det gjeld driftsmargin, ventar IKT-bedriftene i stor grad same nivå som i Mange av dei petroleumsrelaterte konsulentane rapporterer om ein framleis god marknadssituasjon, men stadig fleire opplever at dei blir pressa på timeprisane. Kvar fjerde bedrift oppgir at salsprisane er reduserte samanlikna med fjoråret, og størst har nedgangen vore innanfor arkitektur og byggteknikk. Forventingane for 2010 er relativt optimistiske. Store delar av arkitektbedriftene og dei byggtekniske bedriftene ventar då oppsving i marknaden. Vi yter tenester til veldig mange ulike bransjar i ulike geografiske område. Vi er såleis mindre utsette for svingingar i marknadssituasjonen. Bedriftsleiar innanfor forretningsmessig tenesteyting Reiselivsnæringa er førebudd på at 2009 kjem til å bli eit utfordrande år med sviktande marknad. Over halvparten av reiselivsbedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane ventar redusert omsetning inneverande år. Få ventar vekst i aktiviteten. Det viser bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret, som omfattar 70 reiselivsbedrifter. Det er særleg overnattingsbedriftene som ventar nedgang i omsetninga, men biletet er nyansert. Mange av hotella rapporterer om god pågang og stabil kundemasse, mens andre opplever prisdumping og avbestillingar. Bookinga for denne sesongen er bra, men det har begynt å komme avbestillingar. Andre hotell melder òg om mange kanselleringar. Bedriftsleiar i overnattingsbransjen

14 Framtidsutsikter for 2009 Eigedomsprisane stabiliserer seg Det er mykje som tyder på at eigedomsmarknaden for bustad er i ferd med å normalisere seg. Prisane på landsbasis har stabilisert seg, takka vere eit svært lågt rentenivå. Om botnen er nådd, er avhengig av utviklinga framover, mellom anna kor høg arbeidsløysa blir. Pris per kvm Endring frå april 2009 april 2008 Kristiansand 24,5 0 % Trondheim 23,9 3 % Stavanger 29,4 3 % Oslo 2,4 5 % Bergen 24,8 8 % Tromsø 24,9 8 % Tabell 1: Kvadratmeterpris i 1000 kr for brukte bustader. Kjelde: NEF, EFF, Finn.no og ECON Pöyry. Frå mars til april heldt bustadprisane i Hordaland seg stabile på ein gjennomsnittleg kvadratmeterpris på kroner. Men det siste året er bustadprisane reduserte med 7,5 prosent. Nedgangen er høgare enn i dei andre storbyfylka. I Bergen har bustadprisane falle med 8 prosent meir enn i nokon av dei andre storbyane. Formidlingstida, altså den tida det tek frå ein bustad er lagd ut for sal, til han er seld, er òg ein viktig indikator på temperaturen i eigedomsmarknaden. På landsbasis er formidlingstida høgare enn i fjor på denne tida. I Bergen derimot har formidlingstida gått ned frå 41 til 27 dagar. Det er berre Oslo som no har ei raskare formidlingstid enn Bergen. Også i Sogn og Fjordane har bustadprisane falle den siste tida, men svingingane er ikkje så store som i Hordaland og Bergen. Framleis vekst i engroshandelen Mot slutten av fjoråret avtok den sterke veksten i varehandelen som vi har sett dei siste åra. I november og desember auka omsetninga i varehandelen i Hordaland og Sogn og Fjordane med høvesvis 2 og 6 prosent. På landsbasis var det nullvekst. Engros- og agenturhandelen var på slutten av året framleis høg, med ein vekst i Hordaland og Sogn og Fjordane på høvesvis 6 og 15 prosent. Bedriftundersøkinga for Næringsbarometeret tyder likevel på at veksten er i ferd med bremse opp. Over 40 prosent av bedriftene innanfor engroshandel ventar svekt etterspurnad og nedgang i omsetninga i Lågare aktivitet i byggjebransjen betyr redusert etterspurnad etter byggjevarer. Bedriftsleiar innanfor engroshandel I detaljhandelen flata veksten ut på slutten av fjoråret. Dei to siste månadene i året var veksten svært beskjeden i begge fylka. Bedriftsundersøkinga tyder på ei stabil omsetningsutvikling i detaljhandelen i Innanfor sal og vedlikehald av motorkøyretøy var det ein sterk nedgang i omsetninga på slutten av fjoråret. Dette er den delen av varehandelen som har vist seg å vere mest konjunkturutsett. I Hordaland var nedgangen på heile 15 prosent, mens omsetninga fall med 10 prosent i Sogn og Fjordane. Fleire verkstader melder like fullt om gode tider. Forventingsindeks for Hordaland Bedrifter i prosent Bedrifter i prosent Okt. 08 Des. 08 Apr. 09 Industri Forventingsindeks for Sogn og Fjordane Okt. 08 Industri Bygg og anlegg Des. 08 Bygg og anlegg Varehandel Apr. 09 Varehandel Stabilt i offentleg sektor Kommuneøkonomien har vore i fokus dei siste åra, og regjeringa tek no grep for å auke inntektene til kommunane. Ifølgje tal frå Finansdepartementet kjem kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane til å få ein nominell vekst i frie inntekter på høvesvis 6,8 og 8,4 prosent frå 2008 til Auken på landsbasis er på 6,9 prosent. Kostnadsveksten er anslått til 4,5 prosent i Det ligg an til ein auke i sysselsetjinga innanfor offentleg forvalting, mens sysselsetjinga innanfor offentleg tenesteyting er venta å bli meir stabil i Mykje tyder på at kommunane kjem til å auke investeringane i 2009 som følgje av at regjeringa har kanalisert ein del midlar til kommunane i samband med tiltakspakkane. Næringsbarometerets eiga kommuneundersøking, som blei gjennomført hausten 2008, viste òg ein auke i investeringane. Reiseliv Figur 2: Nettodelen bedrifter i Hordaland som ventar vekst i omsetninga i 2009 (per oktober 08, desember 08 og april 09). Kjelde: Næringsbarometeret. Reiseliv Transport Transport Forretningsm. tenesteyting Forretningsm. tenesteyting Personleg tenesteyting Personleg tenesteyting Figur 3: Nettodelen bedrifter i Sogn og Fjordane som ventar vekst i omsetninga i 2009 (per oktober 08, desember 08 og april 09). Kjelde: Næringsbarometeret. 14

15 Fras OCM: Etablerer framtidsretta teknologiselskap i Årdal Med god hjelp frå lokale krefter er Fras Technology, med base på Ås, i ferd med å etablere eit nytt dotterselskap i Årdal. Det blir no jobba for å få finansieringa på plass, og vi er i dialog med fleire aktørar, mellom anna Årdal Utvikling, Fjord Invest og Investinord, fortel Marit Sommerro, som er konstituert dagleg leiar i det nye selskapet. Ho legg til at Innovasjon Norge har vore ein svært viktig pådrivar i den innleiande fasen, med finansiering til både produktutvikling og forretningsplan. Fras OCM skal kunne tilby kundetilpassa kurs i sikker drift av eigne system. Kurset inkluderer inspeksjon/kartlegging i eigne system og kunnskap om viktig driftsinformasjon. Foto: Fras OCM. Selskapet, som har namnet Fras OCM, skal drifte ein ny offshoreteknologi som er utvikla i morselskapet. Teknologien gjer det mogleg å registrere driftsdata frå maskiner og utstyr på plattforma ved hjelp av utstyr som blir montert i oljestraumen. Basert på registreringa kan det stillast maskindiagnose, og ein kan rekne ut levetida til maskina. Ein god diagnose gir betre planlegging av vedlikehald og hindrar ikkjeplanlagd driftsstans, seier Sommerro. Resultata frå prøvane blir sende til land for analyse via Internett, og teknologien inneber at viktige system i Nordsjøen kan fjernovervakast. Slike landbaserte tenester er noko bransjen sjølv etterlyser, og vi ser ein stor marknad for teknologien vår, fortel Sommerro. Ho kan dessutan informere om at Fras sit på verdsrettane til denne teknologien. Med ei etablering i Årdal kan vi utnytte teknologimiljøet som allereie finst der. Vi kan òg gjere bruk av kompetanse som blir ledig når Hydro trappar ned verksemda si. Vi samarbeider derfor nært med Hydro, seier Sommerro, som understrekar at Hydro er ein viktig potensiell kunde for teknologien. Vi er no på jakt etter ein dagleg leiar som ønskjer å bu og jobbe i Årdal. Målsetjinga er at Fras OCM skal sysselsetje opptil 50 personar i løpet av ein toårsperiode. Eramet Sauda tek i bruk eit spesialdesigna smørjesystem med tilstandskontroll til røykgassviftene. Smørjar Arne Huus kan no ta seg fri utan å uroe seg for stans eller havari på det viktige systemet. Marit Sommerro, konstituert dagleg leiar i Fras OCM, er på oppfølgjande kundebesøk etter oppstart. Foto: Fras OCM. 15

16 STX Europe, Florø. Foto: Oskar Andersen. Svak vekst i sysselsetjinga Omslaget i norsk og internasjonal økonomi har dempa etterspurnaden etter arbeidskraft. I Hordaland og Sogn og Fjordane ventar dei fleste bedriftene ei stabil sysselsetjingsutvikling i Sjølv om stadig færre rapporterer om rekrutteringsproblem, er det framleis enkelte bransjar som slit med å skaffe relevant arbeidskraft. Lågare arbeidskraftsbehov Begge fylka ventar ein svak sysselsetjingsvekst i Det viser resultata frå arbeidskraftsundersøkinga som NAV gjennomførte for Næringsbarometeret i februar og mars. Undersøkinga omfattar 1532 bedrifter, 927 i Hordaland og 605 i Sogn og Fjordane. I Hordaland har framtidsutsiktene forverra seg mykje sidan i fjor vår, mens situasjonen i Sogn og Fjordane er prega av meir stabilitet. Mot nullvekst i Hordaland Det brå omslaget i norsk økonomi har slått hardt ut for fleire viktige næringar i Hordaland. Arbeidskraftsetterspurnaden viser at bedriftene i fylket no er svært tilbakehaldne med å signalisere vekst i sysselsetjinga. Fleire næringar ventar ein nedgang i talet på tilsette. Samla sett er det likevel venta ein vekst i sysselsetjinga på 830 medarbeidarar i Det tilsvarer ein vekst på berre 0,4 prosent. I fjor på same tid rekna bedriftene med ein sysselsetjingsvekst på 8000, det vil seie 3,5 prosent. Industrien i Hordaland ventar ein samla nedgang i sysselsetjinga på vel 1 prosent i Det står i skarp kontrast til situasjonen for eitt år sidan, då industrien signaliserte ein vekst på over 6 prosent. Det er særleg produksjon av metallvarer og maskinvarer som er hardt ramma, og her er det venta ein reduksjon på 400 sysselsette. I andre industrigreiner, som grafisk industri og trevareindustri, er det òg venta nedgang i sysselsetjinga. Bedriftene innanfor transport og kommunikasjon trur det blir 400 færre tilsette i 2009, mens det innanfor reiseliv er venta en reduksjon på 200 sysselsette. Innanfor varehandel reknar bedriftene med ein forsiktig sysselsetjingsvekst, mens det innanfor forretningsmessig tenesteyting, bank og finans er venta ein vekst på 580. Mindre svingingar i Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane pleier svingingane i konjunkturane å slå mindre ut enn i Hordaland. Det ser òg ut til å gjelde i den situasjonen vi no er inne i. Verksemdene i Sogn og Fjordane ventar ein samla sysselsetjingsvekst i 2009 på 750 medarbeidarar. Det tilsvarer ein vekst på 1,5 prosent. I fjor på same tid venta bedriftene ein vekst i sysselsetjinga på 900, tilsvarande 1,9 prosent. Industrien i Sogn og Fjordane trur ikkje på tilsvarande nedgang i sysselsetjinga som industrien i Hordaland. Samla sett ventar næringa at sysselsetjinga skal halde seg på omtrent uendra nivå. Det er likevel delar av industrien som slit også i Sogn og Fjordane. Både tre- vareindustrien og metallvareindustrien varslar nedgang i sysselsetjinga. Bedriftene innanfor forretningsmessig tenesteyting er svært optimistiske og planlegg å auke bemanninga med 14 prosent, tilsvarande 400 medarbeidarar. Bedriftene innanfor reiseliv og varehandel ser for seg ein forsiktig vekst i sysselsetjinga. Stabilt innanfor bygg og anlegg Bygg- og anleggsnæringa varslar ingen store endringar i bemanningssituasjonen verken i Hordaland eller i Sogn og Fjordane. I begge fylka trur næringa faktisk på ein vekst på 2-3 prosent i Resultata kan tyde på at næringa alt har tilpassa seg eit lågare aktivitetsnivå, og at ein ventar at marknaden er i ferd med å stabilisere seg. Delar av næringa, til dømes innanfor elektro, VVS og stillas, leverer også til olje- og gassnæringa og til skipsindustrien. Fleire av dei rapporterer om ein god marknadssituasjon. Færre manglar arbeidskraft Samanlikna med situasjonen i fjor vår er det no færre bedrifter som har problem med å rekruttere arbeidskraft. Likevel oppgir heile 30 prosent av bedriftene innanfor verkstadindustri og bygg og anlegg at dei framleis har ledige stillingar som følgje av mangel på 16

17 Arbeidskraftsbehov og rekrutteringsproblem arbeidskraft. Det er særleg røyrleggjarar og VVS-montørar, elektrikarar, sveisarar og stillasbyggjarar det er vanskeleg å rekruttere. Den store mangelen på ingeniørar og sivilingeniørar som vi har sett tidlegare, ser no ut til å ha minka. Også innanfor reiseliv og forretningsmessig tenesteyting er det relativt mange som melder om rekrutteringsproblem. Næring Hordaland Sogn og Fjordane Energi og bergverk Industri Bygg og anlegg Varehandel Reiseliv Transport og kommunikasjon Forretningsmessig tenesteyting, bank og finans Anna I alt Tabell 1: Venta vekst i talet på sysselsette per næring i 2009 (n = 1532). Kjelde: Næringsbarometeret. Leirvik MT, Stord Bratt nedtur til hausten Harald Karlsson Administrerande direktør Leirvik MT, Stord. Foto: Bashkim Misini LMT Låg oljepris og utsetjing av ei rekkje prosjekt offshore gjer at ordresituasjonen til leverandørindustrien er blitt kraftig svekt. Leirvik MT på Stord, som er ein leiande leverandør av bustadmodular, kan rapportere om nok oppdrag til å gi arbeid til dei 390 fast tilsette fram til tidleg på hausten. Etterpå går det bratt nedover, seier administrerande direktør Harald Karlsson. Så godt som alle prosjekt offshore er utsette som følgje av panikken som rår i bransjen. Vi kan komme i ein situasjon der mange av dei tilsette blir permitterte. Kor mange er avhengig av kor mange mindre oppdrag vi klarer å skaffe. Vi trur likevel at nedturen blir kortvarig. Allereie i andre kvartal 2010 vil det komme fleire nye prosjekt som kjem til å auke aktivitetsnivået igjen, seier Karlsson. Det er derfor viktig for oss å halde på folka våre. Vi bruker den låge aktiviteten til å gjennomføre ein del bedriftsintern opplæring, både generelt og på meir spesialiserte område. For enkelte vil opplæringa bety noko kortare permittering, avsluttar Karlsson. Mange av dei tilsette ved Leirvik MT på Stord vil bli permitterte. Foto: Leirvik MT. 17

18 Eksport Eksporten går ned i aukande tempo Eksporten av tradisjonelle varer (fastlandseksporten) fall på landsbasis med 15 prosent i januar og februar og 20 prosent i mars, og det er venta 30 prosent reduksjon i april samanlikna med tilsvarande månader i Vi har då justert for talet på arbeidsdagar. Første kvartal hadde ein samla eksportnedgang på 16 prosent. Ein svekt kronekurs i forhold til dollar og euro mot slutten av 2008 bidrog til å halde eksporttala oppe, mens kronekursen er noko meir normalisert til no i Foto: Bjørn Winsnes, Norwegian Seafood Export Council Store forskjellar i eksportutviklinga for dei ulike varegruppene Fiskeeksporten har hatt ei god utvikling i 2009 og har til no auka med 16 prosent i forhold til same perioden i Det er særleg laks og pelagisk fisk som har auka. Redusert produksjon i Chile gir høge lakseprisar og opnar for heilt nye marknader for norsk laks i tida framover, mellom anna USA-marknaden. Det indikerer rekordeksport av laks i 2009 og kanskje endå lenger fram i tid. Gruppa verkstad- og teknologiprodukt har auka eksporten med 19,2 prosent dei tre første månadene i Det gjeld i stor grad leveransar til petroleumsindustrien og maritim sektor. Den dramatiske nedgangen i shippingsektoren på verdsbasis har enno ikkje slått ut i eksporttala for leverandørane, og petroleumssektoren har framleis svært høgt aktivitetsnivå på verdsbasis. Det er venta at denne situasjonen vil endre seg negativt utover året, spesielt for maritim sektor. Det er først og fremst raffinerte oljeprodukt, elektrisk kraft og dei store råvaregruppene, til dømes metall, som trekkjer ned eksporttala til no i Gruppa metall, metallvarer, papir og andre commodities hadde ein nedgang på 31 prosent. Eksporten av raffinerte oljeprodukt fall med heile 45,2 prosent dei tre første månadene i 2009, og eksporten av elektrisk kraft gjekk ned med 14 prosent. Trass i gode utsikter for fiskeeksporten er det totalt sett venta framleis nedgang i fastlandseksporten både som følgje av ei noko styrkt krone og ikkje minst som følgje av dei svake marknadene innanfor maritim sektor. Det siste vil slå til for fullt dette året. For leverandørar til petroleumssektoren kan dei svakare marknadene bli merkbare noko lenger fram i tid, avhengig av utviklinga i oljeprisane. Sterk reduksjon i Hordaland-eksporten Dei tre første månadene i 2009 blei eksporten frå Hordaland redusert med 17,1 prosent. Det er ein noko sterkare reduksjon enn på landsbasis (som var 16 prosent). Nedgangen i mars isolert var på 19,1 prosent, berre tre fylke hadde svakare tal for mars enn Hordaland. Dette skjer trass i at Hordaland har ein relativt stor fiskeeksport og stor eksport av verkstadsprodukt til petroleumssektoren og til maritim sektor. Desse varegruppene hadde god eksportutvikling dei tre første månadene i Det viser kor avhengig Hordaland er av utviklinga i eksporten av raffinerte oljeprodukt, det vil seie hovudsakleg produkt frå Mongstadraffineriet. Den kraftige nedgangen for denne sektoren, og nedgangen i eksporten av metall og elektrisk kraft, forklarer den negative utviklinga i Hordaland. Eksportnedgang også i Sogn og Fjordane Eksportnedgangen for Sogn og Fjordane dei tre første månadene var på 9,8 prosent, det vil seie ein lågare nedgang enn for landet samla. Eksporten i mars auka med 5,5 prosent i forhold til mars i fjor. Eksporttala for Sogn og Fjordane er i stor grad prega av den negative utviklinga for eksporten av råvarer som metall (tungindustrien) og av den positive utviklinga for eksporten av fisk og til ein viss grad verkstadprodukt. Samla sett er industrien i Sogn og Fjordane mindre påverka av den negative utviklinga på verdsmarknadene enn industrien i Hordaland. Hordaland framleis det største eksportfylket Trass i relativt sterk reduksjon i eksporten dei tre første månadene er Hordaland framleis det største eksportfylket i landet. Ettersom reduksjonen i eksporten til Rogaland og Vest- Agder er relativt sett endå større, styrkjer Hordaland posisjonen sin som eksportfylke nummer 1 også i nedgangstider. Sogn og Fjordane er eksportfylke nummer 11, éin plass ned frå tilsvarande periode i fjor. Utviklinga utover i 2009 er mest usikker i Hordaland, der eksporten er svært avhengig av prisutviklinga i oljesektoren og på raffinerte oljeprodukt. Det er venta at svekkinga av marknadene for maritim sektor kjem til å slå negativt ut i begge fylka utover i I begge fylka er det venta kraftig auke i lakseeksporten. Artikkelen er utarbeidd for Næringsbarometeret av Innovasjon Norge, mai

19 Snorre Seafood, Måløy: Auka salsvolum i 2009 Lengst vest i Noreg, strategisk plassert ved dei fiskerike felta rundt Stadt, finn vi Snorre Seafood. Selskapet blei etablert i 1997, men det har vore fiskeforedling i generasjonar ved anlegga våre, forklarer dagleg leiar Steven Jensen. På Raudeberg har vi produksjonsanlegg for fersk fisk, og i Måløy, som er ein av dei største fiskerihamnene i landet, har vi eit røykjeri. I tillegg produserer vi frosne produkt. Snorre Seafood sysselset i dag rundt 25 personar, men planen er å tilsetje fleire. Selskapet er med i programmet Kystnæring mot marknad, som er eit samarbeid mellom Fiskeri- og kyst-departementet og Innovasjon Norge. Hovudmålsetjinga er å bidra til varig lønnsam aktivitet gjennom omstilling og utvikling i kystområda. Gjennom dette programmet ønskjer vi å styrkje marknadsposisjonen vår, noko som vil føre til auka aktivitet og behov for fleire tilsette. Årleg kjem over 1000 tonn fersk kvitfisk til anlegget på Raudeberg. I tillegg kjøper dei store mengder frosne råvarer på auksjon frå havfiskeflåten. Rundt 20 prosent av det vi produserer, sel vi til utlandet. Den største eksportmarknaden vår er i Skandinavia, Spania og Tyskland. Finanskrisa er no spesielt merkbar i Spania, der dei spør etter billegare fisk av dårlegare kvalitet. Den innanlandske etterspurnaden er derimot stabil, fortel Jensen. Snorre Seafood hadde i 2008 ei omsetning på nærmare 40 millionar kroner. Vi reknar med auka salsvolum i 2009, men på grunn av reduserte prisar vil nok omsetninga liggje på nivå med i fjor, seier Jensen. Innkjøpsprisane i marknaden har den siste tida gått ned, og konkurranse i marknaden pressar derfor salsprisane ned. Trass i ein usikker marknad legg ikkje Snorre Seafood investeringsplanane på is enno. I 2009 og 2010 har dei planar om å oppgradere både bygg og anlegg. For å realisere visjonane våre må vi leggje ein lengre tidshorisont til grunn, men for å komme dit må vi satse i dag. Snorre Seafood. Foto: Ståle Tennebø. Prosent Akershus Buskerud Nordland Møre og Romsdal Troms Østfold Telemark Oslo Finnmark Sogn og Fjordane Aust-Agder Oppland Hordaland Nord-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Sør-Trøndelag Rogaland Vestfold -50 Figur 1: Fylkesfordelt eksport, tradisjonelle varer januar mars , endring i prosent frå året før. Kjelde: SSB Milliardar NOK Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Telemark Buskerud Vestfold Østfold Akershus Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Oslo Oppland Troms Hedmark Nord-Trøndelag Aust-Agder Finnmark Figur 2: Fylkesfordelt eksport, tradisjonelle varer januar mars Kjelde: SSB. 19

20 Trass i at bedriftene no står overfor ei rekkje utfordringar, tenkjer dei langsiktig. Bedriftsundersøkinga som Næringsbarometeret gjennomførte i april, viser at 40 prosent vil auke kompetansen og orientere seg mot nye marknader for å komme gjennom krisa. Nesten kvar tredje bedrift aukar fokuset på produktutvikling og FoU. Bedriftene ser framover I ei tid med utfordringar og tøffe kneiker er det samtidig rom for omstilling, utvikling og vekst. I undersøkinga som blei gjord for Næringsbarometeret, er det tydelege teikn på at mange bedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane vil investere i framtida gjennom produkt- og kompetanseutvikling. Resultatet kan bli betre konkurransekraft og auka lønnsemd. Fleire studiar viser òg at dei bedriftene som bruker nedgangstider til å skaffe seg eit forsprang innanfor teknologi og kompetanse, ofte oppnår stor suksess når tidene snur. Auka innsats på produktutvikling og FoU er ein måte å møte utfordringane på. Nesten 30 prosent av bedriftene har valt ei slik tilnærming til situasjonen. Særleg stor er satsinga på utvikling av nye produkt i industrien over 40 prosent der oppgir at dette er eit verkemiddel dei tek i bruk for å møte utfordringane. Varehandelsverksemdene og bygg- og anleggsnæringa er dei som i minst grad satsar på produktutvikling og FoU som ei løysing. Går mot nye marknader Svikt i etterspurnaden gjer det nødvendig for mange verksemder å sjå mot nye marknader for å få selt anten eksisterande eller nye produkt. Over 40 prosent av bedriftene vel no å orientere seg mot nye marknader. Det er først og fremst bedrifter innanfor hotell- og restaurantnæringa, industrien og bygg- og anleggsnæringa som vel ein slik strategi. Ei anna tilnærming til konjunkturnedgangen som over 40 prosent av bedriftene har valt, er auka innsats på kompetanseutvikling. Innanfor industri, bygg og anlegg og varehandel er det rundt 45 prosent som vil auke innsatsen på kompetanse. Dei tilsette er ein viktig innsatsfaktor i alle verksemder, og tiltak for å auke kompetansen gir resultat både på kort og lang sikt. Trass i at kompetanseutvikling kan vere kostbart, ser det ut til at mange bedrifter ser verdien det kan gi på sikt. Investeringar blir gjennomførte, men kapitaltilgangen er redusert Bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane gjennomfører i all hovudsak planlagde investeringar trass i finanskrise og internasjonal konjunkturnedgang. Samtidig oppgir vel 35 prosent av bedriftene at det har vore nødvendig å utsetje planlagde investeringar på grunn av finanskrisa. Kvar fjerde bedrift opplever at tilgangen på kapital er redusert samanlikna med tidlegare. Ifølgje utlånsundersøkinga til Noregs Bank i månadsskiftet mars/april heldt bankane fram med å stramme inn på utlån i første kvartal. I andre kvartal forventar bankane ei ytterlegare innstraming av utlånspraksisen til næringslivet. Det kan føre til at fleire bedrifter etter kvart må avgrense aktiviteten som følgje av at det er vanskeleg å få finansiering. Utrygge tider i nokre bransjar For mange bedrifter har finanskrisa ført til sviktande marknad, og mange må redusere kapasiteten. Samla sett er det nesten 15 prosent av bedriftene som vil ty til oppseiingar for å komme ut av dei vanskelege tidene. Men variasjonane er store avhengig av kor konjunkturutsette næringane er. Innanfor industrien og i hotell- og restaurantnæringa er det flest som ser på oppseiingar som eit nødvendig verkemiddel. Nesten kvar fjerde verksemd i desse næringane reknar med at dei må seie opp folk. I industrien er oppseiingsplanane aller størst hos trevareprodusentane, der over halvparten reknar med å måtte seie opp tilsette. 35 prosent av industriverksemdene reknar med permitteringar, mens tilsvarande tal for verk- 20

21 Finanskrisen Janusfabrikken. Foto: Janusfabrikken. semdene innanfor hotell- og restaurantnæringa og bygg- og anleggsnæringa er 25 prosent. Det er i bygg- og anleggsnæringa at det blir stramma mest inn i forhold til å ta imot lærlingar. Heile éi av tre bedrifter vil ta inn færre lærlingar. Også i hotell- og restaurantnæringa blir det vanskelegare å få lærlingplass. som omset eigedom, som melder om betring, og vel 15 prosent av dei meiner tiltakspakkane har letta tilgangen på finansiering. Sjølv om ikkje så mange bedrifter meiner tilgangen på kapital er betra for dei sjølve, er det langt fleire som meiner at situasjonen har betra seg for kundane deira. Vel 15 prosent meiner det, og dei finn vi i størst grad innanfor produksjonsverksemder, finans, privat tenesteyting og eigedomsverksemder. Situasjonen til kundane er i størst grad betra for bedrifter innanfor kjemisk produksjon og produksjon av metall, der meir enn ein tredjedel svarer positivt på dette spørsmålet. Tiltaka frå myndigheitene treff utvalde næringar Myndigheitene har lagt fram tiltakspakkar for å halde oppe aktiviteten i økonomien og byggje Kunnskaps-Noreg. Verksemdene er spurde om tiltakspakkane bidreg til å betre marknadssituasjonen for verksemdene. Aller størst følgjer ventar bygg- og anleggsnæringa, trevareprodusentar og verksemder som omset og driv eigedommar, der trur om lag kvar fjerde bedrift at tiltaka vil medføre ei betring. Det er ein del fleire bedrifter i Hordaland enn i Sogn og Fjordane som har merka positive effektar av tiltakspakkane på marknadssituasjonen. Generelt har tiltakspakkane i liten grad ført til lettare tilgang på finansiering for bedriftene. Berre 6 prosent rapporterer om ein slik verknad av tiltakspakkane. Det er i størst grad verksemder Bedrifter i prosent Permitteringar Oppseiingar Inntak av færre lærlingar Utsetting av investeringar Orientering mot nye marknader Auka innsats på produktutvikling/fou Auka innsats på kompetanseutvikling Figur 1: Tiltak som bedriftene har gjennomført for å møte utfordringar som følgje av global finansuro og konjunkturnedgang. Kjelde: Næringsbarometeret. 21

22 Slåtterøy fyr, Sunnhordland. Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norge AS. REGIONAR Bergensregionen består av kommunane Bergen og Os. Region Vest består av kommunane Sund, Fjell, Askøy og Øygarden. Nordhordland består av kommunane Meland, Lindås, Osterøy, Radøy, Austrheim, Masfjorden, Fedje og Modalen. Sunnhordland består av kommunane Stord, Sveio, Etne, Bømlo, Tysnes, Kvinnherad, Austevoll og Fitjar. Hardanger/Midthordland og Voss består av kommunane Eidfjord, Voss, Kvam, Fusa, Jondal, Odda, Ullensvang, Ulvik, Granvin, Samnanger og Vaksdal. Ventar svakare vekst i 2009 Arbeidsløysa har den siste tida auka kraftig i heile Hordaland. Den sterkaste auken har vore i Hardanger og Voss, med Nordhordland og Region Vest like bak. Dei urolege marknadene fører til at dei fleste bedriftene ønskjer å halde sysselsetjingsnivået i 2009 uendra samanlikna med i fjor. Bergensregionen og Nordhordland har dei høgaste forventingane til sysselsetjingsauke, mens det er færrast bedrifter i Sunnhordland som planlegg å tilsetje fleire. Aukande befolkningsvekst i bergensregionen Nærmare 60 prosent av befolkninga i Hordaland bur i bergensregionen, og innbyggjartalet i Bergen og Os aukar stadig. I 2008 auka folketalet med 1,8 prosent, ein høgare vekst enn året før. Næringslivet er sterkt prega av varehandel, forretningsmessig tenesteyting og anna tenesteyting. I 2007 auka sysselsetjinga i regionen med 3,9 prosent. Det kom flest nye arbeidsplassar innanfor bygg og anlegg og forretningsmessig tenesteyting, mens bemanninga innanfor olje- og gassutvinning og jordbruk gjekk ned. Etter fleire år med aukande etterspurnad etter arbeidskraft har bedriftene i regionen no meir nøkterne forventingar. Over 60 prosent ventar stabil sysselsetjing i 2009 samanlikna med i fjor. Hotell- og restaurantbransjen og bedriftene innanfor trevare og treforedling er mest pessimistiske. Som i dei andre regionane aukar arbeidsløysa i Bergen og Os. Auken er likevel lågare enn i dei andre regionane. Ein uroleg marknad og auka arbeidsløyse har gjort rekrutteringa lettare, og no er det færre bedrifter enn før som melder om problem med å få tak i relevant arbeidskraft. Likevel slit ein del bedrifter mellom anna innanfor helse- og sosialtenester og persontransport med å få tak i medarbeidarar med etterspurd kompetanse. Askøy bidreg til at Region Vest aukar mest Folketalet i Region Vest, som består av Sund, Fjell, Askøy og Øygarden, har fleire år på rad vakse mest i Hordaland. I 2008 var auken på 2,2 prosent. Stor innflytting til Askøy bidrog spesielt til veksten. Næringslivet er dominert av verksemder innanfor tenesteyting, industri og varehandel. Sysselsetjingsveksten i regionen har spesielt dei to siste åra vore høg, og sidan 2006 har talet på sysselsette auka med rundt seks prosent årleg. Sysselsetjinga aukar, men det er likevel mange som dagleg pendlar ut av regionen. Det er berre to av ti bedrifter som planlegg å tilsetje fleire i 2009, og dei fleste ønskjer å halde sysselsetjingsnivået uendra. Arbeidsløysa i Region Vest har auka kraftig frå april 2008 til april 2009 og er høgast i Hordaland. Likevel melder kvar fjerde bedrift om problem med å få tak i arbeidskraft med rett kompetanse. Spesielt kommunal sektor etterspør fleire folk og har i dag færre tilsette enn det som er optimalt. Mest positiv til sysselsetjingsauke Nordhordland trekkjer stadig fleire folk og har dei to siste åra hatt høgare befolkningsvekst enn tidlegare. I 2008 budde det 1,6 prosent fleire i regionen enn året før. Meland og Lindås, som er blant dei mest folkerike kommunane, 22

23 Regionale utviklingstrekk i Hordaland har vakse mest. Osterøy, Radøy, Austrheim og Masfjorden hadde ein svak positiv vekst, mens småkommunane Fedje og Modalen hadde høvesvis nullvekst og ein nedgang på 2,5 prosent. Industrien står sterkt i regionen og sysselset omtrent kvar femte arbeidstakar. Varehandel, offentleg forvaltning og anna tenesteyting pregar òg næringslivet her. Det siste året har dei fleste næringane hatt høg sysselsetjingsvekst. Arbeidsløysa har den siste tida auka kraftig, men Nordhordland er likevel den regionen i Hordaland som er mest optimistisk med omsyn til sysselsetjingsutvikling i Nesten kvar tredje bedrift melder om rekrutteringsplanar, og den høgaste sysselsetjingsauken er venta i landbruk, industri og personleg tenesteyting. Samtidig melder kvar tredje bedrift om problem med å få tak i relevant arbeidskraft. Nesten halvparten av bedriftene ventar uendra sysselsetjingsnivå i Sunnhordland mykje folk, lite vekst Sunnhordland er etter bergensområdet den mest folkerike regionen, likevel har befolkningsveksten berre vore på 0,8 prosent dei to siste åra. Dermed er Sunnhordland ein av regionane med lågast vekst. Stord, som er den største kommunen, har saman med Sveio hatt den største befolkningsveksten det siste året. Etne, Bømlo, Tysnes, Kvinnherad og Austevoll Forventingsindeks for Hordaland Bergensregionen Region Vest Nordhordland Sunnhordland Hardanger og Voss Figur 1: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i sysselsetjinga kommande år, samanlikna med forventingane våren Kjelde: Næringsbarometeret. Bedrifter i prosent har alle hatt ein svakt positiv vekst, mens Fitjar er den einaste kommunen med ein liten nedgang i folketalet. Fleire av kommunane har hatt negativ befolkningsvekst den siste femårsperioden. Også i Sunnhordland er næringslivet dominert av industri, og næringa sysselset i overkant av kvar femte arbeidstakar. Bedriftene innanfor bygg og anlegg og finansiell tenesteyting er dei næringane som har hatt sterkast bemanningsauke det siste året. Totalt sysselsette regionen 4,3 prosent fleire i 2007 enn året før. Dei fire først månadene av 2009 har arbeidsløysa i regionen auka kraftig; auken er likevel noko lågare enn i dei andre regionane utanfor Bergen. Bedriftene i Sunnhordland er òg usikre på den framtidige rekrutteringa. Nærmare 60 prosent ventar eit stabilt bemanningsnivå, mens resten fordeler seg omtrent likt mellom å vente fleire eller færre tilsette. Delar av offentleg sektor og bygg og anlegg melder om nedbemanning. Det offentlege har spesielt problem med å få tak i relevant arbeidskraft. Den negative befolkningsutviklinga i Hardanger/Midthordland og Voss er snudd Hardanger/Midthordland og Voss har dei siste fem åra hatt ei negativ befolkningsutvikling. Det siste året har folketalet auka med berre 0,2 prosent. Eidfjord, Voss, Kvam, Vaksdal og Fusa har alle bidrege til den positive veksten, mens Jondal, Odda, Ullensvang, Ulvik, Samnanger og Granvin ikkje har klart å snu den negative trenden enno. Næringslivet i Hardanger/Midthordland og Voss er prega av varehandel og industri. Regionen hadde i 2007 den lågaste sysselsetjingsveksten i fylket. Auken var høgast innanfor forretningsmessig tenesteyting. Også bedrifter innanfor bygg og anlegg auka bemanninga ein del, mens transportbedriftene reduserte bemanninga. I første termin 2009 har arbeidsløysa stige med eitt prosentpoeng i forhold til same termin i Samtidig ventar over 70 prosent av bedriftene å halde bemanningssituasjonen uendra i Likevel melder over 40 prosent av utvalet at dei har rekrutteringsproblem. Nøkkeltal for Hordaland Bergensregionen Region Vest Nordhordland Sunnhordland Hardanger/Voss Totalt Folketal per 1. januar Folketalsvekst 1. jan jan ,8 % 2,2 % 1,6 % 0,8 % 0,2 % 4,8 % Sysselsette per Sysselsetjingsvekst % 6,2 % 5,8 % 4,3 % 2,2 % 4,1 % Arbeidsplassdekning 112 % 65 % 75 % 88 % 88 % 98 % Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (april 2009) 2,5 % 2,6 % 2,1 % 1,8 % 2,2 % 2,5 % Endring i arbeidsløysa, april 2008 april % 81 % 84 % 49 % 96 % 80 % Kjelde: SSB. 23

24 Paneda, Nordfjord: Paneda i sterk utvikling Geir Gjørsvik Dagleg leiar Paneda Sogn og Fjordane-selskapet Paneda er verkeleg i sterk utvikling. Gründer Oddvar Flølo sette i drift den første kommersielle sendaren i Davik i Nordfjord i 2001, men det var ikkje alle som hadde tru på prosjektet. I byrjinga var det fleire som sa at dette var uråd å få til, men i dag er det ingen tvil om at teknologien fungerer, seier dagleg leiar Geir Gjørsvik. Paneda har ekspertise innanfor ulike sende- og distribusjonskanalar og leverer mellom anna bakkebaserte kringkastingstenester til Norkring, eit dotterselskap av Telenor. I tillegg har Paneda bygd ut mobil-tv-nett i Oslo-området på oppdrag frå NRK, TV 2 og MTG/Viasat. Teknologien vår er patentert og vann mellom anna Reodorprisen, som er ein nyskapingspris, i Det spesielle er at vi kan hente satellittsignal og gjere dei om slik at ei vanleg antenne kan ta imot dei. Dette er slutten på parabolar og den tungvinte løysinga som krev at ein må grave grøfter og leggje kablar. Systemet er svært kostnadseffektivt. Paneda sørgjer altså for at det no er TV-dekning i område som tidlegare låg i satellittskygge. I løpet av 2009 kjem selskapet til å ha nærmare 200 skyggesendarar utplasserte frå Lindesnes til Kirkenes. Forretningsideen vår går ut på at vi eig og driftar infrastrukturen sjølve, og så leiger vi han ut til programinnhaldsleverandørar, forklarer Gjørsvik. Fram til 2007 dreiv selskapet mest med å posisjonere seg for å få kontrakten om utbygging av det digitale bakkenettet i Noreg; først i 2008 gav dette arbeidet inntekter. I 2008 omsette Paneda for 10,5 millionar kroner, og dei ventar det dobbelte i Selskapet sysselset i dag 14 personar, ein auke på 10 personar på berre eitt år. Tidlegare i år fekk Paneda ein ny kontrakt med å byggje ut det første mobil-tv-nettet i Europa. Utbygginga av nettet i Stor-Oslo er eit pilotprosjekt som mellom anna er støtta av Innovasjon Noreg. Dersom prosjektet blir vellykka, så er vi klare for å byggje ut i resten av Noreg, og då treng vi fleire medarbeidarar. Målet til Paneda er å ha den beste kompetansen innanfor distribusjon av radio- og TV-signal gjennom luft i Noreg. Samtidig er det viktig for oss å vere i bevegelse og følgje med utviklinga i marknaden. Her skjer ting fort, derfor er styrken vår å vere små og kjappe, avsluttar Gjørsvik. 24

25 Regionale utviklingstrekk i Sogn og Fjordane Arbeidsløysa aukar i alle regionar REGIONAR Nordfjord-regionen består av kommunane Vågsøy, Selje, Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal og Stryn. Sunnfjord-regionen består av kommunane Førde, Flora, Naustdal, Gaular, Jølster og Høyanger. Ytre Sunnfjord/Ytre Sogn består av kommunane Askvoll, Fjaler, Hyllestad, Solund og Gulen. Region Sogn består av kommunane Luster, Årdal, Lærdal, Aurland, Sogndal, Leikanger, Vik og Balestrand. Som elles i landet er arbeidsløysa i Sogn og Fjordane aukande, og det er i Sunnfjord og Sogn ho aukar mest. Trass i låg befolkningsvekst auka sysselsetjinga med 2,6 prosent i 2007, og det var Ytre Sunnfjord/Ytre Sogn som fekk flest nye arbeidsplassar. No ventar derimot dei fleste bedriftene ingen vesentlege endringar i sysselsetjinga i Det er Sunnfjord-regionen som ventar den sterkaste sysselsetjingsveksten i år. Negativ befolkningsutvikling i Nordfjord er snudd Dei fem siste åra har Nordfjord hatt ei negativ befolkningsutvikling, ein trend som no kan vere snudd. Regionen hadde ein svak auke i innbyggjartalet i Stryn hadde høgast vekst, så kom Hornindal, Bremanger, Eid og Selje. Gloppen og Vågsøy, som er blant dei største kommunane, trekte derimot veksten ned. Etter fleire år med sysselsetjingsnedgang og ein svak auke i 2006 auka sysselsetjinga med 2,5 prosent i Næringslivet i Nordfjord er dominert av industri og varehandel. Det var industri- og transportnæringa og finansiell og forretningsmessig tenesteyting som bidrog mest til sysselsetjingsauken. Som i resten av fylket aukar arbeidsløysa. Per første tertial 2009 var arbeidsløysa på 2,4 prosent, eitt prosentpoeng høgare enn i tilsvarande tertial i Nordfjord er dermed den regionen i Sogn og Fjordane med høgast arbeidsløyse. Dei fleste bedriftene avventar òg marknadsutviklinga og planlegg derfor ingen store endringar i sysselsetjinga i Av bedriftene i utvalet er det varehandelsbedriftene som i særleg grad melder om 25 Lovatnet i Stryn. Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norge.

26 Regionale utviklingstrekk i Sogn og Fjordane fleire tilsette. Samtidig har éin av tre bedrifter problem med å få tak i relevant arbeidskraft, og fire av ti har derfor færre tilsette enn dei helst ville hatt. Sterkast sysselsetjingsauke i Sunnfjord Kvar tredje innbyggjar i Sogn og Fjordane bur i Sunnfjord-regionen, men både Høyanger og Naustdal har hatt befolkningsnedgang dei siste åra. Vekst i Gaular, Jølster og i dei største kommunane, Førde og Flora, har vore med på å auke folketalet noko i Trass i svak befolkningsauke har sysselsetjinga auka. Det var 2,5 prosent fleire som arbeidde i regionen i 2008 enn året før, og auken var størst innanfor varehandel, hotell- og restaurantverksemd, industri, og bygg- og anleggsnæringa. Fundo-konkursen i Høyanger har bidrege til auka arbeidsløyse, og arbeidsløysa i Sunnfjord er no nesten like høg som i Nordfjord-regionen. Seks av ti bedrifter melder om ingen vesentlege bemanningsendringar i Éin av tre trur likevel at dei treng fleire tilsette i år, og Sunnfjord-regionen er den mest optimistiske i Sogn og Fjordane. Næringane som i størst grad ventar bemanningsauke, er forretningsmessig tenesteyting, transport og bygg og anlegg. Også bedrifter innanfor transport og helse- og sosialtenester ønskjer fleire medarbeidarar, men det er òg desse næringane som melder om størst problem med å få tak i arbeidskraft med rett kompetanse. Folketalet i Ytre Sunnfjord/Ytre Sogn minkar Ytre Sunnfjord / Ytre Sogn er med innbyggjarar den minste regionen i Sogn og Fjordane og er i tillegg den einaste regionen med negativ befolkningsvekst i Solund var den einaste kommunen med ein svak vekst, mens Gulen hadde den sterkaste nedgangen, med Hyllestad, Askvoll og Fjaler hakk i hel. Befolkningsnedgangen i 2008 blei på totalt 1,4 prosent. Trass i befolkningsnedgang er det Ytre Sunnfjord/Ytre Sogn som har hatt sterkast sysselsetjingsauke i Veksten kom spesielt innanfor jordbruk og industri, som òg er blant dei største næringane i regionen. Sysselsetjinga har òg auka sterkt innanfor varehandel og transport. Finansiell tenesteyting og forretningsmessig tenesteyting, som er små Gamle Lærdalsøyri. Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norge. næringar i regionen, har redusert sysselsetjinga. Arbeidsløysa har òg auka og var i første termin 2009 på 1,7 prosent, noko som likevel er eit av dei lågaste nivåa i fylket. Dei fleste ønskjer å halde sysselsetjingsnivået uendra, mens 20 prosent av utvalet ønskjer å tilsetje fleire. Halvparten signaliserer òg at bemanninga kunne vore høgare dersom rekrutteringssituasjonen var lettare. Lågast arbeidsløyse i Sogn Sogn har dei fem siste åra hatt svak eller negativ befolkningsvekst. Forholdsvis god vekst i Lærdal og Sogndal og ein noko svakare vekst i Årdal og Luster klarte ikkje å vege opp for negativ befolkningsvekst i Balestrand, Leikanger, Vik og Aurland. Befolkningsveksten i regionen i 2008 blei derfor berre på 0,3 prosent. Etter fleire år med svak utvikling auka sysselsetjinga i regionen i 2006, og i 2007 var auken på 2,3 prosent. Bygg og anlegg og bedrifter innanfor forretningsmessig tenesteyting var med på å auke veksten. Industrien, som er den største næringa i regionen, har derimot redusert sysselsetjinga. I seinare tid har arbeidsløysa auka, men i første termin 2009 var ho lågare i Sogn enn i dei andre regionane i fylket. Det er derimot noko fleire bedrifter i Sogn som melder om nedbemanning i 2009; nærmare to av ti bedrifter ønskjer å redusere talet på tilsette. Fleirtalet ønskjer likevel å halde bemanningssituasjonen uendra frå i fjor. Som dei fleste andre stader i fylket har dei problem med å få tak i nok kompetent arbeidskraft, og i overkant av kvar tredje bedrift ville hatt fleire tilsette i dag dersom rekrutteringssituasjonen var betre. Forventingsindeks for Sogn og Fjordane Nordfjord Sunnfjord Ytre Sunnfjord/ Sogn Ytre Sogn Figur 1: Nettodelen bedrifter som ventar sysselsetjingsvekst neste år, samanlikna med forventingane våren Kjelde: Næringsbarometeret. Bedrifter i prosent Nøkkeltal for Sogn og Fjordane Nordfjord Sunnfjord Ytre Sunnfj./Ytre Sogn Sogn Totalt Folketal per 1. januar , Folketalsvekst 1. jan jan ,2 % 0,6 % -1,4 % 0,3 % 0,2 % Sysselsette per Sysselsetjingsvekst ,5 % 2,5 % 4,0 % 2,3 % 2,6 % Arbeidsplassdekning 92 % 99 % 88 % 95 % 95 % Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (april 2009) 2,4 % 2,3 % 1,7 % 1,4 % 2,3 % Endring i arbeidsløysa, april 2008 april % 110 % 63 % 85 % 122 % Kjelde: SSB. 26

27 Kjelder Hovudkjelder: Bedriftsundersøkingar for Næringsbarometeret v/nav og Asplan Analyse NAV Statistisk sentralbyrå (SSB) Arbeidsmarknaden Artikkelen er utarbeidd av Erik Andersen i NAV Sogn og Fjordane. Norsk og internasjonal økonomi Artikkelen er utarbeidd av Kristoffer Hoen i NHO. Framtidsutsikter for 2009 Finansdepartementet, statsbudsjett 2009 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening (NEF) Olje- og energidepartementet Spesialartikkel om eksport Artikkelen er utarbeidd av Bjarne Hollund i Innovasjon Norge Hordaland. Utgivar Partnarane bak Næringsbarometeret Styringsgruppe Kenneth Stien, NAV Hordaland Frode Henden, NAV Sogn og Fjordane Nina Broch Mathisen, Innovasjon Norge Hordaland Halvor Flatland, Innovasjon Norge Sogn og Fjordane Tom Knudsen, NHO Hordaland Karin Helen Halle, NHO Sogn og Fjordane Jan Per Styve, Hordaland fylkeskommune Endre Høgalmen, Sogn og Fjordane fylkeskommune Liv Næss, Sparebanken Vest Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom utgjevarane og Asplan Analyse ved prosjektleiar cand.polit. Lise Haaland Eriksen og prosjektmedarbeidarar siv.øk. Målfrid Hannisdal Teigen, siv.øk. Sven Haugberg og siv.øk. Adelhei Smeland. Prosjektleiar Lise Haaland Eriksen, Asplan Analyse Redaksjon Erik Andersen, NAV Sogn og Fjordane Sissel Mæland, NAV Hordaland Bjarne Hollund, Innovasjon Norge Hordaland Liv Næss, Sparebanken Vest Lise Haaland Eriksen, Asplan Analyse Oversettelse og språkvask Språkverkstaden Produksjon Markedsavdelingen AS/Printers AS v/wenche Slettebø Redaksjon er avslutta 18. mai 2009 Sykling ved Bøyabreen i Fjærland. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Fjord Norge AS. 27

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Mai 2008. Lyse utsikter - men veksten blir dempa. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret:

Mai 2008. Lyse utsikter - men veksten blir dempa. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret: Mai 2008 Lyse utsikter - men veksten blir dempa Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret: Innhald Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Godt nytt år? Januar 2010

Godt nytt år? Januar 2010 Januar 21 Godt nytt år? Framtidsutsiktene er blitt langt betre det siste året, men framleis er investeringslysta minimal. Verkstadsindustrien har tøffe tak med vesentleg svakare ordresituasjon. Næringsbarometeret

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret

Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012 Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret Partnarskapet bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland NAV Hordaland NHO

Detaljer

ARBEIDSMARKNADEN I 2014

ARBEIDSMARKNADEN I 2014 ARBEIDSMARKNADEN I 2014 Av Jorunn Furuberg Samandrag Gjennom fleire år har norsk økonomi vore prega av ein høg oljepris og høge oljeinvesteringar. I fjor flata veksten i oljeinvesteringane ut, og i andre

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 2010 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret byggjer

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Mai 2006. Utarbeidd i samarbeid mellom av Asplan Viak og:

Mai 2006. Utarbeidd i samarbeid mellom av Asplan Viak og: Mai 26 Veksten og optimismen i næringslivet held fram Halvparten av bedriftsleiarane trur på auka omsetnad Kapasitetsgrensa er i ferd med å bli nådd Næringslivet treng over 7 fleire medarbeidarar Det er

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Gode utsikter frå toppen. Januar 2008. Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar

Gode utsikter frå toppen. Januar 2008. Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar Januar 28 Gode utsikter frå toppen Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Næringsbarometer for Hordaland, januar 2013: Optimistar trass alt. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partnarane i Næringsbarometeret

Næringsbarometer for Hordaland, januar 2013: Optimistar trass alt. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partnarane i Næringsbarometeret Næringsbarometer for Hordaland, januar 2013: Optimistar trass alt Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partnarane i Næringsbarometeret Partnarskapen bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vart i siste del av 1900-talet teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Utfordringar i vente. Januar 2009

Utfordringar i vente. Januar 2009 Januar 9 Utfordringar i vente Bedriftene ventar redusert aktivitetsnivå. Prognosar bedriftene gav i desember 8 tyder på nullvekst i sysselsetjinga i 9. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

13. Er ikkje film lenger best på kino?

13. Er ikkje film lenger best på kino? Kulturstatistikk Hossein Moafi 13. Er ikkje film lenger best på kino? Nøkkeltal for kinoåret viser ein nedgang både når det gjeld besøk og kinobygg samanlikna med tidlegare år. Like fullt auka talet på

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Sosialdemokratiet i dag?

Sosialdemokratiet i dag? Sosialdemokratiet i dag? Georg Arnestad Møtet med pensjonistgruppa i Sogn og Fjordane Ap 4.11.2010 Sosialdemokratiet i dag? Om GA: fou-byråkrat, skribent, spaltist, (sofa)raddis, passiv og (nesten alltid)

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Mai 2007. Veksten held fram. Side 9. Aukande mangel på arbeidskraft. Side 14. Vasskilje for klimaspørsmålet. Side 20

Mai 2007. Veksten held fram. Side 9. Aukande mangel på arbeidskraft. Side 14. Vasskilje for klimaspørsmålet. Side 20 Mai 2007 Veksten held fram Bedriftene trur at veksten held fram med full styrke i 2007 Side 9 Aukande mangel på arbeidskraft Kvar andre bedrift innanfor mekanisk industri og bygg og anlegg slit med å skaffe

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

5. Scenekunst, teater og dans

5. Scenekunst, teater og dans Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Utfordringar i vente. Januar 2009

Utfordringar i vente. Januar 2009 Januar 9 Utfordringar i vente Bedriftene ventar redusert aktivitetsnivå. Prognosar bedriftene gav i desember 8 tyder på nullvekst i sysselsetjinga i 9. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Januar 2007. Næringslivet treng 12 000 nye medarbeidarar. Side 4. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting. Side 10. Rekordhøg eksport.

Januar 2007. Næringslivet treng 12 000 nye medarbeidarar. Side 4. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting. Side 10. Rekordhøg eksport. Januar 27 Næringslivet treng 12 nye medarbeidarar Næringslivets behov for nye medarbeidarar er dobla frå 26 til 27. Side 4 Mykje overtid og høg arbeidsbelasting Næringsbarometeret har spurt bedriftene

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014 Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer